Tønnes Tollefsen Birkrem var av høvdingeætt, og ble selv en markert leder i Bjerkreim. Han var første ordfører i kommunen og var med i utallige styrer og råd.
Tønnes ble født på bruk 3 i Bjerkreim og her ble han boende resten av sitt liv. I denne artikkelen vil jeg gi en skisse av Tønnes og kona Gunhild sitt liv og familie. De er mine tipptipp oldeforeldre.
Bjerkreim bruk 3 – «Der ute»
Bjerkreimgarden med bruksnummer 3, tilhørte fra gammel tid Den norske kirke. På 1700-tallet var det formelt Lektoratet i Christiansand som sto som eier. Eieren bygslet garden til ulike brukere.
30. juni 1783 var garden ledig, og ny leilending overtok driften. Det var sønnen til selveste «Bjerkreim-kongen», den vidt kjente Trond Lauperak. Sønnen som bygslet bruk 3 i 1783, het Adam. I tillegg til bruk 3, bygslet han også et mindre bruk som var utskilt fra bruk 4. Adam fikk 30. juni 1791 kjøpe et bruk i Helleland og flyttet dit.
Bygslingen av bruk 3 overlot han da til sin fire år eldre bror, Tollef. Tollef bodde de første årene etter skolegang, i heimen på Lauperak ved Ørsdalsvatnet. I 1770 ble han innkalt til militærtjeneste, men faren nektet han å reise. Året etter ble imidlertid Tollef tatt av myndigheten og ført til en militærleir i Lund. Trond fikk med seg eldst sønnen Erik og satte etter Tollef. I Lund ble det en kraftig konfrontasjon mellom Trond og soldatene. Dette endte med at Trond ble slått i bakken. Det ble rettsak mot Trond, som imidlertid endte med at han ble frikjent.
Etter militærtjenesten, tok Tollef hyre på en båt som skulle til Amsterdam. Det ble imidlertid med denne ene turen. Da han kom tilbake, begynte han som kveghandler og driftekar sammen med to av brødrene. Dette drev han med, fram til han overtok bygslingen av bruk 3 etter broren Adam da han flyttet til Helleland. Tollef ble gift med Ingeborg Villasdatter Birkrem 29. juni 1791. Hun var fra bruk 5, som ligger sørøst for bruk 3.
Omtrent år 1802 fikk Tollef kjøpe garden, og ble dermed den første selveiende bruker på denne garden. Ingeborg og Tollef fikk åtte barn i perioden 1792-1812. Seks av barna vokste opp. I tillegg til gardsdrift, var Tollef også skysskar og drev gjestgiveri. Tollef ble født i 1753 og døde i 1843, 89 år gammel. Kona Ingeborg, var 18 år yngre enn Tollef, og levde til 1852. Hun var da 80 år gammel.
Det var Tollef og Ingeborg sin eldste sønn som overtok bruket etter foreldrene. Han het Willas og overtok garden i 1822. Samme år ble han gift med Kari Henriksdatter Kløgetveit. Kari og Willas fikk fem barn, som alle var dødfødt eller som døde under fødselen. Under den siste fødselen, i 1828, døde også Kari. Willas giftet seg på nytt, året etter at den første kona døde. Dette ble et ulykkelig ekteskap, som endte i skilsmisse ved kongelig resolusjon i 1836. Willas var predikant, med tilknytning til «de sterktroende». Han var imidlertid mer evangelisk enn de fleste innen denne retningen. Willas ble anklaget for brudd på konventikkelplakaten, det vil si at han forkynte Guds ord uten å være prest, eller ha tillatelse fra presten. Dette var ulovlig fram til 1842.
Tønnes overtar garden
Willas sin tunge skjebne, gjorde at han ikke maktet å ta seg av garden. Han valgte derfor å overlate garden til neste i odelsrekken, broren Tønnes. Dette skjedde ved skøyte som ble tinglyst 29. juni 1830. Willas fikk bo på heimegarden resten av livet, fram til han døde i 1873.
Tønnes ble født i mars 1805, med dåpsdag 21. mars. Antakelig hadde han hatt arbeid på garden, sammen med broren Willas, fram til han som 25-åring overtok driften. Tønnes drev garden alene de første årene, men den 27. mars 1833 var det bryllup i Bjerkreim kirke. Da ble Tønnes viet til sin fem år yngre brud, ved navn Gunhild Larsdatter Vinje. Bror til Tønnes, Willas, var en av forloverne.
Gunhild var fra den lille fjellgarden Vinje i Sokndal. Hun var datter av Lars Mikkelsen Vinje og kona Guri Jakobsdatter Evje. Guri og Lars fikk til sammen ni barn, men fem av dem døde i fødselen. De to eldste barna, Michael og Jacob Lorentz overtok heimegarden, mens datteren Grethe Pernille giftet seg med skomaker Leeg Tønnessen fra Nenningsland i Lyngdal, som senere ble handelsborger i Elvegaten 8 på Sogndalsstrand. Guri og Lars var i folge hos sønnene de siste årene. Lars døde i 1851, 73 år gammel. Guri fikk en tøff skjebne de siste årene hun levde. Hun ble spedalsk og døde av denne grusomme sykdommen i 1864, 90 år gammel.
Hvordan Gunhild og Tønnes treftes vites ikke. Barnebarnet Tønnes, antyder at de kan ha blitt kjent i forbindelse med drift av kyr til Sokndal for salg. Vinje ligger da naturlig til i leia. Barnebarnet gav henne forøvrig en flott attest. Han skrev i sin dagbok at farmor var «ei dugande og hjartegodt menneske. Det vitnemål hadde ho av alle, og inkje minst av alle tenarane som hadde tjent hjå henna.» Om farfar skrev Tønnes: «Han var ein som hadde stor age med sig. Han behøvde berre å settja sine skarpe augo på oss, så var det nok, å gje respekt.»
Tønnes var ellers glad i å jakte, og var ofte på jaktturer sammen med vennen og naboen Abraham Odland. Tønnes og Abraham holdt to aviser sammen, det var «Almuevennen» og «Dagbladet». Tønnes var ofte på besøk hos vennen Abraham om vinterkveldene. Da utvekslet de nyheter, og samtalte om løst og fast. Ikke minst var de glade i å fortelle gamle jakthistorier.
Gunhild og Tønnes fikk tilsammen 11 barn. Den første fikk navnet Tollef etter farfar, og ble født i 1834. Han overtok garden etter foreldrene. I 1835 kom Lars, men han døde kun halvannet år gammel. Da sønn nummer tre kom i 1837, var det naturlig at også han fikk navn etter morfar Lars. Etter et omflakkende liv, endte han og familien opp på Vinningland. Familien var med i forsamlingen til «de strekttroende». Den neste av barna til Gunhild og Tønnes ble ei jente, Ingeborg Marie (f.1838). Hun ble gift med kjøpmann Tønnes Lund Torgersen i Stavanger. Gurine var nummer fem i rekken (1840-1868). Den neste fikk navnet Wilhelm Tobias (f.1842). Han og familien hadde et omflakkende liv. De bodde blant annet en periode på Fana ved Bergen, før de slo seg ned på Hinna. Claus (f.1844-1875) var nestemann. Han ble gift og bodde på heimegarden, men døde kun 31 år gammel. Isaach Cornelius (1847-1867) ble heller ikke gammel. Ingeborg (1850-1852) døde kun to år gammel. Iver Johan (1853-1853) fikk leve kun fire måneder. Ingeborg (f.1856) ble gift med søskenbarnet sitt, handelsmann Hans Hanssen Havsø i Egersund.
Ordfører og lensmann
I 1838 ble det innført en ny kommunelov i Norge, og Bjerkreim ble egen kommune. Da Bjerkreim sin første ordfører skulle velges, var Tønnes et naturlig valg. Han fikk imidlertid ingen lang karriere som ordfører, kun to år. Allerede i 1840, ble han erstatte av en annen. Men Tønnes var svært aktiv i politikken store deler av sitt liv.
Han var medlem av kommunestyret i 26 år, inklusiv to år som ordfører og to år som varaordfører. I tillegg til kommunestyret var han også med i andre komiteer og utvalg. Ved valget 29. juni 1859, ble Tønnes valgt til 1. suppleant ved valgforsamlingen i Helleland prestegjeld. Han fikk 28 av totalt 78 avgitte stemmer.
I 1855 druknet lensmannen i Bjerkreim, og Tønnes ble konstituert som fungerende lensmann. Året etter ble han fast ansatt og fungerte i stillingen fram til han ble pensjonist i 1876. Da overtok for øvrig sønnen Tollef, lensmannsvervet etter faren. Huset på bruk 3 ble derfor kalt for lensmannsgarden. Tønnes og kona Gunhild bygde seg et stort våningshus en gang før 1849. Huset ble bygd om i 1857, og fikk da to etasjer. Det var det første to etasjes huset i Bjerkreim. I tillegg til å være lensmannshus, rommet det også gjestgiveri og postkontor.
Som lensmann måtte Tønnes behandle mange store og små saker i bygda. En av de tyngste sakene i hans tid som lensmann, var ei alvorlig drukningsulykke i Ørstdalsvatnet året før han ble pensjonist. Fem menn fra Ørsdal hadde vært på handletur til Egersund, og var på vei heim i båt over Ørsdalsvatnet lille julaften 1875. Like før de var framme havnet de fem i vannet og alle omkom. Det var sterk vind, så det ble antatt at båten ble fylt med vann. Alle fem var «i større eller mindre grad henfalne til drukkenskap», så det ble antatt at alkoholen var en viktig årsak til ulykken.
Egersunds-Posten 17. mai 1873 skriver om en annen vond sak fra Bjerkreim. Ei 19 år gammel jente fødte et lite barn i hemmelighet. Hun fortalte etter fødselen, at barnet var dødfødt. Ryktene begynte imidlertid å gå, om at noe mer alvorlig var skjedd. Lensmann Tollefsen måtte derfor ta tak i saken, og beordret en lege til å besøke jenta. Legen fant ut at barnet hadde levd etter fødselen, og jenta måtte i forhør. Under forhøret erkjente jenta at barnet hadde levd etter fødselen, men at hun hadde kvelt barnet like etter.
Gardsbruk på Versland
I 1860 måtte lensmann Tollefsen rykke ut til ei dødsulykke. Det var bonden på bruk 1 på Versland som var død. Versland ligger mellom E39 og Tengs, på motsatt side av veien for Apeland. Det var Helga og Ole Versland som var brukere på Versland i 1860. Helga og Ole hadde fått ti barn, men i 1860 levde kun seks av dem. Den eldste var 23 og den yngste seks år. 23 januar var Ole i arbeid ute på marka. Han kom ikke heim som avtalt, og Helga og barna satte i gang en leteaksjon. Etter kort tid fant de Ole dø, og i kirkeboka har presten ført inn som dødsårsak: «funnet ihjelfrosset i marka».
Etter dette maktet ikke Helga å sitte med garden. Den ble lagt ut for salg, og lensmann Tønnes Tollefsen kjøpte den. Han fikk tinglyst skjøte på garden 7. desember 1861. I 1863 fikk han kjøpt noen eiendommer som grenset til bruket, og fikk dermed et større bruksareal. Den første tiden var det ingen som bodde på garden. Tønnes sin sønn Tollef, ble gift i 1863, og flyttet kort tid etter til Versland. Her ble familien boende til 1868, da de solgte på Versland og flyttet tilbake til lensmannsgarden i Bjerkreim for etter hvert å overta farens bruk på odel. Årsaken til at de måtte flytte var at Tønnes dette året tapte hele kr.3000, som han hadde investert hos søskenbarnet Thron M. Årstad i Egersund. Årstad gikk konkurs etter å ha satset på skipsfart. Tønnes måtte derfor selge Versland for å kunne dekke dette store tapet. Trond Årstad var bonde på Årstad, ordfører i Egersund i 1854-55, varaordfører og ellers en sentral mann i byens styre og stell.
Før Tollef rakk å flytte inn på Versland, skjedde det en forbrytelse på garden. 28. september 1862 lusket en ukjent person rundt på eiendommen. Han siktet seg inn på den nye låven, som lensmannen hadde reist sommeren dette året. Omtrent kl.22.00 om kvelden, så naboene på Versland at det lyste sterkt på lensmannens gard. De forsto straks at det var brann og fant snart ut at den var påtent. Låven var fullpakket med gras fra sommerens avling, og både bygning og avling brant til grunnen. Ilden var påtent i et lite skjul i enden av låven. I dette skjulet hadde Tønnes lagret trestumper og høvelflis. Ildspåsetteren hadde revet løst et bord i skjulet og gikk deretter inn gjennom hullet og tente på flishaugen.
Tønnes var på plass på Versland kl.23.00, men da var hele låven brent ned. Det fortsatte å brenne i treverk og høy helt til kvelden etter. Tønnes rapporterte om det som hendte, at han var «utmattet både på sjel og legeme.» Han skrev videre at det som hadde skjedd var «et meget følelig tap.. som anslås med låve og avling til minst 500 spesidaler. Dette er en stor skade for en så gjeldbunnet mann som jeg er. Hverken låve eller avling var forsikret. Men takket være Herren, at ulykken rammet på dette sted. For hadde denne ondskap skjedd her på Bjerkreim, kunne det ha forvoldt et mye større tap av innbo og dyr, ja kanskje begravet mennesker i luen.»
Tønnes reiste til Egersund dagen etter ildspåsettelsen, for å rådføre seg med sorenskriveren. Det var en navngitt person som var «sterkt mistenkt for ugjerningen», og han ville bli innkalt til forhør. Om saken ble oppklart, sier historien ikke noe om.
Kirkens mann
Garden til Tønnes lå ikke langt fra kirken i Bjerkreim. Tønnes var engasjert også her. Han hadde et barnebarn med samme navn. Tønnes jr. skrev dagbok, som tidligere nevnt. Her skrev han også noen linjer om farfar Tønnes. Tønnes den yngre var blitt radikalt omvendt i 1902, noe som preget han sterkt.
Om farfar Tønnes skrev han blant annet: «Han var en kirkens mann, og ortodoks i troen. Han hadde rede på saliggjørelsens orden, og hadde alt det ytre i orden. Som vanlig på den tid, hadde han husandakt hver søndag som det ikke var gudstjeneste, og da leste han fra Luthers huspostille og sang fra Kingos salmebok. Både tjenere og vi barn måtte sitte inne under andakten, og være med og synge. Vi forsto ikke den gang den store betydning husandakten hadde… Var teksten kort, var vi glade. Var den lang, satt vi og kjedet oss.» (oversatt til bokmål).
Tønnes ble ofte brukt som fadder ved barnedåper i Bjerkreim. Et raskt søk i digitalarkivet viser at han var fadder i 1846, 1847 (to ganger), 1849 (to ganger), 1851 (tre ganger), 1852 (to ganger), 1853, 1854 (to ganger), 1856, 1857 (fire ganger), 1858, 1859, 1861, 1863, 1866, 1867 (to ganger). Det ble til sammen 24 ganger, antakelig var det flere ganger. Han foretok også heimedåp av Inger Mortensen Birkrem 7. januar 1866. Dåpen ble stadfestet av presten 20. mai samme år. Han var forlover i minst seks bryllup.
På 1800-tallet var det vanlig skikk å servere brennevin ved ulike anledninger. Slik var det også på Bjerkreimgarden. Brennevinet ble oppbevart i ei gammel kiste som Tønnes hadde arvet etter sin bestefar Trond Lauperak. Tønnes serverte og drakk også selv et glass ved høytidelige anledninger, men han drakk seg aldri full. Verre var det med eldstesønnen Tollef. Hver gang han var i Egersund, kjøpte han med seg en dunk brennevin, og kom ofte full heim.
Siste år
Gunhild og Tønnes sin eldste sønn, Tollef, ble i 1863 gift med Inger Mauritsdatter Malmeim. Han hadde ti år tidligere fått en sønn utenom ekteskapet. Denne sønnen fikk navnet Martin. Han vokste opp hos mora rett over gata, og ble min oldefar. Som nevnt flyttet Inger og Tollef til Bjerkreimgarden i 1868 og overtok ved skøyte 24. mai 1879. Etter at sønnen overtok bruket, påtok Tønnes seg ansvaret for å holde orden på redskapene på garden. Han drev også med utbedring av veiene på garden. Blant annet laget han en ny ku-veg opp på Bjørnåsen.
Tønnes begynte etter hvert å bli gammel og skrøpelig. 25. juli 1885 tok sykdommen tak for alvor. Barnebarn Tønnes skrev i sin dagbok fra et sykebesøk hos farfar Tønnes samme dag som han døde, 27. juli 1885. Farfaren kom med en formaning til sin sønnesønn: «Tenk på din skaper i din ungdom, før de vonde dagene kommer og du må si, de behager meg ikke. Kast ikke barnelærdommen under benken, men bruk den trutt, les og be, og se til at du lever et Gud velbehagelig liv. Følg ikke verdens barn på den breie vei, men se og omvend deg, det er nyttig både for liv og evighet. Det er det beste og seneste råd jeg kan gi deg, og det er godt, og jeg vet at du ikke vil angre det.» Det lyste noe mildt over ansiktet hans, da han sa dette, kunne barnebarnet huske.
Ut
over dagen ble han stadig svakere. Noen spurte han om han var «beredt til å dø
så du ikke føler frykt for døden». Da kom det nesten uhørlig fra gamle Tønnes:
«Ja!» Kort tid etter sovnet han stille inn. Kona Gunhild døde to år før sin
mann, nemlig 10. april 1883.
(Revidert
og utvidet artikkel fra 2019)
Kilder
Lisabet
Risa: Bjerkreimboka
Tønnes
Bjerkrheim: Banebryter og foregangsmann
digitalarkivet.no
Nasjonalbiblioteket
(nb.no)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar