Bli med til Amerika!

Bertha Rorstad

Den norskamerikanske pastoren Erik Sandvik og kona Elisabeth var på Norgesbesøk i 1897. Han fikk overtalt to av sine unge halvsøstre til å slå følge på returen.

Erik og søsknene vokste opp på garden Sandvik i Tysvær. Faren het John Eriksen Sandvik og han overtok heimegarden i 1862, etter å ha drevet garden sammen med sin far noen år. John ble gift med Tøri Sjursdatter fra nabogarden Susort. De fikk fem barn. Erik, født i 1852, Torborg (f.1855), Oline (f.1857), mi oldemor Johanne (f.1860) og en dødfødt gutt (f.1862). Den siste fødselen ble for tøff for Tøri, så hun døde noen måneder senere. Da ble John enkemann, med ansvaret for fire små barn. Han levde alene i ni år, men i 1871 giftet han seg på nytt med Inger Johanne Jakobsdatter fra Venja på Sjernarøy. Hun var 22 år yngre enn John.

Fra Sandvik, Tysvær

Med sin nye unge kone fikk John fem barn. Den yngste ble født det året John ble 63 år. Disse fem het Tyri (f.1872), Jakob (f.1875), Jørgine (f.1877), John (f.1880) og Oline (f.1884). Erik var odelsgutt, men valgte heller å emigrere til Amerika i 1883. Før det ble han i 1874 gift med Elisabeth Årvik. I Amerika arbeidet han først som snekker, men i 1887 startet han på en teologisk utdannelse ved Northfield Seminary. Denne utdannelsen fullførte han i 1890 og begynte da som prest i Dell i Minnesota. Her virket han til 1903.

I 1896 kom Erik og Elisabeth på besøk til familien i Norge. Det var under dette norgesbesøket at han fikk overtalt to av sine fire halvsøsken til å bli med dem tilbake til Amerika. De to var Tøri, som var 24 år og Jørgine på 20. Den yngste i søskenflokken, Oline, kom etter i 1903. Hun var da 19 år gammel. I 1906 kom også John til Amerika. Dermed var fem av søskenflokken på ni, blitt amerikanere.

Jeg antar at de tre halvsøsknene bodde i heimen til storebror Erik og hans kone Elisabeth i Dell, Minnesota, og senere i Seattle, etter ankomst USA. Etter hvert kunne de ta ansvar for eget liv, og alle ble gift og bosatte seg enten i Minnesota eller Washington, helt nord på Vestkysten. Det er ikke mye jeg vet om livene til Erik, Tøri, Jørgine, John og Oline, men vi skal se på det jeg vet.

Erik Sandvig – Minnesota og Washington

Elisabeth og Erik var prestefolk i Dell i Minnesota til 1903. De plagdes med klimaet, ikke minst med de kalde og lange vintrene. Derfor valgte de å bryte opp fra Dell i 1903 og fikk nytt prestekall i nærheten av Seattle i staten Washington. Den menigheten han nå ble prest i, var First Lutheran Church i Poulsbo. Poulsbo ligger på ei halvøy rett vest for Seattle, med grensa til Canada like i nord. De ble i denne menigheten fram til 1909. Deretter var han prest i to år i menigheten St Peter's Lutheran Church i Clinton. Clinton ligger på øya Whidbey Island like nord for Seattle. De siste årene av sitt liv, var han prest i Everett, på fastlandssiden nord for Seattle.

Elisabet og Erik fikk ikke egne barn, men de adopterte ei jente som het Ellian M Otawig (Carvig). Hun ble født i 1891, men noe mer vet jeg ikke om henne. Erik døde i Kitsap i Poulsbo 8. juli 1928. Han ble 76 år gammel og ble begravet fra First Lutheran Church i Poulsbo. Hvor lenge Elisabeth levde, vet jeg ikke.

Tøri Sandvig Pedersen - Minnesota

Tøri ble født i 1872, og var 25 år da hun kom til Dell i Minnesota. Her ble hun gift med Ivar Pedersen og de fikk fire barn som jeg vet om. De heter Carrie, Judith, Godwin og Jerome. Tøri og Ivar drev en farm i Frost i Minnesota. Flere opplysninger om Tøri og hennes familie har jeg ikke klart å spore opp.

John Sandvig – Minnesota og Washington

John var nest yngst i søskenflokken. Han ble født i 1880. Da han var fire år tente han på løa på heimegarden, og den brant ned til grunnen. John tok blikkenslagerutdanning. Sommeren 1906 ble han gift i St. Petri kirke i Stavanger (St. Johannes menighet) med syerske Rakel Alida Jonsdatter Sandvik (1883-1973). Alida vokste opp på nabogarden til John, Grønevik. Hun var søster til Marie Sandvik, mor til Maggi og Leif Sandvik m.fl. og tremenning til John.

Alida og John slo seg ned i Seattle, i nærheten av søsknene Oline og Erik. De fikk sju barn som jeg vet om. Det var Inger, Judith Marie (1910-1997), Jerome (1913-1993), John (1916-1916), Hjalmar, Jonny og Edwin. John var mekaniker av yrke i Seattle. John ble ikke gammel, han døde allerede i 1926 – 46 år gammel. Han og Alida ble begravet på Evergeen-Washelli Memorial Park. Sønnen Jerome ble gift med sopranen Clara Pladsen. Sønnen Edwin var prest. En av hans sønner, Tim, har vært misjonær i Chile siden 1981.

Bryllupsbilde av Alida og John Sandvig fra 1906.

Gravsteinen til Alida og John Sandvig i Seattle

Oline Sandvig Tollaksen – Washington

Oline var bare 13 år da to av søskenflokken emigrerte til Amerika i 1897. Hun fulgte imidlertid etter i 1903, og bodde antakelig hos storebror Erik i Seattle den første tiden.  22. desember 1912 ble hun gift med Thorwald Tallagson (f.1887 d.1944). Han ble født i Washington av norske foreldre, Anna Gjertine Pederson og Aanon Hansen Lovvold Barbo Tallagson. Foreldrene ble gift på Tromøya i 1872. Thorwald var farmer og fisker i Paulsbo i Washington. De fikk tre barn. Først Arthur f.24.03.1914 (d.1941) som ble gift med Rachel (1902-1982). Det andre barnet het Iris Almira f.04.04.1919 (d.2005 i Oklahoma). Hun ble gift med Gerog Milford Michael. De ble skilt og hun giftet seg andre gang med Carl Thorne Rushing fra Los Angeles.

Jorgine Sandvig Rorstad – Minnesota, Sør-Dakota, Nord-Dakota

Den andre av jentene fra Sandvik som emigrerte i 1897 het Jørgine. I Amerika brukte hun Jorgine som fornavn. Hun ble født i 1877 og var 20 år da hun reiste fra gamlelandet. Også hun ble med broren Erik til Minnesota, og der traff hun en utvandret Sunnmøring i det haugianske miljøet. Den utkårede het Thomas Rørstad og var opprinnelig fra Hjørundfjord på Sunnmøre. Thomas ble født på garden Raustad bruk 1 i Skjåstaddalen i Hjørundfjord. Han reiste til Amerika 27. april 1893, sammen med søsteren Kristine og mange andre fra Sunnmøre.

I Amerika slo han seg ned i Minnesota, og begynte på presteseminaret United Church Seminar i 1894. Her gikk han til år 1900. Det var antakelig i denne perioden at Jorgine og Thomas ble kjent. Etter presteutdannelsen fikk han prestekall i Wilmot i Sør-Dakota, og det var mens han var prest her, at han og Jorgine giftet seg. Bryllupet sto i Faribault County i Minnesota 25. mai 1902. Perioden i Wilmot ble bare på tre år, før turen gikk nordover til Dwight i Nord-Dakota. Her bodde familien i perioden 1904-1912. Mens familien bodde i Dwight, tok Thomas ett års videreutdanning på Chicago Theological Seminar (1906-07).

Thomas Rorstad i 1913

Etter ti års ekteskap, ble kursen satt heimover til Minnesota. Da begynte Thomas som prest i Fergus Falls, et prestekall han hadde fram til 1918. Mens de bodde i Fergus Falls underviste Thomas i kristendom på Nurses Training School, St-Luke`s Hospital. Han hadde også undervisning på Park Region Luther College skoleåret 1917-1918. Undervisningen skjedde ved siden av prestegjerningen.

Det siste prestekallet til Thomas var i Milan i Minnesota fra 1918 til han døde nyttårsaften 1931, kun to uker før sin 60-års dag. Thomas var opptatt av røttene fra Sunnmøre og var med å starte Sunnmørslaget i 1910. Han var lagets første sekretær og skrev flere artikler i et tidsskrift laget gav ut. Han organiserte også en innsamling til kirken i Hjørundfjord. Det kom inn 2500 dollar, noe som ble brukt til et nytt og stort orgel. En bror til Thomas, Jacob Rørstad (1869-1947), var for øvrig ordfører i Ålesund i 1929-30 og varaordfører i 1931 for Venstre. Han satt lenge i styret for Ålesund indremisjonsforening, der han i flere år var formann, og var medlem av styret i Det norske misjonsselskap.

Første del av en julehilsen fra Thomas Rorstad til 

Sunnmøringer i USA

Jorgine og Thomas fikk fem barn. Den eldste ble født 26. mars i 1903, hun fikk navnet Bertha Eline. Henne kommer jeg tilbake til. Den neste ble også ei jente, Inger Judith født i 1904 og ble gift med Stanly Randolf Anderson. Inger Judith og Stanly Randolf fikk minst ett barn. Han het Torbjørn (1937-2004) og ble gift med Elaine Hildegaard Borstad. Nummer tre av Jorgine og Thomas sine barn het Tora og ble gift med en Backer. Nummer fire var Alf Johan (1909-1966). Han ble gift med Esther Gunilda Savre (1907-1988) Hennes foreldre var: Bertinulus K. Savre og Didrikke Aall Ottesen Lien Savre. De bodde i Washington. Ett barn er kjent, Thomas Savre Rorstad f.1938 g.m. Solveig Johanne. Minstebarnet het Ruth (1915-1999). Hun ble gift med Kendall S. Pannypacker. De bodde i Hoddonfield i New Jersey og var baptister.

Kvinnelige misjonærer på Madagaskar 1930. Bertha Rorstad nr.2 framme f.v.

Misjonær Bertha Rorstad - Minnesota

Jorgine og Thomas Rostad sitt eldste barn het altså Bertha Eline. Hun brukte bare Bertha til vanlig. Bertha valgte å utdanne seg som lærer. På lærerskolen var hun aktivt med i det kristne arbeidet. I avisen «The Concordian» 1. desember 1922 var det listet opp mange ulike studentorganisasjoner ved lærerskolen. Bertha er der nevnt som sekretær i kvinnenes andaktsgruppe, «Women's Devotional: (Ladies' Hall)»

Bertha hadde nok kjent på et misjonærkall, for i 1930 var hun på plass på Madagaskar som misjonær for Den Evangelisk Lutherske Kirke i Amerika. Her fikk hun sin tjeneste blant annet på skolen og internatet for misjonærbarna. Hun ble på Madagaskar fram til ca. 1945 og ble etter det en periode i Amerika, før hun reiste tilbake til Madagaskar for nye år der. Hun avsluttet sin tjeneste i Afrika i 1969.

Ett av misjonærbarna som Bertha underviste på Madagaskar, var Conrad Braathen. Han har skrevet om sitt liv på Madagaskar i ei bok som ligger på internett. Boka heter «Beyond Madagaskar». Her skriver han blant annet at «å forlate barna er misjonærens Getsemane». De fleste misjonærbarna på den tid, bodde på internat. Det kunne gå måneder mellom hver gang de så sine foreldre. Braathen skriver videre om husmoren på skolens internat, fru Thompson. Han skriver at fru Thompson var som ei fostermor for internatbarna. Hun gjorde hva hun kunne for å trøste de små, særlig i perioder når hjemlengselen var mest intens. Hun ble assistert av tre lærere, frøken Clara Dysland som var lærer for de minste og av Bertha Rorstad og Dora Gulbrandsson som underviste de eldste barna. Alle disse fire ble, ifølge Braathen, høyt respektert og elsket av barna. De hadde et oppriktig engasjement og var alltid opptatt av barnas beste.

Rød dråpe: Milan Minnesota. På Kviteseid gravplass i Milan

er både Bertha Rorstad, foreldrene Jorgine og Thomas Rorstad 

og søsteren Judit og hennes mann Stanley Anderson begravet

Da Bertha var på ferie i Amerika etter andre verdenskrig, var hun antakelig rundt i menighetene i kirken og fortalte om misjonsarbeidet på Madagaskar. I avisen «The Mason City Globe-Gazette» 8. oktober 1948, er det gjengitt et utdrag av en tale av Bertha i Trinity Church. Ifølge avisen sa Bertha bl.a. at ingenting kan fortelle mer om det hedenske sinns håpløse mørke, enn det å være vitne til en hedensk begravelse. Man kan gjenkjenne den hedenske begravelse på støyen som følger med. Trommene slår uopphørlig og framfor alt de rolige monotone klappene. Det er hjerteskjærende å være vitne til dette, fra et folk uten håp. Videre sa hun at det er veldig vanskelig å vinne en trollmann på Madagaskar for evangeliet. Trollmennene har en stor kraft. Det er bare når de gir fra seg alle trolldoms-rekvisittene sine, at misjonærene kan være sikre på at de virkelig har blitt kristne.

Bertha var flink til å holde kontakt med slektninger i Norge. Hun var flere ganger på besøk hos søskenbarn i Tysvær og halv-søskenbarn på Jørpeland. Bertha Rorvik døde i Amerika i juni 1977, 74 år gammel.

Hvis noen har flere opplysninger om familiene i denne artikkelen, er jeg interessert i kontakt. (Mail: ove.sandvik@gmail.com)

Kilder:

Nils Dybdahl-Holte: Tysvær gard og ætt

Torbjørn Greipsland: Helt til jordens ende. 1000 norskamerikanske misjonærer

Erik Bakkevig: Erik Eriksen Hesthammer og Eli Jacobsdatter Askelands forfedre og slekt (hefte og tavle)

Jørgen Johannes Landa: Misjonen for bygdene Etne, Tysvær, Forsand og Strand

Ragnar Standal: Mot nye heimland. Utvandringa frå Hjørundfjord, Vardal og Ørstad

Ragnar Standal: Hjørundfjord kyrkje 1880-1980

Olaf Morgan Norlie: School Calendar 1824-1924
Opplysninger fra Hildegunn Aske

Digitalarkivet.no

Nb.no

ELCA Archivesflickr.com

Findagrave.com

Diverse amerikanske nettsider

Fra Ryfylke til Iowa og Minnesota

Thor Naig t. h. sammen med søsknene Bertel, Serina og Eli

Det var mange ungdommer som reiste fra fattigdom i Ryfylke for å prøve lykken «over there». Ofte flokket de seg sammen, men tilværelsen ble ikke enklere enn i Norge for mange av amerikafarerne.

Clela og Jakob Meling

Det var høsten 1940 på en farm like nord for det lille stedet Ihlen i Minnesota. Ihlen ligger nesten på grensen til Sør-Dakota, og sørvest for byen Pipeston. Et ektepar med norske røtter satt sammen og tenkte tilbake på livet. De var begge rundt 50 år og hadde vært gift i snart 28 år.  De hadde drevet seks ulike farmer som ektefolk, og familien hadde vært gjennom mange tunge tak. Den siste tiden hadde kona slitt med helsa, så det var ikke unaturlig at de i ei slik fredens stund, så seg litt tilbake.

Clela husket fra barndommen at det en kveld kom en full mann ramlende inn hos familien Naig. Da sørget far Thor for at han kom seg ut igjen raskere enn han kom inn. Hun hadde ellers gode minner fra tiden på Primgahr High Scholl, fra lærerkurset hun tok og de tre årene hun var lærer i Germantown.

Jakob husket at da han var 10-11 år, var ute for ei alvorlig ulykke. Han red på en hest. Denne gled og falt over Jakob. Jakob brakk lårbenet, noe som få overlevde på den tid. Dokteren spjelket han med planker, og han lå til sengs i ett halvt år. Han overlevde også en alvorlig blindtarmbetennelse uten å bli operert og en kraftig lungebetennelse. Jakob fikk ingen utdannelse. Han måtte begynne å arbeide på farmen fra han var 13 år. Noen somrer var han på kristne sommerleirer, som gav kristen opplæring på norsk. Han ble også konfirmert i ei norsk kirke.

Et litt utydelig bryllupsbilde av Clla og Jakob Meling

Clela og Jakob Meling ble gift 28. november 1912 i Primgahr i Iowa, hvor Clela kom fra. De drev den første tiden en farm i nærheten av hans far i Sandborn. Der hadde de ei ku og fire hester. Hestene trengte de for å dyrke jorda på farmen. Etter får år gav de opp dette prosjektet, og prøvde seg på nytt i McCrath og deretter på en farm i nærheten av Primgahr. Alle disse stedene ligger i O`Brian County nordvest i Iowa.

Da de hadde drevet disse farmene i 6-7 år, hadde de klart å samle såpass med midler, at de kunne se seg om etter en litt større farm. Valget falt da på en 160 mål stor farm i Hatfield i Pipestone County i nabostaten Minnesota. Det var svært tøffe økonomiske tider i USA på 1920-tallet, noe som også fikk konsekvenser for Clela og Jakob. I 1927 måtte de forlate farmen av økonomiske grunner. Da måtte de pakke ned både innbo og hus, og fikk kjøpe noen mål tomt i Warner ved Ihlen, hvor de satte opp huset. Men forholdene på denne plassen var så dårlige, at de måtte flytte igjen allerede året etter. Denne gang gikk ikke flyttelasset så langt, kun noen kilometer lenger nord.

I området like øst for Sioux Falls og Sioux City var det disse familiene 

holdt til. Klikk på kartet for å få det større. (googlemaps.com)

Underveis i all denne flyttingen hadde de fått seks barn, mens det sjuende kom året etter siste flytting. Barna var Gladys Cleone (f.1913), Truman Arnold (1915-1945), Myrne Lucile (f.1917), Justin (levde kun 3 dager), tvillingene Dale Clifford (1924-1925) og Donald James (f.1924) og Wyona Lou (f.1929).  

Også de siste tiårene hadde vært tunge for familien Meling. I 1932 hadde de 600 lam som skulle leveres til slakt. Året før hadde de fått 1 dollar per lam, nå håpet de på mer. Men så kom en kraftig snøstorm med påfølgende stort fall i temperaturen. Det med førte at lamma først ble våte, for deretter at fukten frøs. Det medførte at lamma fikk lungebetennelse og hundrevis av dem døde. Enda i 1940 slet de med gjeld etter dette store tapet. Til tross for mye dårlig vær og trange økonomiske tider, så de tilbake på det siste tiåret med glede. De hadde gode naboer som hjalp hverandre, og de hadde et godt åndelig fellesskap i den lutherske kirken i Ihlen. Både Clela og Jakob var enige om at de ikke hadde hatt det det godt disse årene, men alle rundt dem var i samme situasjon, og det var noen som hadde det mye verre.

Thor Naig med hatt til venstre hånd i hånd med søsteren Eli. 

Søster Serina med hatt

Fra Nag og Rennesøy til Iowa

Etter å ha sett tilbake på de 28 årene de hadde vært gift, fortsatte de samtalen med å se enda lengre tilbake. Til tiden da foreldrene deres tok et dramatisk valg, nemlig å bryte opp fra Norge og Ryfylke for å søke lykken i Amerika. Både Clela og Jakob snakket fremdeles flytende norsk, siden de begge brukte norsk i heimen i de første barneårene. Clela startet med å fortelle om sine foreldre, og begynte med moren som døde i Norge for tolv år siden.

Mor hennes ble født på husmannsplassen Rennaren på nordsiden av Rennesøy 8. februar 1862. Foreldrene var Sigvald Sigvaldsen fra Jørstad på Sjernarøy (1825-1864) og Berta Karina Andersdatter Vik fra Rennesøy (1827-1906). Foreldrene ble gift i 1851 og de fikk fem barn. To av brødrene hennes døde som ungdommer, mens to levde fremdeles da mor Karen var på Norgestur. De fikk begge store familier. Eldstemann var Anders. Han hadde reist til Iowa i 1875, men reiste tilbake til Norge i 1894 og kjøpte gard på Lilledalen på Rennesøy. Han ble gift med ei 28 år yngre jente fra Jelsa, og de fikk 11 barn i perioden 1899-1922. Da siste barnet ble født, var Anders 70 år og kona 42. Den andre av Clelas morssøsken var Sikke Severine Hausken. Hun bodde heime hos foreldrene til 1897, da ble hun gift med en 65 år gammel enkemann. Sikke selv var da 34 år. De bodde på garden Kroken på Rennesøy og fikk to barn.

Litladal på Rennesøy

Karen valgte å reise til Amerika som 19 åring i 1881. Hun slo seg ned i Shelby i Iowa. Året etter var det en kjekk gutt fra Nag i Strand som ankom Iowa, nærmere bestemt til Marshall County. Thor Naig ble født 3. september1856 på husmannsplassen Runnene på Nag, mellom Jørpeland og Tau. Han var eldst av de fem søsknene som ble godt voksne. I tillegg hadde de mistet tre søsken som små og en bror forsvant på sjøen, han var sjømann. Broren, Henrik, ble bryggeriarbeider i Stavanger. Søsteren Eli ble gift til en gard på Fjelde på Jørpeland (hun er min oldemor), mens den andre søsteren, Serina, ble gift med en tømmermann. Serina overtok Runnene. Yngstemann i søskenflokken var Bertel, som reiste etter Thor til Iowa, og fikk en veldig stor familie i Cylinder i Iowa.

Da Thor kom til Marshall i 1882, fikk han arbeid som jernbanearbeider. Senere flyttet han til Paullina i O`Brian county, og det var her han traff på Karen Sigvaldsen som han ble forelsket i, og giftet seg med, i 1887. Etter bryllupet fikk de kjøpe jord i Primghar i Iowa. Her bygget de opp en farm, som de ble boende på i 33 år. Thor var da blitt 62 år og mente det var på tide å slutte som farmer. De flyttet derfor til Depew, som var i nærheten av Cylinder, der broren til Thor bodde.

Både Karen og Thor snakket helst norsk. En gang under 1. verdenskrig fikk Karen beskjed av ei datter at hun måtte snakke engelsk i telefonen. Hvis ikke kunne hun bli tatt for å være tysk, og det var lite populært i de tider. Clela husket foreldrene som gavmilde. Moren var en ekspert på husarbeid og på strikking. Faren var en god skytter, og begge var aktive i den lokale kirken. I Depew var de med i St. John Lutheran Church. De var haugianere og pietister av livssyn. Dans og drikking var ikke tillat i heimen.

Karen og Thor fikk sju barn. Det var Mathilde (1887-1901), Thor (1887-1918), Sigvart (1889-1958), Clela, Sadie Olumbia (1893-1961), Tilli (døde av skarlagensfeber), Tenie (1897-1983) og Mavis (1900-1986). Clela var døpt Klila. Da hun begynte på skole gav læreren tydelig beskjed at navnet var feil stavet. Det skulle være Clela, og slik ble det deretter.

Thor Naigs foreldre, Malena og Thore Naig

En ting som særmerket Karen og Thor, var lengten til Norge. Det var det som dro dem ut på den lange reisen til Norge i 1927. Karen hadde da vært dårlig til helsa en stund, men hun mente at en tur til heimlandet ville gjøre underverk. Turen over Atlanterhavet gikk fint, og i Norge fikk de besøke både Karens to søsken på Rennesøy, og Thors søsken i Stavanger og på Jørpeland. Karens helse ble dårligere, mens hun var i Norge, og hun døde 2. november. Hun ble gravlagt på Rennesøy. Dermed måtte Thor returnere til Iowa som enkemann. Thor var forøvrig veldig takknemlig for at hans gamle far enda levde. Thore Thoresen Runnene Naig var 97 år gammel, og døde like etter at Thor hadde returnert til Amerika, i desember 1927. Thor fikk enda en tur til Norge i 1939, sammen med broren Bertel og hans kone Jossi. De kom tilbake til Iowa i slutten av august. Tre måneder senere fikk Thor hjerteattakk og døde, 81 år gammel.

Fra Sørskår og Talgje til Iowa og Minnesota

Jakob husket også en del av det hans foreldre hadde fortalt fra sin barndom. Faren Andrew, var egentlig døpt Endre, og dåpen skjedde i den gamle ærverdige kirken på Talgje. På garden Meling på Talgje, hadde bruk C vært i slekten i noen generasjoner. Andrew sine foreldre var Jakob Jakobsen Meling (1817-1905) og Eli Bergesdatter Store Døvik (1830-1902) fra Strand. Eli hadde en sønn før ekteskapet som het Jone Andersen. Eli og Jakob fikk tre sønner. Andrew var nummer to og født i 1859, mens Berner var tre år yngre. Berner ble med Andrew til Iowa, og ble der kalt for Ben Meling. Ben fikk seg farm nær Cylinder og ble dermed nabo til Thor Naigs bror Bertel. Ben fikk seks barn, Julius, Christina, Elisie, Bell, Theodore og John. Den eldste av de tre brødrene på Meling het Jakob (1857-1930). Han overtok heimegarden på Meling og ble gift med Elisabeth Skavland (søster til Magnus Skavlands oldefar). De fikk barna Johannes, Einar, Johanna, Ellen Ingerta, Jakob, Erling Joakim og Elisabeth.

Jakob Melings foreldre, Eli og Jakob, helt til høyre

Hvilket årstall Andrew reiste til Amerika, visste ikke Jakob nøyaktig. Men han ble gift i Marshalltown i Iowa i 1884, så det må ha vært noen år før det. Den som Andrew valgte å dele livet med, var ei jente som hadde vokst opp litt lengre inn i Ryfylke, nærmere bestemt på Sørskår i Årdalsfjorden. Hun het Gurina Svendsdatter Skaar og vokste opp på et lite småbruk som het Flåden. Foreldrene het Svend og Anna Serina. Faren var fra Indre Nessa og mora fra Helgøy i Fister. De første årene var Anna og Svend husmenn på Flåden, men fikk kjøpe bruket i 1858. De fikk 11 barn, hvorav minst fem døde som små.

I 1881 reiste Gurina og hennes to yngre brødre Einar og Svend til Amerika. Her skulle Gurina og Einar bli knyttet svært tett sammen. Som nevnt ble Gurina og Andrew gift i Iowa i 1884, mens broren, Einar Skaar, ble gift med Berta Bjørum i samme by to år senere. De to ekteparene drev en farm sammen i Laurell i Iowa, fram til 1888. Da flyttet Einar og familien til Paullina i O`Brian county, også det i Iowa. Det året arbeidet han i en butikk. I 1889 kom Gurina og Andrew etter. Flytteturen var svært strabasiøs, fordi veien mellom Laurell og Paullina til tider var så gjørmet, at de ikke kunne sitte i trekkvogna. Gurina og Andrew fikk hjelp av Guris bror Ommund på denne flytteturen. Han var også kommet til Amerika, men returnert etter en tid til Norge. Det ble Ommund som måtte bære lille Jakob forbi de verste sørpehullene.

Vel framme i Paullina, ble de to ekteparene enige om å kjøpe en farm sammen i Sanborne, ei lita mil lenger nord.  På denne farmen var det kun ett stort hus, men huset var ikke inndelt i rom. Det betydde at de to familiene bodde i hver sin ende av storrommet. Familiene ble boende slik i tre år. Einar og Berta hadde to barn og fikk to til i løpet av denne treårsperioden, mens Gurina og Andrew hadde fire barn. I 1892, etter tre kummerlige år, kjøpte familiene Nessa-farmen, ikke langt unna. Fordelen her var at familiene fikk hver sitt hus. Samdriften varte i tre år. I 1896 flyttet Einar og familien ut. De drev to farmer i korte perioder, før de slo seg ned for godt på en farm som lå mellom Sanborn og Paullina.

I år 1900 var Gurina gravid, samtidig som hun hadde dårlig hjerte. Hun ble etter hvert svært dårlig og døde. Dermed satt Andrew alene igjen med ansvaret for en stor barneflokk. Da var det godt å ha svoger og svigerinne Berta og Einar ikke langt unna. Berta fungerte i perioder som mor for begge familiene. Andrew levde i 27 år etter at kona Gurina døde. På sine eldre dager, flyttet han til sønnen Amos og hans familie i Ihlen i Minnesota, og her døde han i 1927.

Jakob Meling på datteren Wyonas kjøkken en gang på 1950 tallet

Etterord

Disse Ryfylke-familiene i Iowa og Minesota ble sterkt knyttet sammen ved giftermål. Thor Naigs datter Clela, ble som nevnt gift med Gurina og Andrew Melings sønn , Jakob. To andre av Thor Naigs døtre, Sadie og Tenie, ble gift med hver sin sønn av Andrew sin bror Ben Meling, henholdsvis Theodore og Julius.

En annen norsk familie flyttet til en farm i nærheten av Skaar og Meling i Minnesota. Det var Ella og Swen Hagen med sine ni barn. Tre av Berta og Einar Skaar sine barn, giftet seg med tre fra Hagen. Mens en av Gurina og Jakob Melings sønner, Amos, giftet seg med Thea Hagen.

Clela Naig Meling fikk tolv år på farmen nord for Ihlen. Hun døde høsten 1940, kun 49 år gammel. Jakob Meling levde til 1957 og ble 70 år gammel. Som gammel bodde han i hovedsak på farmen, som datteren Wyona og svigersønnen Lloyd Hovic nå drev. Han bodde også i perioder hos noen av de andre barna.

Aftenbladet 05.11.1927

Kilder

Jan Alsvik: Folk i Strand

Martin Nag: Hefter (1986, 1989, 1990)

Halvard Bjørkvik: Gardane på Fogn, Talgje og FIsterøyane

Vilhelm Sunnanå: Rennesøy gards- og ættesoge

Donald J. Meling: Jake and Clela Meling. A family story

Marjorie Naig Jensen: Our Norwegian roots

O. M. Nordli: Norsk Lutherske Menigheter i Amerika 1843-1916

Emmetsburg News

Aftenbladet.no

Digitalarkivet.no

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

Aftenbladet 25.01.1930. (Andrew Meling sin bror)

Aftenbladet 06.07.1930 (Karen Naig sin bror)

Aftenbladet 24.11.1930 ( Gurina Meling sin bror)

Aftenbladet 18.03.1941 (Karen Naig sin søster)

Ragnhild Rodabakken – mange tunge tak

Rodabakken rundt  år 1900

Livet til Ragnhild Rodabakken startet i Forsand kommune, fortsatte i Strand og endte i Minnesota i Amerika. Hun fikk 70 år med mange tunge tak.

Det var mandag i påskeuken 1823, nærmere bestem 24. mars. Gamlepresten Ole Schavland hadde noen uker tidligere lyst til bryllup i Strand kirke denne mandagen. Bruden var 22 år og brudgommen 27. Hun var innflytter til Strand og foreldreløs. Av hennes slekt var det derfor kun hennes tre søsken, som var med i kirken denne høytidsdagen. Hun og søsknene drev en husmannsplass på Jøssang etter foreldrene. Brudgommen derimot, hadde vokst opp på bruk 1 på Tjøstheim, like øst for kirken. Her hadde slekta bodd nesten 200 år.

Brudgommens navn var Thore Jonsen Tjøstheim og han ble født i 1796. Foreldrene var Gunvor og John (Jone) Tjøstheim. Thore var nummer åtte i en søskenflokk på ti, hvorav halvparten døde som små eller unge. På denne tiden var det fire bruk på Tjøstheim. Bruket til Gunvor og John var delvis selveid, og resten leid av bispestolen. Da bryllupet sto, hadde Gunvor og John for lengst overgitt garden til sin eldste sønn som levde, Tollak. De gamle fikk folge hos Tollak og fortsatte å bo på garden sammen med de yngste barna, Thore og Anna. De andre to barna, var gift før Tollak. Tjøstheim bruk 1 var en forholdsvis stor gard, så Thore hadde vokst opp i rimelig gode kår.

Strand kirke med Tjøstheim inn mot høyre

Ragnhilds tøffe oppvekst

Brudens navn var Ragnhild Eriksdatter Jøssang. Ragnhild ble født i Vika, på sørsiden av Lysefjorden i nærheten av Eiane. Foreldrene var Steinvor Toresdatter Vika og Erik Eriksen Ims. Steinvor og Erik bodde på garden hos Steinvor sine foreldre, de første årene etter at de ble gift. Her fikk de først sønnen, Ivar, i 1798 og deretter Ragnhild, 23. november 1800. Da var det tid for oppbrudd, og familien fikk leie husmannsplassen Jøssanghagen fra 1801. Med på flyttelasset var også Steinvor sin gamle mor, Kristi Vika, på 74 år.

Det var tøffe økonomiske tider i Norge på denne tiden, og husmenn var noen av dem som sto lavest på rangstigen. Det var derfor ikke enkle kår, familien Steinvor og Erik flyttet til på Jøssang. Men alternativene var få. Siri og Thore Jøssang på bruk 1, skulle ha si leie av plassen, og familien måtte klare seg med resten.

I 1803 var det stor spenning i familien på Jøssanghagen. Da var deres tredje barn ventet. Da barnet ble født, fikk hun navnet Berta, etter farmor på Ims. Men Berta fikk kun leve i 12 uker. Gleden i heimen ble raskt vendt til sorg, men livet måtte gå videre. I 1805 skjedde en ny opprivende hendelse. Eieren av husmannsplassen, Thore Jøssang, hadde vært på samling i Hølekirka, sammen med svigerfaren, Thore Svines. På heimvei kantret båten, og begge druknet. Enka etter Thore Jøssang, Siri, giftet seg på nytt året etter at mannen døde. Den nye mannen het Thore Kvam. Thore Kvam fikk kun tre år i dette ekteskapet, før han døde. Siri giftet seg for tredje gang i 1810 med Lars Nag. De fikk 29 år sammen, før Lars døde. Siri døde i 1850.

Også i året 1806 skulle gleden ende i sorg for den lille familien på Jøssanghagen. Barn nummer fire var så hjertelig ønsket. Etter fødselen fikk også hun navnet Berta, men som navnesøsteren, døde hun etter knappe fire måneder. Året etter skjedde et nytt dødsfall i heimen, men denne gang var det mer naturlig. Gamle mormor, Kristi, døde 80 år gammel. Med årets barn, Erik, gikk det heldigvis bra. Han fikk vokse opp og bli ungdom. Neste familieforøkning kom i 1810. Da ble Kristi født. Familien hadde for øvrig drevet Jøssanghagen papirløst fram til 1808. Da fikk de endelig en skriftlig festeseddel på plass. De skulle kunne ha to kyr og 12 sauer i utmarka og betale 2 spesidaler i leie av plassen.

Ragnhild skulle bli nesten 16 år før hun ble konfirmert. Kanskje ventet hun ett ekstra år, for å kunne konfirmeres sammen med den ett år yngre venninnen, Martha Jøssang, på bruk 1. Begge ble konfirmert i Strand kirke 23. juni 1816 og begge fikk «god» som karakter i kristendomskunnskap og oppførsel. I kirkeboka er det ført opp noe om en Samuel Nag, i en kolonne for Ragnhild. Kanskje var hun i tjeneste hos ham da hun ble konfirmert? Samuel var for øvrig gift med søster til Martha Jøssangs far, som druknet i 1805.

Den samme Samuel Nag hadde også vært fadder for Ragnhilds søster, Berta den tredje, som ble født 19. april i konfirmasjonsåret 1816. Dåpen sto i Strand kirke 21. april, men Berta skulle få samme skjebne som sine to Berta-søstre. Allerede 13. mai døde hun, og ble begravet 19. mai. Dette ble det siste barnet til Steinvor og Erik Jøssang. Så de fikk oppleve at fire av deres sju barn vokste opp.

Illustrasjonsbilde historiefortelleren.no

Hvor Ragnhild var og hva hun gjorde etter konfirmasjonen, er uklart. Kanskje fortsatte hun som tjenestepike hos Samuel Nag. Men i 1821 skjedde en hendelse, som gjorde at hun i alle tilfeller måtte flytte heim. 19. august døde farmor Brita Bjørnsdatter på Ims, 84 år gammel. Steinvor og Erik måtte selvsagt av gårde for å delta i begravelsen i Høle kirke 25. august. Da begravelsen startet, var ikke Steinvor og Erik kommet, så begravelsen skjedde uten dem. Senere på dagen ble begge funnet druknet i Høgsfjorden.

Heime på Jøssanghagen var nå de fire etterlatte barna alene igjen. Det var eldstemann Ivar, på 23 år, Ragnhild på 21, Erik på 14 og Kristi på 11 år. Ivar og Ragnhild måtte derfor overta både foreldrerollen for sine yngre søsken og driften av husmannsplassen. Men sørgetiden over foreldrene var knapt over, før en ny tragedie rammet søskenflokken. Eldstemann, Ivar, var ute med båt i mars 1822. Det samme skjedde med han som med foreldrene ett halvt år tidligere. Ivar kom ikke heim i live, han druknet. Dermed var søskenflokken redusert til tre.

Det var derfor ikke bare av kjærlighet, Ragnhild kjente på en sterk trang til å finne en ektemann. Det var en nødvendighet for at søskenflokken skulle kunne holdes samlet. Det var derfor glede i den lille søskenflokken, da Ragnhild kunne starte sin egen heim sammen med mannen Thore Tjøstheim, etter vielsen 24. mars 1823.

Da boet etter Ragnhilds foreldre ble gjort opp, var det på garden ett stuehus med kjøkken, med tre små utbygg/buer. Videre var det en låve og et sauehus. De hadde to kyr, som het Skaudrei og Skjønrei. Kyrne var verdsatt til 18 spesidaler, mens husa var verd 56 daler. Ragnhild og Thore ble boende på Jøssang til 1827. Da flyttet de til Rodabakken, mens Ragnhilds søsken, Erik og Kristi, fortsatte å drive Jøssanghagen. Kristi giftet seg i 1829, 19 år gammel, med Tormod Hågensen, bror til den landskjente predikanten Ole Kallem. Kristi og Tormod fikk festeseddel på husmannsplassen «Egrå med Krokhull» da de giftet seg. Erik Jøssang drev deretter Jøssanghagen videre alene fram til 1836, da han døde, kun 29 år gammel. Han var ugift.

Rodabakken 2012

40 år på Rodabakken

8. november 1823 var det stor glede på Jøssanghagen. Da ble Ragnhild og Thore foreldre for første gang. Det var ei jente som ble oppkalt etter mormor, Steinvor. Dåpen var i Strand kirke 23 november. Men nok en gang skulle gleden erstattes med den dype sorg. To dager etter dåpen, døde lille Steinvor. Hun fikk kun leve to og ei halv uke.

Etter denne vonde starten, ble fortsettelsen mye bedre. Barna kom på rekke og rad. De neste åtte barna fikk alle vokse opp, og bli gifte. Barn nummer ti, Ivar, var svak da han ble født 12. november 1848. Han ble derfor heimedøpt 15. november, samme dag som han døde.

Barn nummer to fikk navnet Gunvor, og ble født på Jøssang i 1824. Det samme med barn nummer tre. Han ble født 12. april 1827 på Jøssang, og fikk navn etter farfar John på Tjøstheim. Med den fødselen var Ragnhild og Thore Jøssang sin tid som husmenn på Jøssanghagen over. De gjorde oppbrudd, antakelig sommeren 1827, og flyttet til Rodabakken.

Rodabakken var en husmannsplass under Øvre Bjørheim. Plassen hadde også til tider blitt brukt som støl for de øvre gardene i Bjørheimsbygd. Det var Jakob Jakobsen Bjørheim på Øver Bjørheim bruk 7 som eide Rodabakken i 1827. Han hadde i 1819 fått kjøpe ut de tre andre eierne, så etter 1819 eide han hele plassen. Det var ikke noen stor og flat Jær-gard Ragnhild og Thore kom til. I 1867 var hele garden på 28 mål. Den hadde bratt og udyrkbar jord, beliggende i Åssiden mellom Bjørheimsbygd og Leite på Jørpeland. Det var på garden en hest, fire kyr og 24 sauer og geiter. Jeg antar at for å overleve, måtte det til både fiske og jakt på si.

Årsaken til at Ragnhild og Thore flyttet fra Jøssang til Rodabakken, synes åpenbar. Rodabakken sto tom etter at Anders Samsonsen døde i 1825. Eieren av Rodabakken, Jakob Bjørheim, var gift med den 12 år eldre søsteren til Thore Jøssang, Kristi Jonsdatter Tjøstheim. Kristi og Jakob ble gift i 1807 og hadde fem barn boende heime i 1827, når boren og svigerinnen fikk leie Rodabakken. Dermed kom Ragnhild og Thore nærmer hans slekt, og de øynet kanskje en mulighet til å få kjøpt Rodabakken når økonomien tilsa det.

Nærheten til heimegarden til Thore på Tjøstheim, kan også ha spilt en viss faktor. Det var skjedd mye der siden Thore flyttet heimefra. Broren Tollak overtok heimegarden i 1811, men han ble ikke gammel. To måneder etter at Ragnhild og Thore ble gift, 30. mai 1823, døde Tollak. Han etterlot seg kone og tre barn. Garden ble overdradd den eldste sønnen, Peder, da Tollak døde. Peder var da kun åtte år, så i praksis var det nok Tollaks kone og foreldre som drev garden videre. Peder overtok selv driften da han ble gift i 1835. Familien til Peder gikk over til kvekerne, og utvandret til Amerika i 1865. De var da ikke de eneste av Tjøstheimslekta som emigrerte, men det kommer vi tilbake til.

Torbjørn og Steinvor Fjelde. 

Steinvor var datter til Ragnhild og Thore og min tippoldemor

Det første barnet etter flyttingen fra Jøssang til Rodabakken, kom i 1830. Da ble Steinvor født. Hun ble gift i 1855 med Torbjørn Øvre Fjelde. De ble mine tippoldeforeldre. Neste barnet kom i 1832. Det var Tollak, som ble gift med Magla Vatne. De overtok Rodabakken i 1862, etter foreldrene hans. Nummer seks i barneflokken til Ragnhild og Thore ble født i 1835. Erik ble gift med enka Magla Melberg og bosatt på Melberg bruk 1. Inger ble født i 1838 og havnet også på Melberg, Hun ble gift med Ole Vatne og kjøpte bruk 4, ett år etter at de ble gift. De to siste barna til Ragnhild og Thore var Thore (f.1841) og Ragnhild (f.1845). Begge dro til Amerika.

Siste reise – Amerika

Våren 1849 tok sønnen John en viktig beslutning. Han var 22 år og odelsgutt, men så ikke for seg å bli værende på Rodabakken resten av livet. Han bestemte seg derfor for å gjøre slik mange unge gjorde på den tiden, å emigrere til Amerika. Han bosatte seg i Minnesota, nærmere bestem Mabel i Fillmore County.

Ebenezer. Båten John reiste til Amerika med i 1849

På Rodabakken innså Ragnhild og Tore at det var på tide å overlate garden til yngre krefter. Eierne av Rodabakken, hadde overdratt eiendommen til datteren Helga i 1848, og hun, som altså var Thores niese, solgte den videre til Ragnhild og Thore i 1854. Dermed var de selveiere for første gang i sitt liv. I 1864 ble de enige med sønnen Tollak om overdragelse av garden mot folge. Tollak var blitt gift i 1859, og drev deretter garden sammen med foreldrene.

Det var en god folgekontrakt de gamle fikk. De skulle årlig ha fire tønner havre, ei tønne byggkorn, to tønner poteter og fri bruk av «Kariageren» inkludert gjødsel. Videre skulle de ha beiterett for to kyr, åtte sauer og to geiter. I tillegg skulle de ha 12 merker tran, ei skjeppe salt og fritt husvære i kammerset og loftet over kammerset. Etter den tids folgekontrakter, var dette veldig bra.

Men de gamle var begynt å komme på andre tanker. John i Amerika hadde sendt brev og bedt dem komme over til ham i Minnesota. Vinteren 1864/65 var han heime på besøk hos far og mor, og fikk da overtalt dem til å bli med på den store reisen over Atlanterhavet. I tillegg til mor og far, Ragnhild og Thore, ble også bror Thore, som var nygift med Ingeborg Pedersdtr. Sagen, og søster Ragnhild med til USA. Også familien på Tjøstheim var klar for oppbrudd. Ragnhild og Thores nevø, Peder Tjøstheim, kona Anna og deres fem sønner ble også med i reisefølget med slekta fra Rodabakken.

Barken Hebe som familiene fra Rodabakken og Tjøstheim reiste

til Amerika med i 1865

Det var våren 1865 at familiene fra Rodabakken og Tjøstheim gikk ombord i barken Hebe. Skipet var eid av J. A. Køhler og CO i Stavanger og var bygget i 1851. Avgang fra Stavanger var 28. april, og de ankom Quebec i Canada 29. mai. De var ikke alene om bord. Til sammen var det 254 passasjerer med på overfarten. De fleste fra Rogaland. Mens familiene fra Rodabakken ble med John til Minnesota, bosatte Peder Tjøstheim og familien hans seg i LeGrand i Iowa. Her ble Peder en kjent kveker-høvding. Ragnhild og Thore er noen av de eldste emigranter som dro fra Norge til Amerika. Ragnhild var 65 år og Thore 69.

Mabel øverste blå markør, LeGrande nederst bå markør

Etter ankomst Minnesota, er det sparsomt med opplysninger jeg har klart å spore opp. Søsknene John, Thore og Ragnhild ble værende i Amerika. John og Thore brukte etternavnet Johnson i USA. John var gift med Ingebor «Isabel» Ellefsen Vigeland og de hadde åtte barn: Thomas Ezekiel (1856-1897), Elias (1860-1932), Robert (1861-1919), Inger (1869-1945), Josephine (1873-1923), Albert (1874-1994) og Edward James (1876-1954). John døde 29. januar 1905, 77 år gammel. Thore ble kun 49 år gammel og døde 31. oktober 1891. Han og kona Ingebor T. Pedersdtr. Sagen fikk sju barn: Thore (1865-1934), Isabelle (1867-1909), Rachel (1870-1940), Anne (1873-1952), Ellen (1875-1949), Karen Pauline (1879-1934) og Isaac T (1880-1961). Både John og Thore og konene deres er begravet på kirkegarden First Lutheran Church of Highland i Fillmore Minnesota. Ragnhild Thoresdatter ble gift med Andreas Steinsrud. Hun døde 7. september 1921.

Thore og Ingebor Johnson

Thore vender heim

Men hva skjedde med de gamle som var med til Amerika. Gamlemor Ragnhild hører vi ikke mere til, så hun døde nok i Minnesota, en gang i perioden 1865-75. Et langt liv som startet ved Lysefjorden, fortsatte på Jøssang og Bjørheimsbygd, fikk sin jordiske ende i Minnesota. Men hva så med far Thore? Under folketellingen i Norge i 1875, viser det seg at gamle Thore var kommet tilbake til Rodabakken. Han må ha lengtet heim, etter at kona døde.

Thore fikk flytte inn som folgemann hos Magla og Tollak på Rodabakken, og bodde der resten av sitt liv. Han ble en svært gammel mann, hele 89 år. Thore døde 2. august 1885 og ble begravet fire dager senere fra Strand kirke. Sønnen Tollak og kona Magla ble boende på Rodabakken til de døde, i henholdsvis 1899 og 1905. De fikk seks barn, men opplevde å miste fire av dem i løpet av fem år. Først døde Johanne (3) i 1870. Seks måneder etter døde Thore (10), mens Thore den andre døde av den engelske syke i 1873, kun 3 år gammel. Talette ble født det året Thore den andre døde. Hun levde i to år, og døde i 1875. Under hennes begravelse var det folketelling, og denne viser at 18 gjester var tilstede på «minnemøtet» etter begravelsen.

Kilder

Jan Alsvik: Folk i Strand

Holger Barkved: Soga um Strand

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

Digitalarkivet.no

Findagrave.com