Tollef Trondsen Bjerkreim var sønn til den mest kjente bonden i Rogaland på 1700-tallet, Trond Lauperak. Tollef flyttet til Bjerkreim og ble etter hvert selveiende bonde.
Det var grytidlig morgen søndag 31. mai 1753. På Lauperak var gardsfolket travelt opptatt med å lage til fest. Bonden selv, Trond Eriksen Lauperak, og kona Berte var allerede på vei ned mot Ørsdalsvatnet og båten som lå klar. De hadde med seg sine tre barn Erik på tre år, Ingeborg på to og den lille nyfødte gutten deres, som var dagens hovedperson. Foreldrene hadde bestemt at han skulle bære navnet Tollef. Målet for dagens ferd, var Bjerkreim kirke. Her skulle lille Tollef bli døpt.
Frisk oppvekst på Lauperak
Lauperak er ei lita bygd ved Ørsdalsvatnet, omtrent halvvegs mellom Bjerkreim sentrum og Vassbø i Ørsdalen. Bygda ligger på sørsiden av vannet. På midten av 1700-tallet var det en gard i bygda, som Trond Lauperak eide. Det var to husmannsplasser til garden. Trond var fjerde generasjon i slekta som eide Lauperak, og den hadde vært i slekta siden midten av 1600-tallet. I 1779 delte Trond garden i to. Han beholdt selv den ene delen (bruk 2), mens den eldste sønnen fikk den andre delene, bruk 1. Garden var av de større i Bjerkreim.
Trond Lauperak ble på folkemunne kalt «kongen av Bjerkreim». Han hadde et friskt temperament, og oppførte seg nok ikke alltid like fint overfor kona Berte. Mot slutten av livet bodde de på hver sin kant. Berte og Trond fikk en stor barneflokk. Den første kom i 1750 og fikk navnet Erik. Deretter kom Ingeborg (f.1751), Tollef (f.1753), Adam (f.1756 d.1756 kun fire uker gammel), Adam (f.1757), Trond (f.1760), Gitle (f.1763), Jonas (f.1766) og Morten (f.1770). Tollef, Adam og Morten ble gift med tre søstre fra Bjerkreim. Tre av søsknene bosatte seg på Helleland, mens resten bodde på ulike garder i Bjerkreim. Flere av dem var dyktige driftekarer, som drev buskap for salg fra Bjerkreim til Kristiansand.
Barna på Lauperak ble tidlig satt i arbeid. Tollef var ikke mer enn 8-9 år gammel da han ble satt til å gjete foreldrenes sauer og geiter. Dyra måtte også gjetes om vinteren, for det var en del ulv i Bjerkreimsheiene på den tiden. Trond hadde mellom 40 og 50 geiter. Ei av geitene hadde for uvane å springe fra flokken og heim til åkeren på Lauperak. En sommerdag sa Trond til Tollef, at hvis han klarte å holde denne geita i flokken og komme med samlet flokk tilbake om kvelden, skulle han få en ekstra daler. Det gikk bra til midt på dagen. Da stakk geita av, og Tollef etter. Han nådde den igjen like før den skulle hoppe over gjerde og ut på jordet. Han fikk tak i den ene foten, tok fram kniven og stakk geita til døde. Så flådde han geita og tok med seg skinnet. Om kvelden kom han heim til far sin og sa at han hadde med en samlet flokk som avtalt, også den vanskelige geita. Så nå vil jeg har daleren, sa han og kastet geiteskinnet framfor faren. Faren svarte at daleren skulle han få, men han måtte aldri gjøre dette igjen.
Tollef ble boende heime på garden også etter konfirmasjonen, men i 1770 ble han innkalt til militærtjeneste. Faren var en mektig og selvrådig kar og nektet sønnen å reise. Han ment både at Tollef trengtes på garden, og at han var for ung til å bli soldat. Tollef var da 17 år gammel. Året etter ble imidlertid Tollef tatt av myndighetene og ført til en militærleir i Lund. Trond reagerte kraftig og fikk med seg den eldst sønnen Erik og satte etter Tollef. I Lund ble det en kraftig konfrontasjon mellom Trond og soldatene. Dette endte med at Trond ble slått i bakken. Det ble rettsak mot Trond, en rettsak som til slutt endte med at han ble frikjent.
Det var morbror til Tollef som var årsak til at han ble innkalt til militærtjeneste. Det var eldre ungdommer enn Tollef i Bjerkreim, som ikke var innkalt. Disse eldre ungdommene burde blitt utkommandert før han. Morbroren som var lensmann, hadde et ønske om at sønnen sin skulle gifte seg med ei rik jente, men hun var forelsket i Tollef. Morbroren mente da at hvis han fikk Tollef ut av bygda, var det større sjanse for at hun ville heller ble glad i hans sønn. Dette lyktes imidlertid ikke lensmannen med.
Etter at Tollef var ferdig med militærtjenesten, tok han hyre på en båt som skulle til Amsterdam. Det ble imidlertid med denne ene turen. Han mønstre av, og reiste heim igjen til Bjerkreim. Da han var vel tilbake, begynte han som kveghandler og driftekar sammen med to av brødrene.
Våren 1786 var Tollef blitt 33 år gammel. Han ble da far til sønnen Ommund, som ble døpt 7. mai det året. Mor til Ommund var Kari Torstensdatter Vassbø fra Ørsdalen. Kari og Tollef var ikke gift, og Ommund vokste opp sammen med mora og hennes familie i Ørsdalen. Han vokste opp i tøffe kår. Besteforeldrene, Marit og Tosten Vassbø, drev bruk 7. De fikk seks barn, hvorav fire døde som små. Marit drev garden som enke, etter at Tosten døde i 1765, 50 år gammel. I 1792 overtok et søskenbarn av Tosten garden, mot folge til Marit og Tosten sin yngste datter Thiøn. Marit, datteren Kari og Karis sønn Ommund, ble innerste på nabogarden Kalveskog. I 1798 skulle Kari hent lyng i heia, men kom ikke tilbake. De fant henne død i utmarka. I 1804 skjedde det sammen med Ommund, Kari og Tollefs sønn. Han frøs i hjel, kun 18 år gammel. Mormor Marit døde i 1803, 85 år gammel.
Til Bjerkreim
Tollef sin bror Adam, fikk overta som leilending på bruk 3 i Bjerkreim 30. juni 1783. Året etter ble han gift med den ni år yngre Martha Maria Villasdatter Bjerkreim. Martha Maria var oppkalt etter to mostre som døde som små. Hun var eldste datter til Guro og Villas Bjerkreim på bruk 5, sørøst for bruk 3. Han ble boende i Bjerkreim fram til våren 1792, da han og familien fikk kjøpe en gard i Hovland i Helleland. Da Adam flytte, fikk Tollef overta som leilending på bruk 3 i Bjerkreim.
Det gikk lang tid før Tollef fant seg kone. Svigerinnen Martha Maria hadde flere yngre søstre. I 1791 hadde Tollef fridd til ei av disse, den neste eldste av barna som vokste opp på bruk 5. Tollef var blitt 38 år da bryllupet sto 29. juni 1791, mens bruden, Ingeborg, var 20 år. 11 år senere ble Tollef og Adam sin bror Morten (32) gift med Ingeborg og Martha Maria sin søster Aagot (24).
Tollef og kona Ingeborg ble dermed bønder på bruk 3 i Bjerkreim, kort tid etter at de ble gift. I tillegg til å være bonde, var Tollef også gjestgiver og skyss-skaffer. Bruket var forholdsvis stort, så i 1801 hadde de fire tjenere ansatt. I 1802 fikk Ingeborg og Tollef kjøpe garden de drev, og ble selveiende bønder. Det var Lektoratet i Kristiansand som solgte garden.
En gang var Tollef gjest i et bryllup i Bjerkreim. Etter bryllupet hadde gjestene fortsatt med mye drikking og festing. Tollef var en av de som førte an i festen, som etter hvert utartet seg med bråk og spetakkel. Det ble en del oppstyr etter bryllupsfesten, og Tollef ble innkalt til kontoret til den berømte og beryktede prest Reiner i Bjerkreim. Reiner var ellers en ivrig avholdsmann, og hadde vært i mye klammeri med Tollef sin far, Trond Lauperak. Reiner ga Tollef en solid overhaling. Da presten var ferdig med sin refsetale, svart Tollef: «Du må unnskylde, kjære far. Det var så kort tid bryllupet holdt på, derfor måtte vi ta så «Græske» tak.»
Stor familie
Heime på garden i Bjerkreim vokste familien jevnt og trutt. Den førstefødte ble ei jente. Hun ble født i 1792 og fikk navnet Berthe. Hun ble først gift med Tollef Klausen Fotland fra Egersund, senere med Sakarias Larssen Hadland. Berthe og familien hennes bodde på Fotland, Egersund. Nummer to het Willas og ble født i 1794. Han kommer vi tilbake til. Nummer tre ble født i 1797. Hun het Guri og levde et omflakkende liv som ugift. Først flyttet hun til Kristiansand, deretter heim igjen til Bjerkreim, tilbake til Kristiansand, før hun endte opp i Stavanger.
Nummer fire ble oppkalt etter farfar Trond. Han ble født i 1799 og fikk kun leve knappe to år. Han døde i mai 1801, mens det kom en ny gutt i februar 1802. Han ble døpt Tønnes, men døde kun 10 måneder gammel. Etter dette skulle det gå knappe tre år før nestemann meldte sin ankomst. Tønnes ble født i 1805, og også han kommer vi tilbake til. De to siste barna til Ingeborg og Tollef var Ingeborg Maria født før jul i 1807 og Else Alette født i 1812. Ingeborg Maria ble gift med Gullich Carlsen Birkeland og bosatt på Møgedal i Helleland. Else Alette ble gift med Hans Carlsen Havsø og bosatt på Havsø i Egersund.
I 1822 var Tollef klar til å overgi garden til sin eldste sønn Willas. Tollef var da blitt 69 år gammel, og han og Ingeborg fikk folge hos Willas. Samme året som Willas overtok garden, ble han gift med Kari Henriksdatter Kløgetveit. I perioden fram til 1828 fikk de fem barn som alle døde i fødselen. Under den siste fødselen, døde også Kari. Alt dette ble så tøft for Willas, at han i 1830 valgte å overlate garden til sin yngre bror Tønnes. Willas giftet seg på nytt, året etter at den første kona døde. Dette ble et ulykkelig ekteskap, som endte i skilsmisse ved kongelig resolusjon i 1836.
Willas var predikant på sin fritid. Det var et sterkt haugiansk miljø i Bjerkreim, men Willas var nærmer tilknyttet en gruppering som ble kalt for «de sterktroende». Han var imidlertid mer evangelisk enn de fleste innen denne retningen. Willas ble av myndighetene anklaget for brudd på konventikkelplakaten, det vil si at han forkynte Guds ord uten å være prest, eller ha tillatelse fra presten. Dette var ulovlig fram til 1842. Willas bodde på garden hos broren Tønnes resten av livet.
Både Ingeborg og Tollef
fikk leve lenge. Da sønn nummer to overtok bruket i 1830, nærmet Tollef seg 80
år. Han levde helt til han ble 90 år, og døde 12. november 1843. Ingeborg ble
81 år. Hun døde 9. april 1852. Sønnen Tønnes var aktivt med i kommunalt styre
og stell ved siden av å være bonde. Han var Bjerkreims ordfører en toårsperiode
og lensmann i mange år.
Kilder
Lisabet Risa:
Bjerkreimboka (2000)
Sem Austrumdal: Bjerkreim
skipreida (1932)
Aasmund Salveson: Trond
Lauperak. Segn og soga fra Rogaland (1922)
Du kan lese mer om denne slektsrekka
fra Bjerkreim på denne bloggen:
1. Trond Eriksen Lauperak
(1727-1804)
2. Tollef Trondsen Bjerkreim
(1753-1843)
3. Tønnes Tollefsen
Bjerkreim (1805-1885)
4. Tollef Tollefsen
Bjerkreim (1834-1923)
5. Martin Tollefsen
Efteland (1853-1908)
6. Inga Fjelde (1892-1973)
7. Eli Sandvik
(1932-2021)
8. Ove Sandvik (1960-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar