Tønnes Birkrem - en høvding i bygda

Gunhild og Tønnes Birkrem 

Tønnes Tollefsen Birkrem var av høvdingeætt, og ble selv en markert leder i Bjerkreim. Han var første ordfører i kommunen og var med i utallige styrer og råd.

Tønnes ble født på bruk 3 i Bjerkreim og her ble han boende resten av sitt liv. I denne artikkelen vil vi gi en skisse av Tønnes sitt liv og hans familie. Tønnes er min tipptippoldefar.

Bjerkreim. Bruk 3 i midten, litt til høyre.

Bjerkreim bruk 3 – «Der ute»

Bjerkreimgarden med bruksnummer 3, tilhørte fra gammel tid Den norske kirke. På 1700-tallet var det formelt Lektoratet i Christiansand som sto som eier. Eieren bygslet garden til ulike brukere.

30. juni 1783 var garden ledig, og ny leilending overtok driften. Det var sønnen til selveste «Bjerkreim-kongen», den vidt kjente Trond Lauperak. Sønnen som bygslet bruk 3 i 1783, het Adam. I tillegg til bruk 3, bygslet han også et mindre bruk som var utskilt fra bruk 4. Adam fikk 30. juni 1791 kjøpe et bruk i Helleland og flyttet dit.

Bygslingen av bruk 3 overlot han dermed til sin fire år eldre bror, Tollef. Tollef bodde de første årene etter skolegang, i heimen på Lauperak. I 1770 ble han innkalt til militærtjeneste, men faren nektet han å reise. Året etter ble imidlertid Tollef tatt av myndigheten og ført til en militærleir i Lund. Trond fikk med seg eldst sønnen Erik og satte etter Tollef. I Lund ble det en kraftig konfrontasjon mellom Trond og soldatene. Dette endte med at Trond ble slått i bakken. Det ble rettsak mot Trond, som endte med at han ble frikjent.

Kista etter Trond Lauperak som enda er på bruk 3

Etter militærtjenesten, tok Tollef hyre på en båt som skulle til Amsterdam. Det ble imidlertid med denne ene turen. Da han kom tilbake, begynte han som kveghandler og driftekar sammen med to av brødrene. Dette drev han med, fram til han overtok bygslingen av bruk 3 etter broren Adam da han flyttet til Helleland. Tollef ble gift med Ingeborg Villasdatter Birkrem 29. juni 1791. Hun var fra bruk 5, som ligger sørøst for bruk 3.

Omtrent år 1802 fikk Tollef kjøpe garden, og ble dermed den første selveiende bruker på denne garden. Ingeborg og Tollef fikk åtte barn i perioden 1792-1812. Seks av barna vokste opp. I tillegg til gardsdrift, var Tollef også skysskar og drev gjestgiveri. Tollef ble født i 1753 og døde i 1843, 89 år gammel. Kona Ingeborg, var 18 år yngre enn Tollef, og levde til 1852. Hun var da 80 år gammel.

Willas Birkrem

Det var Tollef og Ingeborg sin eldste sønn som overtok bruket etter foreldrene. Han het Willas og overtok garden i 1822. Samme år ble han gift med Kari Henriksdatter Kløgetveit. Kari og Willas fikk fem barn, som alle var dødfødt eller som døde under fødselen. Under den siste fødselen, i 1828, døde også Kari. Willas giftet seg på nytt året etter at første kona døde. Dette ble et ulykkelig ekteskap, som endte i skilsmisse ved kongelig resolusjon i 1836. Willas var predikant, med tilknytning til «de sterkt-troende». Han var imidlertid mer evangelisk enn de fleste innen denne retningen. Willas ble anklaget for brudd på Konventikkelplakaten, det vil si at han forkynte Guds ord uten å være prest, eller ha tillatelse fra presten. Dette var ulovlig fram til 1842.

Tønnes overtar garden

Willas sin tunge lagnad, gjorde at han ikke maktet å ta seg av garden. Han valgte derfor å overlate garden til neste i odelsrekken, broren Tønnes. Dette skjedde ved skøyte som ble tinglyst 29. juni 1830. Willas fikk bo på heimegarden resten av livet, fram til han døde i 1873.

Tønnes ble født i mars 1805, med dåpsdag 21. mars. Antakelig hadde han hatt arbeid på garden, sammen med broren Willas, fram til han som 25-åring overtok driften. 27. mars 1833 var det bryllup i Bjerkreim kirke. Da ble Tønnes viet til sin fem år yngre brud, ved navn Gunhild Larsdatter Vinje. Bror Willas var en av forloverne.

Gunhild og Tønnes Birkrem

Gunnhild var fra den lille fjellgarden Vinje i Sokndal. Hvordan de treftes vites ikke. Barnebarnet Tønnes, antyder at de kan ha blitt kjent i forbindelse med drift av kyr til Sokndal for salg. Vinje ligger da naturlig til i leia. Barnebarnet gav henne forøvring en flott attest. Han skrev i si dagbok at farmor var «ei dugande og hjartegodt menneske. Det vitnemål hadde ho av alle, og inkje minst av alle tenarane som hadde tjent hjå henna.» Om farfar skrev Tønnes: «Han var ein som hadde stor age med sig. Han behøvde berre å settja sine skarpe augo på oss, så var det nok, å gje respekt.»

Gunhild og Tønnes fikk tilsammen 11 barn. Den første fikk navnet Tollef etter farfar, og ble født i 1834. Året etter kom Lars, men han døde kun halvannet år gammel. Da sønn nummer tre kom i 1837, var det naturlig at også han fikk navn etter morfar Lars. Deretter kom Ingeborg Marie (f.1838), Gurine (1840-1868), Wilhelm Tobias (f.1842), Claus (f.1844-1875), Isaach Cornelius (1847-1867), Ingeborg (1850-1852), Iver Johan (1853-1853) og Ingeborg (f.1856)

Ordfører og lensmann

I 1838 ble det innført en ny kommunelov i Norge, og Bjerkreim ble egen kommune. Da det skulle velges Bjerkreim sin første ordfører, var Tønnes et naturlig valg. Han fikk imidlertid ingen lang karrière som ordfører, kun to år. Allerede året etter, i 1840, ble han erstatte av en annen. Men Tønnes var svært aktiv i politikken store deler av sitt liv.

Portrett av ordfører Tønnes Birkrem

Han var medlem av kommunestyret i 26 år, inklusiv to år som ordfører og to år som varaordfører. I tillegg til kommunestyret var han også med i andre komiteer og utvalg. I 1855 druknet lensmannen i Bjerkreim, og Tønnes ble konstituert som fungerende lensmann. Året etter ble han fast ansatt og fungerte i stillingen fram til han ble pensjonist i 1876. Da overtok for øvrig sønnen Tollef, lensmannsvervet etter faren. Huset på bruk 3 ble derfor kalt for lensmannsgarden.

Tønnes og kona Gunhild bygde seg et stort våningshus en gang før 1849. Huset ble bygd om i 1857, og fikk da to etasjer. Det var det første to etasjes huset i Bjerkreim. I tillegg til å være lensmannshus, rommet det også gjestgiveri og postkontor.

Kirkens mann

Garden til Tønnes lå ikke langt fra kirken i Bjerkreim. Også her var Tønnes engasjert. Tønnes hadde et barnebarn med samme navn. Tønnes jr. skrev dagbok. Her skrev han også noen linjer om farfar Tønnes. Tønnes den yngre var blitt radikalt omvendt i 1902, noe som preget han sterkt.

Om farfar Tønnes skrev han blant annet: «Han var en kirkens mann, og ortodoks i troen. Han hadde rede på saliggjørelsens orden, og hadde alt det ytre i orden. Som vanlig på den tid, hadde han husandakt hver søndag som det ikke var gudstjeneste, og da leste han fra Luthers huspostille og sang fra Kingos salmebok. Både tjenere og vi barn måtte sitte inne under andakten, og være med og synge. Vi forsto ikke den gang den store betydning husandakten hadde… Var teksten kort, var vi glade. Var den lang, satt vi og kjedet oss.» (oversatt til bokmål).

Tønnes Birkrem

Tønnes ble ofte brukt som fadder ved barnedåper i Bjerkreim. Et raskt søk i digitalarkivet viser at han var fadder i 1846, 1847 (to ganger), 1849 (to ganger), 1851 (tre ganger), 1852 (to ganger), 1853, 1854 (to ganger), 1856, 1857 (fire ganger), 1858, 1859, 1861, 1863, 1866, 1867 (to ganger). Det vil si 24 ganger, antakelig var det flere ganger. Han foretok også heimedåp av Inger Mortensen Birkrem 7. januar 1866. Dåpen ble stadfestet av presten 20. mai samme år. Han var forlover i minst seks bryllup.

På 1800-tallet var det vanlig skikk å servere brennevin ved ulike anledninger. Slik var det også på Bjerkreimgarden. Brennevinet ble oppbevart i ei gammel kiste som Tønnes hadde etter sin bestefar Trond Lauperak. Tønnes serverte og drakk også selv et glass ved høytidelige anledninger, men han drakk seg aldri full. Verre var det med eldstesønnen Tollef. Hver gang han var i Egersund, kjøpte han med seg en dunk brennevin, og kom ofte full heim.

Bjerkreim 1961. Bruk 3 i midten med rød løe.

Siste år

Gunhild og Tønnes sin eldste sønn, Tollef, ble gift i 1863 med Inger Mauritsdatter Malmeim. Han hadde ti år tidligere fått en sønn utenom ekteskapet. Denne sønnen fikk navnet Martin. Han vokste opp hos mora rett over gata, og ble min oldefar.

Inger og Tollef bodde de første årene i hennes heim på Malmeim. I 1865 hadde Tønnes kjøpt en gard på Versland i Bjerkreim, som Tollef drev for faren. I 1868 flyttet Inger og Tollef heim til lensmannsgarden på Bjerkreim. Tønnes tapte dette året kr.3000 som han hadde utestående hos et søskenbarn i Egersund. Han måtte derfor selge Versland for å kunne dekke dette store tapet. Sønnen Tollef overtok garden i Bjerkreim etter Tønnes ved skøyte 24. mai 1879. I 1876 overtok Tollef, som tidligere nevnt, lensmannsembetet etter faren.

Fra Stavanger Amtstidende 29. juli 1885

Etter at sønnen overtok bruket, påtok Tønnes seg ansvaret for å holde orden på redskapene på garden. Han drev også med utbedring av veiene på garden. Blant annet laget han en ny ku-veg opp på Bjørnåsen.

Tønnes begynte etter hvert å bli gammel og skrøpelig. Barnebarn Tønnes skrev i si dagbok fra et sykebesøk hos farfar Tønnes like før han døde. Farfaren kom med en formaning til sin sønnesønn: «Tenk på din skaper i din ungdom, før de vonde dagene kommer og du må si, de behager meg ikke. Kast ikke barnelærdommen under benken, men bruk den trutt, les og be, og se til at du lever et Gud velbehagelig liv. Følg ikke verdens barn på den breie vei, men se og omvend deg, det er nyttig både for liv og evighet. Det er det beste og seneste råd jeg kan gi deg, og det er godt, og jeg vet at du ikke vil angre det.»

Tønnes døde 27. juli 1885 etter lengre tids sykdom. Kona Gunhild døde to år før sin mann, nemlig 10. april 1883.

Kilder

Lisabet Risa: Bjerkreimboka

Tønnes Bjerkrheim: Banebryter og foregangsmann

Digitalarkivet

nb.no

Serine og Thomas Seljeskog

Bryllupsbilde av Serine og Thomas Seljeskog

Ikke alle ektepar får oppfylt ønsket om å bli foreldre. Serine og Thomas Seljeskog var et slikt par, men de fikk likevel et langt og rikt liv til hjelp og glede for slekt og venner.

Serine ble født på husmannsplassen Runnene på Nag ved Jørpeland, mens Thomas, som ble kalt for Tommes, vokste opp på garden Seljeskog. Seljeskog, som også blir kalt for Selemork blant bygdefolk, ligger inn mot fjellheimen øst for Jørpeland. Avstanden mellom de to brukene er på omtrent ei mil.

Seljeskog ca.1946

Oppvekst i Seljeskog

Thomas ble født i Seljeskog 29. august 1860. To måneder senere var familien samlet i Strand kirke for å døpe den lille gutten. Både familie og venner var faddere. Foreldrene til Thomas het Gunnar Mauritsen Seljeskog og Berta Laurense Tormodsdatter Nag. Gunnar var nummer to i barneflokken i Seljeskog.

Berta og Gunnar overtok Seljeskog da de ble gift 18. mai 1857. Gunnar sin far ble enkemann i 1856 og giftet seg på nytt i 3. april 1857, halvannen måned før Gunnar. Maurits si andre kone, Guri, var enke på bruk 1 på Langeland, og var 19 år yngre en Maurits. Guri og Maurits bosatte seg på Langeland og fikk stor etterslekt der.

Berta og Gunnar Seljeskog

Den førstefødte til Berta og Gunnar ble kalt Maurits etter farfar. Han ble født tidlig i 1857, men døde samme år, kun ni måneder gammel. Etter Thomas, fikk Berta og Gunnar ti barn til. Av søskenflokken på tolv, døde sju som barn eller unge voksne. Brødrene Martin og Bertel overtok Seljeskog etter faren i 1905. De var ugift. Søster Serina ble gift med Thore E. Jøssang. De fikk tre barn. Thore døde i 1923 og Serina flyttet med barna til Seljeskog. Her døde en sønn, mens de to døtrene, Berta og Torbjørg, forble ugift. Den eneste i søskenflokken på 12 som har etterkommere, var bror Holger. Han ble gift og bosatt i Stavanger.

Thomas vokste opp som eldstemann i søskenflokken. I 1872 mistet han to søsken på henholdsvis tre og fem år, i skarlagensfeber. Den epidemien kostet livet til minst 19 barn i Strand, i løpet av ett snaut år. I 1875 var det tid for konfirmasjon i Strand kirke. Thomas ble konfirmert i det andre kullet i den nye Strandakirken. Om konfirmanten noterte presten: «Temmelig god med kristomskunnskap og flid, god oppførsel.»

Fra Stand historielags heimeside

Thomas arbeidet heime på garden til han var 17 år. Da begynte han i tømmermannslære, et yrke han skulle praktisere hele livet. Det var et tungt arbeid, men Thomas var en kraftig kar. Det var ikke motorisert utstyr, så tømmeret måtte skjæres og sages til plank for hånd.

Thomas fortalte om en spesiell hendelse han opplevde som ungdom. Han skulle være med å føre ei kiste fra Jørpeland til Strand kirke. Det var ikke vei mellom Jørpeland og Tau, så kista måtte fraktes med båt. Da de var kommet til Nag, blåste det opp til storm og båten måtte gå til lands. Thomas og følget måtte derfor bære kista fra Nag til Strand. Noen steder var det så bratt at de som gikk på oppsiden måtte gå kroket, mens de på nedsiden måtte sette kista på skuldrene.

Runnene Nag (tegning av Hallvard Ramsfjell)

Husmannsdatter fra Nag

På husmannsplassen Runnene på Nag var det Malene og Thore Nag som var husmenn det året Thomas Seljeskog ble født. De drev plassen sammen med mor hans og en bror. En måned før Thomas ble født, fikk Malene og Thore ei datter. Hun fikk navnet Eli og var barn nummer fem. (Eli var min oldemor.). Det var imidlertid ikke Eli som skulle bli Thomas si kone, men ei datter som ble født to år senere og som fikk navnet Serine (Serina ble brukt).

Serine Seljeskog (t.v.), nevøen Sigurd Teodor og søsterne Eli Fjelde

Malene og Thore fikk ni barn, hvorav tre døde som små og en forsvant på sjøen som ungdom. To sønner emigrerte til Amerika, mens de to døtrene ble igjen på Jørpeland. Serine ble født 9. juli 1862 og døpt i Strand kirke 14. august samme år. Hun ble konfirmert i samme kirke 3. september 1877. Her var prestens attest: «Meget god kristendomskunnskap med…, meget god flid, utmerket forhold.»

Nygifte i Seljeskog

Siden mor til Thomas var fra Nag, er det rimelig at familien i Seljeskog var på besøk der med jevne mellomrom. 13. september 1885 ble det lyst til bryllup fra presten i Strand. Lysningen ble gjentatt både 20. og 27. september. Brud og brudgom var Serine Runnene og Thomas Seljeskog. Bryllupet ble feiret 24. november, med Thomas sin onkel Lars Thormodsen Nag og Serines svoger Tore Torbjørnsen Fjelde som forlovere. Brudgommen var 25 år, mens bruden var 23.

Brudebilde av Serine og Thomas Seljeskog

Etter bryllupet flyttet de nygifte til Seljeskog og bodde sammen med Thomas sine foreldre og åtte heimeværende søsken. Thomas var odelsgutt, men han livnærte seg med arbeidet som tømmermann. Etter hvert som søsknene vokste til, ble det trangt om plassen. Serine og Thomas valgte derfor å flytte til Stavanger, antakelig i 1892. Her fikk Thomas arbeid som brannkonstabel.

Lars Oftedals støttespillere

Serine og Thomas leide seg hus i Stavanger. De var kristne og hadde kontakt med bedehusfolket i byen. På det tidspunkt de flyttet til Stavanger, hadde nettopp Lars Oftedals fall rystet både Stavanger og hele Norge. Oftedal var en landskjent prest og vekkelsespredikant. Svært mange var blitt frelst gjennom vekkelser hvor Oftedal var predikant.

Norsk Kundgjøringstidende 18.06.1894

Etter hvert ble han en mektig mann i Stavanger, også økonomisk. Han stiftet avis, Vaisenhus, og bygget et stort bedehus på Storhaug. Han ble valgt inn på Stortinget og ble der blant annet kjent for sin kamp mot at forfatteren Aleksander Kielland skulle få kunstnerstipend. 1. november 1891 sto Oftedal fram i Petrikirken og bekjente at han hadde hatt «et usedelig forhold» og at han trakk seg som prest. Etter det fikk han også økonomiske problemer, og måtte selge eiendommen Rosendal på Storhaug. Dette var et hus med en stor hage.

Serine og Thomas Seljeskog

Da Oftedal la ut Rosendal for salg, bestemte Serine og Thomas seg for å kjøpe. Dette var høsten 1893. Eiendommen var ikke stor nok til å drive. Thomas sluttet som brannkonstabel og tok opp igjen arbeidet som tømmermann. Oppholdet på Rosendal ble ikke langvarig. 29. august 1898 annonserte Thomas eiendommen for salg i Oftedals nystartede avis Stavanger Aftenblad. Lars Oftedal sin bror, Svend, kjøpte eiendommen tilbake til Oftedal-familien for kr.4555,-. Salget ble avtalt i september 1898, men overdragelse var først til påske 1899.

Aftenbladet 02.09.1893 (Andre avis, første årgang)

Aftenbladet 29.08.1898

Aftenbladet 30.09.1898

Siste år på Nag og Barka

Heime på Nag begynte Serines foreldre og bli gamle. Faren var 69 og mora 72 år. Mor Malene slet også med helsa. Hun hadde astma. Dette var årsaken til at Serine og Thomas flyttet til Runnene på Nag påsken 1899. Før de flyttet inn på Runnene, bygget Thomas på huset, fordi det trengtes mer plass. De bodde nemlig sammen med hennes foreldre, broren Daniel, hans kone Marta og deres to sønner Thore og Lars.

Slektstreff. F.v. Eli Fjelde, Sigurd Teodor Fjelde, Thor Naig, Tormod Fjelde,

Irene Fjelde, Serine Seljeskog, Inga Fjelde og Thomas Fjelde.

Foran: Ingrid Fjelde (gift Tungland) og Eli Fjelde (gift Sandvik)

Daniel var hjertesyk, mens kona led av kreft i tarmene. Marta Nag døde av kreftsykdommen i 1902. I 1904 døde gamlemor Malene, og i 1907 døde Serines bror Daniel. Marta og Daniel sine to sønner valgte å emigrere til Amerika året etter at faren døde. Da var da kun 13 og 21 år gamle. Dermed var storfamilien på Runnene redusert fra åtte til tre.

Serine og Thomas fortsatte å drive Runnene, men Thomas hadde tømrer-arbeidet som hovednæring. Han bygde blant annet ny løe til naboen, Lars Larsen Nag, i 1916. I 1910 hadde de niesen Taletta Fjelde (senere gift Dalane) som tjenestepike. Serines far, Thore Runnene, ble en meget gammel mann. Han døde først i 1927, 97 år gammel. Da var Thomas blitt 67, og Serine 65 år. De valgte etter dette å flytte nærmere sentrum av Jørpeland. De fikk kjøpe ei tomt på Barka, hvor Thomas bygde nytt hus. Denne eiendommen valgte de å kalle for «Kveldsro». Her ble de boende til de døde, Thomas 9. mai 1944 (83 år) og Serine 25. februar 1954 (91 år).

Kvinneforening på Runnene. 

Serine Seljeskog nummer to fra høyre i første rekke.

Thomas var en fredens mann og var lite med i kommunalt styre og stell. Men noen verv hadde han, blant annet ble han valgt til varamann i kommunestyret i 1907. Han var en periode medlem av skolestyret, medlem av arbeidskomiteen for arbeiderbruk og boligbanken. Medlem av forstanderskapet i Strand Sparebank, forliks- og åstedskommisær, varamann i ligningskommisjonen, medlem av prestgardstilsynet og skjønnsmann.

Både Serine og Thomas var hele sitt liv aktivt med i det kristne arbeidet. Serine var blant annet med i en kvinneforening på Nag. Holger Barkved skrev en omtale av Serine og Thomas, "til vanlig kalt Tommes Selemork", i Stavanger Aftenblad 22. november 1935. Dette i forbindelse med deres gullbryllup. Barkved avsluttet omtalen slik:

Thomas Seljeskog. I Seljeskog med søtepler under armen.

«Thomas har alltid vært ein fredens mann, og derfor har han ikkje brydd seg med å leggje seg burt i styr og stell i heradet. Man han har likevel vore med i bankstyret og prestegardsstyret i mange år. Dei siste par åra har han vore mykje plaga av gikt. Men han har ikkje alltid vore stør i beina. For ikring 30 år sidan gjekk han heilt til Oslo saman med Peder Barkved og Daniel Bergsagel.

Både Thomas og Serina har alltid vore sterkt religiøst interessera. Det er visseleg mange som vil sende dei gamle heidersfolka helsingar og venlege tankar på gullbrudlaupsdagen og ynskje at dei endå må få mange gilde levedagar saman.»

F.v. Ingrid Fjelde, Serine Seljeskog, Inga Fjelde og Thomas Seljeskog.

Kilder

Jan Alsvik: Folk i Strand

Martin Nag: Diverse hefter

Berge Furre: Lars Oftedal

Strand historielag

Aftenbladet.no

Nb.no

Digitalarkivet.no

Kort liv preget av sykdom

Lars L. Sandvik. Bildet er muligens tatt i Hogganvik

Lars L. Sandvik fikk leve i 32 år. Mye av livet hans var preget av sykdom, men han hadde himmelen i sikte.

En artikkel om onkel Lars må bli kort. Han døde før jeg ble født, og fikk aldri utføre de store bragder. Til det var livet hans for mye preget av sykdom.

Fra kirkeboka Strand 1925

Lars Otto ble født i Vågen på Jørpeland 6. august 1925. Halvannen måned senere ble han døpt i Langeland kapell av presten i Strand, M. Stensaker. Kirkeboken forteller at to av farens søstre og deres ektemenn, var Lars sine faddere. De to søstrene var gift med to brødre fra Tungland. Erika og Ingebret Tungland og Thora og Thomas Tungland.

Lars L. Sandvik

Foreldrene til Lars var Olava Tengesdal og Lars J. Sandvik. Olava var opprinnelig fra Kjosavik og Tengesdal i Høle, mens Lars var fra Sandvik ved Kårstø i Tysvær. Begge flyttet til Stavanger i ungdommen og her ble de gift i 1919. De bosatte seg i Stavanger, men i desember 1922 flyttet familien til Jørpeland. De fikk leie andre etasje i et hus eid av Lars sin søster Anna og hennes mann Olaus Lea. Lars fikk arbeid i Pusseriet på Stålverket.

Lars L. Sandvik

Lars jr. ble født som nummer fem i søskenflokken, som etter hvert skulle bli på sju. Lars mistet faren da han var tre år gammel. Far, Lars, fikk lungebetennelse i desember 1928 og døde ett par dager før jul. På det tidspunkt var ungeflokken på seks, fra ett til åtte år gamle, og nummer sju var enda i mors mage.

Tegning i 1.mai 20.08.1938

Tegning i 1.mai 20.08.1938

Lars viste tidlig at han hadde kunstneriske evner. I 1938 hadde han to tegninger på trykk i avisen «1.Mai». Han var da 12 og 13 år gammel. Den yngste i søskenflokken, Alf, hadde også kunstneriske evner. Han gikk ett par år på kunstskole i Oslo, før han hoppet av og begynte på Fjellhaug misjonsskole. Per Tungland, som var kamerat med Alf, forteller at Lars om mulig hadde enda større evner med blyant og pensel enn broren Alf.

Klassebilde med Lars helt til høyre i 2. rekke.

Noen år senere. Lars bakerst helt til venstre.

Da Lars var 16 år fikk han arbeid i Hammerverket på Stålverket. Den økonomiske situasjonen i heimen, gjorde videre utdanning vanskelig. Helsa hans tilsa heller ikke at han kunne reise bort for studier. Allerede etter kun to år på Stålverket, måtte han slutte. Da var han så preget av sykdom, at han ikke kunne fortsette i arbeid. Han led av kraftig epilepsi.

Lars L. Sandvik

Stålverket fungerte nesten som et sosialvesen på Jørpeland på den tiden. De aller fleste fikk jobb, som var i stand til å yte noe. I 1948 var Lars blitt 23 år, og hadde gått uten arbeid i fem år. Dette året fikk han begynne på Stålverket igjen, denne gang som renholdsarbeider. Denne stillingen hadde han helt til han døde, ti år senere.

Fra bedriftsbladet til Stålverket 1958

Personalsjefen på Stålverket, Henry Thomsen, skrev et minneord om Lars i Stålverkets bedriftsblad. Her skrev han blant annet: «Lars Sandvik var en ualminnelig sympatisk og pliktoppfyllende mann som til tross for en ofte smertefull sykdom utførte sitt arbeid på en slik måte at han vil bli savnet av alle dem som kom i forbindelse med ham og lærte ham og kjenne.»

Underveis hadde Lars opphold på Hogganvik i Vikedal. Det var antakelig for at han selv skulle få hjelp, men også for avlastning for familien. Det krevde en del ekstra av familien å ha en sønn og bror som ofte fikk epileptiske anfall og dermed mistet bevisstheten. Lars sin mor, Olava, døde høsten 1950, så dermed var det søsknene som hadde hovedansvaret for oppfølgingen av broren Lars. Her gjorde ikke minst eldste søster Johanna en stor innsats. Hun hadde selv en mild form av samme sykdommen, etter å ha fått ei blomsterpotte i hode som ungdom.

Lars, Johanna, tante Karoline og Oskar Sandvik

Lars var en kristen. Om han var det hele livet, eller om han ble frest i en av de store vekkelsene som gikk over Jørpeland i 1938 og 1942, vet jeg ikke. Da moren døde i 1950, var søsknene Lars, Johanna og Alf samlet i heimen og sang sanger om det kristne håpet. Den kvelden ble søsknenes sang, et redskap til at min far ble frelst.

I 2.etasje i dette huse vokste Lars L. Sandvik opp

Vågen Jørpeland. Huset hvor Lars L. Sandvik vokste opp

ligger framme til høyre

Vågen i nyere tid

Lars ble etter hvert sterkt preget både av epilepsien og av andre sykdommer. Da han døde tirsdag 8. april 1958 ble dødsårsaken fastsatt til nyresvikt. Han ble begravet fra Langeland kapell lørdag 12. april. Onkel Lars ble 32 år gammel.

Sangark ved Lars L. Sandvik sin begravelse

Aftenbladet 9. april 1958