Erikka og Tora Sandvik Tungland

Tora og Thomas Tungland (foto privat)

De to yngste i søskenflokken på Sandvik bruk 1, var Erikka og Tora. De ble gift med hver sin bror fra bruk 6 på Tungland.

Da Tora ble født i 1902, besto søskenflokken av tre gutter og fem jenter i alderen 0-17 år. Foreldrene Johanne og Jørgen Sandvik, var blitt henholdsvis 42 og 40 år gamle. Driften av garden gikk sin tunge gang, der far Jørgen drev fiske på si.

Det nye århundre var godt og vel tre måneder gammelt, da Erikka Jørgensdatter Sandvik ble født. Hun ble døpt 27. mai i Tysvær kirke, og navnet ble loggført i kirkeboken som Erika Elisabeth. Til vanlig ble hun kalt Erikka, med to k-er. To år senere ble Tora født. Hennes fødselsdato var 24. august 1902, og dåpsdagen var 21. september. I 1910 ble mor dere syk av slag, og ble helt arbeidsufør. I januar 1912 døde faren av lungebetennelse, og dermed var jentene på 10 og 12 år, farløse og med ei slagrammet mor.

Familien valgte å selge garden på Sandvik, og mor og de yngste søsknene flyttet til Jørpeland ved årsskiftet 1914-15. Erikka rakk å bli konfirmert i Tysvær, før familien dro. Konfrmasjonen var 4. oktober 1914, og hun fikk karakteren «utmerket godt». Alsvik skiver i «Folk i Strand» at Erikka kom til Jørpeland i 1917. Hvis det stemmer, har hun antakelig hatt en huspost på en av gardene i Tysvær. Tora ble konfirmert i Strand, nærmere bestemt 1. oktober 1916. Hennes karakter var «godt».

Serina og Tobias Tungland (foto Alsvik)

Ingebret og Thomas på Tungland

På Tungland var det to brødre som fant seg hver sin søster Sandvik. Brødrene het Ingebret og Thomas Tungland og vokste opp på bruk 6 på Tungland. Dette bruket ligger på det som lokalt kalles Haugen, med Voll-gardene som nabo i øst og nord, Håhammer i sør og bruk 10 (Rasmus Larsen Tungland) i vest. Det var Ingebret og Thomas sin bestefar som fikk kjøpe denne garden, antakelig på begynnelsen av 1860-tallet. Bestefaren vokste opp på husmannsplassen Lauvbakken under bruk 1 og 3 på Tungland, men fikk kjøpe bruk 6 da han ble gift.

Huset til Serina og Tobias Tungland. Ble senere påbygget.

(foto Norges bebyggelse)

Foreldrene til Ingebret og Thomas het Berte Serine Olsdatter Furunes og Tobias Eriksen Tungland. Tobias overtok heimegarden i 1895. Både Tobias og faren kalte seg Lauvbakken, selv om de altså flyttet fra denne husmannsplassen til bruk 6. Tobias ble født i 1861, mens kona Serine var to år eldre. De ble gift i 1885, og bodde de ti første årene på hennes heimegard, Furunes, ved Liarvatnet i Jørpelandsdalen. Her ble deres første barn født i 1892, og fikk navnet Ingebret.

Deres neste barn ble født i 1895 på Tungland, og fikk navnet Sanna Olava. Sanna ble gift med Georg Konrad Nikolai Nilsen fra Kvæfjord i Troms, og bodde på Jørpeland. De fikk barna Bergit Kristine gift med Anton Joseph Starzengruber (Strandset), Trygve Serinius gift med Gunn Agrell fra Stockholm, Hammon Christian gift med Nora Fadnes og Sigrun gift med Kåre Medhus fra Rennesøy. Nummer tre het Ellen Sofie og ble født i 1897. Hun ble gift med Thomas Knutsen Østerhus og de fikk barna Selma gift med Osvald Barka, Karsten, Udbjørg gift med Øivind Jordbrekk, Tordis gift med Kristian Tjora, Ivar gift med Idun Østerhus og Trygve gift med Tordis Olava Riveland. Serine og Tobias sitt fjerde og siste barn ble døpt Thomas Serinius i 1900.

Finskebyen på Tungland hvor Stålverket bygget personalboliger.

(foto widerøe)

I 1910 startet arbeidet med å etablere et stålverk i Jørpelandsvågen. Etter hvert ble det behov for hus og leiligheter til ansatte, og i 1917 valgte Tobias å selge mesteparten av garden til Stålverket. De skilte ut heimehuset med tilhørende driftsbygninger og ei stor tomt, som fikk nytt bruksnummer 27. Stålverket bygget mange personalboliger på bruk 6, og byggefeltet ble en stund kalt Finskebyen, siden byggematerialet til personalboligene ble innført fra Finland.

Eldstemann til Serine og Tobias het altså Ingebret, og ble født 26. august 1892. Dåpen skjedde i Strand kirke 16. oktober. Han bodde sine første 2-3 år på Furunes, og fikk som nevnt over, to søstre de følgende fem årene. Thomas var sist ut, og ble født 28. mars 1900. Han var dermed åtte år yngre enn sin bror. I kirkeboken ser vi at han hadde to navn, Thomas Serinius, og dåpen skjedde 6. mai.

Ingebret Tungland i godt voksen alder.

(foto Stålverksbladet)

Ingebret ble konfirmert 30. september 1906, med karakteren «nesten meget godt». I 1910 bodde han fremdeles heime, og arbeidet med gårdsarbeid og «kreaturstell», som sine tre søsken. Hva han arbeidet med de neste ti årene, har jeg ikke oversikt over, men da han ble gift i 1920, er yrket oppgitt til fisker.

Den siste konfirmasjonen i familien på Tungland, skjedde 4. oktober 1914. Da var det Thomas som sto konfirmant, med den gode karakteren «meget godt. 2» Thomas fikk småjobber på Stålverket, og i 1920 arbeidet han som transportarbeider der. Da han ble gift i 1924, hadde han fått fast arbeid i Valseverket.

Familiebilde fotografert ca. 1934. f.v. Erikka, Johanna, Torleiv,

Johannes og Ingebret. Foran: Ingolf. (foto privat)

Erikka og Ingebret Tungland

Erikka Sandvik fikk arbeid hos svoger Olaus Lea, da hun kom til Jørpeland. De fleste jørpelendingene var nok ofte innom butikken. Det var også den staute fiskeren fra Tungland. Ingebret var åtte år eldre enn Erikka, men alderen var ingen hindring da de varme følelsene våknet. De ble kjærester, og 8. august 1920 ble 20 år gamle Erikka viet med den 28 år gamle Ingebret. Forlover var brudgommens far Tobias Tungland og brudens svoger og arbeidsgiver Olaus Lea.

Heime på Tungland var Ingebret sin mor svekket av alderdom, og hun døde 2-3 måneder etter bryllupet. Hun ble 61 år gammel, og dødsårsak ble oppgitt å være alderdom. Ingebret sin søster Sanna var på dette tidspunktet gift og flyttet ut av heimen. Erikka og Ingebret fikk etter bryllupet, leie rom hos Elen Marie Oddenes (Oddnanes). Elen Marie var enke og hadde flyttet til et hus på bruk 1 på Tungland. Det huset som Georg Tungland overtok rundt 1940. Ingebret søkte seg fast jobb på Stålverket, og fikk til å begynne med arbeid innen transport.

Brudebilde av Erikka og Ingebret Tungland

(foto privat)

Hvor lenge Erikka og Ingebret bodde på bruk 1, vet jeg ikke. Ingebret sin bror Thomas ble gift i 1924 og søsteren Ellen Sofie i 1926. Dermed var far Tobias alene igjen i barndomsheimen, så det er ikke urimelig at det var på dette tidspunkt at Ingebret og Erikka flyttet til det som skulle bli deres heim på bruk 27. Tobias hadde der et eget kammers, mens Erikka og Ingebret hadde resten av huset.

Far Tobias fikk kr.30.000 for salget av garden til Stålverket, så han hadde formue å leve av. Ingebret fortsatte på Stålverket resten av sitt yrkesaktive liv. Selv om Ingebret og Erikka tidlig overtok ansvaret for bruk 27, fikk de ikke tinglyst skøytet før i 1951. Tobias levde til 1945, og ble 84 år gammel. Erikka og Ingebret var kristne, og aktive på bedehuset på Langeland.

Det skulle komme fem barn på bruk 27, hvorav en sønn døde som liten. Deres førstefødte var Torleif Severin som ble født 10. juli 1921. Han ble gift med Liv Vatland, og de fikk barna Grethe, Aud og Terje (Telle). Nummer to ble ei jente, og fikk navnet Johanna. Hun ble født 16. februar 1923 og ble gift med Torkel Botnehagen. De fikk barna Ella, Anne, Ole og Jorunn. 26. juli 1924 ble Johannes født. Han giftet seg med Tordis Tungland og de fikk barna Ingve og Tone.

Tungland 1962. Erikka og Ingebret sitt hus midt på bildet, hvitt

hus med kvist og rød løe til høyre. (foto widerøe)

Nestemann skulle kun få leve tre og et halvt år. Ingolf ble født 12. juni 1927. I adventstiden 1930 skulle en gris skåldes. Da skjedde det forferdelige, at lille Ingolf falt i gryta med kokende vann. Han døde 7. desember. Tre år etter at Ingolf døde, fikk Erikka og Ingebret en etterpåklatt. 9. oktober 1933 ble en stor gutt født, som de kalt opp etter sin avdøde bror. Derfor ble navnet Ingolf. Han ble gift med Gudrun Solberg, og de overtok heimebruket etter foreldrene. Ingolf og Gudrun var barnløse.

Fredag 18. februar 1955 gjorde Erikka reint i huset for helga, som alle husmødre på den tid. Da hun var ferdig, seg hun sammen. Hun hadde fått slag, som sin mor 45 år tidligere. Lege ble tilkalt, men han kunne ikke gjøre noe. Erikka levde et døgn etter slaget, og døde 19. februar 1955, 55 år gammel. Ingebret levde til han var 72 år gammel. Han døde 14. april 1965.

Etter at Erikka døde, trengte Ingebret hushjelp.

(Annonse i Aftenbladet 02.05.1955)

Tora og Thomas Tungland

Tora Sandvik og Thomas Tungland treftes nok med jevne mellomrom, hos sine storesøsken Erikka og Ingebret. Og det gikk som det noen gang gjør, Tora og Thomas ble kjærester. Bryllupet ble holdt 21. april 1924, med svogerne Georg Nilsen og Olaus Lea som forlovere.

Brudebilde Tora og Thomas Tungland. (foto privat)

Thomas var stålverksarbeider og Tora butikkarbeider da de giftet seg. Thomas fortsatte på Stålverket til han ble pensjonist, mens Tora var heimeværende. Hvor de bodde de første årene etter bryllupet, vet jeg ikke. Men i 1929 fikk de bygget et fint hus på Langeland. Tomten fikk bruksnummer 118 og navnet Fjellhaug. Prisen for tomten var kr.875,- og skøyte var ferdig behandlet i 1930.

Thomas Tungland (i midten framme med grå trøye), 

sammen med arbeidskamerater på Valseverket.

(foto Stålverksbladet)

I bryllup til nevøen Alf Sandvik og kona Martha Afdal på Voss 1960. 

Andre rekke f.h. Anna Lea, Ingebret Tungland, Tora og Thomas Tungland.

(foto privat)

Tora og Thomas var aktive på bedehuset på Jørpeland og i Misjonssambandet. De fikk ikke barn, så da de ble eldre, bestemte de seg for å testamentere eiendommen sin til misjonen. Reidun og Jens Noraberg eier huset i Kjørebergveien i dag. 15. mai 1972 ble Thomas forfremmet til herligheten. Han ble 72 år gammel. Tora fulgte etter 26. desember 1983, 81 år gammel.

 

Dødsannonse Erikka Tungland

(Aftenbladet 21.02.1955)

Dødsannonse Ingebret Tungland

(Aftenbladet 20.04.1965)

Dødsannonse Thomas Tungland

(Aftenbladet 16.05.1972)

Dødsannonse Tora Tungland

(Aftenbladet 28.12.1983)

Kilder

Haakon F. Myckland: Norges bebyggelse. Sørlig seksjon (1958)

Martin Nag: Brev fra Ryfylke (1980)

Jan Alsvik: Folk i Strand (1995)

Jan Alsvik: Strand bygdebok (1991)

Nils Dybdal-Holte: Tysvær (1990)

Aftenbladet.no

Digitalarkivet.no

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

Dorthea og Jørgen Sandvik - Olene Sandvik

Brudebilde av Dorthea og Jørgen Sandvik. (foto privat)

Jørgen var den yngste av guttene i farfar Lars J. Sandvik sin søskenflokk. Olene var nummer tre av jentene. Som alle i søskenflokken, havnet også de på Jørpeland.

Johanne og Jørgen Sandvik var bønder på bruk 1 på Sandvik. Denne garden ble kjøpt av Statoil og ligger i vernesonen bak Kårstø anlegget. Jordene blir drevet av en nabo, men det er ikke lov å bo på garden. Men Statoil kom inn i bildet, først 100 år etter at Johanne og Jørgen overtok garden etter Johannes sin far. 

Deres femte barn ble født 27. januar 1895, og ble oppkalt etter far Jørgen. Dette var den tredje gutten, og ble også den siste. Men etter Jørgen kom det tre jenter til. Dermed besto søskenflokken av fem jenter og tre gutter. Jørgen var antakelig syklig da han ble født, for fem dager etter fødselen ble han hjemmedøpt. Det var John Johnsen Sandvik som døpte Jørgen. John var nabo på bruk 2, og søskenbarn til Jørgen sin morfar. Vitner var foreldrene til Jørgen, og nabo Alis Sandvik. Alis var tredje kona til John Endresen Sandvik, bror til Jørgen sin oldefar.

Først 14. april ble dåpen stadfestet i Tysvær kirke, med følgende faddere: Naboer på Falkeid, Ellen Serine og John Falkeid, tante Jørgine Johnsdtr. Sandvik (Jorgine Rorstad i USA), Oline Eriksdtr. Hesthammer (søster til morfar John), nabo Tore J. Sandvik og naboen som døpte Jørgen, John J. Sandvik. Som skikken var, ble Jørgen konfirmert da han var 14 år gammel. Konfirmasjonen sto i Tysvær kirke 10. oktober 1909. Etter konfirmasjonen, var Jørgen gardsarbeider heime på Sandvik fram til årsskiftet 1910-1911.

Forholdene heime var ikke enkle høsten 1910. De tre eldste søsknene var gift og hadde flyttet til Jørpeland og Stavanger. Mor Johanne fikk slag, kun 50 år gammel. Slaget gjorde henne helt arbeidsudyktig. Dermed var far Jørgen alene med hovedansvar for ei syk kone og fem barn i alderen 8-18 år. I tillegg til å være bonde, var far også fisker og var dermed borte fra heimen i perioder.

Bakerne Jørgen Sandvik (t.v.) og Martin Lea. (foto Alsvik)

Det var derfor kjærkomment da sønnen Jørgen i januar 1911, fikk tilbud av svoger Olaus Lea, om å komme til Jørpeland for å bli baker lærling i Olaus sitt bakeri. Han fikk bo hos søster Anna og svoger Olaus Lea i Jørpelandsvågen, og her ble han boende til han ble gift i 1925. Men før han kunne inngå ekteskap med sin utkårede, måtte han søke offentlige myndigheter. Bruden var nemlig hans søskenbarn (halvt).

Søskenbarnet på Kvinnesland

Jørgen sin morfar het John Eriksen Sandvik (1821-1885). Han hadde barn i to kull. Den første kona het Tøri Sjursdtr. Susort, og hun var Jørgen sin mormor. Tøri døde på grunn av komplikasjoner i sin sjette fødsel i 1862. John giftet seg på nytt i 1871, denne gang med den 22 år yngre Inger Johanne Jakobsdtr. Venja fra Sjernarøy. Med henne fikk han tre jenter og to gutter. En fra første kullet og fire fra andre kullet emigrerte til Amerika.

Han som ble igjen i Norge fra det siste kullet, het Jakob Johnsen Sandvik. Jakob ble født i 1875, og giftet seg i 1898 med odelsjenta på bruk 1 på Nedre Kvinnesland, noen kilometer nordvest for Sandvik. Kona het Olida Bertilde Larsdtr. Kvinnesland. De fikk fem barn. Jakob fikk lungebetennelse og døde 9. mai 1916, kun 41 år gammel. Olida Bertilde giftet seg på nytt i 1924, med enkemann Sivert Johnsen Susort. Han bodde på Øvre Kvinnesland i sitt første ekteskap. Da Olida Bertilde og Sivert giftet seg, kjøpte de et bruk på Lervik.

Slåttevik, Kvinnesland i Tysvær (foto widerøe)

Jakob og Olida Bertilde fikk sitt første barn i 1899. Han fikk navnet John og overtok Nedre Kvinnesland etter foreldrene. John ble gift med Selma Andersberg fra Ølen, og de fikk to barn. Deres førstefødte het Berit Olene (f.1927). Hun ble gift med baker Hans Petersen og bosatt på Tungland på Jørpeland. Berit overtok heimegarden på Kvinnesland. Nummer to kom i 1936, og fikk navnet Jakob. Jakob kjøpte garden til mor og stefar på Lervik.

Nummer to i barneflokken til Olida Bertilde og Jakob, het Dorthea (f.1901). Henne kommer vi tilbake til. Nummer tre het Laurits og ble født i 1903. Han overtok en husmannsplass tilknyttet heimegarden (bruk 13). Neste mann ble døpt Ingolf Johan i 1905. Han ble gift med Marta Barka fra Jørpeland og bosatte seg på Barka. De fikk barna Judith (f.1933), Mandius (f.1934), Gunleiv (f.1938), Marit (f.1942) og Inge (f.1946). Minstemann til Olida Bertilde og Jakob het Jakob Olai (f.1914), var ugift og bodde på Lervik.

Dorthea og Jørgen Sandvik sitt hus i Dalaveien på Jørpeland.

(foto Norges bebyggelse)

Jørgen sin mor Johanne Sandvik og Dorthea sin far Jakob Kvinnesland, var altså halvsøsken. Dermed var Dorthea og Jørgen søskenbarn. Dorthea ble født 5. mars 1901 og hun ble døpt i Tysvær kirke 7. april samme år. I kirkeboken er navnet skrevet Daarthea, men det er eneste plassen den formen er brukt. Hun ble konfirmert med karakteren «meget godt» den 3. oktober 1915. Året etter konfirmasjonen døde far hennes.

Som eneste datter, trengtes nok Dorthe i heimen sammen med mor, etter at far Jakob døde. Men fem år etter konfirmasjonen, var hun i tjeneste hos kjøpmannen i bygda, Kornelius J. Kvinnesland. I 1921 hadde hun antakelig fått lagt til sides noen kroner av det hun hadde tjent hos kjøpmannen, for da begynte hun på husmorskolen på Sømme på Sola. Kanskje det var dette skoleåret, at kontakten med søskenbarna på Jørpeland ble gjenopptatt? Det sier ikke kildene noe om, men tre år etter at hun var ferdig på Sømme, ble hun gift med søskenbarnet som var baker på Jørpeland.

Brudebilde av Dorthea og Jørgen Sandvik (foto privat)

En liten familie på Jørpeland

 Det var bakeri i Vågen på Jørpeland i alle fall tilbake til 1863. Da startet Osmund Eriksen bakeri og landhandel. I 1879 kom Herman Friedrich Obstfelder til Jørpeland og drev bakeri 2-3 år. Så langt jeg vet, var disse nedlagt da Olaus Lea startet med sitt bakeri og landhandel i 1910. Og her hadde altså Jørgen sin arbeidsplass fra 1911, da han var 16 år gammel. Det skulle gå 14 år til, før han 30 år gammel giftet seg med Dorthea Kvinnesland.

Litlajohanna (nr.3 f.h.) sammen med tre søskenbarn og to andre.

F.v. Oskar Sandvik, Sverre Barkved, Johannes Tungland, 

Johanna Sandvik, Ingolf Tungland og ukjent.

(foto privat)

Bryllupet sto i Tysvær kirke 10. mai 1925, med Dorthea sin bror John og Johannes Tørresdal som forlovere. Dorthea og Jørgen slo seg ned på Jørpeland. Hvorpå Jørpeland de bodde de første årene, vites ikke. Men i 1939 fikk de kjøpt seg tomt i Dalaveien for kr.1485,-, hvor de bygget seg et hus med to leiligheter. Den 1. august 1925 kom deres første barn. Det var ei jente som fikk navnet Johanna etter farmor. Senere i livet gikk hun helst under kallenavnet «Litlajohanna», sikkert fordi Jørgen sin bror Lars, hadde ei jente født i 1919 som også het Johanna Sandvik.  Litlajohanna var enslig og bodde heime det meste av livet.

Berit Srokka (f. Sandvik) nr.2 f.v. 

(foto Strandbuen 07.11.1990)

11. oktober 1929 ble Dorthea og Jørgen sitt andre barn født i Stavanger. Hun fikk navnet Berit. Berit er ført i kirkeboken for Tysvær, uten navn. En anmerkning i kirkeboka kan tyde på at hun ble døpt i St. Petri kirke 30. oktober. Berit ble gift med Audun Stokka i 1951, og de fikk barna Dorthe (f.1951), Karl (f.1957) og Jorunn (f.1959). Berit og Audun overtok huset etter hennes foreldre, mens Berit sin søster Johanna fikk bo i leiligheten i andre etasje.

Under krigen ble Dorthea syk og hun døde i 1944. Jeg har ikke funnet noen dødsannonse for Dorthea, så derfor har jeg ikke nøyaktig dødsdato. Dorthea ble kun 43 å gammel. Jørgen levde som enkemann fram til 9. februar 1968. Da døde han, 73 år gammel.

Mye slekt i bryllup til Marta og Alf Sandvik på Voss. Jørgen Sandvik

bak t.h. i tredje rekke. (foto privat)

Olene Sandvik

Olene Sandvik var nummer seks i rekken i søskenflokken til farfar Lars Sandvik. I kirkeboken ved dåpen, er navne skrevet Oline, mens det i dødsannonsen er brukt Olene. Hun ble født 19. juli 1897 og døpt i Tysvær kirke 22. august. Konfirmasjonen sto i samme kirke 11. oktober 1911, og hun fikk karakteren «meget godt».

Da Sandvik-garden ble solgt og mor Johanne og de yngste jentene flyttet til Jørpeland, ble også Olene med på flyttelasset. Dette skjedde antakelig rundt årsskiftet 1914-15. Olene fikk jobb som «butikkjomfru» på Jørpeland, antakelig hos onkel Olaus Lea. Men på vårparten 1915 ble Olene syk, og hun døde av hjernebetennelse 6. juni 1915. Olene ble kun 17 år gammel.

Dødsannonse Olene Sandvik 09.06.1915

Dødsannonse Jørgen J. Sandvik Aftenbladet 12.02.1968

 

Kilder

Haakon F. Myckland: Norges bebyggelse (1958)

Jan Alsvik: Folk i Strand (1995)

Jan Alsvik: Strand bygdebok (1991)

Nils Dybdal-Holte: Tysvær (1990)

Aftenbladet.no

Digitalarkivet.no

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

 

 

Tøri og Ole Tobias Olsen Hersdal

Tøri og Ole Tobias Hersdal (foto Stavanger Staal nr.4 1961)

Nummer tre i søskenflokken på Sandvik bruk 1 i Tysvær, var ei jente som fikk navnet Tøri. Hun ble gift med en tysværbu og familien endte etter hvert på Jørpeland.

Johanne og Jørgen Sandvik var bønder på Johanne sin familiegard på Sandvik. De ble gift i 1885. Deres første barn kom året etter, og neste barn kom i 1887. Dere tredje barn kom 22. mars 1890, og var ei jente. De to første barna ble oppkalt etter morfar og farmor. Nummer tre ble oppkalt etter mormor, og navnet ble derfor Tøri.

Tøri ble døpt i Tysvær kirke 6. april, og faddere var farmor og farfar fra Skjold, Anna og Lars Kirketeig, bror til mormor Knud Susort, morbror Jakob J. Sandvik (Kvinnesland) og Ingeborg Torsdatter Sandvik (gift Falkeid). Tøri vokste opp i trange økonomiske kår, og i en stadig økende søskenflokk. Den siste og nummer åtte, kom i 1902. Tøri ble konfirmert 2. oktober 1904, med karakteren «nesten god».

Kart over sørlige Tysvær. Sandvik ligger på Kårstøanleggets området.

Hersdal er meket med rød dråpe. (norgeskart.no)

Neste gang det dukker opp opplysninger om Tøri er i 1910. Da ble hennes storesøster Anna gift, og flyttet til Jørpeland sammen med sin bakermann Olaus Lea. Her startet de butikk og bakeri i Jørpelandsvågen. Tøri ble med på flyttelasset og fikk bo i heimen til Anna og Olaus. Hun var ansatt som hushjelp og butikkmedarbeider i butikken i Jørpelandsvågen. Hvor lenge Tøri bodde på Jørpeland, har jeg ikke opplysninger om. Høsten 1917 ble hun gift med Ole Tobias Olsen Hersdal. Da er det oppgitt, at hun var tjenestepike på en av gardene på Sandvik i Tysvær.

Tøri fotografert sammen med brødrene Lars (t.v.) og Jørgen.

(foto privat)

Ole Tobias Olsen Hersdal

Tøri Sandvik dro ikke langt for å finne mannen hun giftet seg med. Hervik ligger ei lita mil i luftlinje nordøst for Sandvik. Her var Torborg Marie og Ole Torbjørnsen Hervik strandsittere i 1885 da Ole Tobias ble født. En strandsitter er en som leier en eiendom ved sjøen, og livnærer seg med fiske og tilfeldig gardsarbeid for bønder i nærheten. Senere flyttet familien til husmannsplassen Lindehola under garden Hersdal. Ole Tobias brukte Hervik som etternavn fram til han var i militæret, men skiftet da til Hersdal. Til daglig brukte han kun Ole som fornavn.

Han vokste opp sammen med fire søsken. To av søsknene, Karen Tobia (1878-1878) og Mandius (1891-1891) døde samme året de ble født. Eldst av barna som vokste opp var Anna Tobia, født i 1879. Hun ble gift med hermetikkarbeider Johan Johnsen fra Stavanger. Neste i rekken var Karen Kristoffa (f.1882), som emigrerte til Amerika. Ole Tobias var nummer tre av barna som vokste opp, mens Osmund Kristoffer var nummer fire. Også han emigrerte til Amerika. Yngstemann som vokste opp, var tvilling med avdøde Mandius. Han het Teodor Mandius og ble altså født i 1891. Teodor Mandius ble som 40-åring, gift med enka Stine Olsen Stølen i 1931. Han var utdannet skredder og tok oppdrag for bønder i området. Han fikk kjøpe husmannsplassen Lindehola i 1926. Lindehola fikk da bruksnummer 7 på Hersdal og fikk gardsnavnet Haugland.

Hervik i Tysvær 1962 (foto widerøe)

Ole Tobias ble født 15. april 1885 og ble døpt i Tysvær kirke 21. juni. Han ble konfirmert i samme kirke 8. oktober 1899, med karakteren «godt». Året etter konfirmasjonene var det folketelling i Norge. Ole Tobias bodde da heime og han var oppført som gardsarbeider. De to yngste søsknene bodde også heime, mens jentene hadde flyttet ut. Ole Tobias fortsatte som gardsarbeider også de neste ti årene, med unntak av de månedene han var i militæret. Under folketellingen i 1910, var Ole Tobias fortsatt gardsarbeider, men nå var han i tillegg også fisker. Han bodde heime sammen med foreldrene. Broren Osmund Kristoffer var heime på besøk, under folketellingen 1. desember 1910. Det står ikke hvor han bodde, men han arbeidet som jernbanearbeider.

I 1913 fikk Ole arbeid på en havgående fiskebåt. Han var maskinist om bord og båten drev fiske både i Nordsjøen og ved Island. Når Ole Tobias ble kjent med Tøri Sandvik, sier kildene ikke noe om. Men i 1917 ble det i alle fall lyst til bryllup i St. Johannes kirke på Storhaug i Stavanger. Her bodde to av Tøri sine brødre, så det var antakelig grunnen til at bryllupet sto der og ikke i Tysvær. Vielsen skjedde 4. november 1917, med Tøri sin bror John J. Sandvik og John sin svoger Olav Olsen som forlovere.

Bryllups melding Stavangeren 12.12.1917

Seks år på Sandvik

Etter bryllupet flyttet Tøri og Ole Tobias til Sandvik bruk 1, Tøri sin barndomsheim. Denne garden var da eid av Lars Kornelius Larsen Storhaug, som kjøpte den av Gunnar Risanger i 1916. Lars Storhaug var nygift i 1917, og hadde nok plass til å leie rom til Tøri og Ole Tobias. Lars kjøpte ny gard på Falkeid i 1919, og la da Sandvik bruk 1 ut for salg. Da Tøri sin bror Lars (min farfar) hørte at heimegarden var til salgs, dro han til Tysvær for å kjøpe garden tilbake til slekta. Men han kom for seint. Da Lars kom til Sandvik, var garden allerede solgt til Sofie og Ludvik Henriksen. Sofie sin bror Lars V. Falkeid, bodde da på Sandvik bruk 2, Grønnevik, som han kjøpte i 1916. Tøri og Ole fikk fortsette å bo på Sandvik bruk 1 fram til 1923.

Mens Tøri og Ole Tobias bodde på Sandvik, fikk de fire barn. Deres førstefødt kom 12. august 1918. Det var en gutt som var dødfødt, og er ført i kirkeboken uten navn. Nummer to var ei jente, som fikk navnet Marie etter farmor. Marie ble under krigen kjærest med sjømann og mekaniker Arne Gausel fra Hana. I 1943 var han mannskap på Haugesund-båten «Foula» som var beslaglagt av tyskerne og gikk i deres tjeneste. 21. juni ble skipet senket av tyskerne i Varangerfjorden. Mannskapet besto av tre personer. To av disse omkom, mens Arne var den eneste som overlevde. Han ble plukket opp av russere, og var da alvorlig skadet av mitraljøsekuler og granatsplinter.

Intervju med Arne Gausel i avisen 1.Mai 01.06.1945

Arne ble ført til Aleksandrovsk på Fiskarhalvøya like øst for Kirkenes. Her ble han innlagt på sykehus, og ble på sykehuset i tre måneder. Han ble helt frisk. Etter sykehusoppholdet gikk han på russisk krigsskole i seks måneder. Planen var at han skulle flys tilbake til Norge som «spion». Etter to mislykkede forsøk, ble han sluppet i fallskjerm i 6000 meters høyde i nærheten av Alta. Planen var å samle militære opplysninger og sende dem til Russland. I stedet ble han arrestert av tyskerne, og ført til Setermoen. Etter en tid ble han sendt videre til Narvik, hvor han satt i enecelle i fire måneder. Videre var han tre måneder i Tromsø, før han ble sendt til Grini. Etter freden ble han så gift med Marie Hersdal.

Søskentreff. F.v. Jørgen Sandvik, Tøri Hersdal, Tora Tungland

og Anna Lea. (foto privat)

15. februar 1921 kom så barn nummer tre til Tøri og Ole Tobias. Hun fikk navnet Johanne. Johanne hadde en hjertefeil og døde 21. juni 1933, kun 12 år gammel. Det siste barnet til Tøri og Ole Tobias, som ble født på Sandvik, var også ei jente. Hun ble født 3. september 1922 og ble døpt Olene. Olene ble gift i Stavanger med Hans Chr. Bærheim.

Alle årene Tøri og Ole Tobias bodde på Sandvik, var Ole Tobias mannskap på fiskebåt og dermed mye borte fra heimen. Dette ble tøft for Tøri, som dermed fikk hovedansvaret for en stadig økende barneflokk. Hun presset derfor på, for at Ole Tobias skulle finne seg et annet arbeid. Nesten hele Tøri sin familie var våren 1923 på plass på Jørpeland, og i juni dette året, flyttet også familien Hersdal dit.

Tøri, Ole Tobias og barna flyttet inn i 1. etasje i dette huset

i Jørpelandsvågen i 1923. (foto privat)

Siste år på Jørpeland

Også for Tøri og Ole Tobias, ble søster Anna og svoger Olaus redningen med tanke på plass å bo. De fikk flytte inn i første etasje i Leas hus, Sørheim, i Jørpelandsvågen. Dette var et veldig lite hus, så det ble trangt om plassen. I tillegg til leiligheten som familien Hersdal bodde i, hadde Olaus Lea selv et kontor i første etasje. I andre etasje bodde Tøri sin bror Lars Sandvik, kona Olava og deres barn. På det meste, i 1932, bodde tre voksne og 12 barn i huset. Far min fortalte at hvis det ble for mye bråk i andre etasje, dunket onkel Ole i taket med et kosteskaft. Det var nok veldig lytt og lite isolasjon.

Familien Tøri og Ole Tobias Hersdal (foto Alsvik)

Etter at familien Hersdal kom til Jørpeland, fikk de to nye barn, begge gutter. I 1925 ble Olav født. Han ble gift med Aslaug Hetland. De bodde først på Jørpeland, og Olav arbeidet som mekaniker på Stålverket. I 1970 flyttet familien til Bryne, hvor Olav ble lærer ved Bryne videregående skole. Minstemann var en etterpåklatt født i 1932. Jørgen Hersdal ble gift med Herborg Annie Løvmo. Han var først mekanikker på Stålverket. Senere ble han lærer ved Egersund videregående skole, men kom tilbake til Jørpeland og ble lærer på Strand videregående skole.

Jørgen Hersdal (foto Strandbuen 12.12.2012)

Ole Tobias fikk arbeid på Stålverket da han kom til Jørpeland. Han startet i Transportavdelingen og var i samme avdeling helt til han ble pensjonist i 1955. Tøri var heimeværende, men hun var aktivt med i kristent arbeid på bedehuset, først og fremst for Misjonssambandet. Om Ole Tobias var en kristen, kjenner jeg ikke til.

Olav Hersdal (foto privat)

Sønnen Olav bygde seg hus på Fjelde da han ble gift i 1952. Her var det også plass til Tøri og Ole Tobias. Ole Tobias døde 13. november 1965, 80 år gammel. Da Olav og familien flyttet til Bryne i 1970, ble Tøri med på flyttelasset. Hun døde på Bryne 2. juni 1974, men ble begravet på Jørpeland. Tøri ble 84 år gammel. Nå er det kun etterkommere etter Jørgen Hersdal, som bor i Strand.

Dødsannonse Ole Tobias Hersdal (Aftenbladet 15.11.1965)

Dødsannonse Tøri Hersdal (Aftenbladet 04.06.1974)

 

Kilder

Jan Alsvik: Folk i Strand (1995)

Nild Dybdahl-Holte: Tysvær (1990)

Stavanger Staal. Bedriftsblad 1948-1965

Aftenbladet.no

Digitalarkivet.no

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

Anna og Olaus Lea

Anna og Olaus Lea (foto privat)

Anna Lea var eldste søster til min farfar Lars Sandvik. Hun var den direkte årsaken til at både mor og søsknene hennes flyttet til Jørpeland.

Johanne og Jørgen Sandvik ble gift i mai 1885, samtidig som de overtok Johanne sin heimegard, bruk 1 på Sandvik i Tysvær. I mai året etter, kom deres første barn. Han fikk navnet John Sandvik, etter sin morfar. Deres neste barn ble født i julen 1987, nærmere bestemt andre juledag 26. desember 1887. Denne gang ble det ei jente, som fikk samme navn som farmor Anna Søvik, bare med Sandvik som etternavn. I kirkeboken ble det på dåpsdagen ført inn Anne som navn, men det må ha vært feilføring.

Dåpen skjedde i Tysvær kirke 15, januar 1888. Hennes faddere var naboen på bruk 4, Tore Johnsen Sandvik, naboene på bruk 3, Anne Helene og Jakob Eriksen Sandvik, tante Tøri Sandvik (senere Tori Rorstad, USA) og nabo fra bruk 6 Jens Berdines Rasmussen Sandvik. Anna vokste opp i en kristen heim. Søskenflokken økte jevnt og trutt, og nummer åtte i søskenflokken kom samme året som Anna ble konfirmert. Konfirmasjonen var 19. oktober 1902, og hun fikk karakteren «nesten meget godt».

Tysvær kirke hvor Anna ble døpt, konfirmert og gift.

(foto: wikipedia)

Etter konfirmasjonen hadde Anna arbeidet sitt heime på garden på Sandvik. I januar 1908 kom det en flott ungdom til handelsstedet Slåttevik på Kvinnesland. Han var utdannet baker og hadde fått arbeid som baker hos landhandler Edvard Kornelius Jørgensen Kvinnesland. Handelsstedet Slåttevik er bruk 5 på Nedre Kvinnesland. På bruk 1 bodde på den tid Anna sin morbror, Jakob Johnsen Kvinnesland (f. Sandvik). Kanskje dette er en link, som førte Anna og bakeren sammen. For Anna og baker Olaus Lea ble kjærester, og i 1910 sto Anna brud, 22 år gammel.

Olaus Lea (foto Det norske næringsliv 7)

Olaus Larsen Lea

Hvem var så denne bakeren som Anna giftet seg med? Olaus ble født på Fister 5. januar 1885, og var dermed nesten tre år eldre enn Anna. Far til Olaus het Lars Ellingsen Lea og var baker som sin sønn. Lars ble født på Lea på Høyland i Sandnes og kom til Fister som baker på butikken i Fister. Her traff han Dorte Sofie Ormsdatter Fister, som han ble gift med. Hun var datter til husmann og sagmester på Fistersaga, Orm Pedersen og kona Malene Lid.

Året etter at Olaus ble født, flyttet familien til Fiskå, hvor Lars fikk arbeid som baker. I 1893 startet Lars egen landhandel med bakeri på Fiskå og drev dette i to år. I 1895 la Strand kommune ut en gard i Voster til salgs. Dette var bruk 10, og Lars Lea kjøpte garden av kommunen for kr.3260,-. Bedehuset på Voster er bygget på denne garden. I tillegg til å være gardbruker, startet Lars også butikk i Voster.

Olaus var ti år da familien endelig slo seg til ro i Voster. Den 1. oktober 1899 ble han konfirmert i Strand kirke med karakteren «nesten meget god». Olaus ønsket å gå i farens fotspor, og etter konfirmasjonen startet han som baker lærling i Stavanger, og bodde da i Olavskleiva. Etter at fagprøven var avlagt, tok Olaus handelsskole før han flyttet til Årdal som baker. Her var han til 1903, da han fikk en stilling som baker i Skudeneshavn. I mars 1907 flyttet han til Tau og startet egen butikk med bakeri. Denne bedriften må ikke ha gått særlig bra, for som nevnt, ankom han Tysvær allerede i januar 1908.

Ida og Magnus Lea (foto Folk i Strand)

Olaus vokste opp i en søskenflokk på 11. De tre eldste søsknene, døde som små. Det var Elling (f.1880 d.1880), Engel (f.1881 d.1899) og Olaus (f.1883 d.1883). Olaus (f.1885) var altså nummer fire av søsknene, men han var eldst av de som vokste opp. Etter Olaus kom Andreas Emil (f.1886). Han var snekker i Sandnes, Stavanger og i Strand. Han døde ugift i 1955. Nummer seks av søsknene var Magnus (f.1887). Han ble først gift med Inger Olsdatter Voster. Inger døde etter tre års ekteskap, og Magnus giftet seg på nytt med Ida Voster to år etter at Inger døde. Det var Magnus som overtok heimebruket og handelslaget i Voster etter faren. Magnus var en sentral leder på bedehuset på Voster, og formann i foreningen for Kinamisjonen.

Laura Dorthea Lea druknet på Fiskå

(Fra Stavanger Amtstidende og Adresseavis 06.08.1894)

To år etter Magnus, ble Laura Dorthea født (f.1889). Da hun var fem år gammel, falt hun utfor kaien på Fiskå. Ingen så det som skjedde, men det ble like etter satt i gang en leteaksjon. Etter kort tid ble hun funnet druknet. I 1890 ble Anne Sofie født. Hun ble gift med Knud Knudsen Østerhus og bosatt på Jørpeland. De fikk barna Karleif (f.1914) g.m. Rakel Fjermestad, Lars (f.1917) g.m. Lilly Englund (søster Lilly), Marton (f.1922) g.m. Margrethe Englund og Dagfinn (f.1928) g.m. Gunnhild Olga Nyberg.

Neste mann ut var Martin (f.1893). Han ble gift med Bertine Bertelsdatter Førland. De bodde på Førland og fikk barna Lars (f.1914) g.m. Liv Jenny Eide, Inga (f.1916) g.m. Georg Wigdel, Oskar Alf (f.1918) g.m. Birgith Marie Sortland, Dagny (f.1921), Bergit (f.1923) g.m. Per Kristensen, Laura (f.1928) g.m. Svein Kalsås, Borghild Margrete (f.1931) g.m. Nils Ernst Holta og Leif Harald (f.1936) g.m. Målfrid Wathne. I 1894 kom ei ny Laura Dorthea. Heller ikke hun fikk et langt liv. Hun døde i 1909 av tæring. Yngst i søskenflokken var Engel (f.1900). Også han ble bosatt på Jørpeland, hvor han giftet seg med Judith Antonette Brekke. De fikk barna Leiv Dagfinn (f.1926) g.m. Sigrid, Martha Constanse (f.1929) g.m. Harry Bokn og Eldbjørg Judit (f.1933) g.m. Ove Larsen.

Bertine og Martin Lea og barna deres.

(foto Folk i Strand)

Handelsfolk i Jørpelandsvågen

Brudebilde av Anna og Olaus Lea (foto privat)

Det var 2. påskedag 1910 at Anna og Olaus giftet seg. Datoen var 28. mars, og Hans Elleflot og far Jørgen Sandvik var forlovere. Allerede dagen etter bryllupet, satte de kursen mot Jørpeland. Anna og Olaus hadde blitt enige om at de ønsket å slå seg ned i Jørpelandsvågen, hvor de fikk kjøpe ei tomt. Her bygget de ikke bare ett hus, men to. I det ene huset, Solheim, hadde de butikk med bakeri i hovedetasjen. I andre etasje og loftetasjen bodde de selv. I det andre huset ned mot søylå (sjøen), Sørheim, var det to leiligheter og kontor til Olaus.

Solheim og Sørheim (Foto Norges bebyggelse)

De kom til Vågen i ei svært gunstig tid. For samme året som Anna og Olaus kom til Jørpeland, ble arbeidet startet med å bygge et stålverk på motsatt side av Vågen. Anleggsarbeidet startet i 1911 med stålekspert og ingeniør Carl Svensson som teknisk leder og anleggssjef. Han flyttet til Jørpeland og hadde med seg ingeniør Günther Brüstlein. Disse to ble Stålverkets første lokale administrasjon. Den første tiden var stålverkets kontor i Anna og Olaus sitt hus Sørheim. Her leide de to rom i 1. etasje. Gotlib Schmidt ble ansatt som kontorist i 1912, og fikk også sin første arbeidsplass i Sørheim. Stålverkets første forsøkslaboratorium var i andre etasje i Sørheim, så dermed fikk Anna og Olaus kjærkomne leieinntekter fra Sørheim.

Annonse fra Olaus Lea (Aftenbladet 21.12.1912)

I desember 1912 kom familien Spørkel fra Hannover. Far Johan skulle arbeide som pannearbeider ved stålverket. Johan Spørkel og kona Marie hadde seks barn. Familien flyttet inn i Leas hus, og bodde her ei tid. Videre er det kjent at Halvar Sæter og Paul Guldbrandsen bodde i huset en periode etter at Stålverket startet opp. Sæter ble stålverkets andre direktør, mens Guldbrandsen senere ble disponent ved Oslokontoret til stålverket. Ved folketellingen i 1920 var to nye familier på plass. I den ene etasjen bodde Olaus Lea sin bror, Martin med sin familie. I den andre etasjen bodde Hanna og Kristian Oftedal og sønnen Kaare. Kristian var maskinist ved kraftstasjonen.

Sørheim. Deler av familien Spørkel er med på bildet.

(foto privat)

Anna og Olaus drev en allsidig bedrift i Vågen. I tillegg til bakeri, solgte de også kolonialvarer, steintøy, kortevarer, krystall, sko og manufaktur i butikken sin. Olaus hadde også en egen båt, «Lea-båten», som han drev frakt med i Ryfylkefjordene. Min far var ansatt hos Lea like etter at han ble konfirmert. Han var da ofte «mannskap» på Lea-båten når den var på oppdrag.

I 1915 åpnet Samvirkelaget butikk og bakeri i nabohuset til Lea. Dermed fikk han en konkurrent vegg i vegg. Fem år senere, 1. september 1920, rykket Olaus inn en annonse i Aftenbladet. Her annonserte han butikken sin til salgs umiddelbart. Om det var tøff konkurranse som var årsaken, vites ikke, men uansett så ble det ikke noe av dette salget. Butikken fortsette som før. Historien forteller at butikken til Lea var populær både blant arbeidere og funksjonærer på stålverket, men kanskje mest blant funksjonærene. De fleste av disse handlet hos Lea.

Fra Aftenbladet 01.09.1920

Under krigen arbeidet Hjemmefronten med å bygge opp et deponi med matvarer. Mange butikker bidro i hemmelighet med ulike varer, som kunne lagres i lengre tid. Også Anna og Olaus bidro til dette deponiet. Deres bidrag var 15 sekker med kavring.

Anna og Olaus Lea bak disken i butikken sin

(foto privat)

Familien kommer til Jørpeland

Da Anna og Olaus flyttet fra Tysvær til Jørpeland, hadde de med seg Annas søster Tøri som hus- og butikkhjelp. Hun ble i Vågen en periode, men dro tilbake igjen til Tysvær. Her ble hun gift med Ole Hersdal. Samme året som Anna flyttet til Jørpeland, fikk mor hennes, Johanne Sandvik, slag og ble vanfør og arbeidsudyktig for resten av livet. Rundt årsskiftet 1911-12 fikk far til Anna lungebetennelse, og døde på nyåret 1912. Etter et familieråd, ble det bestemt at Sandvik-garden skulle selges og at mor og de fire yngste søsknene skulle flytte inn hos Anna og Olaus på Jørpeland.

Vågen 1962. Lea sitt hus Solheim nr. 2 f.v. Sørheim rett foran mot sjøen.

(foto widerøe)

Maleri av Lea sine hus, malt av T Thorsen

I perioden 1922-25 kom også de tre siste av søsknene til Anna til Jørpeland. Lars Sandvik med sin familie fikk leie andre etasje i Sørheim, mens Tøri og familien flyttet inn i første etasje. Broren John var den siste av søknene som ble Jørpelandsbu. Han og familien fikk leie leilighet av stålverket i Svenskebyen i Jørpeland sentrum.

Sofie Lea kort tid før hun døde (foto privat)

22. november 1910 fikk Anna og Olaus Lea sitt første og eneste barn. Det var ei søt lita jente, som ble oppkalt etter farmor. Sofie Lea ble døpt i Strand kirke andre juledag 1910. Faddere var farmor og farfar og naboene i Vågen, Thine og Thomas Thorsen. Men Sofie Skulle ikke få leve lenge. I november 1911 ble hun alvorlig syk, og ni dager før hun fylte ett år, døde hun av hjernebetennelse. Begravelsen skjedde fra Strand kirke 25. november. Anna og Olaus fikk ikke flere barn. Det var nok en stor sorg i deres liv. Senere fikk de nær kontakt med de to døtrene til Anna sin bror Jørgen, Johanna (Litla-Johanna) og Berit (gift Stokka). Det var Berit som overtok eiendommen i Vågen etter at Anna og Olaus var døde.

F.v. Lars og Jørgen Sandvik, Olaus og Anna Lea og Johanna Sandvik.

Lars, Jørgen og Johanna er barn av Lars J. Sandvik, Anna sin bror.

(foto privat)

Olaus var medlem av kommunestyret for Strand i perioden 1916-1921. Ellers var han med i ulike styrer og komiteer i kommunen. Da Langeland bedehus ble omgjort til kapell i 1921, gav Olaus «en god slump penger» til ombyggingen. Jeg er usikker på om Olaus bekjente seg som en kristen, men kona Anna var aktiv på bedehuset og i kvinneforeningen for Den Indre Sjømannsmisjonen.

Indre Sjømannsmisjon sin kvinneforening på Jørpeland.

Anna Lea nr. 2 bak f.v. (foto privat)

Bedehuskvinner på tur til Preikestolhytta. Anna Lea nr. 2 f.h.

Annas søster Tøri, nr.3 f.v. (foto privat)

Hvordan bedriften til Anna og Olaus gikk økonomisk, har jeg ikke oversikt over. I 1926 var Olaus den sjette største private skatteyter i Strand. Etter at Olaus døde, ble boet delt, og Lea familien fikk sin del av arven. Anna fortsatte å drive butikken alene i noen år. I Handelsregister for kongeriket Norge 1953 meldes det at Olaus Lea sin bedrift ble slettet 10.03.1952 og at Berit Stokka opprettet Olaus Leas Eftf. Berit «akter å drive handel på Jørpeland i Strand herred med forretningskontor sammesteds». Oppstartsdato var 28.07.1952.

Olaus Lea på Leabåten (foto ukjent)

Olaus hadde problemer med helsa si. To år etter krigens slutt, ble det forverring og han døde 2. påskedag 1947. Datoen var 7. april, og Olaus ble 62 år gammel. Da Berit Stokka overtok butikken i 1952, var Anna i sitt 65. år. Da var det naturlig å overlate ansvaret til yngre krefter. Hvor lenge Berit drev butikken, vet jeg ikke. Siste gang hun er registret i Norges handelskalender er i 1966.

Anna og Olaus Lea (foto privat)

Anna Lea overlevde mannen sin med 27 år. Hun døde 8. juli 1974, 87 år gammel. Eiendommen tilfalt som nevnt Berit Stokka, mens innboet ble solgt på auksjon. Når alt var gjort opp, var det nesten ingen ting igjen til arvingene. Anna hadde nok trange økonomiske kår sine siste år. Både Solheim og Sørheim ble etter hvert revet, i forbindelse med utviklingen av Vågen. Sørheim ble revet først, for å gi plass til parkering. Senere ble det bygget et servicebygg på tomta. Solheim måtte gi tapt for å gi plass til bilvei opp til eiendommene i lia bak Hjertenes sin butikk.

Olaus Lea dødsannonse (Aftenbladet 10.04.1947)

Anna Lea dødsannonse (Aftenbladet 10.07.1974)

 

Kilder

E. Hoffstad: Hvem er hvem i næringslivet? (1939)

Holger Bargved: Soga um Strand (1975)

Jan Alsvik: Folk i Strand (1995)

Jan Alsvik: Strand bygdebok (1991)

Johs. Sæterskard: Det norske næringsliv 7 (1950)

Nils Dybdahl-Holte: Tysvær 2 (1990)

Ola Aurenes: Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år (1954)

Rolf Berg: Militært motstandsarbeid i Rogaland (1972)

Trygve Brandal: Hjelmeland Gardar og folk 3 (1990)

Ukjent: Norges håndverkere 2 (1938)

Stavanger Staal sitt bedriftsblad 1948-50

Digitalarkivet

Folk i Ryfylke 1992

Nasjonalbiblioteket (nb.no)