En dag på stålverket

Sigurd T. Fjelde på Stålverkskaien, med utsyn mot Tungland

Hvordan var livet på stålverket på Jørpeland i tiden etter krigen. Her er en enkel skildring fra min gammelonkel Sigurd Teodor Fjelde.

Som jeg har nevnt i ett tidligere blogginnlegg, arbeidet Sigurd Teodor på kaien på stålverket. Her var han kranfører og sørget for lasting og lossing av båter. I ei gammel skrivebok fant jeg tre stiler han har skrevet i forbindelse med et kurs el.l. Disse gir noen historiske glimt som kan være interessante for andre å lese. Den første het «Da freden kom» og er tidligere publisert på bloggen. Her følger stil nummer to, «En dag på stålverket»:

Sigurd Teodor Fjelde: Da freden kom

Kaien

Når vi kommer i land på kaien på stålverket ser det ikke noe videre pent ut, det ser nærmere ut som en bombe skulle ha slått ned, for den store skraphaugen ligger der, og forresten slenger det skrap og skrot over alt.

Sigurd T. Fjelde i kranen på Stålverkskaien

Laboratoriet

Men når jeg går videre, og kommer opp på laboratoriet blir jeg straks interessert, spesielt når jeg kommer i den andre etasjen. Der holdt de på med noen rare tryllekunstner, de fikk allslags kulører i ett glass med vann, ved å slå noen dråper av et annet glass, slik kunne dem skifte fra farge til blankt, og tilbake til de forskjellige farger igjen. Der var også en fin vekt. Lodda var så små at jeg nesten ikke kunne se dem. Så små lodd hadde jeg aldri sett før.

Fra Laboratoriet

Laboratoriet holdt til i denne bygningen

Sigurd Teodor Fjelde: En sommerferie

Støperiet

Når jeg så kom opp i støperiet, ser det ut som om barn skulle leke i en sandhaug. Over alt så jeg folk som rotet i sanden. Ytterst ute i dette huset, der smeltes skrapjernet om til stål. Det kastes inn i noen store runde ovner, og så settes det strøm på. Jeg hørte jernet skrek og bar seg i den sterke varmen. Jeg hørte en gang en mann fortalte om dette. Han kunne ikke forstå hvordan de fikk dette ut av ovnen igjen. «Men så lurte de ovnen», sa han. Det er ganske riktig, for de har en motor som arbeider ovnen over på siden, så stålet renner ut i en digel som kalles panna. Den henger i en kran som igjen kjører panna på plassen som de skal støpe, enten det er i stålverket eller i støperiet.

Støperiet og pusseriet

Fra Støperiet

Valseverket

På veien til valseverket passeres gassverket. Det skaffer gass til å varme stål med og til glødeovner som de gløder stål i. Det første jeg ser når jeg kommer inn i valseverket er lange hvite ormer som bukter seg over gulvet. Der er to rekker med valser. Først går emnet fram og tilbake i den første rekka, siden går den ned til den andre rekka, og da blir den lengre og lengre etter hvert. Siden blir den brakt til en saks, der den blir kappet opp i passelige lengder.

Fra Valseverket

Hvem var Sigurd Teodor Fjelde?

Tilbake til kaien

Så går den til skipningen og derfra til bestemmelsesstedet, enten det er i Norge eller andre land.

Klar til eksport

De fleste bildene er fra Strand historielag sin heimeside og FB-side. Odd Schmidt har tatt de fleste bildene.