Morfar Thomas Emil Fjelde sin historie

Thomas Fjelde i sitt rette element

Morfar Thomas Emil Fjelde ble født på Jørpeland, og levde her hele livet med unntak av 11 ungdomsår på bylandet. Han er den eneste av besteforeldrene mine som har røttene sine fra Jørpeland.

Thomas ble født på garden Øvre Fjelde bruk 4, kalt «Flåta» den 8. juni 1893. Den første kjente slektning på Fjelde var Vigleif Fjelde, som var bruker i 1563. Senere har det bodd slektninger på Fjelde i ulike slektsgreiner fram til i dag.

Morfar Thomas Fjelde

Foreldre fra Fjelde og Nag

Foreldrene til Thomas var Tore Torbjørnsen Øvre Fjelde, kalt Flåden, og Eli Thoresdatter Nag. Tore ble født på Øvre Fjelde bruk 3 i 1860. Bruk 4 ble utskilt fra bruk 3 i 1872. Før det hadde Tores foreldre drevet bruk 3 sammen med Tores besteforeldre. Da bestefaren døde i 1872 overtok Tores onkel hovedbruket, mens Tores far fikk utskilt bruk 4 som eget bruk. Tore var ikke odelsgutt, men det ble likevel han som overtok garden. I ungdommen hadde han en periode vært sjømann, mens han etter at han overtok garden også drev med fiske.

Flåden, Øvre Fjelde bruk 4

Tores eldste bror bosatte seg i Stavanger, mens nummer to emigrerte til Amerika. Tore var nummer tre i søskenflokken, og etter han kom fire søsken til. To yngre brødre emigrerte også til Amerika, mens to søstre ble i Norge. Begge bosatte seg i Stavanger, mens ei av dem overtok garden på Fjelde etter Tore da han solgte i 1909.  

Tore ble konfirmert i det første kullet i den nye Strand kirke på Tau søndag 8. november 1874. I samme kullet var også Eli Thoresdatter Nag, som han ble gift med ni år senere. Eli vokste opp på husmannsplassen Runnene på Nag, midt mellom Jørpeland og Tau. Hun ble født 13. juli 1860 som nummer fem i en søskenflokk på ni. Tre av hennes søsken døde som spedbarn, mens en bror omkom på sjøen som ungdom. Av de fem søsknene som vokste opp, emigrerte to brødre til Amerika, en bror bosatte seg i Stavanger, mens søsteren bodde først noen år i Stavanger, før hun og mannen overtok husmannsplassen på Nag.

Eli og Tore ble gift i Strand kirke i 1883. Samme året overtok de Tores hjemmebruk på Fjelde. De fikk sju barn som alle vokste opp: Serine Jørpeland (1883-1913), Thormod (1886-1956), Malene Tungland (1888-1968), Talette Dalane (1890-1969), Thomas Emil (1893-1959), Marie Bredal (1896-1972) og Sigurd Teodor (1899-1989).

Thomas Fjelde som gutt

Oppvekst

Thomas Emil ble døpt i Strand kirke 16. juli 1893. Foreldrene valgte slekt og venner til faddere: Birgitte Rasmusdatter Barka (kona til Tollak Barka), Rakel Torbjørnsdatter Fjelde (Tores søster), Anna R. Fjelde (ukjent), Peder T. Fjelde (Tores bror), Tarald Taraldsen (venn og nabo fra Øvre Fjelde) og Thore Thorsen Fjelde (nabo fra bruk 6).

Flåden er en forholdsvis liten gard, vest på Øvre Fjelde på grensa mot Barkved. Under Thomas sin oppvekst bodde også besteforeldrene hans på garden. De het Stenvor og Torbjørn Fjelde. Thomas ble konfirmert den 6. oktober 1907 med karakteren «Temmelig godt». To år etter konfirmasjonen solgte Eli og Tore garden til Tores søster Rakel og hennes mann Bernt Sunde. De kjøpte garden Middalhov på Ullandhaug, en nabogard til Tores onkel Knut N. Fjelde.

Familien på Ullandhaug. Thomas Fjelde t.v.

Thomas var nummer fem i en søskenflokk på sju. Da familien flyttet fra Fjelde til Ullandhaug var de fire eldste søsknene gift og vel etablert. De tre eldste bodde på Jørpeland, mens nummer fire var en tur i Amerika, men kom tidlig tilbake og bosatte seg i Årdal. Thomas var 16 år da familien flytte. Garden på Ullandhaug ble tinglyst i navnet til Thomas sin yngste bror. Teodor som han het, var kun 10 år på det tidspunktet, så dette virke noe underlig.

I 1910 var det folketelling i Norge. På det tidspunkt var det bare Thomas og Teodor som bodde hjemme. Søsteren Maria hadde fått seg jobb som tjener hos slakter Sverdrup Meling i Opheimsgate 58 i Stavanger. Hun ble gift med Ludvig Bredal i 1916. Thomas arbeidet de første årene på garden sammen med faren, senere var han fisker.

Sammen med kompiser. Thomas Fjelde nr. 2 fra høyre

23. mai 1912 kjøpte Eli og Tore ny gard på Madlamark. Garden på Ullandhaug ble solgt i 1913 og familien flyttet til sin nye gard som lå der Bjørn Farmannsgate krysser Engveien. Den nye garden var på 80 mål, hvorav 40 var dyrket. Jeg antar at Thomas på det tidspunkt var fisker på fulltid. Garden var for liten til å gi arbeid for to voksne menn.

Flytting til Tungland og bryllup

Heller ikke oppholdet på Madlamark ble langvarig. 9. november 1918 flyttet den lille familien til St. Hans gata i Stavanger, og videre til Torbjørn Hornklovsgate året etter. På den tid var Thomas blitt kjent med ei ett år eldre jente fra Helleland. Hun tjente på en gard på Madla, og de treftes på et danselokale der. Thomas vokste opp i et kristent hjem, men har på ett eller annet tidspunkt forlatt troen.

Lysningsannonse. Thoresen er blitt til Thorfin.

Fra kirkeboka Stavanger domkirke 1921

Den 27. august 1919 ble det kunngjort i Stavanger Aftenblad at Inga Efteland og Thomas Fjelde var forlovet. Bryllupet sto i Stavanger domkirke 9. april 1921. Thomas ble da protokollført som fisker fra Tungland, mens Inga bodde i Løvdalsgate 13 i Stavanger.

Etter at Inga og Thomas var forlovet, må det ha vært et familieråd i storfamilien Fjelde. Eli og Tore var antakelig begynt å lengte hjem til Jørpeland, og spørsmålet var hvor de skulle bo. Det ble bestemt at det skulle bygges nytt hus på Tungland. Husbygger skulle være Eli og Tore. Teodor skulle bo sammen med foreldrene i første etasje, mens de nygifte Inga og Thomas skulle flytte inn i andre etasje. Tomta fikk de kjøpe av datter og svigersønn Malene og Rasmus Larsen Tungland, og eiendommen fikk navnet Solvang. Det ble flytting til nytt hus på Tungland på Jørpeland i 1920, mens Inga først kom til Jørpeland etter bryllupet året etter.

Solvang. Den nye heimen på Tungland

Både Thomas og faren Tore hadde de siste årene før flytting vært fiskere. Noe av pengene Tore fikk for salget av garden, ble brukt til kjøp av fiskebåt. Det nye huset på Tungland lå helt ved sjøen, så forholdene lå godt til rette for å fortsette med fiske også etter flyttingen. Gamlefar Tore fortsatte med dette på hobby-basis, mens Thomas allerede i 1921 fikk arbeid på Pusseriet på Stålverket. Han arbeidet på denne avdelingen fram til 1954, med noen avbrekk som fisker. De siste årene han arbeidet på Stålverket var han på sentrallageret. Thomas kjøpte fraktebåten «Svalen» sammen med den eldre broren Tormod. Det gikk imidlertid ikke mange år før Thomas solgte seg ut av båten og Tormod overtok den alene.

Inga og Thomas Fjelde. Gift 9.4.1921

Familien øker

Høsten 1921, nærmere bestemt 24. september, ble Inga og Thomas sitt første barn født. Det ble en gutt som fikk navnet Tore Ernst, oppkalt etter besteforeldrene Tore og Eli. Han ble døpt 4. desember, og faddere var Eli og Tore Fjelde og Ingeborg og Fredrik Olsen. Knappe to år senere ble sønn nummer to født, 16.5.1923. Han ble oppkalt etter mors foreldre, Karen og Martin, og fikk navnet Kurt Marton. Dåpsdagen var 29. juli, med Sonja Kjorschen, Rakel og Bernt Sunde, Sigurd Fjelde og Ingeborg Olsen som faddere. Gutt nummer tre ble født 12.5.1926 og ble kalt Sverre Luis. Han be døpt 18. juli og faddere var mor Inga, Teodor Fjelde og Irene Larsen. Gamlefar Tore døde i 1929, mens Thomas sin bror Teodor ble gift i 1930.

I 1930 fikk Inga og Thomas sin første jente. Hun ble født 19.4.1930 og fikk navnet Ingrid Tordis etter mor og far. Siste barnet ble født 22.2.1932. Også det ble ei jente, som ble døpt Eli og er mi mor.

Familiebilde fra ca 1941

Inga og Thomas blir frelst

Thomas og Inga ble kristne i 1932. Dette skjedde på Jøssang skolehus der det var en stor vekkelse på nyåret 1932. Reinert Ege var forkynner og han hadde møter på Jøssang i tre måneder. Thomas fortalte at det var en tale over teksten om vingårdsmannen som fikk utsette nedskjæringen med ett år (Luk 13,6-9), som førte til at han ble vakt. Sønnen Tore, fortalte at han som 11-åring merket stor forskjell på faren etter at han ble frelst. Før han ble frelst stod alltid krabbeteinene ut om søndagen. Det ble det slutt på når han ble omvendt. Morfar ble også mye gladere, fortalte onkel Tore.

Før mormor og morfar ble frelst var de ivrige på dansegulvet. Etterpå var det helt slutt. Morfar kunne ikke lenger høre på trekkspillmusikk. Han gav klar beskjed når barna hørte ønskekonserten på radio; kom det trekkspillmusikk skulle radioen skrues ned! Han var en tydelig pietist, som advarte mot mye såkalt adiafora.

Josef Tungland, som var nevø av morfar, fortalte at det var en sang morfar stadig sang på: «Det er kraft i Jesu blod, å rense hvit som sne» (SB nr.181). Etter at de ble frelst, var både mormor og morfar aktivt med på bedehuset og i foreninger for Norsk Luthersk Misjonssamband. Morfar var også en kort tid formann i Jørpeland Misjonslag.

Det var på den tid stor stas når det kom «stortalere» til Rogaland fra hovedkontoret i Oslo eller fra Fjellhaug misjonsskole. Morfar var ikke så begeistret. Det siteres etter han: «Hvorfor er det nødvendig å få disse talerne fra Oslo når vi har så gode forkynnere selv - for eksempel Peder Thorsen!»

Fra Selemork

Selemork

I 1942, mens krigen pågikk, fikk gamlemor Eli hjemlov. Morfar Thomas hadde nok allerede da begynt å lengte bort fra Stålverket. Da freden kom i 1945, så han en mulighet til å gjøre noe annet. Han fikk forpakte garden Selemork på Jørpeland, og prøvde seg som bonde. I Selemork bodde han og Inga, og døtrene Ingrid og Eli i den ene enden av huset, mens gardeier Bertel Seljeskog og hans to nieser Berta og Torbjørg Jøssang bodde i andre enden. De to familiene hadde felles kjøkken.

Det var nok først og fremst morfar Thomas som ønsket seg til Selemork. Resten av familien var ikke like begeistret. Økonomisk var det ikke noe lukrativt. Etter tre år som bonde i Selemork, flyttet familien hjem igjen til Tungland.

Thomas Fjelde. Eldre dager

Tung avslutning på livet

Kort tid etter at Thomas var tilbake på Tungland begynte han å merke problemer med lungene. Det viste seg at han hadde fått lungesykdommen silikose. Sykdommen utviklet seg på grunn av støv som ble trukket inn i lungene. Sykdommen blir også kalt steinstøvlunge. Etter ei tid utviklet silikosen seg til lungetuberkulose.

I sin 7.sans skrev morfar at han 1. august 1951 hadde brent høyre side. Han ble innlagt på Vatne sanatorium i Sandnes 4. september. 20. oktober fortok legene en ny brenning av høyre side og han ble utskrevet fra Vatne sanatorium 13. november. Morfar var da 58 år gammel.

Hiimsmoen hvor morfar døde

Neste stopp var sanatoriet på Hiimsmoen i Sand. Her hadde han først et opphold fra 10. november 1952 til 28. oktober 1953. Neste innleggelse på Hiimsmoen skulle bli den siste. Han ble innlagt 20. september 1957 og ble der til han døde 9. august 1959. Mens han var på dette siste oppholdet på Hiimsmoen, ble han i 1958 hedret med Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste.

Fra morfars 7.sans 1958. Her har han ført opp viktige datoer i

sykdomsforløpet. Mormor, Inga, har ført inn dødsdatoen.

En arbeidskollega på Stålverket fortalte om en opplevelse med morfar. Morfar var en stille og pliktoppfyllende mann. En gang på midten av 1950-tallet kom en kar med sterke anklager mot kristendommen og de kristne, og deres mange feil. Morfar lyttet på anklagene, og da den andre var ferdig med sitt angrep, svarte morfar stille, mens han holdt den ene handa mot brystet sitt: «Du skulle bare visst hvor mye gale det er inni her....». Dermed ble det stille. Men den setningen ble en bibeltime for ungdommen som fortalte meg dette. Han var da bare tenåring, og levde et tøft liv. Senere ble han frelst, men glemte aldri senere morfars lille «bibeltime».

Tore Tungland var nevø av Thomas. Han var på besøk hos morfar ikke lenge før han døde. Under dette besøket siterte morfar fra Salme 103 for Tore: «Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn!» -Hva betyr dette, spurte han Tore Tungland, og svarte selv. -Det er når alt i meg er fornøyd med Jesus. I den troen døde han, knapt 67 år gammel.

Minneord i bedriftsbladet til Stålverket

Da Thomas døde, hadde alle barna stiftet egen familie. Kona, Inga, ble dement noen få år etter at hun ble enke, og døde i 1973.

Mormor Inga Fjelde (f. Efteland) sin historie

Kilder:

Jan Alsvik: Folk i Strand

Aftenbladet.no

Digitalarkivet.no

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

Farfar Lars Sandvik sin historie

Farfar Lars Jørgensen Sandvik

Farfar Lars Jørgensen Sandvik vokste opp i Tysvær, bodde noen få år i Stavanger, før han landet på Jørpeland. Han døde kun 36 år gammel, og etterlot seg kone og sju barn.

Lars ble født på garden Sandvik ved Kårstø i Tysvær kommune på sensommeren 1892, nærmere bestem 31. juli. Det har bodde slektninger på Sandvik-garden i minst 11 generasjoner, helt tilbake til 1500-tallet.

Foreldre fra Sandvik og Søvik

Foreldrene til Lars var Johanne J. Sandvik og Jørgen L. Søvik. Jørgen ble født på garden Søvik mellom Skjoldastraumen og Aksdal i Tysvær i 1862. Han ble konfirmert i Skjold kirke. Foreldrene hans solgte garden på Søvik i 1884 og flyttet til husmannsplassen Sagatreet under garden Kyrkjeteig i Skjold. De ble selveiende i 1899 og da tok familien etternavnet Birkeland. Jørgen var nummer tre av åtte søsken. De to eldste søsknene døde som spebarn.

Lars sin mor, Johanne Sandvik

Mor Johanne ble født på Sandvik i 1860. Hun var yngst i en søskenflokk på fire. To år etter at hun ble født, døde mora. Faren giftet seg på ny etter ni år som enkemann. Med sin nye kone fikk han fem barn. Fem av Johanne sine søsken/halvsøsken emigrerte til Amerika. Hun vokste opp i en markert haugianerfamilie.

Johanne og Jørgen ble gift 25. april 1885 i Tysvær kirke, med brudens far, sjømann John Eriksen Sandvik som forlover. De overtok halve Sandvik-garden i 1887, to år etter at de giftet seg. Familien brukte Sandvik som etternavn, etter garden de bodde på og drev. Den andre halvdelen av Sandvikgarden fikk Johanne sitt søskenbarn Jakob Eriksen Sandvik. Jørgen og Johanne hadde åtte barn født mellom 1886 og 1902, tre gutter og fem jenter: John (1886-1937), Anna (1887-1974), Tøri (1890-1974), Lars (1892-1928), Jørgen (1895-1968), Olene (1897-1915. Døde av spanskesyken), Erika (1900-1955) og Tora Johanna (1902-1983).

Sandvik bruk 1

Oppvekst

Lars ble døpt kort tid etter fødselen. Foreldrene valgte slektninger som faddere. Helene og Jakob Sandvik var de nærmeste naboene, og Jakob var mor Johanne sitt søskenbarn. Jakob Johnsen Sandvik var halvbror til Johanne. Han ble senere gardbruker på Kvinnesland og far til Berit Kvinnesland som bodde på Tungland, Jørpeland. Torborg Svendsen var Johanne sin fem år eldre søster. Hun var gift med Hans Jakob Svendsen Skaar som var notbas i Kopervik. Den siste av fadderne var Anne Marta Larsdatter Søvik, og var far Jørgen sin fire år yngre søster.  Anne Marta ble gift med Bertel Simonsen Lunde og bosatte på Hundvåg i Stavanger.

Kårstø med Sandvik i midten og Sandvikfjellet bak til høyre

Lars vokste opp på en forholdsvis liten gard, og faren drev med fiske som binæring. Jeg kjenner ikke noe til farfars oppvekst, annet enn at han ble konfirmert i Tysvær kirke 30. september 1906. Han var da 14 år gammel. I konfirmasjonsattesten fikk han notert «Nesten meget godt!» I 1910 var det folketelling i Norge. Lars var da 18 år og var på brislingfiske i Ryfylkefjordene da tellingen ble foretatt. I tillegg til fisker, var han også oppgitt som gardbruker. Han hjalp antakelig faren med garden.

I 1911 flyttet Lars sin farfar til Sandvik, i folge hos sønnen Jørgen. Ikke lenge etter at han kom til Sandvik, ble Jørgen syk av lungebetennelse og han døde 24. januar 1912, knapt 50 år gammel. Gamlefar Lars døde i 1913. Johanne drev garden videre i tre år fram til våren 1915, sammen med de heimeværende barna. Da solgte hun garden ut av slekta, og flyttet til dattera Anna, som i mars 1910 var flyttet til Jørpeland sammen med mannen Olaus Lea.

Søsknene f.v. Lars, Tøri og Jørgen Sandvik

Gift med Olava Tengesdal

Hva som skjedde med farfar Lars i denne perioden, har jeg ikke full klarhet i. Han bodde en periode hos broren John i Stavanger. Om han flyttet dit da mora flyttet til Jørpeland, eller om han først flyttet med henne til Jørpeland, vet jeg ikke. Jeg antar at han flyttet direkte til Stavanger. For i Stavanger traff han Olava Tengesdal, som han ble forelsket i. Olava ble gravid, og de bestemte bryllup halvannen måne før barnet ble født. Da bryllupet ble lyst, var Lars nevnt som anleggsarbeider fra Jørpeland, mens Olava var tjenestepike på Hundvåg. Bryllupet sto i St. Johannes kirken i Stavanger 30. oktober 1919.

Bryllups-bilde av Olava og Lars Sandvik

I 1919 ble Sandvik-garden igjen til salgs. Lars ønsket å kjøpe garden tilbake til slekta, og ta med seg Olava til Tysvær. Han reiste til Sandvik for å legge inn bud, men da han kom dit var garden allerede solgt. Han ble derfor ikke bonde i Tysvær, så de nygifte bosatte seg i Stavanger. De bodde det første året på Våland, i Biskop Njaalsgate 46. Året etter flyttet de til Herman Wedselsgate 6, mellom Løkkeveien og Tanke Svilandsgate. Her flyttet de inn, sammen med Olavas foreldre og fire søsken og ble boende til de flyttet til Jørpeland. Lars fikk arbeid på et lager i en kolonialbutikk etter at de giftet seg.

Biskop Njålsgt. 46 (foto google)

Herman Wedelsgt. midt på bildemellom grønn blokk og småhus.

10. desember 1919 ble det første barnet født. Hun fikk navnet Johanne, etter Lars sin mor. Hun skrev seg senere for Johanna. Johanna ble døpt i St.Petri kirken 18.01.1920 og faddere var Marie og John Sandvik og Martin og Karoline Tengesdal. Ett snaut år senere kom barn nummer to. Også det var ei jente, som fikk navnet Klara, kanskje en oppkalling etter Olavas mor Karen. Klara ble født 23. november 1920 og døpt i domkirken 9. januar 1921. Hennes faddere var Thorvald og Gurine Tengesdal, Marie Sandvik og Jørgen Sandvik.

Det neste tilskudd til familien ble en gutt, som ble født halvannet år etter søsteren Klara. Han fikk navnet Jørgen etter farfaren, og ble født 8. april 1922. Dåpen sto i Domkirken 5. juni 1922 med Erika og Ingebret Tungland og foreldrene som faddere.

Vågen Jørpeland. Olava og Lars flyttet inn i hus nr. to fra høyre.

Til Jørpeland

Like før jul 1922 fikk Lars arbeid i pusseriet på Stålverket på Jørpeland og familien på fem flyttet dit fra Stavanger. De fikk leie andre etasje i huset til svogeren Olaus Lea og kona Anna i Vågen på Jørpeland. Anna og Olaus bodde i huset rett over gata for der hvor Olava og Lars flyttet inn. Her drev de butikk og bakeri. Sommeren 1923 flyttet søster til Lars, Tøri Hersdal, med sin familie inn i 1. etasje i det lille huset som Olava og Lars bodde i. I tillegg hadde Olaus Lea selv et rom i 1.etasje.

Boforholdene var kummerlige i det lille huset i Vågen, kalt «Sørheim». Lars og familien var på det meste åtte personer. Tøri med familie var sju. Med andre ord bodde fire voksne og 11 barn i dette lille huset. Far husket at onkelen ofte brukte kosteskaft for å banke i taket, hvis det ble for mye bråk i etasjen over. Det var nok ikke mye isolasjon mellom etasjene. Far fortalte også at på kalde vinterdager frøs duggen fra pusten til is i skråtaket der han sov.

                                   

Sørheim i Vågen, hvor familien Sandvik flyttet inn i 1922

Den 8. januar 1924 døde Lars sin mor, Johanne, 64 år gammel. Hun hadde hatt slag, men om det var dødsårsaken, vet jeg ikke. I dødsattesten står «alderdom» oppgitt som dødsårsak. Ellers fortsatte familien i andre etasje på Sørheim å vokse. Far Oskar ble født 10. februar 1924, og døpt 30. mars, med Tøri og Ole Hersdal, Anna Lea og Jørgen Sandvik som faddere. Lars Otto ble født 6. august 1925, og døpt 29. september. Hans faddere var Erika og Ingebret Tungland og Tora og Tomas Tungland. Magnus ble født 8. juli 1927 og døpt 14. august. Faddere var foreldrene og Gurine og Henrik Aanensen.

Litt nyere tid. Sørheim delvis skjult bak blodbøken

Tidlig død

I desember 1928 var farmor 1 måned på vei med barn nummer sju. Da skjedde det noe som fikk dyptgripende konsekvenser for den store familien. Farfar Lars fikk lungebetennelse og døde to dager før jul kun, 36 år gammel. Da satt farmor igjen med seks barn i alderen ett til ni år, og var en måned på vei med nummer sju. Han ble født 21. august 1929 og fikk navnet Alf Odd. I ei tid uten utbygd trygdesystem var selvsagt dette på alle måter en katastrofe for familien. Alf ble døpt 27. oktober, med Tomas og Tora Tungland og Anna og Olaus Lea som faddere

Konfirmant?

Familien ble boende i Vågen til ca. 1947. Da flyttet de inn i leilighet på Langeland. Farmor Olava døde i september 1950. Hun falt sammen og døde på gata, like i nærheten av heimen.

Fra Stavanger Aftenblad

Kilder:

Jan Alsvik: Folk i Strand

Nils Dybdal-Holte: Tysvær

Aftenbladet.no

Digitalarkivet.no

Nasjonalbiblioteket (nb.no)