Tungland er sammensatt av to ord, «tung» og «land». En tror at navnet kommer av «landtunge» som stikker ut i sjøen. På dialekt uttales navnet «Tonglann». Det har bodd folk på Tungland siden lenge før Svartedauden. Fram til ca. 1720 var det to jevnstore bruk på Tungland. Etter hvert er gardene, med husmannsplasser, oppdelt i mange ulike småbruk. I dag er det lite landbruksjord igjen. Tungland er blitt en bydel i småbyen Jørpeland.
I 1801 bodde det 23 personer på Tungland. Folket bodde da på bruk 1, som er bruket som grenser mot Tunglandselva, på bruk 4, Voll, opp mot Tunglandsfjellet og bruk 6, som da var Tunglandshaugen og ned mot sjøen. Det bodde også en familie på Håhammer, som var husmannsplass under bruk 6.
Det var nye folketellinger i Norge i 1865 og 1875. Folketallet på Tungland var da øket til henholdsvis 77 og 80 personer. Vi ser at folketallet er mer enn tredoblet på disse 65 årene. En hovedårsak til dette var at gardene på Tungland ble delt i flere mindre bruk. Dette var en vanlig trend over det meste av landet på denne tiden. I 1875 var blant annet bruk 3 skilt ut fra bruk 1. Det skjedde i 1849. Dette er bruket som er kalt Fløysvik, og det gikk da helt ned til sjøen. I 1855 ble Bringen delt fra bruk 6, og fikk bruks nummer 7. Bringen ligger mellom Voll og Fløysvik. Bruk 10 ble eget bruk i 1846 og var den del av bruk 6 som lå mot sjøen. Håhammer ble eget bruk i 1850, og i tillegg var det opprettet noen nye husmannsplasser.
Folketellingen i år 1900, viser en nedgang i folketallet på Tungland, fra 80 i 1875 til 68. 20 år senere var folketallet igjen på vei opp. Da var det nye folketelling, som ble offentlig 1. desember 2020. Denne folketellingen viser en befolkning på 92, og at det var en tilreisende gjest. Det var da kommet til noen nye hus, blant andre familiene G. G. Tungland og Eli og Tore T. Fjelde med to sønner (Thomas og Sigurd Teodor). Det var også noen leieboere, der flere hadde arbeid på Stålverket.
Tungland (53/1): Gabriel Olsen Tungland (f.1858) gårdbruker, Inger Fredrikke Tungland (1866), Olav Gabrielsen Tungland (1900) gårdsarbeider, Peder Ingolf Tungland (1903), gårdsarbeider og Fredrik Georg Tungland (1905) gårdsarbeider.
I tillegg bodde to enheter til på bruk 1: Ole Torgersen Erlandsdalen (1843) fisker og Berta Bergitte Erlandsdalen (1849 Forsand)
Elen Marie Oddene (1856) formue enke, Ingebret Tobiassen Tungland (1892) stålverket og Erikka Elisabet Tungland (1900 Tysvær).
Solheim (53/28): Gabriel Gulliksen Tungland (1882) emissær, Ingeborg Tungland (1885), Karen G. Tungland (1916 Stavanger), Paul Sigfred G. Tungland (1917 Stavanger), Sigrid G. Tungland (1918 Hetland) og Golleik Tungland (1920).
Tunglandsbrækken (53/15): Tobine Jøssang (1883 Haugesund) strykeforretning skilt, Knut Ellingsen Jøssang (1905 Haugesund) elektrikerlærling, Margrete E. Jøssang (1910 Sandnes) og Alexander E. Jøssang (1912 Høyland).
Tungland (53/?), antakelig det som senere ble bruk 53/31 Nedrebø: Georg Konrad Nilsen (1890 Kvæfjord) elektriker, Sanna Olava Nilsen (1895), Bergit Kristine Nilsen (1915) og Trygve Serinius Nilsen (1917).
Edvard Bertinius Olsen Tungland (1895) fisker, Marta Tungland (1899 Håland) og pike Tungland (18.11.1920).
Martine Otelie Tastad (1888 Hetland) besøk.
Kristoffer Guttormsen Sædberg (1901) stålverksarbeider og Andreas Guttormsen Sædberg (1898) stålverksarbeider.
Ole Olsen Tungland (1854) småbruker og Maren Tobie Tungland (1859 Høle).
Tungland (53/24) (Nærbø-huset?): Enok Reinert Rasmussen Tungland (1857) formue og Kristine Tungland (1856).
Ingebret Jonassen Kvam (1896) stålverket, Martilde Kvam (1898 Stavanger), Jonas Ingebretsen Kvam (1919) og Olga Cecilie Kvam (1920).
Tungland (53/7) (Bringen): Sikke Olava Tungland (1878) småbruker, enke, Tora Knudsdatter Tungland (1906) husarbeid, Kristine Nilsdatter Tungland (1909) og Knut Nilsen Tungland (1911).
Tungland (53/4) (Voll): Rasmus Olsen Tungland (1870) gårdbruker, Kirsti Kristine Tungland (1875), Ole Rasmussen Tungland (1898) fraktefart, Trygve Rasmussen Tungland (1900) kontorist, Martin Rasmussen Tungland (1903) gårdsarbeider og Marta Gurine Tungland (1913).
Ole Rasmussen Tungland (1847) småbruker og Anna Tungland (1875 Forsand).
Tungland (53/27): Tobias Eriksen Tungland (1861) stålverket, enkemann, Elen Sofie Tungland (1897) budeie og Thomas Serinius Tungland (1900) stålverket.
Volden (53/5) (Nedre Voll) forpaktet av Stålverket: Even Knutsen (1858 Kvitne) stålverket, Otelie Indiana Knutsen (1864 Bodin) og Engelbert Knutsen (1907 Bodin).
Solvang (53/29): Tore Torbjørnsen Fjelde (1860) fisker, Eli Fjelde (1860), Thomas Emil T. Fjelde (1893) fisker og Sigurd Theodor Fjelde (1899) stålverket.
Tungland (53/10): Rasmus Larsen Tungland (1883) gårdbruker, Malene Tungland (1880), Lars Rasmussen Tungland (1906), Berta Rasmussen Tungland (1909), Tore Rasmussen Tungland (1912), Elly Rasmussen Tungland (1915) og Gerda Rasmussen Tungland (1918).
Lars Bjørnsen Tungland (1853) føderåd, Berta Johanne Tungland (1855) og Gurine Tungland (1893) husarbeid.
Veiene (53/11): Peder Pedersen Tungland (1858) gårdbruker og Ane Serine Tungland (1849).
Haahammeren (53/12): Ivar Gulliksen Tungland (1867), Marta Tungland (1880 Finnøy), Karen Laurentze Tungland (1910), Kamilla Elfrida Tungland (1912), Ingeborg Olefine Tungland (1914), Gulleik Tungland (1916), Sikke Kristine Tungland (1918) og Olga Tungland (1920).
Karen Laurentze Tungland (1840 Hetland) føderåd, Kristoffer Gulleiksen Tungland (1869) fisker og Ane Birgitte Tungland (1871) husarbeid.
Tungland (53/2): Bernhard Martinius Karlsen (1878 Time) smed, Anna Margrete Karlsen (1874 Høyland) og Bergliot Margrete Karlsen (1902 Stavanger).
Vi ser at den eldste på Tungland i 1920 var Karen L. Tungland på 80 år, mens den yngste var en nyfødt datter til Martha og Bertinius Tungland, som ble født 18. november 1920. Ellers kan navnes at det var 15 personer mellom 60-80 år, 14 mellom 40-60, 22 mellom 20-40 og 41 mellom 0-20.
I 1917 skjedde noe som skulle medføre store endringer på Tungland. Da kjøpte Stavanger Electro Stålverk AS, bruk 5, Nedre Voll. Denne garden lå i ei stripe på begge sider av veien fra R13 og ned til sjøen, hvor Aure og Kalsås senere bodde. I tillegg ble store deler av gamle bruk 6, Tunglandshaugen, kjøpt av Stålverket. Formålet med disse kjøp var å skaffe tomter til ansatte, og å bygge personalboliger til utleie.
Kilder
Jan Alsvik Folk i Strand
1995
Digitalarkivet folketelling
1920
