Gunhild og Tønnes Birkrem
Tønnes
Tollefsen Birkrem var av høvdingeætt, og ble selv en markert leder i Bjerkreim.
Han var første ordfører i kommunen og var med i utallige styrer og råd.
Tønnes
ble født på bruk 3 i Bjerkreim og her ble han boende resten av sitt liv. I
denne artikkelen vil vi gi en skisse av Tønnes sitt liv og hans familie. Tønnes
er min tipptippoldefar.
Bjerkreim. Bruk 3 i midten, litt til høyre.
Bjerkreim bruk 3 – «Der ute»
Bjerkreimgarden
med bruksnummer 3, tilhørte fra gammel tid Den
norske kirke. På 1700-tallet var det formelt Lektoratet i Christiansand som sto
som eier. Eieren bygslet garden til ulike brukere.
30. juni 1783 var garden ledig, og ny leilending overtok
driften. Det var sønnen til selveste «Bjerkreim-kongen», den vidt kjente Trond
Lauperak. Sønnen som bygslet bruk 3 i 1783, het Adam. I tillegg til bruk 3,
bygslet han også et mindre bruk som var utskilt fra bruk 4. Adam fikk 30. juni
1791 kjøpe et bruk i Helleland og flyttet dit.
Bygslingen av bruk 3 overlot han dermed til sin fire
år eldre bror, Tollef. Tollef bodde de første årene etter skolegang, i heimen
på Lauperak. I 1770 ble han innkalt til militærtjeneste, men faren nektet han å
reise. Året etter ble imidlertid Tollef tatt av myndigheten og ført til en militærleir
i Lund. Trond fikk med seg eldst sønnen Erik og satte etter Tollef. I Lund ble
det en kraftig konfrontasjon mellom Trond og soldatene. Dette endte med at
Trond ble slått i bakken. Det ble rettsak mot Trond, som endte med at han ble
frikjent.
Kista etter Trond Lauperak som enda er på bruk 3
Etter militærtjenesten, tok Tollef hyre på en båt som
skulle til Amsterdam. Det ble imidlertid med denne ene turen. Da han kom
tilbake, begynte han som kveghandler og driftekar sammen med to av brødrene. Dette
drev han med, fram til han overtok bygslingen av bruk 3 etter broren Adam da
han flyttet til Helleland. Tollef ble gift med Ingeborg Villasdatter Birkrem
29. juni 1791. Hun var fra bruk 5, som ligger sørøst for bruk 3.
Omtrent år 1802 fikk Tollef kjøpe garden, og ble
dermed den første selveiende bruker på denne garden. Ingeborg og Tollef fikk åtte
barn i perioden 1792-1812. Seks av barna vokste opp. I tillegg til gardsdrift, var
Tollef også skysskar og drev gjestgiveri. Tollef ble født i 1753 og døde i
1843, 89 år gammel. Kona Ingeborg, var 18 år yngre enn Tollef, og levde til 1852.
Hun var da 80 år gammel.
Willas Birkrem
Det var Tollef og Ingeborg sin eldste sønn som overtok
bruket etter foreldrene. Han het Willas og overtok garden i 1822. Samme år ble
han gift med Kari Henriksdatter Kløgetveit. Kari og Willas fikk fem barn, som
alle var dødfødt eller som døde under fødselen. Under den siste fødselen, i 1828,
døde også Kari. Willas giftet seg på nytt året etter at første kona døde. Dette
ble et ulykkelig ekteskap, som endte i skilsmisse ved kongelig resolusjon i
1836. Willas var predikant, med tilknytning til «de sterkt-troende». Han var
imidlertid mer evangelisk enn de fleste innen denne retningen. Willas ble
anklaget for brudd på Konventikkelplakaten, det vil si at han forkynte Guds ord
uten å være prest, eller ha tillatelse fra presten. Dette var ulovlig fram til
1842.
Tønnes overtar
garden
Willas sin tunge lagnad, gjorde at han ikke maktet å
ta seg av garden. Han valgte derfor å overlate garden til neste i odelsrekken, broren
Tønnes. Dette skjedde ved skøyte som ble tinglyst 29. juni 1830. Willas fikk bo
på heimegarden resten av livet, fram til han døde i 1873.
Tønnes ble født i mars 1805, med dåpsdag 21. mars. Antakelig
hadde han hatt arbeid på garden, sammen med broren Willas, fram til han som
25-åring overtok driften. 27. mars 1833 var det bryllup i Bjerkreim kirke. Da ble
Tønnes viet til sin fem år yngre brud, ved navn Gunhild Larsdatter Vinje. Bror
Willas var en av forloverne.
Gunhild og Tønnes Birkrem
Gunnhild var fra den lille fjellgarden Vinje i Sokndal.
Hvordan de treftes vites ikke. Barnebarnet Tønnes, antyder at de kan ha blitt
kjent i forbindelse med drift av kyr til Sokndal for salg. Vinje ligger da
naturlig til i leia. Barnebarnet gav henne forøvring en flott attest. Han skrev
i si dagbok at farmor var «ei dugande og hjartegodt menneske. Det vitnemål
hadde ho av alle, og inkje minst av alle tenarane som hadde tjent hjå henna.»
Om farfar skrev Tønnes: «Han var ein som hadde stor age med sig. Han behøvde
berre å settja sine skarpe augo på oss, så var det nok, å gje respekt.»
Gunhild og Tønnes fikk tilsammen 11 barn. Den første
fikk navnet Tollef etter farfar, og ble født i 1834. Året etter kom Lars, men
han døde kun halvannet år gammel. Da sønn nummer tre kom i 1837, var det
naturlig at også han fikk navn etter morfar Lars. Deretter kom Ingeborg Marie
(f.1838), Gurine (1840-1868), Wilhelm Tobias (f.1842), Claus (f.1844-1875),
Isaach Cornelius (1847-1867), Ingeborg (1850-1852), Iver Johan (1853-1853) og
Ingeborg (f.1856)
Ordfører og
lensmann
I 1838 ble det innført en ny kommunelov i Norge, og
Bjerkreim ble egen kommune. Da det skulle velges Bjerkreim sin første ordfører,
var Tønnes et naturlig valg. Han fikk imidlertid ingen lang karrière som
ordfører, kun to år. Allerede året etter, i 1840, ble han erstatte av en annen.
Men Tønnes var svært aktiv i politikken store deler av sitt liv.
Portrett av ordfører Tønnes Birkrem
Han var medlem av kommunestyret i 26 år, inklusiv to
år som ordfører og to år som varaordfører. I tillegg til kommunestyret var han
også med i andre komiteer og utvalg. I 1855 druknet lensmannen i Bjerkreim, og
Tønnes ble konstituert som fungerende lensmann. Året etter ble han fast ansatt
og fungerte i stillingen fram til han ble pensjonist i 1876. Da overtok for
øvrig sønnen Tollef, lensmannsvervet etter faren. Huset på bruk 3 ble derfor
kalt for lensmannsgarden.
Tønnes og kona Gunhild bygde seg et stort våningshus en
gang før 1849. Huset ble bygd om i 1857, og fikk da to etasjer. Det var det
første to etasjes huset i Bjerkreim. I tillegg til å være lensmannshus, rommet
det også gjestgiveri og postkontor.
Kirkens mann
Garden til Tønnes lå ikke langt fra kirken i Bjerkreim.
Også her var Tønnes engasjert. Tønnes hadde et barnebarn med samme navn. Tønnes
jr. skrev dagbok. Her skrev han også noen linjer om farfar Tønnes. Tønnes den
yngre var blitt radikalt omvendt i 1902, noe som preget han sterkt.
Om farfar Tønnes skrev han blant annet: «Han var en
kirkens mann, og ortodoks i troen. Han hadde rede på saliggjørelsens orden, og
hadde alt det ytre i orden. Som vanlig på den tid, hadde han husandakt hver
søndag som det ikke var gudstjeneste, og da leste han fra Luthers huspostille
og sang fra Kingos salmebok. Både tjenere og vi barn måtte sitte inne under
andakten, og være med og synge. Vi forsto ikke den gang den store betydning
husandakten hadde… Var teksten kort, var vi glade. Var den lang, satt vi og
kjedet oss.» (oversatt til bokmål).
Tønnes Birkrem
Tønnes ble ofte brukt som fadder ved barnedåper i
Bjerkreim. Et raskt søk i digitalarkivet viser at han var fadder i 1846, 1847 (to
ganger), 1849 (to ganger), 1851 (tre ganger), 1852 (to ganger), 1853, 1854 (to
ganger), 1856, 1857 (fire ganger), 1858, 1859, 1861, 1863, 1866, 1867 (to
ganger). Det vil si 24 ganger, antakelig var det flere ganger. Han foretok også
heimedåp av Inger Mortensen Birkrem 7. januar 1866. Dåpen ble stadfestet av
presten 20. mai samme år. Han var forlover i minst seks bryllup.
På 1800-tallet var det
vanlig skikk å servere brennevin ved ulike anledninger. Slik var det også på
Bjerkreimgarden. Brennevinet ble oppbevart i ei gammel kiste som Tønnes hadde
etter sin bestefar Trond Lauperak. Tønnes serverte og drakk også selv et glass
ved høytidelige anledninger, men han drakk seg aldri full. Verre var det med
eldstesønnen Tollef. Hver gang han var i Egersund, kjøpte han med seg en dunk
brennevin, og kom ofte full heim.
Bjerkreim 1961. Bruk 3 i midten med rød løe.
Siste år
Gunhild og Tønnes sin eldste sønn, Tollef, ble gift i 1863
med Inger Mauritsdatter Malmeim. Han hadde ti år tidligere fått en sønn utenom
ekteskapet. Denne sønnen fikk navnet Martin. Han vokste opp hos mora rett over
gata, og ble min oldefar.
Inger og Tollef bodde de første årene i hennes heim på
Malmeim. I 1865 hadde Tønnes kjøpt en gard på Versland i Bjerkreim, som Tollef
drev for faren. I 1868 flyttet Inger og Tollef heim til lensmannsgarden på
Bjerkreim. Tønnes tapte dette året kr.3000 som han hadde utestående hos et
søskenbarn i Egersund. Han måtte derfor selge Versland for å kunne dekke dette
store tapet. Sønnen Tollef overtok garden i Bjerkreim etter Tønnes ved skøyte 24.
mai 1879. I 1876 overtok Tollef, som tidligere nevnt, lensmannsembetet etter
faren.
Fra Stavanger Amtstidende 29. juli 1885
Etter at sønnen overtok bruket, påtok Tønnes seg
ansvaret for å holde orden på redskapene på garden. Han drev også med utbedring
av veiene på garden. Blant annet laget han en ny ku-veg opp på Bjørnåsen.
Tønnes begynte etter hvert å bli gammel og skrøpelig.
Barnebarn Tønnes skrev i si dagbok fra et sykebesøk hos farfar Tønnes like før
han døde. Farfaren kom med en formaning til sin sønnesønn: «Tenk på din skaper
i din ungdom, før de vonde dagene kommer og du må si, de behager meg ikke. Kast
ikke barnelærdommen under benken, men bruk den trutt, les og be, og se til at
du lever et Gud velbehagelig liv. Følg ikke verdens barn på den breie vei, men
se og omvend deg, det er nyttig både for liv og evighet. Det er det beste og
seneste råd jeg kan gi deg, og det er godt, og jeg vet at du ikke vil angre
det.»
Tønnes døde 27. juli 1885 etter lengre tids sykdom. Kona
Gunhild døde to år før sin mann, nemlig 10. april 1883.
Kilder
Lisabet Risa: Bjerkreimboka
Tønnes Bjerkrheim: Banebryter og foregangsmann
Digitalarkivet
nb.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar