10. august 1908 sto ei annonse på trykk i avisen Norsk Kundgjørelsestidende. Annonsen var rykket inn av Haugesund Sparebank og var en advarsel til to «debitorer». Den ene av diss to var oldefar Jørgen L. Sandvik.
Jørgen og Johanne Sandvik overtok hennes heimegard på Sandvik i Tysvær i 1885. De ble gift 21. mai 1885, og kun sju dager etter bryllupet, døde Johanne sin far John E. Sandvik. Johanne sin mor død allerede i 1862, og da var Johanne kun to år gammel. Faren giftet seg på nytt i 1870.
Det var ikke Johanne som hadde odel på garden, det var hennes bror Erik. Han var imidlertid emigrert til Amerika og var prest der. Johanne hadde også to eldre søstre, men de var vel etablert på Karmøy. Johanne sin far hadde ellers fem barn i andre ekteskap. Disse var i alderen 1-13 år, da faren døde.
Det var ikke noen enkel sak for de nygifte, å skulle overta Sandvik-garden. Antakelig kjente de på at de ikke hadde noe valg. Far John hadde opparbeidet mye gjeld på garden. Hesten som var sårt trengt, døde uventet i 1883. Som om ikke det var nok, klarte en av John sine barn (4) i august 1884, å tenne på noe høy og ilden spredte seg til driftsbygningen. Hele bygget med avling og redskap brant ned til grunnen.
For i det hele tatt å kunne drive garden videre, måtte de dele den i to og selge den ene parten. Kjøper var et søskenbarn av Johanne som var vendt tilbake fra noen år i Amerika. De fleste bønder i Ryfylke og Nord-Rogaland hadde på denne tid fiske som binæring. Den nygifte Jørgen L. Sandvik, var nok like mye fisker som bonde, med kun en halv gard å livnære seg og den voksende familien på.
Det har nok vært år i fattigdom fram mot århundreskiftet og inn i det nye århundret, for familien på Sandvik. Det taler den nevnte annonsen sitt tydelige språk om. Johanne og Jørgen hadde tydeligvis problemer med å betale renter og avdrag på lånet i Haugesund Sparebank. Banken rykket derfor inn denne annonsen, hvor saken var tydelig. Kunne de ikke innfri bankens krav, var det tvangsauksjon og konkurs som ventet. De klarte heldigvis å gjøre opp for seg, så garden ble berget.
Da året 1912 så dagens lys, skjedde noe som gjorde at Johanne ikke hadde mye valg angående garden. Mannen Jørgen fikk influensa som utviklet seg til lungebetennelse. Denne sykdommen klarte han ikke å komme gjennom, og han døde 24. januar, kun 49 år gammel. På dette tidspunkt var de eldste barna til Johanne og Jørgen flyttet heimefra, men hennes svigerforeldre fra Skjold bodde på garden. Johanne kunne ikke drive garden videre, og fikk hjelp av sin halvbror Jakob Kvindesland, til å annonsere garden til salgs. Denne annonsen kom på trykk i Stavanger Aftenblad allerede 12. april 1912.
Det meldte seg ikke noe kjøper til garden, så Johanne fortsatte å bo på Sandvik. 19. oktober 1913 døde Johanne sin svigerfar, og svigermora (ste-svigermor) flyttet tilbake til Skjold. Dermed gjorde Johanne et nytt forsøk på å selge, og denne gang fikk hun napp. Gunnar Risanger kjøpte garden, antakelig høsten 1914 og skjøtet ble tinglyst våren 1915.
Dermed kunne Johanne flytte til Jørpeland, og ta inn hos datter og svigersønn Anna og Olaus Lea. Med på flyttelasset hadde Johanne barna Olene (18), Erika (15) og Tora (13). Familien var ikke mer enn vel på plass på Jørpeland, så opplevde de på nytt tunge tak. Datteren Olene fikk hjernebetennelse og døde 4. juni 1915.
Det var ikke enestående
for Tysvær, at småbrukere i Rogaland hadde trange kår på denne tiden. Alle mine
oldeforeldre solgte sine garder i denne perioden, mer eller mindre frivillig. I 1905 gikk garden
til oldefar Martin Efteland (Birkrem) på Helleland konkurs, og han og familien
måtte flytte til Bjerkreim. Kona hans døde allerede i 1898. Karen og Ole
Tengesdal er farmor sine foreldre. De solgte garden Kjosavik i 1901 og flyttet
til Tengesdal. De prøvde å selge Tengesdal i 1910, men fikk ikke solgt før i
1917. Da flyttet de til Stavanger. De siste oldeforeldrene, Eli og Tore Fjelde,
solgte sin gard på Øvre Fjelde på Jørpeland i 1909 og flyttet til Ullandhaug. Garden
på Ullandhaug ble solgt 3-4 år senere, til fordel for en gard på Madla. Heller
ikke denne beholdt de mer enn noen få år, og de kom tilbake til Jørpeland i 1920.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar