Tyske soldater ved Narva
En del av den norske krigshistorien har lenge blitt lite omtalt. Det gjelder nordmenn som gikk i tysk tjeneste under krigen.
Nå er det kommet flere bøker som belyser denne siden ved krigshistorien. Snart
80 år etter krigen, er dette enda kontroversielt og ømtålig å berøre. Det kan
være mange forskjellige årsaker til at noen valgte «feil» side under krigen.
For noen var det ideologisk bevisst, mens for andre var det mer tilfeldig.
Behandlingen disse fikk etter krigen var særdeles
røff. På mange måter er det forståelig. De ble sett på som landssvikere, og var
jo også det. Likevel er det grunn til å stille spørsmål ved om oppgjørene
alltid gikk forsvarlig for seg. Jeg har for liten kunnskap om dette til å gi
noe svar.
Erik Bakkevik gav i 1945 ut et hefte med oversikt
over si slekt. Denne omfatter også Sandvikslekta fra Tysvær. Bak navnet på min
fars tremenning, Henrik, står en kort opplysning som fattet min interesse:
«falt ved Narvafronten i 1944».
Den norske
legion
Henrik Skaar Pedersens mormor het Torborg Sandvik og
var søster til mi oldemor Johanna Sandvik. Mora het Josefine Skaar og faren
Henrik Bernhard Pedersen. Begge var vokst opp i Kopervik. Faren var utdannet
apoteker, og familien var stadig på flyttefot. De første årene bodde de i
Kopervik, deretter Bryne og videre til Florø. I Florø bodde de det meste av
oppvekst og ungdomstiden til Henrik. Etter flere år i Florø, flyttet familien
til Egersund og like før krigen til Stavanger. Her slo de seg ned for godt og
Henriks far drev eget apotek.
Da krigen kom, var Henrik(bilde under) 23 år. Han må tidlig ha
meldt seg til tysk tjeneste og ble soldat i Den norske legion. Dette var en
militær avdeling under Waffen SS opprettet etter initiativ av Vidkun Quisling
og Josef Terboven. Avdelingen ble opprettet etter Tysklands angrep på Russland
sommeren 1941.
Det var ulike grunner til at nordmenn vervet seg på
denne måten. Noen ønsket å være med å sikre Norges grense i øst fra angrep fra
Sovjetunionen. Andre begrunnet vervingen ideologisk, ved å kjempe mot
bolsjevismen. Andre igjen mente at kampen mellom Tyskland og Russland ville
spre seg til Norge, og ved å verve seg kunne de hjelpe til å spare landet.
Den norske legionen ble satt inn i tjeneste i
Leningrad i februar 1942. Ett år sener var 180 av 1900 soldater falt i ulike
slag. Kontraktstiden gikk ut i 1943, og Den norske legion ble nedlagt. Noen av
soldatene reiste heim, mens 300 fortsatte og ble overført til «Regiment
Nordland»
Regiment
Nordland
Regiment Nordland ble opprettet i januar 1941 etter
opprop fra Quisling. Det var frivillige fra blant annet Norge og Danmark som
tjenestegjorde her. Om lag 800 nordmenn var med i dette regimentet, som tidlig ble
satt inn på Østfronten.
Regimentet deltok i kampene i Ukraina og Kaukasus og
andre frontavsnitt i den sørlige delen av Østfronten under fremrykkingen i 1941.
Etter at regimentet ble oppgradert i 1942 deltok de bl.a. ved slaget ved
Narvafronten og gjennom hele tilbaketoget langs Østersjøkysten og til
sluttkampene i Berlin.
Her kan du lese om Henrik sin bror Hans Jacob som ble henrettet som krigsforbryter
Han som falt
En av dem som ble med over fra Den norske legion til
regiment Nordland var Henrik fra Stavanger. Han var da blitt
SS-Untersturmfürer, noe som tilsvarer en norsk sersjant.
I desember 1943 kom Regiment Nordland til
områdene ved Leningrad. Her skulle de 450 nordmennene kjempe sammen med 10 550
andre soldater under tysk kommando mot russerne. Kompaniet hadde inntil da
kjempet i Kroatia og Bosnia, og ankom derfra med tog. De blir fraktet videre
med beltebiler ut til fronten, en kald vinternatt 14. desember 1943. Oppgaven var
å stanse eventuelle utbruddsforsøk fra de sovjetiske styrkene som lå i byen
Lomonosow.
Det ble en skyttergravskrig med stadige
artilleriangrep. Julen ble feiret i skyttergravene, mens russerne brukte jule-
og nyttårhelga til å forberede en offensiv. Store russiske styrker ble fraktet inn
like i nærheten av der regiment Nordland var. 14. januar 1944 satte russerne i
gang en storoffensiv. I 20 minusgrader ble de tyske stillingene overrumplet.
Mange soldater falt i kampene som foregikk over flere dager.
Narva etter den allierte bombingen (foto: wikipedia)
Natt til 27. januar trakk regimentet vestover. De
sprengte bruer over elvene for å hindre russisk framrykking mest mulig. 30.
januar var de kommet til byen Kingisepp, et viktig knutepunkt ved elva Luga. Her
dannet nordmennene et brohode og kjempet innbitt mot overmakten som gikk til
angrep. 1. februar gav soldatene under tysk kommando opp og begynner en
ytterligere tilbaketrekning vestover til byen Narva i Estland. Ved denne byen
ble det et stort og avgjørende slag. I midten av september var slaget over. Mer
enn 50 000 soldater omkom, 40 000 av dem var fra sovjethæren.
Men russerne hadde vunnet og tyskerne måtte trekke seg tilbake.
Da var ikke lenger Henrik med. Han falt i kampene
ved Kingisepp 30. januar. Det var ikke mulig for medsoldatene hans å hente
liket etter at han ble drept, så han ble liggende der han falt. Tiden som
soldat i tysk tjeneste var over, med et tragisk utfall. Han ble en av 836
nordmenn som omkom i krigshandlinger, fangenskap eller ulykker i Hitlers
tjeneste.
Kilder:
Eirik Veum: De som falt. NRK 2009
Erik Bakkevik: Erik Eriksen Hesthammmer og Eli
Jacobsdatter Askelands forfedre og slekt. 1945
Wikipedia
Så synd og bortkastet med de unge livene som rotet seg borti NS. Det kostet å være idealist.
SvarSlett