I 1897 skjedde en kullseiling på Nag, som skulle få det tragiske utfall at to ungdommer omkom. De to ungdommene var søsken, og barn til en markert prest i Stavanger.
Det var søndag 4. juli 1897. Prestefruen Gertrud Marie Meyer hadde dagen før tatt sin store barneflokk med seg fra Stavanger, for å ha noen feriedager på Nag. Her hadde de vært flere ganger før, for å komme bort fra byens mas. Mange av barna var blitt ungdommer, og var i alderen 10-26 år. Far selv, residerende kapellan i Domkirken i Stavanger, Anton Christian Meyer, var igjen i Stavanger og skulle antakelig komme etter til Nag over helga.
De fleste bønder i Strand, drev kombinasjonsbruk med fiske. Vegnettet var bare begrenset utbygget, så alle hadde sin båt. Ungdommene i prestefamilien så fram til å komme på sjøen, og allerede søndag kveld hadde de fått lånt seg en liten seilbåt. Klokken var blitt 19.00 da fire av Meyer-ungdommene gikk om bord for å seile på sjøen i bukta på sørsiden av Nag. Det hadde blåst opp en sterk nordavind, som tok godt tak i seilet da båten kom et stykke fra land.
Ungdommene var ikke erfarne seilere, og ved en vending av båten gikk det galt. Svingen ble fra krapp og båten ble fylt med vann. De klarte ikke å lense båten raskt nok, så båten kantret og lå plutselig med kjølen i været. Ulykken ble observert fra land, og snart var redningsmannskap på vei ut til den havarerte båten.
Folket på Nag
Før vi får høre hvordan de gikk med de fire ungdommene, skal vi se litt på hvem som bodde på Nag dette året, og hvem denne prestefamilien var.
Det bodde folk på fire bruk og på fire husmannsplasser på Nag i 1897. Minst to av disse heimene hadde tatt imot sommergjester fra Stavanger de siste årene. Ifølge Martin Nag gjaldt dette Taletta og Thomas Nag og enka Ane Nag. På ingressbildet som er tatt på Nag i 1892, ser vi minst fire slike byfamilier. Det er adjunktfamilien Caspar Christian Boye, som losjerte hos Taletta og Thomas og adjunktfamilien Adolf Lunde, som losjerte hos Ane. I tillegg var ifølge Martin Nag, familiene til prost Meyer og overlærer Wilhelm Eckhoff på besøk da bildet ble tatt.
Sommeren 1897 var Taletta Nag nylig blitt enke. Hun var da 44 år gammel og drev bruk 3 sammen med sine fire barn. Hun og sin avdøde mann Thomas Serinius Nag hadde fått til sammen sju barn, men kun fire av dem levde denne sommeren. De var i alderen 3-18 år. Ane Nag drev bruk 2 og hadde vært gift med gardbruker og lærer Lars Tormodsen Nag, som døde i 1891. De fikk åtte barn, men den nest yngste døde av hjernebetennelse i 1896. De andre barna var i alderen 7-21 år. Ane var kveker, og hadde mange kveker-samlinger i heimen sin på Nag.
På bruk 1 var det Lars sin eldre bror Erik og hans kone Anna Olsen som var brukere. Anna og Erik hadde sju barn i alderen 17-34. To av døtrene var gift og hadde flyttet fra Nag. Anna og Erik hadde kjøpt bruk 4 i 1895, men sommeren 1897 sto bygningene på bruket tomme. En av sønnene deres, overtok bruket i 1900. På det siste bruket på Nag, bruk 5, bodde enka Hulleborg Langballe Nag på 62 år. Hun hadde vært gift med Samuel Tormodsen Nag, men de hadde ikke barn. Hulleborg hadde solgt garden i 1895 til Taletta og Thomas Nag på bruk 3, mot folge.
På husmannsplassen Ligstø bodde Peder Mauritsen (82) sammen med datteren Marta Kristine (33) som var enke og hennes to barn. På husmannsplassen Klemmå bodde Laura Johanne (43) og Henrik Pedersen (51) og deres seks barn i alderen 1-13 år. På Ronnene bodde mine tippoldeforeldre Malene (70) og Thore Thorsen Nag (67). På den siste husmannsplassen, Runden, bodde ungkar Lars Tormodsen Nag (48).
Det betyr at det i 1897 bodde 12 voksne og 23 barn/ungdommer på Nag, fordelt på fire bruk og fire husmannsplasser. Det var til dette bygdesamfunnet, at «de fine» byfamiliene kom på sommerferie. Det gav nok ei kjærkommen ekstrainntekt for de som leide ut bolig, men det var også mulighet for kulturkollisjoner.
Prost Anton Christian Meyer
En av disse som leide feriebolig, var altså tidligere prost på Jæren, nå res.kap. i Stavanger Anton Christian Meyer og kona Gertrud Marie. Anton ble født i Bergen 8. mai 1842. Foreldrene het Fredrik Meyer og Hermike Fredrikke Feisz. Anton var til sjøs i 1856-58, og tok deretter artium og ex.phil. Han begynte på teologistudier i Oslo i 1863 og ble ferdig utdannet prest i 1869. I mai 1869 ble han ansatt som sjømannsprest i byen Antwerpen i Belgia. Foreningen som ansatte han het «Foreningen til evangeliets forkyndelse for skaninaviske sømænd i fremmede havne». Han ble i Antwerpen til april 1874. 12. juli 1870 ble han gift med Gertrud Marie Reimers, som var ett år yngre enn Anton. Gertrud vokste også opp i Bergen.
I 1874 flyttet Gertrud og Anton til Tonstad, hvor han var sokneprest i Sirdal fram til 1879. Da overtok han som sokneprest, i Lye menighet på Jæren. Her kom han i en heftig konflikt med den kjente lekpredikanten Thormod Rettedal fra Forsand, med ei mor fra garden Nordland på Heia i Strand. Anton Meyer var markert høykirkelig og hadde lite sans for lekmannsvirksomheten. Tirsdag 2. mars 1880 møtte Thormod Rettedal opp på Meyers kontor. Som skikken var på den tid, pleide lekpredikantene å oppsøke presten for å «få godkjent» møtevirksomheten som var planlagt.
Dette møtet endte med full konfrontasjon og Meyer viste Thormod på dør. Han ville ikke godkjenne noe lekmannsarbeid og ba Thormod reise heim. Thormod svarte enkelt og klart at han ville reise heim når han var ferdig! Han ble i Bryne-traktene i to uker og samlet fulle hus hver kveld. Mange ble frelst. Samme dag som Rettedal reiste fra Time, begynte en avisdebatt om forholdet mellom prest og lekpredikant. Skarpest penn hadde presten Meyer. I en artikkel som gikk over to nummer i «Stavanger Amtstidende og Adresseavis», den første 23. mars 1880, nærmest hudflettet han Rettedal.
Rettedal fikk full støtte av den kjente vekkelsespresten Lars Oftedal, som gikk til kraftig motangrep på Meyer. Anton Meyer og Lars Oftedal forble etter dette kirkelige motpoler. Martin Nag antyder at Serina Nag Seljeskog kan være ei av damen på bildet øverst i artikkelen. Serina hadde arbeidet for Lars Oftedal på garden Emmaus. Etter Lars Oftedals fall i 1891, måtte han selge noen eiendommer. Da kjøpte Serina og mannen Thomas Seljeskog høsten 1893, Oftedal sin eiendom Rosendal. Som venner av Oftedal, var det lite sannsynlig at Serina og Thomas også hadde kontakt med familien Meyer.
I januar 1883 ble Anton Meyer forfremmet til prost i Jæren prosti, en stilling han hadde til han i 1888 flyttet til Stavanger og ble kapellan i Domkirken i Stavanger. Her ble han til 1898, da familien flyttet heim til Bergen. Her ble han sokneprest i Korskirken fram til han ble pensjonist. Anton Christian Meyer døde 30. august 1919 i Stryn og ble begravet i Korskirken i Bergen. Gertrud og Anton fikk 12 barn i perioden 1871-1887. Sønnen Henrik døde 1. desember 1882, kun tre måneder gammel. I tillegg til ungdommene som døde i 1897, var også ei datter psykisk syk og bodde på en psykiatrisk institusjon som voksen.
Tilbake til Nag sommeren 1897
Da redningsmannskapet på Nag kom fram til den kullseilte båten, var den eldste sønnen forsvunnet. Det antas at han fikk krampe og druknet. Han ble aldri funnet. De to yngste av søsknene hadde klart å klamre seg fast til båtripen. De var forkomne, men uskadd. Ei datter ble funnet da redningsfolket fikk snudd den kullseilte båten. Avisene kunne melde at de fant henne «hengende i båtens rigg som lik».
Det ble gjort opplivningsforsøk på jenta i over to timer, men til ingen nytte. Livet sto ikke til å redde. Det ble soknepresten i Strand, Nils Fredrik Christian Bruun Skaar, sin tunge lodd og ta båten til Stavanger mandag 5. juli for å meddele sin kollega Anton Christian Meyer at han hadde mistet to av sine ti barn i den forferdelige ulykken på Nag. Dette kom på toppen av en ikke ferdig bearbeidet sorg. For prestefamilien Meyer hadde 1. april samme året, mistet den 22 år gamle datteren Magdalene Margrete i et epilepsianfall.
Prost Meyer fikk hyre en båt og reiste straks inn til Nag, for å være sammen med familien i sorgen. Tirsdag formiddag reiste så hele familien tilbake til Stavanger med passasjerbåten Ragnar. Den savnede sønnen het Fredrik Meyer. Han var 18 år, og skulle begynne på sjøkrigsskolen for å bli skipsoffiser. Datteren het Elisabeth Meyer og var 20 år gammel.
Det var prost Selmer i
Stavanger, som forrettet begravelsen til Elisabeth fredag 9. juli. Han talte ut
fra Peters ord til Jesus, etter at Jesus spurte disiplene om også de ville gå
bort fra ham: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,» (Joh
6:68) Medlemmer av Ynglingeforeningen i Stavanger bar kisten til graven, hvor en
sterkt beveget Anton C. Meyer forrettet jordpåkastelsen. Kunstneren Kitty
Kielland var en venn av familien. Hun la ned en vakker bukett på kisten, som
fra før var overlesset av blomster.
Kilder
Jan Alsvik: Folk i Strand
(1995)
Johan Fredrik Lampe:
Bergen Stifts biskoper og præster (1896)
Martin Nag: Kveker-spor:
Naig-brev under Kveldsbeleika (1995)
N. Aars-Nikolaysen: Foreningen
til evangeliets forkyndelse for skaninaviske sømænd i fremmede havne (1889)
Ove Sandvik: Thormod
Rettedal – vekkerøst og kristenhøvding (blogg-ove.blogspot.com)
Sydvesten. Lokalhistorisk
magasin for Rogalan nr.2 1995
Digitalarkivet.no
Nasjonalbiblioteket
(nb.no)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar