torsdag 7. mars 2024

Historien om Kone-Guri og Klaus på Vinningland

Guri og Klaus Vinningland (foto privat)

Guri Belinda Efteland ble reservemor for sine tre søsken, da mor deres døde. Senere var hun tjenestepike på Gjedrem og Tengesdal i Bjerkreim, før hun endte opp som bondekone på Vinningland.

Da Guri ble gift med bonde Klaus Vinningland, bodde det allerede ei Guri på garden. Flere av Klaus sine ugifte søsken bodde heime, blant annet hans søster Guri. For å skille disse to, fikk den ugifte, kallenavnet jente-Guri, mens den gifte fikk navnet kone-Guri.

Søstrene Inga Fjelde, Ingeborg Olsen og Guri Vinningland (foto privat)

Oppvekst på Helleland

Guri Belinda ble født 18. august 1883 på garden Efteland i Helleland og ble døpt i Helleland kirke 16. september 1883 av sokneprest Rasmus Elias Marius Lampe. Konfirmasjonen sto i samme kirke 10. oktober 1897 med topp karakter, meget godt, i kristendomskunnskap og flid. Prest var denne gang Oskar Munch. Ett halvt år etter konfirmasjonen døde moren Karen Gjertine (født Vinje) av lungebetennelse, og ble begravet 23. april 1898. Faren Martin satt da igjen med fire barn i alderen 6-14. Siden Guri var den eldste, måtte hun ta en rolle som reservemor for sine yngre søsken.

Garden på Efteland var en tungdreven fjellgard, så familien hadde trange økonomiske kår. Martin sin halvbror Tønnes Bjerkrheim, hadde i 1892 kausjonert for et større lån som Martin måtte ta opp på garden. I tillegg til den økonomiske siden, slet også minstebarnet med den lange skoleveien ned til Helleland sentrum. Ved århundreskiftet tok derfor familien, ett års opphold fra gardsdriften, og flyttet til Bjerkreim sentrum. Her var Martin sin halvbror Gitle Birkrem lærer, og barna hadde både besteforeldre og andre slektninger i nærheten. Martin selv fikk jobb som jernbanearbeider på jernbanestrekningen Egersund-Flekkefjord som var under bygging.

Guri Vinningland (foto privat)

Etter ett år i Bjerkreim, flyttet familien tilbake til Efteland. Guri var da blitt 18 år, og hadde ansvaret for husholdningen på garden. Men økonomien på garden var ikke blitt noe bedre. Våren 1905 var gjelda blitt så stor, at garden ble slått konkurs. Familien ble boende på garden ett års tid etter konkursen, men flyttet så tilbake til Bjerkreim. På grunn av Tønnes sin kausjon på lånet, endte konkursbehandlingen med at han måtte overta Efteland i 1907, men solgte den ut av slekten ikke lenge etter.

Ulykken sluttet ikke å ramme familien fra Efteland. Kort tid etter konkursen ble far Martin syk. Det viste seg at han hadde fått kreft i kjeven. Legene kunne ikke hjelpe han, og han døde 8. januar 1908, kun 54 år gammel. Dermed var søskenflokken fra Efteland foreldreløse, og de måtte klare seg selv. Yngstejenta Inga var da 15 år, og havnet som tjenestepike på en gard i Helleland sentrum. Jakob Lorents på 18 år, emigrerte til Amerika sammen med et søskenbarn, og han kom aldri tilbake til Norge. Nummer to i søskenflokken het Ingeborg, og var 20 år da faren døde. Hun flyttet til Jæren og fikk arbeid på Kverneland fabrikker. De tre søstrene vae sterkt knyttet til hverandre livet ut.

Søstrene Inga, Guri og Ingeborg Efteland (foto privat)

Tjenestepike på Gjedrem og Stavanger

Guri Belinda var den eneste av søsknene som ble igjen i Bjerkreim etter at faren døde. Hun fikk arbeid hos bonde, lensmann og stortingsmann Tollef Gjedrem og kona Inger Leonora. Tollef var tremenning til Guris far Martin, og han hadde ei svigerdatter, Gudrun, som var Guri sitt søskenbarn. Om disse slektsbånd var årsak til at Guri fikk arbeid på Gjedrem, vites ikke. Gjedrem var en stor gard, og med alle Tollef sine gjøremål, var behovet stort for ekstrahjelp på garden.

Jeg har ikke funnet noen opplysninger om hvor lenge Guri tjente på Gjedrem, eller hvilke arbeidsoppgaver hun hadde på garden. Går vi fram til folketellingen i 1920, dukker Guri opp i Stavanger. Søsteren Ingeborg ble 21. mars i 1920, gift med blikkenslager Fredrik (Fred) Olsen, og de hadde fått seg leilighet i Løvdahlsgate 42, leilighet nummer 1. Sammen med Ingeborg og Fredrik, bodde også Ingeborg sin søster Inga, mens Guri var på besøk under folketellingen.

Inga Fjelde på besøk på Vinningland hos søster Guri.
Ingas barnebarn heter Svein og Torild. (foto privat)

Folketellingen ble tatt opp 1. desember 1920, og da ble det opplyst at Guri hadde hatt arbeid som tjenestejente hos Andreas Tengesdal i Bjerkreim, men at hun nå var arbeidsledig. Bostedsadressen hennes var oppgitt til Tengesdal i Bjerkreim. Andreas Tengesdal hadde overtatt heimegarden på Tengesdal i 1897, sammen med broren Anders. Da Andreas ble gift, flyttet han til konas heimegard på Sagland. I 1919 flyttet broren Anders til Egersund, og Andreas og familien flyttet tilbake til Tengesdal. De hadde da 6 barn.

Mye kan derfor tyde på at Guri var på Gjedrem fram til 1919, og at hun da som 36 år gammel, flyttet til Tengesdal for å tjene på garden til Karoline og Andreas Tengesdal. Årsaken til at hun var i Stavanger og var arbeidsledig 1. desember 1920, er derimot åpenbar. Vinningland er nabogard til Tengesdal, og der hadde Guri endelig funnet seg en hun ville gifte seg med. Bryllupet skulle stå i Stavanger domkirke allerede 4. desember 1920. Antakelig var bryllupet i Stavanger, siden Guri sine søstre bodde der.

Vinningland 1961. Bakerst bruk 5, i midten bruk 1 og nærmest bruk 2.
(foto Widerøe)

Til Vinningland

4. desember 1920 ringte kirkeklokkene i Stavanger domkirke for Guri Belinda Martinsdatter Efteland. Hun var da blitt 37 år, og giftet seg med den 11 år eldre bonden Klaus Ellingsen Vinningland. Forlovere var Klaus sin bror Gustav Vinningland og Torkel G. Birkrem. Torkel var søskenbarn til Guri, og sønn av lærer og skoleinspektør Gitle A. Birkrem. Dermed var to av søstrene fra Efteland gift. Den yngste av søstrene, Inga, kom etter allerede i april 1921. Hun giftet seg da med Thomas Fjelde fra Jørpeland og flyttet dit.

Forlover Torkel Birkrem reiste til Amerika i 1906, men kom tilbake til Norge i 1917. Han reiste tilbake til Montana en gang på 1920-tallet, men kom tilbake til Norge for godt i 1930, for å overta en gard på Fjermedal (bruk 2) som han hadde arvet etter sin morbror. Han ble gift i 1938, og var da 52 år gammel. Kona var 19 år yngre. De fikk fem barn, hvorav fire levde opp. Torkel var aktiv innen lokalt styre og stell. Blant annet ble han av nazistene oppnevnte som fungerende ordfører i 1943-45, selv om han var jøssing. Ved kommunevalget høsten 1945, stilte ikke Torkel til valg. Han fikk likevel 503 stemmer, noe som viser at han hadde stor tillit i kommunen. Senere ble han på nytt medlem av kommunestyret og var en periode varaordfører.

Guri og Klaus sin forover, Torkel Birkrem, med sin familie.
(foto Bjerkreimboka)

Klaus Ellingsen Vinningland

Guri sin mann, Klaus Ellingsen Vinningland ble født på Vinningland bruk 1. Det var farfaren, Aadne Vinningland, som kjøpte denne garden i 1856. Far til Klaus het Elling Aadnesen Vinningland, og overtok bruket etter sin far i 1867. Han kjøpte også bruk 5 på Vinningland i 1872, men måtte selge det i 1889. Da kjøpte sønnen til Elling, Anders, farens bruk. Anders drev bruket til 1908, da broren Gustav overtok. Elling solgte også bruk 1, i 1891. Klaus var en tur i Amerika i 1893-96. Mens han var der, kom bruk 1 for salg, og Klaus kjøpte dette bruket. Etter dette drev brødrene Gustav og Klaus brukene 1 og 5 sammen fram til 1948. Da solgte de bruk 1 til brorsønnen Otto Andersen Vinningland.

Familien Joren og Elling Vinningland, med farfar Aadne mellom seg.
(foto Bjerkreimboka)

Klaus vokste opp i en søskenflokk på seks, og i tillegge døde ei søster da hun var knapt ett år gammel. Faren het som nevnt Elling (1844-1914) og mor hans het Joren Clausen Hegelstad (1838-1909). Av de seks søsknene, ble fire boende heime, i tillegg til Gustav (1880-1974) og Klaus, også søstrene Siri (1875-1963) og Guri (1877-1938). Broren Anders (1870-1856) giftet seg til bruk 2 på Vinningland i 1899, mens søsteren Inger Elise, kalt Lisa (1884-1967), flyttet først til Stavanger og deretter til Oslo. Her drev hun en kolonialbutikk sammen med ei svensk kvinne. Bestefar Aadne ble hele 99 år gammel (1817-1917) og var blind de siste 20 årene av sitt liv. Søster Siri hadde som hovedoppgave på garden, å stelle med bestefar Aadne de siste årene av hans liv.

Det var dermed en spesiell familiesituasjon Guri Belinda giftet seg inn i, i 1920. Hun flyttet inn i en heim der fire søsken på 40-48 år bodde fra før. Alt tyder på at Guri glei fint inn sammen med mannen og hans tre søsken. Siden det fra 1920 var to som het Guri i heimen på Vinningland, ble Guri Belinda kalt for kone-Guri, mens svigerinnen som var ugift, fikk kallenavnet jente-Guri. Jente-Guri døde i 1938, 61 år gammel.

Tre bilder med noe dårlig kvalitet fra Jente-Guri sin begravelse i 1938.
På det nederste bilde gjenkjenner jeg Inga Fjelde og
 døtrene Eli og Ingrid (t.v.) og Ingeborg og Fred Olsen midt 
på bildet. (foto privat)

Klaus og Guri var som nevnt godt voksne da de ble gift, Guri 37 og Klaus 48 år. Gleden var derfor stor da deres første og eneste barn ble født 19. mars 1923. Barnet var ei jente, som ble oppkalt etter farmor Joren. Hun ble døpt i Bjerkreim kirke 10. mai, med faddere onkel Anders Vinningland og hans kone Marta og moster Ingeborg Olsen og hennes mann Fred. Det er all grunn til å anta at den lille Jorunn, ble godt omsvermet og sullet med av sine fem godt voksne omsorgspersoner. I 1952 valgte de to gjenlevende ugifte søsknene på Vinningland, å bygge sitt eget hus på tunet, og flyttet dit. Jorunn var da blitt 30 år, og kanskje dette var et trekk som ble gjort, for at det skulle bli lettere for en ønsket ektemann å flytte til Vinningland? Det blir bare en spekulasjon.

Guri holdt god kontakt med sine to søstre, Ingeborg og Inga. Ingeborg og Fred i Stavanger var barnløse reiseglade, og var ofte på Vinningland. Fred hadde fire barn som bodde på Østlandet (f.1901-1910), fra et første ekteskap. Min mormor Inga, var også på besøk i Bjerkreim, men med en barneflokk på fem, var hun mindre mobil. Men så lenge Guri levde, var hun og barna, og senere barnebarna på besøk hos den spesielle familien på bruk 5.

Griseslakting på bruk 5. F.v. Otto, Gustav, Hans og Klaus, alle med
etternavn Vinningland. (foto Bjerkreimboka)
F.v. Klaus, Gustav, Siri, ukjent, Lisa (inger Elise), Kone-Guri og ukjent.
Fotografert av Fred Olsen i 1960 (foto Bjerkreimboka)

Selv om Klaus og Gustav drev både bruk 1 og 5, bodde hele familien i våningshuset på bruk 5. Etter hvert som årene gikk, ble det for mye med to bruk. De valgte derfor å selg bruk 1 til nevøen Otto Vinningland. Klaus døde 2. mars 1963, 89 år gammel. Guri døde 18. august 1969 på sin 86. fødselsdag. Siri levde til 6. august 1963, mens Gustav døde i 1974.

Jorunn Vinningland gift Siqveland (foto privat)

Jorunn og Odd Siqveland

Jorunn ble nesten 50 år gammel, før hun endelig fant sin ektefelle. Hun ble gift med Odd Siqveland tre år etter morens død, i 1972. Odd var tre år yngre enn Jorunn, og han var ungkar. Jorunn overtok ansvaret for driften på garden, da bruk 1 ble solgt til Otto Vinningland. Formelt overtok hun bruk 5 etter farens død, nærmere bestemt 12. september 1963. I perioden 1967-72 forpaktet hun bort garden til Jostein Svalestad. Men da hun ble gift med Odd, overtok de driften av garden selv. I 1994 solgte de garden til Otte sin datter Mary Jane og hennes mann Kåre Vinningland, som også hadde overtatt bruk 1 etter Otto.

Dugnad på en av gardene på Vinningland. 
Jorunn t.h. (foto Bjerkreimboka)

Da de solgte garden, fikk de skilt ut tunet med bygninger som et nytt bruk 27. De bosatte seg i huset som Gustav og Siri bygget i 1952. Jorunn og Odd fikk ingen egne barn. Selv husker jeg Jorunn fra det faste julekortet som kom til Jørpeland hvert år. Der sto det kort og godt «God jul og godt nytt år. Hilsen Jorunn og Odd». Jeg fikk også besøke dem sammen med min mor og min onkel Tore Fjelde, kanskje i 1990. Jorunn var da begynt å bli glemsk, men var glad for å få besøk av sine to søskenbarn fra Jørpeland. Jorunn døde 26. desember 2002, mens Odd døde våren 2003.

Bryllupsbilde Jorunn og Odd Siqveland (foto privat)
Søskenbarntreff. Tore Fjelde, Eli Sandvik og Jorunn Siqveland
(foto Ove Sandvik)

 

Kilder

Jørgen Skjæveland: Bjerkreim ysteri (1997)

Jørgen Skjæveland: Bjerkreim i krigsåra 1940-1945 (1978)

Lisabeth Risa: Bjerkreimboka (2002)

Magnor Erlend Oma: Bjerkreim før og nå (1987)

Petrus Valand: Hetland skipreide i 450 år (1971)

digitalarkivet.no

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

aftenbladet.no

Digitalmuseet