Morfar Tomas Emil Fjelde

Tomas Fjeld ble født på "Flådå", bruk 4 på Øvre Fjelde på Jørpeland i 1893. Han er den eneste av besteforeldrene mine som har røttene sine fra Jørpeland, selv om alle bodde her i voksen alder.

Morfar var nummer fire i en søskenflokk på sju. Foreldrene var Eli og Thore Fjelde. Eli og Thore drev Flådå til 1909 da Thores søster Rakel og mannen Bernt Sunde kjøpte garden.

Thore ble kalt ”Flåden” etter heimegården. Han var sjømann i sin ungdom. I 1909 flyttet Eli og Thore til by-landet hvor de hadde en omflakkende tilværelse i 11år. Først kjøpte de gard på Ullandhaug. Denne ble solgt i 1913 og familien kjøpte en ny gard på Madlamark i gamle Håland kommune. Heller ikke denne garden var lenge i familiens eie. De flyttet fra Madlamark til Stavanger, først til St.Hans gata 38 og videre til Torbjørn Hornklovgate.

Den tiden familien bodde på bylandet drev Thore i hovedsak med fiske, men han solgte fiskebruket i 1920 og flyttet til Jørpeland. Her kjøpte han ei tomt av svigersønnen Rasmus Larsen Tungland, "Solvang" bruk 29. Denne eiendommen lå helt ned til sjøen, så Thore kunne fortsette fiske på hobby-basis.

Huset på Tungland var i to etasjer. Thore og Eli og sønnen Sigurd Theodor bodde i første etasje, mens Thomas, som nå var nygift med Inga Efteland, flyttet inn i andre etasje. Thomas og Sigurd overtok etter hvert denne eiendommen.

Morfar begynte på Stålverket i 1921, året etter at han flyttet til Jørpeland. Arbeidsplassen var pusseriet. I 1954 fram til sin død arbeidet han på sentrallageret. Han kjøpte også en fraktebåt, kalt ”Svalen”, sammen med broren Tormod. Tormod overtok imidlertid båten etter noen år. 

I fredsåret 1945 forpaktet morfar garden Selemork på Jørpeland. Han var nok lei av arbeidet på Stålverket, og ønsket seg en tilværelse som bonde. Dette var imidlertid ikke økonomisk drivverdig, så i 1948 var han og Inga igjen på plass i huset på Tungland. Thomas begynte da på nytt å arbeide på Stålverket. I 1958 ble han hedret med Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste.

Tomas nr.2 fra høyre

Thomas og Inga ble kristne i 1932. Det var forkynner Olaus Østebø som hadde møter på Jøssang bedehus da de ble frelst. Tomas fortalte at det var en tale over teksten om vingårdsmannen som fikk utsette nedskjæringen med ett år, som førte til at han ble vakt. Sønnen Tore, fortalte at han som 11-åring merket stor forskjell på faren etter at han ble frelst. Før han ble frelst stod alltid krabbeteinene ut om søndagen. Det ble det slutt på da han ble omvendt. Morfar ble også mye gladere, fortalte sønnen Tore.

Før mormor og morfar ble frelst var de ivrige på dansegulvet. Etterpå var det helt slutt. Morfar kunne ikke lenger høre på trekkspillmusikk. Han gav klar beskjed når barna hørte ønskekonserten på radio; kom det trekkspillmusikk skulle radioen skrues ned! Han var en tydelig pietist, som advarte mot mye såkalt adiafora.

Josef Tungland som var nevø av morfar, fortalte at det var en sang morfar stadig sang på: ”Det er kraft i Jesu blod, å rense hvit som sne.” Både mormor og morfar var, etter at de ble frelst, aktivt med på bedehuset og i foreninger for Norsk Luthersk Misjonssamband. Morfar var også en kort tid formann i Jørpeland Misjonslag.

Det var på den tid stor stas når det kom ”stortalere” til Rogaland fra hovedkontoret i Oslo og fra Fjellhaug. Morfar var ikke så begeistret. Det siteres etter han: ”Hvorfor er det nødvendig å få alle disse talerne fra Oslo når vi har så gode forkynnere selv. For eksempel Peder Thorsen!”

På begynnelsen av 1950-tallet begynte morfar å merke sykdommen som han kom til å dø av. Arbeidet på Stålverket hadde påført han tuberkulose og silikose. Tore Tungland fortalte i 1963 et fint vitnesbyrd fra morfar da han besøkte han på dødsleie. Se egen artikkel. Han  døde i 1959, nesten 67 år gammel.