Ullandhaug (foto nb.no)
Knut Fjelde var bonde på Fjelde på Jørpeland, før han solgte garden og flyttet til Ullandhaug. Han var bror til min tippoldefar Torbjørn Fjelde og var sentral i Samemisjonens arbeid i Rogaland.I denne artikkelen skal vi bli bedre kjent både med Berta og Knut Fjelde og med samemisjonens arbeid.
Knut den fjerde
Åsa og Nils Fjelde var bønder på Øvre Fjelde bruk 3. Nils overtok garden etter sin far da han døde. Nils var da kun19 år gammel. Faren til Nils, Torbjørn Fjelde, vokste opp på en husmannsplass på Helgøy i Ryfylke og kjøpte bruk 3 på Fjelde i 1785. Åsa kom fra Breivik på Bersagel og ble gift med Nils i 1823.
I heimen på Fjelde kom barna tett, og da Knut ble født som sistemann, var han nummer 11 i rekken. Av de 11 barna som mor Åsa fødte, døde seks som små. Tre av disse var jenter, og alle tre het Kari. De tre guttene som døde, het alle Knut, så da barn nummer 11 ble født, var han altså den fjerde av barna som fikk navnet Knut. Det var ikke uvanlig på denne tiden at barn fikk samme navn som avdøde eldre søsken. Tradisjonen med oppkalling etter besteforeldre var sterk. Første gutten skulle kalles opp etter farfar, mens den andre skulle ha navnet til morfar. Tilsvarende for jentene.
Åsa og Nils sin eldste sønn het Torbjørn. Han ble gift med Stenvor Rodabakken i 1855, og disse drev garden sammen med hans foreldre i noen år. Senere ble noe av garden skilt ut. Da drev Åsa og Nils den ene delen, og sønnen Torbjørn den andre. Da Nils døde i 1872, fikk Torbjørn sin del bruksnummer 4, mens den andre delen beholdt bruk 3. Denne var det Knut som overtok.
Knut ble født i 1848, og ble gift med Berta Laurentse Grimsli i 1872. Berta var da kun 18 år gammel. Hun vokste opp på husmannsplassen Grimsli, i enden av Liarvatnet i Jørpelandsdalen. Hennes foreldre fikk seks barn, hvorav tre døde som små. Bertas eldste bror ble gift til Tungland, og ble oldefar til bl.a. Tore og Josef Tungland. Bror nummer to, overtok husmannsplassen i Grimsli.
Tre år etter at de var gift, hadde Berta og Knut tre kyr, ett ungdyr og 12 sauer. De sådde bygg, havre og potet. I tillegg drev Knut med fiske i Ryfylkefjorden. Berta og Knut fikk sju barn, hvorav seks fikk vokse opp. Den sjuende i søskenflokken skulle få en tragisk skjebne. Dette var ei jente som het Birgitte, og som ble født i 1891. Da hun var tre år gammel, klarte hun å klatre opp på loftet uten at foreldrene var klar over det. På loftet var det ei luke i gulvet over ovnen på kjøkkenet, for å slippe opp damp. Da Birgitte klatret opp på loftet, sto ei stor gryte med kokende vann på ovnen, og lemmen var åpen. Birgitte krøp bort til hullet, og falt ned fra taket og rett oppi den kokende gryta. Hun ble tatt opp av vannet umiddelbart, men døde av brannskader under store smertet, ett døgn etter.
Til Ullandhaug
Mot slutten av 180-tallet var det mange småbønder i Ryfylke, som fikk kjøpt seg en noe større gard på bylandet. Dette var noe som fristet også Berta og Knut, og da en gard på Ullandhaug kom for salg på nyåret 1897, slo de til. De kjøpte Olai Jonassens gard for kr.21.000,-. Denne hadde bruksnummer 3, på gardsnummer 24. Garden grenser mot Universitetet. Garden på Fjelde ble solgt til Thore Fjelde, som overlot den til sønnen Kristoffer og hans kone Serina. Serina og Kristoffer var farmor og farfar til Kristoffer og Gerhard Fjelde.
På Ullandhaug skulle familien Fjelde få et spesielt forhold til en familie fra Meløy i Nordland. Fem av søsknene Fjelde ble gift med fire søsken Sivertsen fra Meløy. Alle ble bosatt i Stavanger-området. Berthe Serine (f.1874) ble gift med Othilus Tobias Svanberg Sivertsen (f.1875) i 1904. De bodde på Ullandhaug. Neste var Anne (f.1876) som giftet seg med Othilius i 1916, etter at Berthe Serine døde 2. oktober 1916. De bodde på Buøy. Lina (f.1879) ble gift i 1909 med Alfred August Zahl Sivertsen (f.1884). De bodde først på Ullanhaug, men flyttet senere til Søre Sunde. Nilsine (Sina) (f.1883) ble gift i 1908 med Olaus Martin Johan Sivertsen (f.1882). De bodde først på Ullenhaug, men flyttet senere til Vassøy. Adolf Kristian (f.1893) ble gift i 1914 med Inga Leonarda Zahl Sivertsen (f.1891). De bodde på Ullandhaug, men flyttet til Søre Sunde.
Den eneste av barna til Berta og Knut som ikke ble gift med en fra Sivertsen-familien, var Knut (f.1885). Det var Knut jr. som kom til å overta garden etter foreldrene. Han ble gift i 1916 med Serina Jøssang (f.1892). Serina var søster til bl.a. Vilhelm og Thorvald Jøssang. Knut døde i ei ulykke i 1938. Han skulle fikse noen takstein, og falt ned fra taket og brakk nakken. Serina fortsatte å drive garden, til en av barna overtok. Hun ble 100 år gammel, og var aktiv i misjonsarbeidet til det siste. En av dere 10 barn, Karsten (f.1918), omkom i ei mineulykke på Ullandhaug 16. mai 1945.
Kristenliv på Ullandahaug
Jeg kjenner ikke til hvorvidt Berta og Knut var kristne da de flyttet til Ullandhaug. Den første møteannonsen der Knut Fjelde er nevnt, er i Aftenbladet 29. januar 1906. Da var det et vitnemøte i heimen til Berta og Knut. Det neste møtet i heimen deres var annonsert 21. mars 1906, med Tjellesvig som taler. Han reiste for Kinamisjonen. Ifølge Straume var det lite kristenliv i bygda rundt århundreskiftet. Men i 1906 ble det en vekkelse over Ullandhaug og Tjensvoll ved Svend Foldøen. En av dem som da ble frelst, var S. G. Roaldsø som skulle bli en nær medarbeider av Knut i Samemisjonen. Siden Knut arrangerte møte før vekkelsen, regner jeg med at han og Berta var kristen før vekkelsen kom.
Jeg har ikke funnet noe stoff om vekkelsen ved Foldøen på Ullandhaug og Tjensvoll, men neste vekkelse som gikk over disse bygdene kom i 1911. Da var det Thorvald Ladstein, Olaus Østebø og Elisabet Hovda fra Kinamisjonen som var forkynner. De hadde stått i en vekkelse på Hinna og fortsatte nå på Ullandhaug og Tjensvoll. Her fikk de kontakt med presten i Hetland, Jens Otterbech, som støttet fullt og helt opp om vekkelsen. Etter tiden på Ullandhaug, bad Otterbech forkynnerne komme til Dusavik og Randaberg, og vekkelsen fortsatte der. Otterbech skulle bli en nær medarbeider til Knut Fjelde, noe jeg kommer tilbake til under.
Kristenflokken på Ullandhaug ble ikke stor, men etter vekkelsen i 1911, bestemte de seg for å bygge et eget bedehus. Dette sto ferdig og ble innviet 21. september 1913. Egenkapitalen før bygging var på kr.332,75, så kristenfolket måtte ta opp et banklån på kr.1830,00 for å få ferdig bedehuset. Dette lånet ble øket med kr.350,- i 1915 da det ble innlagt elektrisk strøm. Økonomien skulle bli et problem for bedehuset fram mot midten av 1920-tallet. På gavelistene for bedehuset, var det 5-7 navn som gikk igjen, jeg antar at Knut Fjelde var ett av dem. I 1919 gikk det en stor vekkelse over Tjensvoll ved Kinamisjonens emissær Bjørn Åsebø. Kanskje ble folk fra Ullandhaug berørt av den vekkelsen, for flokken på bedehuset økte og dermed også møtevirksomheten. I 1926 var flokken på Ullandhaug bedehus fordoblet i forhold til noen år tidligere. Den siste vekkelsen jeg har funnet omtalt på Ullandhaug, var i 1932 ved Indremisjonens forkynner Halvar Kleppa.
Leder i Samemisjonsforbundet
Det var Kinamisjonen som var Berta og Knut sin organisasjon. Berta var med i en kvinneforening for Kinamisjonen på Ullandhaug. I 1907 kom Jens Otterbech som ny prest i Hetland. Otterbech var født i Finnmark som prestesønn, og hadde sitt første prestekall i Kistrand i Porsanger. Her ble han umiddelbart engasjert i arbeid for den samiske befolkningen. Han var opptatt av deres helsetilstand, deres rettigheter, men først og fremst av å gi dem Guds ord. Han var sterkt kritisk til myndighetenes fornorskningsprosess overfor samene, men måtte også tåle kritikk fra sameaktivister som Edvard Masoni og Elsa Renberg. Sammen med presten i Lebesby, Guldbrand Tandberg, startet han et samisk oppbyggelsesblad som het «Sami Usteb», på norsk «Lappernes venn».
Etter et kort opphold på Nordmøre, kom han altså til Hetland i 1907. Mange av de radikale lekfolket i Rogaland sperret nok øynene opp når de hørte Otterbech tale, og da de ble kjent med hva han sto for. Han var sentral i forkynnelsen og hadde en klar vekkertone. Flere av de eldre som husket Lars Oftedal i sin glanstid, syntes det var mye av samme tone i Otterbech sin forkynnelse. Otterbech var også radikal i sitt kirkesyn, og arbeidet for at både nattverden og dåpen skulle bli fri. Han deltok også på misjonsfolkets ordinære møter, også på Ullandhaug.
I 1888 stiftet biskop J. N. Skaar misjonsorganisasjonen Norsk Finnemisjon. Den nevnte presten i Lebesby, Guldbrand Tandberg, var en av denne organisasjonens første reisepredikanter, før han ble prest i Lebesby i 1897. Norsk Finnemisjon hadde et selvsupplerende styre og var prestedominert. Da Otterbech kom til Hetland, fikk han 17. oktober 1909 stiftet Stavanger krets av Finnemisjonen. Otterbech var imidlertid sterkt kritisk til at ikke misjonsfolket hadde organisatoriske rettigheter, i og med at hovedstyret var selvsupplerende.
Da hovedstyret ikke var villig til å endre dette, valgte Otterbech og hans venner i Stavanger, samt flere uavhengige samemisjonsforeninger på Vestlandet å stifte en ny organisasjon som fikk navnet Det norske lutherske Finnemissionsforbund. Navnet mer enn antyder en tilknytning til Kinamisjonsforbundet. Finnemisjonsforbundet fikk en demokratisk oppbygning og var en typisk lekmannsorganisasjon. I 1913 opphevet Norsk Finnemisjon sitt selvsupplerende styre, og ble en demokratisk organisasjon som alle andre misjonsorganisasjoner i Norge. Etter dette begynte en langsom prosess mot å slå sammen de to samemisjonsorganisasjonene. Dette skjedde imidlertid først på et møte i Bergen 4.-6 juli 1925, under navnet Norges Finnemisjonsselskap. Da var imidlertid Otterbech død. Han fikk kreft og døde i 1921, kun 53 år gammel.
Knut Fjelde ble en nær medarbeider til Jens Otterbech. Han ble engasjert som frivillig forkynner og besøkte blant annet Tau i 1911. I 1913 ble han valgt inn i kretsstyret, og var kretsens kasserer i perioden 1913-1926. Flere av hans barn og svigerbarn var også engasjert i misjonsarbeidet. Svigerdatteren Serina fra Jøssang, skrev noen andakter til Lappernes Venn i 1918-20.
Siste år
I 1909 kjøpte nevøen til Knut, Tore Fjelde og hans kone Eli og tre av deres barn, nabogarden til Berta og Knut på Ullandhaug. Eli og Tore (mine oldeforeldre) var også kristne, og ble en god støtte for Berta og Knut de få årene Eli og Tore bodde på Ullandhaug. De flyttet imidlertid til Madla allerede i 1912/13 og videre til Stavanger og tilbake til Jørpeland i 1920.
I 1913 var det en stor ekspropriasjonssak på Ullandhaug. Stavanger Radio skulle bygge 10 store master på eiendommene til blant andre Knut Fjelde og noen av hans svigersønner som hadde slått seg ned i området. Mastene ble bygget i 1914, men ble revet igjen i 1935. Mastene ble på folkemunne kalt «hyleren på Ullandhaug». To av svigersønnene mistet hele sin eiendom, mens en tredje og Knut selv mistet deler av eiendommen. Men for Knut og svigersønnen Alfred, ga det som skjedde også noen arbeidsinntekter. De fikk i oppdrag å opparbeide vei til og gjerde rundt mastene.
Berta og Knut overlot garden til sønnen Knut jr. da senior ble pensjonist. De gamle ble imidlertid boende på gården. Som pensjonist var han en kort periode medlem av fattigstyret i Hetland kommune. Da Knut sluttet som kasserer i Samemisjonen, var han blitt 77 år gammel, og antakelig svekket til helsen. Året etter, i 1927 fikk han lungebetennelse og døde 2. mars. Han ble begravet fra Hetland kirke 10. mars. Berta overlevde mannen med 12 år, og døde 25. september 1939. Hun ble 88 år gammel.
Kilder:
Adolf Steen: Finnemisjonen 75 år (1963)
I. P. Våland m.fl.: Frue kirke 100 år (1954)
Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland (1957)
Jan Alsvik: Folk i Strand (1995)
Jens Otterbech m.fl.: Finnmarken for Kristus (1915)
Jens Otterbech og Johs Hidle: Fornorskningen i Finmarken (1917)
Jens Otterbech: Gudsrikets historie. Lærebok for ungdomsskolen (1922)
Jens Otterbech: Kulturverdier hos Norges Finner (1920)
Jens Otterbech: Misjonstanker fra bibelen (1911)
Jens Otterbech: Til det land jeg vil vise deg. Prekensamling utgitt etter hans død. (1923)
Johannes Daasvand: Dåpen fri (1922)
Johannes Kleppa: Reise i bedehusland. Rogaland (2003)
Just Qvigstad: Norsk Finnemisjonsselskap 1888-1914 (1914)
Lærere ved Indremisjonens bibelskole: Daglig brød (1934)
Oscar Handeland: Det Norske lutherske Kinamisjonsforbund gjennom 50 år (1941)
S. Heiervang: Norges Finnemisjonsselskap ved 60-års jubileet (1948)
Svein Torger Salomonsen: Kistrands radikale prestefamilie (Finnmark Dagblad 16.05.2002)
Aftenbladet 15.10.1959: Samefolket har trofaste venner i Stavanger.
Alfred Hauge: Han talte samenes sak. (Aftenbladet 16.08.1968)
Trond Gabrielsen: Hans Smith: Presten Jens Otterbech in memoriam (finnmarkforlag.no)
Aftenbladet.no
Dagen.no
Digitalarkivet.no
Geni.no
Nasjonalbiblioteket (nb.no)
Nbl.snl.no
Tastahistorielag.no
Wikipedia.org
