Tollef Tollefsen var bonde i Bjerkreim. I tillegg var han også lensmann i 20 år. Han er min tippoldefar.
Inger Bjerkreim og barna ventet far Tollef heim fra Egersund hva tid som helst. Det var med blandede følelser. Mann og far Tollef hadde hatt en av sine jevnlige handleturer til Egersund, sammen med andre fra bygda. I tillegg til varer som trengtes til hushold og gardsdrift, var Tollef alltid innom hos kjøpmann Refsland i et spesielt ærende.
Det var et stort konsum av alkohol på landsbygda i Norge mot slutten av 1800-tallet. Avholdsbevegelsen holdt på å vokse seg stor, men mange hang igjen i et gammelt drikkemønster. Tollef var en av dem. Kjøpmann Refsland solgte brennevin, og Tollef kjøpte alltid med seg ei femliters blekktønne med brennevin når han var i byen. I tillegg til tønna han hadde med seg heim, ble betydelige mengder konsumert underveis. Ofte når han kom heim til kone og barn, var han full. Det var en skrekk for både kone og barn. Sønnen Tønnes valgt tidlig å bli avholdsmann etter opplevelsene med faren.
Født på Bjerkreim bruk 3
Gunhild og Tønnes Tollefsen hadde bare vært gift ett år da de fikk sitt første barn. Tønnes hadde vokst opp på bruk 3 i Bjerkreim, men det var en eldre bror som overtok heimegarden i 1822. Denne broren het Willas, og fikk en tung skjebne. Han og kona fikk fire dødfødte barn. Da kona fødte nummer fem, døde både hun og barnet. Dette ble et så tungt slag for Willas, at han ba sin ugifte bror Tønnes om å overta garden. Willas ble boende på garden, og arbeidet som gårdsgutt.
Tønnes overtok garden i 1830 og tre år sener ble han gift med Gunhild Larsdatter Vinje fra Sokndal. 11. februar 1834 fødte Gunhild deres første barn. Han fikk navnet Tollef, etter sin farfar. Fem dager etter fødselen, ble Tollef døpt i Bjerkreim kirke. Faddere var onkel Willas, Gullik Møgedal, Svale Gjedrem og tantene Guri Birkrem og Berte Fotland. Etter Tollef, skulle Gunhild og Tønnes få ti barn til. Fem av disse døde som små eller unge. De fem søsknene til Tollef som vokste opp het Lars (f.1837) og ble bosatt på Vinningland, Ingeborg Marie (f.1838) bosatt i Stavanger, Wilhelm Tobias (f.1842) bosatt blant annet på Fana ved Bergen og på Hinna, Claus (f.1844) bosatt i Bjerkreim og Ingeborg (f.1856) bosatt i Egersund.
Tollef vokste opp i gode kår etter den tids forhold. Foreldrenes gard var forholdsvis stor, og far Tønnes ble tidlig sentral i styre og stell i kommunen. Han ble blant annet Bjerkreims første ordfører i 1838. Tollef var bare 13 og et halvt år da han ble konfirmert den 3. oktober 1847. Presten må ha vært fornøyd med den unge konfirmanten, for han fikk «meget godt» i både kristendomskunnskap, flid og oppførsel. Etter konfirmasjonen, arbeidet odelsgutten Tollef på heimegarden.
Sent på høsten 1852, hadde den da 18 år gamle Tollef, en flyktig romanse med den fem år eldre nabojenta Guri Malene Gitlesdatter Birkrem. Denne romansen førte til at min oldefar Martin Tollefsen ble født den 19. august 1853. Noe ekteskap mellom Guri Malene og Tollef var ikke aktuelt, så Martin ble boende hos sin mor. Siden mor og far var nærmeste naboer, hadde Martin god kontakt med begge foreldrene.
Familie på Versland og Bjerkreim
Tollef sin far ble lensmann i Bjerkreim i 1855, da gamlelensmannen druknet. I 1860 var far Tønnes på lensmannsoppdrag på garden Versland i Bjerkreim. Bonden på bruk 1 ble meldt savnet, da han ikke kom hjem etter en tur i marka. Han ble snart funnet omkommet «ihjelfrosset i marka». Kona maktet ikke å sitte med garden, og solgte den til lensmann Tollefsen i 1861. Han kjøpte også noe tilleggsjord året etter.
På det tidspunkt hadde Tollef funnet sin utkårede. Hun het Inger Mauritsdatter Malmeim fra Malmeim ved Vikeså. Hun var sju år yngre enn Tollef, og født 16. juli 1841. Bryllupet sto 15. april 1863, med Villas V. Birkrem og Abraham E. Birkeland som forlovere. Bruden var 21 år og brudgommen 29 år. Etter bryllupet bosatte de nygifte seg i Ingers heim på Malmeim. Her ble deres første barn født, to måneder etter bryllupet. Hun fikk navnet Lina Emilie, men fikk kun leve i vel sju måneder. 9. mars 1864 måtte Inger og Tollef føre sitt første barn til grava.
Året før Inger og Tollef ble gift, brant en ny-oppsatt låve på Versland ned til grunnen. Bygningen ble påtent, og var ikke forsikret. Det var derfor et stort tap for Tønnes, som var eier av bruket. Sommeren 1864 var likevel Inger og Tollef klar til å flytte inn på Versland, og å drive bruket. Og 23. mai 1865 var gleden stor på Versland. Da ble odelsgutten Tønnes født. To år senere kom Isak Cornelius, men han ble syk og døde allerede 1. desember samme år. Dermed hadde Inger og Tollef mistet to av sine tre barn.
Motgangen skulle imidlertid ikke ende med det. Far Tønnes hadde kr.3000,- utestående hos sitt søskenbarn Tron Aarstad i Egersund. Til sammenligning hadde Tollef ei årsinntekt på ca.kr.2000 i 1882. Han var da den i Bjerkreim som hadde nest høyest inntekt. Våren 1868 gikk Tron Aarstad konkurs, og Tønnes mistet alt han hadde utestående i Egersund. Det store tapet innebar at de måtte selge garden på Versland. Inger og Tollef flytte da heim til foreldrene hans sin gard i Bjerkreim sentrum. Tollef drev deretter garden sammen med far sin, fram til han selv overtok noen år senere.
Inger og Tollef ble foreldre igjen 27. januar 1872. Også denne gang ble det en gutt, som de gav navnet Maurits Johan. 16. april 1874 fødte Inger sitt femte barn, som de valgte å oppkalle etter den avdøde broren. Navnet ble Isak Kornelius, og han skulle få samme skjebne som sin navnebror. 30.desember 1875 døde han, kun halvannet år gammel. En og en halv måned etter at Isak Kornelius døde, ble Inger og Tollef foreldre nok en gang. Claus Gustav ble født 17. februar 1876. Han fikk de beholde i ni år. Claus Gustav fikk kreft i underkjeven og døde etter et svært smertefullt sykeleie, 24. april 1885. Deres siste barn ble født 30. januar 1881 og fikk navnet Gunhild. Av deres sju barn, måtte de dermed følge fire til ei tidlig grav. Det var tøffe tak.
Bonde og lensmann
Far Tønnes fylte 70 år i mars 1875. Med god helse, valgte han å fortsette som lensmann ett år til. Våren 1876 gav han sine overordnede beskjed om at han ville tre til side, og la nok inn et godt ord for sønnen Tollef til å overta embetet. Tollef ble konstituert som lensmann i Bjerkreim samme høst og ble formelt ansatt som ny lensmann 18. januar 1877. I praksis var det nok Tollef som også hadde hovedansvaret på garden, men han overtok ikke formelt før skjøte var tinglyst 25. mai 1879.
Sønnen som Tollef hadde utenom ekteskapet, ble konfirmert i 1868. Ikke lenge etter fikk han jobb som gardsgutt på garden til far og farfar. Det var flere tjenere på garden, en av disse var Karen Gjertine Vinje fra Sokndal. Hun var søskenbarn til Tollef og var tre år eldre enn Martin. Karen og Martin ble etter hvert mer enn kollegaer og slektninger, for 31. oktober 1882 ble de viet i Bjerkreim kirke. Omtrent samtidig med at han ble gift, kjøpte han garden Efteland i Helleland, og her stiftet de sin heim.
I 1880 kjøpte Tollef og tre andre bønder fra Bjerkreim, garden Brattebø. Tanken bak dette kjøpet var å bruke det som sommerbeite. De skilte derfor ut bygningene og heimemarka og solgte det, men beholdt utmarka som heiebeite for sauene. Tollef var nå blitt en velholden mann. Skatteligning for 1882 viste som tidligere nevnt, at han var den Bjerkreimbuen med nest størst inntekt. Han betalte dette året kr.86,- i skatt og hadde en formue på kr.8300,-. I 1887 hadde inntekten gått ned til kr.1900, men var fremdeles den nest høyeste i Bjerkreim. Formuen var øket til kr.11.600,-.
På heimefronten fortsatte det med sorger og gleder. 28. januar 1882 ble den 16 år gamle sønnen til Inger og Tollef, Tønnes, far til Bertin Tønnesen. Han ble boende hos mora, Ingeborg Knutsdatter Eikestein. I løpet av to år døde begge foreldrene til Tollef. Mor Gunhild døde i april 1883, 73 år gammel, mens far Tønnes døde i juli 1885, 80 år gammel. Tollef og Inger sin sønn, Tønnes, giftet seg med søskenbarnet Gunilda Larsdatter Vinningland i 1886. De bosette seg i hans heim på Bjerkreim. Han fikk bygd på heimehuset, og startet der med krambu og poståpneri. Gunilda ble imidlertid syk av tuberkulose ikke lenge etter, og døde 8. april 1889. 24. juli samme året, ble også Tollef sin sønn Maurits Johan far utenom ekteskapet. Han var da 17 år. Mor til Martin Johan, som barnet fikk navnet, var Marta Larsdatter Hustoft.
Tønnes ventet ikke lenge med å gifte seg på nytt. Denne gang var Abigael Røysland den utkårede. Bryllupet sto i Bjerkreim 12. juni 1890. Maurits Johan ble gift i 1895 med Inger Emilie Skurve. De bodde den første tiden på heimegarden hans på Bjerkreim, men fikk i 1899 skilt ut en del av heimegarden som et eget bruk og bosatte seg der. Den tredje av Inger og Tollef sine barn som vokste opp, Gunhild, utdannet seg til lære og forble ugift.
Materielt sett var Inger og Tollef Tollefsen blant Bjerkreims rikeste. Han hadde også flere tillitsverv i bygda, blant annet var han ordfører i Sparebankens forstanderskap. Samtidig har vi sett at det var mange tunge tak for familien. Tollef ble tidlig klar over at han ikke ville sitte i stillingen som lensmann like lenge som sin far. Da Tollef i 1896 ble 62 år gammel, søkte han avskjed. Både han og sønnen Tønnes, hadde nok forventet at stillingen skulle gå i arv på garden. Tønnes søkte derfor om å få overta lensmannsstillingen etter sin far, men det ble Tollef Gjedrem som fikk stillingen. Dette var en stor skuffelse både for far og sønn Tollefsen. Selv om Tollef Gjedrem senere skulle bli svigerfar til Tønnes sin eldste datter, ble det aldri noe godt forhold mellom de to.
Mange år som pensjonist
Selv om Tollef ble pensjonist som lensmann, valgte han å sitte med garden en stund til. Men i 1897 ble han alvorlig syk. Familien våket over han, og legen gav ikke store håpet om at han skulle overleve. Men sykdommen snudde, og Tollef kom til krefter igjen. Kanskje var det sykdommen som gjorde at han like etter ba sønnen Tønnes om å overta garden, mot folge til de gamle.
Ved århundreskiftet var det flere vekkelser i Bjerkreim. Tønnes sin kone, Abigael, var den første som ble frelst. Tønnes selv sto lenge imot kallet, men ble frelst i mars 1902. Tønnes var flittig med å skrive dagbok, og etter at han ble frelst er det ett tema som stadig går igjen i dagboka hans: Mor og far må bli frelst. Ikke lenge etter at han ble frelst skrev han: «Far og mor står mot vekkelsen og ser ut til å være harde halser å knekke. Den gamle fariseismen sitter dypt i dem. Måtte snart våre bønner bli bønnhørt. Gud er mektig.» 11.01.1903 skriver han igjen: «Far og mor er ennå ikke kommet til Jesus. De står søkende, men kan ikke finne seg til rette på «den måte vi har det». Gud frelse dem snart.» 23.05.03: «La min far og mor snart få møte med Deg. Hør bønnen!» 23.05.05: «Far og mor ennå friske og raske, men ufrelste. Gud, når vil Du komme med bønnhørelsen!»
På Efteland hadde Tollef sin sønn Martin, blitt enkemann i 1898. I 1905 gikk han konkurs og broren Tønnes måtte overta Efteland siden han var kausjonist. Martin flyttet tilbake til Bjerkreim sammen med sine fire barn, men ble syk ikke lenge etter. Han fikk samme kreftsykdom som sin lillebror Claus Gustav, nemlig svulst i underkjeven. Martin døde i januar 1908, 54 år gammel.
19. april 1913 var en gledens dag for de gamle på Bjerkreimgarden. Inger og Tollef kunne da samle slekt og venner og feire gullbryllup. Men også denne gleden hadde en bismak. Tønnes slet med økonomien og tenkte som mange andre i Bjerkreim og Dalane, på muligheten for å kjøpe seg større gard på Østlandet. 20. november 1913 falt det mange tårer i Bjerkreim. Abigael og Tønnes hadde gjort alvor av planene. De hadde solgt garden i Bjerkreim og kjøpt ny gard i Høland i Akershus. Denne dagen reiste de østover med de fleste av barna og med flyttelasset. Inger og Tollef fikk bo hos sønnen Maurits Johan på nabobruket. Maurits Johan bestemte seg for å ta tilbake lensmannsgarden, som den ble kalt, på odel. Skøyte ble tinglyst 22.11.1918 og storfamilien flyttet «heim» over nyttår 1919.
Det var et tungt slag for Inger og Tollef at sønnen Tønnes og familien brøt opp fra Bjerkreim. Tønnes si dagbok forteller at det gikk veldig mange brev mellom Bjerkreim og Høland. Og ikke minst ved høytider og fødselsdager, falt det mange tårer. Tollef fylte 80 år 11 februar 1914. Tønnes skrev denne dagen i dagboka si: «I dag en særlig minnedag – og lengselens dag. Far er 80 år. Å hvor jeg lengter etter far og mor. I fjor fikk vi være sammen – i år langt fra hverandre. Underlige skjebnens tilskikkelser. Her er sannelig ikke å vandre på roser. Det har far og mor erfart. Han stakkar har også hatt mye motgang, og lidt mye uskyldig. Må vi få være sammen i himmelen. Det er mitt daglige rop til Gud.»
24. mars 1914 dukker et brev opp i postkassen på Høland. Brevet førte til mange tårer, men denne gang var det gledens tårer. Tønnes skrev: «Fra far får jeg titt brev. Er glad at han og mor er raske og friske. Fra Gudrun fikk jeg brev, og hvor hun får tro at far har funnet sin frelser. Hvor glad vi ble. Ja, kjære Gud, Du hører og har hørt alle rop om frelse. Du må fremdeles gjøre det.» Senere på året la gamle Tollef ut på langreise, sammen med datteren Gunhild. Målet var Høland, for å se den nye heimen til sønnen Tønnes. Det ble helt sikkert en festreise for den 81 år gamle Tollef. Tønnes var også på noen besøk i Bjerkreim. I november 1915 var han på en slik tur og skrev i dagboka: «Enn å få treffe far og mor. Tårene kunne ikke holdes ved møtet. Tross deres høye alder, var de kjekke og raske.»
Fire måneder senere var han tilbake i Bjerkreim. Da hadde både Inger og Tollef fått lungebetennelse. Dagboka forteller: «Fant da far og mor i hver sin seng. Mor tålig, men far svært dårlig. Legen hadde vært der søndag og hadde lite håp om at far skulle bli god igjen. Det var et rørende møte med oss og vi gråt både far og mor og jeg… Og så herlig å høre, - især av far at han var lykkelig og salig på blodets regning. Mor syntes jeg ikke var fullt så frigjort. De første 8 dagene var far så dårlig at vi hver stund ventet på døden. Far hadde ofte store åndelige anfektelser og lå da kjempende med Gud i bønn. Hadde nokså store smerter, men var ved full sans hele tiden.» Også denne gang gikk det bra, og de gamle ble etter hvert friske igjen.
Tollef fikk være
åndsfrisk helt til det siste. 16. februar 1923 var han oppe og i full vigør som
vanlig. Ett par dager før hadde han laget et par tresko. Utpå dagen 16. februar
ble han akutt syk og familien forsto at det gikk mot slutten. De fortalte dette
til Tollef, og da sa han til sine som han hadde rundt seg: «Ja, jeg kjenner
det. Gud være takk for Jesus Kristus Guds sønns blod renser fra hele min synd,
både gammel og ny.» Så sovnet han inn, 2-3 timer etter at han ble syk. Han ble
begravet fra Bjerkreim kirke 23. februar. Kona Inger levde til 10. oktober
1932.
Kilder
Lisabet
Risa: Bjerkreimboka
Tønnes
Bjerkrheim: Banebryter og foregangsmann
digitalarkivet.no
Nasjonalbiblioteket
(nb.no)
Aftenbladet.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar