Slekt og historie: Henrettet som krigsforbryter i 1946

Hans Jacob Skaar Pedersen føres bort 8. mai 1945

(foto: aftenbladet.no)

Politisjefen i Stavanger under krigen, Hans Jacob Skaar Pedersen, ble under rettsoppgjøret dømt til døden for sine handlinger. Dommen ble fullbyrdet på Sverresborg festning i Bergen 30. mars 1946.

8. mai 1945 brøt jubelen løs i Norge. Etter fem lange år under tysk herredømme, var Norge igjen et fritt land Men det var ikke bare glede og jubel som rådde. Mange bar også på hat og hevnlyst overfor dem som hadde havnet på feil side under krigen. Vidkun Quisling og hans menn hadde ingen grunn til å juble.

Jeg ble født kun 15 år etter krigens slutt. Likevel var det svært lite jeg i oppveksten ble fortalt om det som skjedde under krigen. Det jeg fikk høre noe om, var norske motstandsfolks bragder og lidelser. Om de som var nazister, og oppgjøret med dem etter krigen, var det derimot i hovedsak taust. Jeg hørte om en utflyttet Tunglandsbu som var aktiv i NS og at noen unge damer som hadde hatt litt for mye kontakt med tyskerne, fikk håret sitt klippet som en «folkets» straff. Hvem disse jentene var, fikk jeg ikke vite.

Aftenbladet 19.09.1946

Ett navn gikk imidlertid igjen i det lille som ble fortalt, og det var politimannen Holger Tou. Han var ofte på farten på Strandalandet for å oppsøke og å arrestere motstandsfolk. Jeg forsto av det som ble fortalt, at det var knyttet stor frykt og uro rundt personen Holger Tau. Det som jeg først nå har fått vite, er at Holger Tou sin sjef, statspolitisjef i Stavanger Hans Jacob Skaar Pedersen var min fars tremenning.

Holger Tou (foto: hf.titansable.com)

Både Skaar Pedersen og Tou var blant de 30 som ble skutt etter dødsdom under rettsoppgjøret i årene etter krigen. 46 085 nordmenn ble straffet for forseelser og forbrytelser under krigen. Rettsoppgjøret var omstridt da det pågikk, og har også blitt kritisert i ettertid. Det var veldig sterke følelser under frigjøringsdagene og månedene som fulgte. At følelsene noen ganger fikk overhånd under rettsakene mot nazistene, kan vi kanskje forstå.

I et tidligere blogginnlegg har jeg skrevet om Hans Jacob Skaar Pedersen sin yngre bror Henrik Skaar Pedersen, som falt ved Narvafronten i 1944. Når jeg skrev den artikkelen, var jeg ikke klar over at han hadde en eldre bror som var langt mer kjent og beryktet.

Historien om Henrik Skaar Pedersen som falt ved Narvafronten

Fra Sandvik til Kopervik

Jeg starter historien om Hans Jacob Skaar Pedersen på Sandvik i Tysvær. Min tippoldefar Jon Eriksen Sandvik ble født i 1821. Han ble født inn i en haugianerfamilie og var selv en personlig kristen. Det fortelles at han hadde en spesiell stein som han pleide å bøy kne ved for der å ha sine bønnestunder. Denne bønneplassen var så mye brukt at det var dype merker i bakken etter knærne hans. Han hadde en spesiell omsorg for at barn og deres etterkommere måtte bli frelst.

Jon giftet seg med Tøri fra nabogården Susort og de fikk fire barn. Den eldste var en sønn. Han et Erik og ble en kjent prest i det Norske innvandrermiljøet i USA. Nummer to het Torborg, og var mormor til Hans Jacob Skaar Pedersen. Henne kommer jeg tilbake til. Den yngste i søskenflokken het Johanna. Hun ble gift med Jørgen og overtok Sandvik-garden. De var mine oldeforeldre.

Kanskje dette er Jons bønnestein på Sandvik?

Jon ble enkemann i 1862. Han giftet seg på ny om lag år 1870, med den 21 år yngre Inger Johanne Oddenes. Med henne fikk han fem barn. Fire av disse emigrerte til USA, mens den femte, Jakob Kvinnesland, var bonde på Kvinnesland i Tysvær. Han var farfar til bl.a. Berit Kvinnesland (Petersen) som bor på Tungland.

Torborg Sandvik flyttet fra Sandvik til Kopervik på Karmøy. Hun ble gift med notbas Hans Jacob Svendsen Skaar fra Skaar i Kopervik. Torborg og Hans Jakob bodde i sentrum av Kopervik. De fikk seks barn, hvorav to emigrerte til Amerika. Deres andre barn het Tyri Josefine. Hun ble født i 1880 og vel 20 år gammel giftet hun seg med sambygdingen Henrik Bernhard Pedersen.

Fra Moi til Kopervik

Henrik vokste opp i Kopervik. Foreldrene var Bertha Gurine Pedersen fra Kopervik og Staale Andreas Pedersen fra Moi i Lund. Familien bodde i Hovedgaten 59B.

Staale Andreas vokste opp på bruk 10 på Haukland på Moi, i bakkene bak Kiwi-butikken. Foreldrene hans var Peder Pedersen Øverland og Tøri Asbjørnsdatter Haukland. Tøri og Peders eldste sønn, Peder, overtok heimegarden. Senere overtok Peder jr. sin dattersønn, Alfred Steinberg bruket. Alfred var en av lederne på Moi bedehus.

Hans Jacob Skaar Pedersen (foto: aftenbladet.no)

Staale Andreas flyttet til Flekkefjord i 1850, 19 år gammel. Han giftet seg med Tobine Solberg fra Flekkefjord i 1859 og de fikk ei datter i 1862. Tobine døde ikke lenge etter. Staale Andreas var skipsfører, og det er kanskje grunnen til at han havnet i Kopervik. Under folketellingen i 1875 var Staale Andreas oppført i Kopervik med den nye kona Bertha Gurina og hans datter Theresie. 10 år senere var det ny folketelling, da var tre nye barn kommet til familien.

Den eldste i den nye søskenflokken var Henrik Bernhard, som altså giftet seg med Josefine Skaar helt i starten av 1900-tallet. Henrik Bernhard utdannet seg til «fermaceut», og skulle få et langt yrkesliv innen apotekervirksomheten.

Gammelt postkort fra Kopervik (Fra Lokalhistorie fra Rogaland FB)

Stadig på flyttefot

Josefine og Henrik Bernard Pedersen var stadig på flyttefot. De første årene etter at de giftet seg bodde de i Kopervik. Her fikk de sine to første barn, Berit og Ståle Andreas. En gang mellom 1907 og 1908 flyttet familien til Bryne, hvor Henrik Bernhard var bestyrer på apoteket. På Bryne ble barna Hans Jacob og Tor født.

Aftenbladet 09.09.1932

Familien flyttet senere til Florø. Om de siste barna, Tyra, Henrik og Aasta ble født der eller på Bryne, vet jeg ikke. Men barna bodde det meste av sin oppvekst i Florø. Heimen var ikke religiøs, men oppdragelsen var streng. Det fortelles at Henrik Bernhard en gang reiste seg og gikk i protest fra kinoen, fordi det ble vist en scene der to kysset hverandre. Henrik Bernhard var fram til krigen, medlem av partiet Høyre.

Hans Jacob Skaar Pedersen

(Tegning: Henry Imsland, Aftenbladet 25.10.1945)

Hans Jacob tok handelsgymnaset etter fullført grunnskole. Han fikk deretter jobb for en periode på sakførerkontoret i Florø, men gikk mye arbeidsledig i ungdomsårene. Senere uttalte han at dette hadde påvirket hans samfunnssyn: «Jeg ble derfor bitter mot den bestående samfunnsorden og syntes at demokratiet og parlamentarismen hadde spilt fallitt.»

Hans Jakob Skaar Pedersen (bak t.v.) og familien.

(foto fra NRK sin serie om fanger som ble henrettet etter krigen)

På fritiden var han aktiv i idrettsbevegelsen, og ble betegnet som en av de mest staute ungdommene i Florø. Han reagerte mot alt som virket oppløsende i samfunnet og hadde stor respekt for det nasjonale. Ble fedrelandssangen spilt, la han alltid hånden på hjertet.

Minneord om Henrik Bernhard Pedersen Aftenbladet 15.11.1960

Inn i Nasjonal Samling

Etter noen år i Florø, mønstret Hans Jacob på båt i utenriksfart. Han var bl.a. mannskap på Den Norske Amerikalinje. Her traff han flere tyskere som han samtalte mye med. Disse samtalene resulterte i at han ble en overbevist nazist og nasjonalist.

Medlemsbok i NS (foto aftenbladet.no)

Han mønstret av amerikabåten i 1934. Da var familien hans flyttet til Egersund, hvor de ble boende til like før krigen brøt ut. Etter at Hans Jacob kom til Egersund tok han eksamen artium. I denne perioden meldte han seg også inn i Quislings nye parti, Nasjonal Samling (NS). Etter det hadde han planer om å bli gartner, men begynte likevel på jusstudier.

Etter krigsutbruddet 9. april 1940, var han en av dem som meldte seg til tjeneste for å forsvare landet. Han kom aldri i kamp. Senere på året, i oktober, fornyet han sitt medlemskap i NS. I retten ble han spurt om hvorfor han hadde gjort dette, og da svarte han: «Jeg mente at Norges tre millioner innbyggere talte langt mer enn Kongen og klikken hans i England. Jeg gikk bare etter det mitt hjerte foresa.»

De likviderte tyskere i Lutsivassdraget fraktes til land.

(foto: ukjent)

I NS sin tjeneste

Hans Jacob avla juridisk embetseksamen våren 1941, og fikk sin første jobb umiddelbart. Det var en jobb som dommerfullmektig i Torridal i Vest-Agder. Men allerede nyttår 1941/42 ble han ansatt som lensmann og ordfører i Kopervik og Stangeland kommune. Som eneste medlem i NS i kommunen, var det bare rimelig at han også var gruppefører for NS i kommunen.

I stillingene i Kopervik, var han godt likt av folket. Han reddet blant annet ei jødisk kvinne, fordi han skrev et brev i hennes favør. Under rettsaken mot Hans Jacob etter krigen, skrev mannen til denne kvinnen et brev til retten der han berømmet Hans Jacob for å ha reddet livet til kona og også familiens formue fra inndragelse. Han ble omtalt som en som dempet tyskernes oppførsel og talte befolkningens sak. Dette ble bevitnet etter krigen, ved at formannskapet i Kopervik skrev brev til kongen og ba han om å spare Skaar Pedersens liv.

Fra Stavanger Aftenblad 25.10.1945

Politimester i Stavanger

I mai 1943 ble Hans Jacob Skaar Pedersen forfremmet til politimester i Stavanger. Her bodde også foreldrene og den yngste søsteren. Hele familien var medlemmer av NS. Faren meldte seg inn i NS under krigen, med den begrunnelsen at han «ikke lenger orker å høre om alle hodene som skal rulle når oppgjørets time kommer.» Faren fikk tilbud fra tyskerne om enerett til salg av medisiner i Stavanger, men det avslo han. Han ville ikke tjene penger på krigen, sa han.

Under tiden som politisjef i Stavanger, ble Hans Jacob Skaar Pedersen «hardere» i klypen». Han opptrådde truende mot de politifolk som ikke ville melde seg inn i NS. Han var samtidig ingen stor tilhenger av tyskerne, og ville helst at norske nazister skulle styre.

Ut over 1944 ble motstandskampen hardere, noe som også medførte tøffere behandling av de som ble tatt. Skaar Pedersen prøvde å hindre Gestapo i å mishandle nordmenn. Ledende nazister ble truet på livet, noe som medførte at Skaar Pedersen begynte å gå permanent bevæpnet. Etter at et par nazister var blitt likvidert, satte tyskerne opp en liste over 11 av Stavangers mest kjente borger. Disse ville tyskerne likvidere som hevn. Skaar Pedersen kjempet imot dette og tok saken opp direkte med Quisling. Han nådde fram med sin sak, og det ble ikke noe av likvideringen.

4. april 1945 skjedde imidlertid noe dramatisk som medførte at dommen over Hans Jacob Skaar Pedersen ble så streng. To motstandsfolk ble omringet av tyskere på en holme i Lutsivassdraget. Tre av tyskerne ble skutt og drept, før motstandsfolkene måtte overgi seg. Den ene av disse ble skutt av tyskerne umiddelbart, mens den andre ble tatt med til Stavanger og torturert. Skaar Pedersen deltok selv i torturen mot fanger etter dette. Han selv erkjente ett slikt forhold, men han ble dømt for tortur mot fire fanger. Selv begrunnet han sine handlinger den siste krigsmåneden med at tyskerne var begynt å bli desperate, og ville gått langt grovere til verks, om de og ikke han og andre norske hadde stått for torturen.

Stavanger Aftenblad 30.10.1945

Ingen nåde for retten

8. mai var det jubel og glede i Norge. Landet var blitt fritt. Men det var også tid for oppgjør med de som svek landet. Fredsdagen var mange av tyskerne og norske nazister fulle. Hans Jacob var derimot edru, og sørget for at alle våpen ble forsvarlig innelåst. Han gav også ordre til alle sine underordne om å overgi seg uten kamp. Han ringte selv den nye «fri» politisjefen, og ba han komme å arrester ham. Han var forberedt på å bli dømt, men nok ikke på alvoret i dommen.

5. juni 1945 startet forhøret av ham, og rettsaken blir satt 25. oktober samme år. Tiltalen var utformet av statsadvokat Andreas Cappelen. Klokken 18.00 den 30. oktober ble dommen mot han lest opp. Han ble dømt til døden.

Hans Jacob Skaar Pedersen (med mørk hatt og slips) blir arrestert.

(foto aftenbladet.no)

Søsteren til Hans Jacob, Aasta Lie, var heime hos foreldrene da beskjeden om dommen kom per telefon. Det var på farens 68 års dag. Aasta ville gjerne følge rettssaken mot broren, men fikk ikke adgang til lokalene. Mange år senere gav hun ut en diktsamling kalt «Bitter», der hun gir uttrykk for sine følelser overfor rettsoppgjøret mot broren. Hun hadde også som nevnt, mistet en annen bror, Henrik, som falt i krigen på tysk side. I boka skriver hun bl.a.: «Vi skjønner ikke dette, at dødsstraff var det rette. For kall det ære eller skam, vi elsket ham.»

Hans Jacob Skaar Pedersen anket saken både til Høyesterett og til kongen, uten å nå fram. Under fengselsoppholdet fikk han tilbakefall på en Malariasykdom han hadde pådradd seg i tiden han var til sjøs. Han gikk ned 17 kilo i vekt.

Etter hvert ble han overført til fengsel i Bergen. Om morgenen 30. mars 1946 ble han hentet på cella og ført til Sverresborg festning. Vel framme på Sverresborg ble han henrettet ved skyting.

Stavanger Aftenblad 01.04.1946

Lillesøsteren Aasta var sterkt knyttet til sin storebror Hans Jakob. Hun levde med bitterheten resten av livet. Hun og familien prøvde å få saken gjenopptatt 10 år etter brorens død, uten å nå fram. I år 2002 hoppet hun utfor balkongen i 5. etasje på aldersheimen hun bodde på. Hun ventet på en beklagelse fra Norske myndigheter i 55 år, men fikk den aldri.

Før hun tok sitt liv, 83 år gammel, skrev hun i dagboka si: «I en tid da selv generaler (Bull Hansen) uttrykker beklagelse over straffemetodene anno 1945, og utenriksminister Wollebæk flyr til USA og appellerer til de høyeste: Pleas stopp bruken av dødsstraff, skulle det være formeget forlangt å be om en bitteliten beklagelse, også over straffens anvendelse i eget rede, ikke i hans tid, men dog i noens tid, i mange gamles tid, i min tid, i familien Pedersens tid, en ganske alminnelig norsk familie som maltes sønder mellom krigens kvernsteiner.» (1999)

Som røveren på korset

Under det snaue året Hans Jacob Skaar Pedersen satt som fange etter krigen, skjedde det noe med hans åndelige liv. Han tok imot Jesus som sin frelser, og trøstet seg til Jesu verk. Kanskje var det bønnene til oldefar Jon på Sandvik som nå bar frukt?

------

To av diktene fra Hans Jacob Skaar Pedersen sin søster, Aasta Lies bok Bitter T: