Fiskå er starten på denne lille slektshistorien
Verden er ikke stor når du er slektsgransker. Treffer
du på en ukjent fra noenlunde samme område, er sjansen stor for at du finner
felles aner, om du bare går noen tiår eller hundreår tilbake i tid.
I 2012 overtok jeg som områdeleder for NLM i
Flekkefjord Felleslag etter Kjell Trodahl, som da ble pensjonist. Som meg, er
Kjell veldig interessert i slekt, og kan fortelle om både tremenninger og
firmenninger han er i slekt med. Da vi ble kolleger og venner tok jeg en overfladisk sjekk på om vi er i slekt. Trodahl-navnet kommer fra Høle, hvor også jeg
har slekt. Her fant jeg ingen linker. Mor til Kjell vokste opp i Sokndal,
ikke langt fra Vinje, hvor min oldemor kom fra. Men heller ikke her fant jeg noen felles forfedre.
En dag i desember 2018 ringte Kjell og kunne fortelle at
mormor hans stammet fra Jørpelandsholmen. Dermed måtte det til en runde i
«Folk i Strand», og her var det treff. Nå kan vi skryte av at vi er
seksmenninger. Vår felles historie startet på Geitaskjer på Fiskå, men jeg
starter med Kjell og meg og følger anene tilbake til Nag og Fiskå på 1700-tallet.
Seksmenninger - Kjell
og Ove
Kjell Sverre
Trodahl ble født i 1945 på
Madla. Han er eldst av barna til Signe og Kåre Trodahl fra Madla. Signe og Kåre
Trodahl ble forlovet i juni 1942 og gift noe lenger ut i krigen. De fikk etter
hvert fem barn og en fostersønn. Signe døde i 1977 og Kåre giftet seg på nytt
med Dagrun Nærland i 1984.
Gunnhild og Kjell Trodahl
Kjell ble ansatt som forkynner i NLM i 1967 og fra
1969 var han plassert i Felleslaget. Han hadde et forkynnerkurs på Fjellhaug i
Oslo. I Kvinesdal traff han lærer Gunnhild Mygland og de ble gift i 1971.
Gunnhild vokste opp på en gard på Mygland i Fjotland. Hun hadde en bror, men
han var ikke interessert i å overta heimegarden. Det ble dermed Gunnhild og
Kjell som ble gardbrukere på Mygland. Kjell har hatt ulike stillinger i Felleslaget. Han ble pensjonist i 2012.
Kjell fikk kongens fortjenestemedalje og hilser her på kong Harald.
Kona til Kjell, Gunnhild, til venstre.
Lars Ove Sandvik ble født i 1960 på Tungland, Jørpeland. Han er nummer
to i en søskenflokk på fire. Foreldrene er Eli og Oskar Sandvik. Oskar døde i
2010.
Femmenninger - Signe
og Eli
Kåre Trodahl i 2012
Signe Holmen ble født i 1923 i Sokndal. Foreldrene hennes var Anna
Charlotte og Konrad Aleksander Holmen. Signe var nummer fem i en søskenflokk på
sju. Etter endt skolegang på Parak skole i Sokndal, fikk hun etter hvert ulike
jobber. I 1942 ble hun forlovet med gardbruker Kåre Trodahl fro Madla, som var
tre år eldre. De ble gift og fikk fem barn og en fostersønn. Signe og Kåre ble
frelst i en vekkelse på Madla på 1950-tallet og var etter det aktivt med i NLMs
arbeid. De var bønder på Madla. Signe ble alvorlig syk og døde 13. november
1977. Etter sju år som enkemann, giftet Kåre seg på nytt i 1984 med Dagny
Nærland.
Eli Fjelde ble født på Tungland på Jørpeland i 1932. Hun var
datter til Inga og Tomas Fjelde og var yngst i en søskenflokk på fem. Etter
endt skolegang fikk hun arbeid som hushjelp og senere i butikk. I 1955 ble hun
gift med Oskar Sandvik fra Jørpeland. De bosatte seg på Tungland. Eli var
heimeværende husmor, mens Oskar arbeidet på Stålverket på Jørpeland, fram til
konkursen i 1977. Deretter fikk han arbeid på et lite mekanisk verksted. Både
Eli og Oskar var aktive på bedehuset og med i NLMs arbeid. I 2009 solgte de
huset på Tungland og flyttet til Jørpeland sentrum. Oskar døde i 2010.
Firmenninger - Anna
og Tomas
Inga og Tomas Fjelde med tre av barna
Anna Charlotte
Stensen ble født i Haugesund i
1886. Foreldrene hennes var Martha Serine og Ole Stensen. Hun var eldst i en
søskenflokk på sju, hvorav fem døde som små. I 1900 døde mor til Anna, og faren giftet seg på nytt med enka Emma Marie Knutsen, født
Solberg fra Haugesund. Emma og Ole fikk en sønn sammen.
Anna flyttet som ungdom til Stavanger, hvor hun i 1910
ble gift med sitt søskenbarn Oskar Asgautsen, som var konditor og musiker. Han
var sønn til Lars Asgautsen (se under). De fikk sønnen Leif, som døde som barn.
I juli 1912 var Oskar sammen med venner i musikerforeningen på tur til Suldal.
Flere av medlemmene i foreningen badet i elva, deriblant Oskar. Han var en
dyktig svømmer, men ble likevel tatt av strømmen. Liket ble ikke funnet før i
september.
Fra Nordisk Tidende (Brooklyn) 01.08.1912
Aftenbladet september 1912
Anna ble gift på nytt med Konrad Aleksander Holmen fra
Sokndal. De flyttet til Sokndal og fikk sju barn. Anna døde i Sokndal 9. januar
1961, mens Aleksander døde 11. juli 1963.
Aftenbladet 11.01.1961
Tomas Emil Fjelde ble født som nummer fem i barneflokken til Eli og
Tore Torbjørnsen Fjelde. Fødselsåret var 1893, og familien var bosatt på Øvre
Fjelde på Jørpeland. Da Tomas var 16 år flyttet han sammen med foreldrene og de
to yngste søsknene til Ullandhaug i Stavanger. Senere flyttet de til Madla,
videre til Stavanger og tilbake til Jørpeland i 1920, hvor de bygde
tomannsbolig på Tungland. Tomas som var fisker, var da blitt forlovet med Inga
Efteland fra Helleland og Bjerkreim. De giftet seg i 1921 og fikk fem barn.
På Jørpeland fortsatte Tomas en kort tid som fisker,
men fikk etter hvert fast arbeid på Stålverket. I 1932 ble Inga og Tomas frelst
i en vekkelse på Jøssang og de ble begge etter det aktive i NLM på bedehuset på
Jørpeland. Tomas vantrivdes på Stålverket og fikk familien med på å prøve seg
som bønder på garden Selemork. Det ble kun tre år, før de i 1948 var tilbake på
Tungland. Tomas ble syk og døde i 1959, mens Inga døde i 1973.
Tremenninger - Marthe
Serine og Eli
Eli og Tore Torbjørnsen Fjelde
Marthe Serine
Asgautsen ble født på Tungland på
Jørpeland i 1854. Foreldre var Marta og Asgaut Larsen Nag. Foreldrene var
husmenn og innerster på Tungland fram til 1860. Da flyttet de til
Jørpelandsholmen som husmenn. Her ble de boende vel ti år, før de flyttet til
Barka. Da var begge foreldrene fattiglemmer. Marthe Serine var barn nummer seks
i søskenflokken på åtte. Flere av søsknene var sjømenn og noen utvandret til
Amerika.
Martha Serines eldste bror Lars, bodde først på Barka
på Jørpeland. I 1864 flyttet familien til Haugesund. Da Martha Serine var ferdig
med skole og konfirmasjon, flyttet hun til broren i Haugesund. Her ble hun gift
med Ole Stensen Trovåg, fra Vikebygd. Ole var sjømann og senere los,
bosatt i Haugesund. Martha Serine og Ole fikk sju barn, hvorav kun to ble voksne.
I begynnelsen av 1900 fikk Martha Serine tarmslyng og døde. Ole fikk da Martha
Serines søster Kristine til å være husholderske, til han giftet seg på ny med
enka Emma Marie Knutsen, født Solberg fra Haugesund. Emma og Ole fikk en sønn
sammen.
Karmsundposten 10.10.1891
Karmsundposten januar 19897
Eli Thoresen Nag ble født på husmannsplassen Runnene på Nag ved
Jørpeland i 1860. Foreldrene var Malene og Thore Thoresen Nag. Malene og Thore
fikk ni barn, hvorav tre dødes som små og en forsvant på sjøen som ungdom. To
av søsknene emigrerte til Amerika. Eli ble gift med Tore Torbjørnsen Fjelde i
1883 og de fikk sju barn. De overtok Tores heimegard på Fjelde da de giftet
seg, og drev garden til 1909, da de solgte til Tores søster Rakel. Tore drev
fiske ved siden av garden.
I 1909 flyttet Eli og Tore og de tre yngste barna til
en gard på Ullandhaug. Her ble de fire år. Da flyttet de til Madla og senere
til to ulike adresser i Stavanger. I 1920 flyttet Eli og Tore og den yngste
sønnen Sigurd Teodor inn i første etasje i en ny oppsatt tomannsbolig på
Tungland, Jørpeland. Sønnen Tomas og kona Inga flyttet inn i leiligheten i
andre etasje. Både Eli og Tore var kristne. Tore døde i 1929, mens Eli levde
til 1942.
Søskenbarn - Asgaut
og Thore
Malene og Thore Nag
Asgaut Larsen Nag ble født på bruk 4 på Nag ved Jørpeland i 1814. Han
var eldste barnet til Lars Asgautsen Nag og kona Lisbet. Lisbet og Lars Nag
fikk til sammen ti barn hvorav fire var dødfødt. Lars overtok garden etter faren,
men solgte den i to deler, men fortsatte å drive begge gardene som leilending.
Senere fikk han folge på gardene. Asgaut hadde derfor ikke noen gard å overta.
Han ble gift med Marta Holgersdatter Barka i 1839. Fram til 1848 var de husmenn
på Barka, fra 1848-1860 var de husmenn og innerster på Tungland. Fra 1860 til
omtrent 1870 var de husmenn på Jørpelandsholmen, før de flyttet tilbake til
Barka som fattiglemmer.
Jørpelandsholmen med Tungland i forgrunnen (foto Schmidt)
Marta og Asgaut fikk åtte barn. En døde som sjuåring i
1855. En druknet ved Jørpelandsholmen 17 år gammel i 1868, sammen med en
nabogutt. En døde i Amerika ca. 1870. Han ble 25 år. En var sjømann i
utenriksfart og en emigrerte til Amerika. To av barna havnet i Stavanger og ei
i Haugesund. Asgaut døde i 1874, mens Marta døde som fattiglem på Fjelde i
1885.
Thore Thoresen Nag
ble født på husmannsplassen Runnene
på Nag i 1830 og overtok denne sammen med mora og den ugifte broren Daniel da
faren døde i 1848. Thore ble gift med Malene Henriksdatter Strand i 1854. De
fikk ni barn, hvorav to emigrerte til Amerika og fire døde som små eller unge.
Malene og Thore var husmenn på Runnene så lenge de
levde. Malene døde i 1904 av astma, mens Thore ble en svært gammel mann. Han
døde først i 1927, og ble 97 år gammel.
Brødre - Lars og
Thore
Lars og Thore
Asgautsen Nag var halvbrødre. De hadde
felles far som het Asgaut Pederesen Geitaskjer. Lars sin mor het Siri
Larsdatter Helland. Siri og Asgaut fikk seks barn, hvor Lars var nummer fem i
rekken, født i 1788. Siri døde i 1791 og Asgaut giftet seg på nytt med Kristi
Pedersdatter Nedre Bjørheim i 1792. De flyttet til Nag bruk 4 ca. 1795. Kristi
og Asgaut fikk fem barn og Thore var nest yngst.
Det var Lars som overtok bruket på Nag i 1817. Fem år
før ble han gift med Lisbet Ivarsdatter Rodabakken. De fikk ti barn, hvorav
fire var dødfødt. Lars klarte ikke å sitte med garden på Nag. Han delte den i
to og solgte begge bruka og bygslet dem tilbake av de nye eierne. Han drev
garden til 1856 og fikk da folge. Folgekontrakten gav han tomt til folgehus,
tre tønner havre, fire femtedels tønne bygg, 1,5 lass med høy, to lass halm og
fri bruk av et jordstykke på Nag. Han fikk også fri tilgang til båtplass.
Kona Lisbet døde i 1838. Lars giftet seg på nytt med
enka Marta Eriksdatter Litle Ugland fra Høle i 1841. Marta bodde på Barkved i
første ekteskapet. Hun døde i 1855, mens Lars levde til 1866.
Lars sin bror Thore fikk et omstreiferliv. Han ble
født på Nag i 1799 og gift med Eli Bjørnsdatter Jørpelandsdalen i 1821. De fikk
ni barn, hvorav sju vokste opp. Første året etter at de var gift, bodde de som
innerster heime på Nag. I 1822-1830 var de husmenn på Jørpelandsmoen. I
perioden 1830-1839 var de husmenn på Hathammer under Helland på Heia. Fra 1839
var de så på plass på Runnene på Nag, hvor de ble boende. Thore levde kun til
1848, da han døde 49 år gammel. Eli døde av kreft i 1879.
Fra Nag
Stamfar – Asgaut
Asgaut Pedersen
Geitaskjer ble født på bruk 2 på
Geiaskjer i 1746. Han var sønn til Peder Asgautsen som var fra Norland på Heia
og Jorun Bjørnsdatter Gøysavik fra Forsand. Peder var korporal. Han og Jorun
var først husmenn på Geitasjer, men overtok senere bruket etter hans far.
Asgaut ble gift med Siri Larsdatter Helland i 1770 og
de fikk fem barn. To av disse døde som små og ei druknet som 20-åring. I 1791
døde Siri og han giftet seg på nytt med Kristi Pedersdatter Nedre Bjørheim i
1792. De fikk to barn mens de bodde på Geitaskjer, det ene var dødfødt. I 1795
flyttet familien til bruk 4 på Nag og Kristi og Asgaut fikk tre barn på Nag. De
gjorde det godt på Nag, og ble vedholdende.
Asgaut bestemte at sønnene Lars og Peder fra første
ekteskap som skulle få hver sin halvdel av garden, men Peder druknet i 1809,
like etter at han var gift, og hadde ikke barn. Det ble derfor Lars og Peder
fra andre ekteskap som fikk hver sin halve gard etter foreldrene. Asgaut sin
andre kone døde i 1806, mens Asgaut selv levde til 1825.
Også slekt fra
Vikebygd
Over er nevnt Marthe Serine Asgautsen som ble gift med
Ole Stensen fra Trovåg i Vikebygd. Også her krysses slektsgreinene til Kjell
Trodahl og meg. Da må vi tilbake i Utbjoa i Ølen i 1791.
Ole Stensen Utbjoa ble født i 1767. I 1791 hadde han
funnet seg ei jente, som han giftet seg med dette året. Den utkårede var
enebarn og dermed oldelsjente til Trovåg i Vikebygd, i nåværende Vindafjord
kommune. Hun het Brita Larsdatter Trovåg og var seks år yngre enn Ole. Samtidig
som de giftet seg, fikk de overta garden etter Britas foreldre, mot folge til
de gamle.
Brita og Ole fikk hele 13 barn, hvorav ni vokste opp. Den
eldste i barneflokken ble født året etter bryllupet og fikk navnet Anna. Hun
ble gift med Knut Olsen Kyrkjeteig fra Skjold og bosatt der. Anna og Knut fikk sønnen
Lars, som ble gift med Anna Søvik fra Søvik ved Skjoldastraumen. De bodde en
lang periode på Søvik, men solgte der og flyttet tilbake til Kyrkjeteig. Deres
eldste sønn som vokste opp, het Jørgen. Han ble gift med Johanne Sandvik og
overtok hennes heimegard på Sandvik i Tysvær. Johanne og Jørgen er mine oldeforeldre.
Barn nummer 11 til Brita og Ole Stensen Trovåg, fikk
navnet Sten. Sten fikk overta en part av heimegarden på Trovåg. Han ble gift
med Anna Johannesdatter Øvrabø. De fikk 10 barn. Barn nummer seks ble født i
1849. Han het Ole som farfar, og flyttet til Haugesund. Her ble han gift med
Marthe Serine Asgautsen fra Jørpeland. Ole og Marthe Serine er oldeforeldre til
Kjell Trodahl. Det betyr at via denne slektsrekka, er Kjell femmenning til min
far Oskar Sandvik.
Kilder
Jan Alsvik Folk i Strand
Tautra, Hempel og Langhelle: Heimar og folk i Vikebygd
Tautra, Hempel og Langhelle: Heimar og folk i Vikebygd
Aftenbladet.no
Nb.no
Strand historielag
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar