Slekt og historie: 2019

fredag 6. desember 2019

Fra drapsmann til haugianerpredikant

Anna og Lars Ritland med to av sønnene. (foto Oddvar Lavold)

Glimt fra slektshistorien fra Ritland

Ritland er mest kjent for sitt krater laget av en meteoritt. Men det er også mye spennende i Ritlandsfolkets slektshistorie.

Vestre Nerdalen og Halsteinrud i Sigdal

Sigdal er et dalføre mellom Hallingdal og Numedal i Buskerud. Fra Drammen går veien via Hokksund til Åmot. På Åmot svinger veien vestover inn i Sigdal kommune. Den første bygda en kommer til er Simostranda, deretter Prestfoss og så Nedre Eggedal. Fra Nedre Eggedal går det en avstikker mot sørvest langs Nerelva. Noen kilometer opp i denne dalen ligger gardene Halsteinrud, Vestre og Østre Nerdalen like nord for Nerdalstjernet og ellers omgitt av store skoger. Litt lenger vest ligger Veggli i Numedal.

Nerdalen markert med rød dråpe (kart: googlemaps.no)

Det var Ola Olsen som var bonde på garden Vestre Nerdalen, siste halvdel av 1700-tallet. Han var født i 1744 og gift med enka Kari Nilsdatter Ålia (f.1736). Kari hadde tidligere vært gift med Jon Hallesen Råmanset, fra nærmeste nabogard, Halsteinrud.

Kari og Jon ble gift i 1757 og i løpet av de ti neste årene fikk de fire barn, Helga (f.1758) – i Sigdal kalt Helge, Ragne (f.1762), Bjørn (f.1765) og Halle (f.1767). Livet på Halsteinrud var tøft. I 1769 døde både Jon og sønnen Bjørn. Året etter døde også sønnen Halle. Kari og Jon var leilendinger på Halsteinrud, og da boet etter Jon ble gjort opp, ble fattigdommen avslørt. Det manglet 30 riksdaler for at boet skulle gå i balanse. I skifteprotokollen står det om familien at de var «aldeles forarmet.»

Skulle Kari og barna overlev, var de avhengig av at hun ble gift på nytt. Heldigvis trengte hun ikke gå mange meter, for på nabogarden Vestre Nerdalen var Ola Olsen ledig. De giftet seg i 1771 og bosatte seg på Vestre Nerdalen. Kari og Ola fikk tre barn, Marie (1772), Jon (1774-1775) og Anne (1777).

Kari sin datter fra første ekteskapet, Helga, ble gift med Ola Helliksen fra Numedal i 1882. De bodde også på Vestre Nerdalen, og fikk samme året som de giftet seg, datteren Gunhild. Ellers bodde også Helgas søster Ragne, og de to halvsøstrene Marie og Anne heime på garden.

Vestre Nerdalen 1940-tallet sett fra nordøst. (foto Norske Gardsbruk)

Drap på svigerfar

Livet var en kamp for storfamilien på Vestre Nerdalen. De som eide garden skulle ha sitt, mens leilendingene Kari og Ola og deres storfamilie måtte kjempe for å overlev på resten av det graden gav i utbytte.

Vinteren 1786/87 hadde vært kald og snørik. På Vestre Nerdalen gikk livet sin vante gang. Kari og Ola var i arbeid på gården, mens alle barna fremdeles bodde heime. Forholdet mellom folket på garden upåklagelig, og svigerfar og svigersønn arbeidet godt sammen.

Tidlig på vinteren 1887 var svigersønnen, Ola Helliksen, på en to dagers tur til heimplassen i Numedal. I tillegg til å besøke familien sin der, hadde han også fått i seg litt for store mengder med alkohol. Vel heime igjen, merket familien at han var han i bakrus. Kona, Helga, møtte mannen Ola på tunet og fortalt nokså fortvilet, at hennes stefar, Ola Olsen, hadde gitt henne beskjed om at hun og Ola nå måtte finne seg sitt eget sted å bo. Det var så fattig på garden, at det ikke var mulig å brødfø to familier.

Helga så på mannen sin at dette opprørte han. Da de kom inn i stua til resten av familien, eksploderte Ola Helliksen. Han slo i bordet og bannet høyt. Deretter hoppet han opp på sengekanten for å få tak i en kniv som hang på veggen. Denne kniven stakk han inn i stefaren til kona, Ola Olsen. Stefaren klarte å komme seg ut, men falt om like utenfor stua. Da gikk det opp for Ola Helliksen hva han hadde gjort. Han bøyde seg ned til den dødende svigerfaren, rev av seg lua og ba han om tilgivelse. Ola Olsen viste storsinn. Som sin siste handling før han døde, rakte han ut handa til Ola Helliksen, som et tegn på at han tilgav han.

Katastrofen hadde rammet Nerdalen. Kari var blitt enke på ny, ved et mord, og drapsmannen var hennes egen svigersønn. Ola Olsen og Ola Helliksen hadde ikke hatt noe utestående mot hverandre, tvert i mot. De hadde kommet godt overens. Derfor kom dette som et stort sjokk.

Lensmannen kom til Vestre Nerdalen like etter drapet var skjedd, og Ola Helliksen ble tatt med og satt i arresten. Samtidig kom kirurg Fenninger fra Hokksund og amtslege Gisleson fra Bragernes i Drammen, til Sigdal for å obdusere avdøde Ola Olsen. For den jobben skulle de ha 18 riksdaler og 64 skilling av Ola Olsens bo. Det beløpet tilsvarte prisen for to kyr. Boet kunne ikke dekke dette beløpet, så resten fikk de fra amtet.

Rettergangen mot Ola Helliksen gikk raskt og effektivt. 8. mai 1887 falt dommen. Ola hadde ingen formildende omstendigheter å vise til. Sinnet hadde tatt han, og i bakrus hadde han knivstukket konas stefar til døde. Han trøstet seg imidlertid med at Ola Olsen rakte han handa og tilgav ham. Men den dødes tilgivelse var til ingen nyttet overfor dommeren. Ola Helliksen ble dømt til lovens strengeste straff. Han skulle halshogges med øks. Resten av kroppen skulle lemlestes og vanæres. Ola ble imidlertid ikke værende lenge i fengselet. Før bøddelen hadde fått utført sin gjerning, klarte Ola Helliksen den 22. juli 1887 å rømme fra fengselet.

Svigermor Kari, ble boende på Vestre Nerdalen til sin død i 1809. Det samme gjorde Karis barn, fram til de ble gift og flyttet ut. Ragne ble i 1788 gift med Håkon Andersen fra nabogarden Halsteinrud. Mari ble gift med Håkon sin bror Peder. Begge disse parene bodde på Halsteinrud.

Kirkebok for Sigdal 1788

Jon blir født

Hva skjedde så med det hardt ramma ekteparet Helga og Ola Helliksen og datteren deres Gunhild? Det vi vet med sikkerhet er at Helga fikk en sønn, Jon, som ble døpt 17. oktober 1788, oppført i kirkeboka som uekte barn, og at hun og barna like etter forsvant fra Sigdal. Helga dukket opp igjen på Ritland i Hjelmeland i Rogaland fylke i 1789, sammen med mannen Ola Bjørnsen og sønnene Jon og Ola. Gunhild var ikke med. Hva som skjedde med den lille familien, får vi kanskje aldri vite helt sikkert. Jeg ser for meg at følgende kan ha skjedd.

Etter at Ola Helliksen rømte fra fengselet 22. juli 1787, opprettet han i skjul kontakt med kona Helga. Lensmannen var stadig på jakt etter rømlingen, men han klarte å holde seg skjult. Helga ble gravid ved mannen Ola Helliksen, og fødte sønnen, Jon, på sensommeren 1788. Gutten måtte døpes, men hvem skulle oppgis som barnefar? Ola oppsøkte sambygdingen Ola Bendixen Vik, og han gikk med på en avtale. Mot en god sum penger, var Ola Bendixen Vik villig til å bli oppgitt som barnefar. Det var ikke uvanlig på den tid å inngå slike avtaler, ikke minst med soldater, fordi de slapp å betale bøter for utroskap. Vi vet ikke om Ola Bendixen var soldat.

Vestre Nerdalen 2017 (foto Øystein Bjørge)

Dåpen foregikk fra Holmen kirke i Sigdal 17. oktober 1788. Jon ble innført i protokollen under «uægte Børnedaabe». Ola Bendixen Vik er oppført som barnefar og det er innført et NB i protokollen i kirkeboka: «Søn av Delinquente (fengslet forbryter) Hellig Olsens hustru». Navnet er nok feilskrevet og skulle vært Ola Helligsen.

5. februar 1789 kom Helgas utroskap opp i retten. Hun ble da kalt for enke etter morderen Ola Helliksen. Da boten for utroskapen skulle fastsettes, kom det fram i retten at Ola slett ikke var død, men hadde rømt fra fengselet. Saken ble derfor utsatt til ny rettslig behandling 8. september 1789. Resultatet av denne behandlingen i retten er ukjent. Uansett var både Helga, Ola Helliksen og barna forsvunnet fra Sigdal på det tidspunktet saken var oppe i retten. Ola Bendixsen Vik ble gift i Sigdal ikke lenge etter denne hendelsen, og bosatte seg i Snarumseie i Sigdal. Han fikk minst to barn.

Ritland 1933 (foto Otto Floor)

Familien flytter vestover

Sommeren 1789 var fire ektepar og deres barn på vandring fra vestre Buskerud via Setesdal, Sirdal og Lyseheiene. Helga og Ola hadde fått med seg tre andre par fra Sigdal og Numedal, på vandringen mot det de håpet ville bli bedre levekår på Vestlandet. Underveis fødte Helge en sønn til, som fikk navnet Ola. Datteren Gunhild må enten ha dødd underveis, eller så har hun blitt adoptert bort. Vi hører ikke mer til henne.

Ett sted i Ryfylkeheiene ble de fire ekteparene enige om å skille lag. Ett par endte opp som husmenn i Grimsli, en fjellgard på grensa mellom Strand og Hjelmeland kommune. To par slo seg ned ulike steder i Årdal i Hjelmeland, mens Helga og Ola satte kursen nordover, og havnet til slutt på Ritland i Hjelmeland.

Før de oppsøkte folket på Ritland, må de antakelig ha blitt enige om å endre noen av familiens fakta. Ola Helliksen skiftet navn til Ola Bjørnsen. Barnas alder ble oppgitt til å være ett år eldre enn de egentlig var. Jon ble oppgitt født i 1787 og Ola i 1788, det skulle vært 1788 og 1789.

Sannsynligheten for at det var Ola Helliksen som var med Helga til Ritland er stor. Helgas sønn, Jon, ble døpt i oktober 1788 og ett år sener er hun på plass på Ritland. Det var ikke den oppgitte barnefaren som var med henne. Det er mulig at hun på det snaue året hadde nådd å gifte seg med en tredje Ola, men sannsynligheten er absolutt størst for at det var det rømte Ola Helliksen.

Kløv med Ritland i bakgrunnen

Ritland høsten 1789

Høsten 1789 kom så familien på fire gående opp bakkene til Ritland. Vel framme på tunet ble de kanskje møtt av den 60 år gamle gardskona Siri og den 25 år eldre mannen hennes, Gunnar. Siri og Gunnar sine to gutter på 23 og 20 år bodde også heime fremdeles. Gunnar hadde vært gift en gang tidligere, og hadde tre voksne døtre fra første ekteskap. Disse var alle gift og bosatt ulike stede i Hjelmeland og Årdal. Ritland er en fjellgard sørøst for Kleivaland i Hjelmeland og ligger 446 meter over havet. Den var uten vei til langt inn på 1900-tallet.

Den lille familien snakket en merkelig dialekt, så Siri og Gunnar forsto at dette måtte være langveisfarende. De ba dem inn på kaffe og mat, og samtalen kom så smått på glid. Den fremmede familien presenterte seg som far Ola Bjørnsen, mor Helga Jonsdatter og de to småguttene Jon og Ola. Jon var ett år, mens Ola kun var noe få uker gammel. Ola Bjørnsen fortalte at familien hadde vært på vandring i noen uker. De kom fra Østlandet, men måtte flytte derfra på grunn av vanskelige tider.

Nå hadde de kommet over fjellet fra Setesdal. På vei vestover gikk de forbi en fin plass like ved Ritland som de kunne tenke seg å rydde til husmannsplass. De fikk bekreftet at denne plassen tilhørte Ritlandgarden og het Kløv. Det var trange kår på Ritland, så ei ekstra inntekt fra en husmannsplass var kjærkomment. Siri og Gunnar godtok derfor at familien østfra fikk etablere seg på Kløv, og de fikk bo på Ritland til plassen var klar til innflytting. Etter hvert som de to familiene ble bedre kjent, fortalte Helga og Ola at de opprinnelig var fra Sigdal i Buskerud. Den egentlige grunnen til at de flyttet, holdt de imidlertid for seg selv.

Lars Ritland med utsikt mot Kløv i bakgrunnen. (foto Oddvar Lavold)

Husmenn på Kløv

Helga og Ola satte straks i gang med å opparbeide Kløv som husmannsplass. De fikk sanket noe bær, fisket og jaktet, slik at de hadde noe mat for vinteren. Brukerne på Ritland var også behjelpelige med poteter og grønnsaker.

Livet på Kløv ble aldri enkelt for den lille familien, men de klarte seg gjennom de viktige oppbyggingsårene. Ola var både ivrig og dyktig. På slutten av 1700-tallet var det en premieringsordning for dyktige bønder. Også flere husmenn fikk premie. En av dem var Ola på Kløv. Han fikk premie i 1797 for å ha sett opp «150 favner med steingjerde, dyrka opp ei tønne land, gravd 50 alen grøfter og oppført nye bygninger.»

Under folketellingen i 1801, var familien redusert til tre. Da er det kun Ola og Helga som er nevnt, sammen med sønnen Jon. Deres yngste sønn, Ola, er ikke nevnt, og har antakelig dødd som liten. Far Ola er i 1801 også nevnt som messingssmed, i tillegg til husmann.

Jon overtar på Kløv

I 1816 var det bryllupsfest på Tøtland i Hjelmeland. Helga og Olas eldste sønn Jon, giftet seg med Kari Lardatter Tøtland. Samtidig fikk de overta foreldrenes leiekontrakt for husmannsplassen Kløv. Helga og Ola var blitt gamle og døde. Ola døde i 1823 og ble 66 år gammel, mens Helga døde i 1830, 75 år gammel.

Sønnen Jon var soldat i sin ungdom, i perioden 1807 til 1814. Dette tok på helsa hans, så han var helsesvak resten av livet. Kari og Jon Kløv fikk fem barn. Den eldste ble født i 1817 og fikk navnet Lars. Han overtok Kløv etter foreldrene sine. Nummer to var en ny Ola. Han ble født i 1819. I 1843 var han i tjeneste på Øye, og der druknet han, kun 24 år gammel. Nummer tre var også en gutt, som fikk navnet Jone. Han ble født i 1821 og ble gift med Malene Jonsdatter Ur. De fikk tre barn. Jone og familien bodde den første tiden på Kløv, deretter hos hennes foreldre på Ur i Årdal, før de emigrerte til Amerika i 1857.

Kvart-krystall fra Ritland

Barn nummer fire ble født i 1824 og fikk navnet Peder. Han ble gift med Guro Ormsdatter og bosatt på Ur i Årdal, før de slo følge med Endre til Amerika i 1857. Kari og Jon Kløvs yngste barn var ei jente, kalt Eli. Hun ble gift med Berge Torsteinson og bosatt på Ur i Årdal. Jon sin kone, Kari, døde i 1836, 50 år gammel. Barna var da i alderen 9-19 år. Jon fant seg snart ei ny kone, og ble i 1838 gift med den 43 år gamle Magla Ingebretsdatter Hjelmelandsvågen. Jon var selv 51 år gammel. Magla og Jon fikk ikke barn sammen.

Både Magla og Jon ble svært gamle etter den tids levealder. Selv om han hadde svak helse side ungdommen, levde Jon til 1873. Han ble født i Sigdal, og døde på Kløv, 86 år gammel. Da Jon døde, flyttet Magla til Tøtland, hvor hun døde i 1881, 86 år gammel.

Gyri Ritland

Tredje generasjon på Kløv

Det var som nevnt Kari og Jon Kløvs eldste sønn, Lars, som fikk overta driften av Kløv etter sine foreldre. Det skjedde antakelig rundt 1848, for da ble Lars gift med Siri Larsdatter Vormelandsvik. Siri og Lars fikk tre barn. Den eldste var ei datter født i 1849. Hun ble gift og bosatt først på Ytre Eiane og deretter på Nesvik. Datter nummer to, Gyri, ble født i 1851. Henne kommer vi tilbake til, som bruker på Kløv og Ritland. Deres eneste sønn, Lars, ble født i 1856 og giftet seg til Vormelandsvik.

Siri og Lars var husmenn på Kløv til de var godt voksne. I 1875 flyttet de fra Kløv og slo seg ned på Vikemoen under Vormelandsvik. Sønnen Lars overtok Vikemoen etter dem. Lars døde, 59 år gammel, i 1876, mens Siri døde i 1880, 60 år gammel.

Tore Ritland

Gyri Kløv overtar Ritland

De som overtok på Kløv da Siri og Lars flyttet til Vormedal, var Brita Torsdatter Laugaland og mannen Tore Torson Indre Bjelland. Brita og Tore ble gift i 1869 og slo seg ned som husmenn på Tveita under Laugaland. Da Kløv ble ledig i 1875, flyttet familien dit. De fikk da skille ut Kløv som eget bruk, inkludert fjellslåttene Austre Kløvestranda og Bjørnsbakken. Kløv utgjorde dermed 20 % av den opprinnelig Ritlandgarden.

Brita og Tore fikk mange barn. To av barna døde som små, mens fire emigrerte til Amerika. To døtre ble gift og bosatt i Årdal. Brita ble bare 43 år gammel. Hun døde i 1886. Tor kunne ikke være alene med garden og de små barna. Han visste at Siri og Lars Kløv si datter, Gyri, enda var ugift. Han fridde til henne, og fikk ja. Dermed var familien fra Numedal igjen på plass på Kløv. Gyri ble stemor til seks barn i alderen 2-17 år. Gyri og Tore fikk to barn sammen, Lars i 1889 og Berta Serina i 1891. Berta Serina forble ugift.

Ritland

I 1892 orket ikke eierne av Ritland å drive garden lenger. De var blitt gamle, og ingen av barna deres ville overta garden. Dette ble en gylden anledning for Gyri og Tore til å få et større bruk og bedre plass. De fikk kjøpe Ritland samme året som de gamle brukerne flyttet, mens Kløv ble solgt til nye eiere. Kløv ble fraflyttet i 1962.

I Vormelandsvik og bygdene rundt var det et rikt haugiansk miljø. Siri og Lars Kløv ble tidlig kristne og var aktivt med i Misjonsselskapets (NMS) forening i Vormedal. Lars var kasserer i mange år. Også sønnen Lars jr. var en varm misjonsvenn. Han var formann i NMS foreningen i Vormedalen i 54 år, fra 1876 til 1930. Det var ikke uvanlig at Lars jr. rodde de sju kilometerne fra Tytlandsvik til Jøsenfjord for å være med på møte der. Lars jr. sin sønn, Johannes Tytlandsvik, var en periode med i kretsstyret for NMS. Også Tore Torsen Ritland, Siri og Lars Kløv sin svigersønn, var en ivrig haugianer. Han reiste også som emissær i perioder.

Anna og Lars Ritland med barna

Siste bruker på Ritland

Gyri og Tore Ritland drev Ritlandgarden fram til 1912. Da overlot de bruket til sønnen Lars. Lars ble gift, antakelig rundt 1910, med Liva Laugaland. De bodde de første to årene som gift, i heimen til Liva på Laugaland. Lars hjalp svigerfaren med gardsarbeid, i tillegg flettet han kurver.

Liva og Lars fikk barna Gudrun, Kristi og Tora. Liva døde 9. september 1916, og Lars giftet seg på ny med Anna Hetlelid. Anna og Lars fikk 13 barn: Liv, Kristine, Johannes, Signe, Annfrid, Tor, Birgit, Ragnar, Berit, Aslaug, Arne, Aslaug og Arne. Aslaug og Arne var trillinger med Berit, men både Aslaug og Arne døde to måneder gamle. De andre 14 barna til Lars vokste opp. Lars var noe med i kommunalt styr og stell. Han var blant annet medlem i skolestyret og forsorgstyret.

Fire generasjoner på Ritland. F.v Ragnar Ritland, Astrid Ritland Sandvik,

Johannes Ritland Torbjørnsen og Marte Ritland Torbjørnsen

Anna og Lars var de siste som bodde på Ritland. Sønnen Ragnar overtok garden etter faren, men han bruker garden kun som feriested. En annen sønn, Johannes, flyttet til Tau og ble gift med Marta Vestvik. De er foreldre til mi svigerinne Astrid Ritland Sandvik. Da Ragnar overtok garden, flyttet Anna og Lars til Tau. Anna døde rundt årsskiftet 1976/77, mens Lars døde 20. oktober 1972.

En liten oversikt

Brukere på Kløv og Ritland i «Sigdal-slekta»:

1. Helga og Ola Kløv. Drev Kløv 1789-1816

2. Jon og Kari/Magla Kløv. Drev Kløv 1816-1850

3. Lars og Siri Kløv. Drev Kløv 1850-1875

4. Brita/Gyrid og Tore Ritland. Drev Kløv 1875-1892. Drev: Ritland 1892-1912

5. Lars og Liva/Anna Ritland. Drev Ritland 1912-1962

6. Ragnar Ritland. Eier Ritland fra 1962-

Lenke til eldre artikkel om Ritland-historien

Kilder

Trygve Brandal: Hjelmeland Gardar og folk

Trygve Brandal: Hjelmeland bygdesoge

Andreas Mørch: Sigdal og Eggedal, gard og slekt

Oddvar Lavold: Nedlagte fjellgardar

Jan Hagland: Profil av et unntak

Kjell Helle-Olsen: Hjelmeland: fra Børøy til Blåfjell

Øystein Bjørge: Nerdalens historie

Nettsted: www.familysearch.org/search

Nettsted: http://www.genealogi.no/mediawiki/index.php/Liste_over_digitaliserte_bygdeb%C3%B8ker_%E2%80%93_Buskerud

Aftenbladet.no

Nb.no

kloev.wordpress.com

onsdag 20. november 2019

Med tre brødre Fjelde til Nord-Dakota

Martha og Tomas Fjeld med de fem barna deres

Nils, Tomas og Severin Fjelde var brødre som vokste opp på garden Flådå på Øvre Fjelde, Jørpeland. I tur og orden emigrerte de til Amerika, og bosatte seg i Nord-Dakota.

Stenvor og Torbjørn Fjelde ble gift som første brudepar i 1855 i Strand kirke. Bryllupet sto 23. mars, og de er bokført i kirkeboken som ungkar og gardmann Thorbjørn Nielsen Ø. Fjelde og pige Stenvor Thorsdtr. Rodebakken. Begge var 25 år gamle, og forlovere var brudgommens far Nils Torbjørnsen Fjelde og Ingebrigt Guttormsen Nes. Ingebrigt var gift med Stenvors søster Gunvor.

Torbjørn og Stenvor Fjelde

De nygifte slo seg ned på garden til Torbjørns foreldre, og drev den først sammen med dem, før de etter hvert delte garden. I 1872 ble garden formelt delt mellom Torbjørn, som fikk nytt bruk 4 «Flåta» (Flådå), og Torbjørn sin 20 år yngre bror, Knut, som fikk beholde det opprinnelige bruksnummer 3.

Torbjørn og Stenvor fikk sin førstefødte, kalt Peder, 10. mai 1855. Deretter kom barna på rekke og rad: Nils (f.1858), min oldefar Thore (f.1860), Tomas (f.1864), Anna (f.1867), Rakel (f.1870) og Severin (f.1874). Fire av barna utvandret til Amerika, men Anna kom tilbake til Norge og bosatte seg i Stavanger.

Nils Tomas og Severin

Brødrene Nils, Tomas og Severin ble alle tre værende i Amerika. Om de noen gang kom tilbake på besøk, har jeg ingen informasjon om. Mye tyder på at de forlot Norge, for ikke å vende tilbake.

Nils og Ingeborg Fjeld

Nils ble født 19. april 1858 og døpt i Strand kirke 29. oktober samme år. Faddere var farfar Nils Torbjørnsen, Jakob Iversen Jørpeland, Erik Thorfinnsen Barkved, Marthe Larsdatter Ø. Fjelde (gift med farfar Nils sitt søskenbarn Peder Olsen) og Magle Haaversdtr. Moen. Nils ble konfirmert 6. oktober 1873, med karakteren «Maadelig med plus for Christendomskundskab, god Flid og Forhold». I 1875 var Nils gjetergutt og tjenestekar på Helland på Heia.

Martha og Tomas Fjeld

Tomas var seks år yngre enn Nils. Han ble født 29. mai 1864 og døpt 29. oktober med farfar Nils Torbjørnsen, Tore Torsen Rodabakken (onkel), Jakobsen Jørpeland, Kari Ivarsdtr. Barkved, Magla Endresdtr. Rodabakken (filletante) som fadder. Konfirmasjonen sto 5. oktober 1879 med karakter «Temmelig god Christendomskundskab og flid. Godt forhold».

Til mor og far. Severin Fjelde (severt Field)

sendte dette bilde heim til sine foreldre på Jørpeland

Yngstemann av brødrene som bosatte seg i Dakota, het Severin, og ble født 17. november 1874. Dåpen sto i romjulen, nærmere bestem 27. desember. Severins faddere var Ivar Larsen Barkved, Tharald Thoresen Fjelde, Tharald Andersen Barkved, Kari Henriksdatter Barkved, Magle Thorsdatter Sedberg (tante) og Gjertrud Ingebrigtsdatter Næs. Severin ble konfirmert 6. oktober 1889 med karakteren «Udmerket godt» i Kristendom og Flid». I 1890 var han fadder til niesen Talette Toresdatter Fjelde, og han bodde heime på garden sammen med foreldrene i 1891.

Med kurs mot Amerika

Stenvor hadde en bror, Jon, som emigrerte til Amerika i 1849. Han bosatte seg i Mabel, Fillmore County i Minnesota. Våren 1865 reiste også Stenvors foreldre, to søsken og ei svigerinne til Minnesota. Broren Thore og kona Ingeborg bosatte seg på Holt Township, Fillmore County i Minnesota. Foreldrene Ragnhild og Thore Rodabakken var blant de eldste utvandrerne som er kjent. Ragnhild døde i Minnesota, mens Thore reiste tilbake til Rodabakken en gang før 1875.

Ingeborg og Nels Fjeld i midten, og Tomas sin datter Sophia med mannen.

Amerika var derfor ikke ukjent for familien på Flådå på Fjelde. Så selv om morfar Thore, kom tilbake fra Amerika etter kun noen få år, var det tre søsken av mor Stenvor som var igjen i Minnesota. Nils bestemte seg derfor for å følge i dere spor, og fikk billett på Amerikabåten i 1881. Han var da 23 år gammel.

Broren Tomas ville følge i broren fotspor. Kun 19 år gammel fikk han kjøpt billett og satte kursen vestover. Også yngstemann Severin, ønsket å søke lykken i USA. Jeg har ikke klart å finne noe årstall for når Severin emigrerte, men det er mulig han fulgte søsteren Anne og svogeren Jakob Elias Evertsen som reiste til Amerika i 1894. Severin var på det tidspunktet 20 år gammel.

Til Nelson County i Nord-Dakota

Jeg har ingen opplysninger om brødrenes vei mot Nord-Dakota, men første mann ut, Nils, fikk jord i Ora i Nelson County. Her ble han farmer og ble gift 2. november 1893 med den femten år yngre Ingeborg Karine Larson. Hun hadde norske røtter, men mer vet jeg ikke om henne. Ingeborg og Nils endret navnene sine til Ingeborg og Nels Fjeld. De fikk ei datter i 1902. Hun het Olga Maline, og var ugift.

Ingeborg og Nels Fjeld sitt hus i Ora Nord-Dakota

Tomas fulgte etter broren, og fikk også en farm i Ora i Nelson County, omtrent 7 kilometer nordøst for småbyen Aneta. Også han fant seg ei kone med røtter fra Norge. Hun het Martha og var fem år eldre enn Tomas. De fikk sju barn, hvorav fem vokste opp. Barna het Oscar (1890-1900), Teodor (Ted) (f.1892), Edward (1894-1895), Edward (Ed) (f.1897), Sophia, Thommie (Tom) (f.1899) og Oscar (f.1905). Også Martha og Tomas brukte etternavnet Fjeld i Amerika.

Martha og Tomas Fjeld med barna

Yngstemann, Severin, slo seg også ned i Aneta i Nelson County, i nærheten av brødrene sine. Han ble gift i 1901 med den ni år yngre norskamerikanske Regina Josefine Jakobsdatter Vig (1883-1975). De brukte Field som etternavn, og Severin gjorde fornavnet sitt amerikansk og kalte seg for Severt Field. Regina og Severin fikk ei datter, Julie "Jewel" Amanda i 1902 og en sønn i 1904, som de gav navnet Thor Selmer. Thor Selmer ble gift med Rigina og de fikk to barn, T Selmer (f.1935) og Yoonne (f.1939). Thor Selmer død i 1953, mens Jule levde til 2003.

Gammelt gatebilde fra Aneta Nord-Dakota

Harald Hansen skrev i 1918 en reiseskildring han kalte «Landstrykerliv i Amerika». Her gir han en beskrivelse av kommunesenteret Aneta i Nelson County. Han skriver: «I Aneta så det ut som i de andre av statens småbyer. Det var noen hus, noen gater hvor gresset vokste, et hotell eller to, noen kjøpmenn, håndverkere, og ett eller to «pool-rooms», hvor det spilles kort og billiard og drikkes «soft drinks», det vil si brus og selters og annet alkoholfritt sammensurium. Men ute på wc og ellers i smug ble det drukket wiskey, som kong Alkohol hadde avlevert på sine hyppige lystturer i Nord-Dakota ved hver by og hver stasjon.» (språklig revidert)

Ivrige kirkemedlemmer

Både Nils og Tomas Fjelde var ivrige kirkemedlemmer i Nord-Dakota. Allerede 30. oktober 1886 var Nils med å grunnlegge «Vor Frelsers norske lutherske menighet» og ble en av kirkens diakoner. I 1900 sto ny kirke ferdig bygget omtrent 16 km nordvest for Aneta. I 1887 hadde kirken 123 medlemmer. Dette hadde øket til 300 i 1914, til tross for en splittelse 1898.

I 1891 var Tomas med å stifte «Norway norsk evangelisk luthersk menighet» for området rund Ora hvor han og broren Nils bodde. Om Nils var med over i denne kirken, vet jeg ikke. Den nye kirken var tilsluttet Hauge-synoden i USA. Stiftelsesdatoen var 24. januar, og hadde på stiftelsesdagen 28 medlemmer, hvorav 6 svensker. I 1914 var menigheten øket til 85, hvorav 8 var svensker.

Tomas ble fra starten en av de «eldste» (Trustees) i menigheten. Et prekært behov i den nye menigheten var en egen gravplass. Tomas gav et mål tomt til dette formål, og den gravplassen ble brukt, fram til kirke med tilhørende fast gravplass var ferdig i 1903. Kirken i Ora står nå til forfalls (se bilder). Menigheten samles nå etter hva jeg forstår, i «Sundal norsk evangelisk luthersk menighet» i Aneta sentrum.

Norway Lutheran Church Aneta

Det kan også nevnes at brødrene fra Fjelde var bosatt kun 80 km fra Clifford, hvor Sven Foldøen oppholdt seg i 1899-1903. Foldøen kjøpte 640 mål jord i Clifford i 1902, men etter at han ble radikalt frelst rundt årsskiftet 1899-1900, kjente han på et kall til å bli forkynner i Norge. Han solgte derfor farmen sin samme år som han kjøpte den, og reiste heim til Ryfylke året etter. Her ble han redskap til store vekkelser, og han fikk kallenavnet "Ryfylkebispen". Om det var kontakt mellom Foldøen og brødrene i Aneta og Ora er usikkert. Sven reiste en del som forkynner i Nord-Dakota i 1900-1903, så det er ikke utenkelig at han også har vært på prieketur i de norske kirkene i Nelson fylke.

Siste år

Året etter at Severin (Severt) ble far, døde han. Om han ble syk, eller om det var en ulykke som forårsaket hans død, har jeg ikke funnet ut av. Severin ble kun 31år gammel. Heller ikke Tomas ble en gammel mann. Han døde 5. mars 1916, neste 52 år gammel.

Den som levde lengst av brødrene på prærien, var eldstemann Nils (Nels). Han døde i 1940, 82 år gammel. Nils ble begravet på Norway Lutheran gravplass, mens de to andre brødrene ble begravet på Silent Hill gravplass. Begge kirkegårdene ligger i Aneta. Nils sendt heim mange bilder til slekta på Jørpeland. Noen av dem er med i denne artikkelen. Da han døde, sendte kona bilder fra begravelsen. Hun la også ved en sang. På den skrev hun: «Her er en sang som Nils sang ofte. Han likte at være Jesus sin».