Kristoffer og Gerhard Fjelde – predikantbrødre

Gerhard og  Kristoffer Fjelde og Endre Østerhus

Brødrene Kristoffer og Gerhard Fjelde var begge markerte forkynnere i Misjons-sambandet. Begge fikk stå i vekkelser ulike steder i Norge. Gerhard fikk være redskap til minst fire vekkelser i heimbygda Jørpeland.

- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 19 -

Røtter fra Fjelde

Fjelde er noen garder nord på Jørpeland. Opprinnelig var det to hovedgarder, Nedre Fjelde og Øvre Fjelde. Gerhard og Kristoffer sin far, Einar Fjelde, ble født på bruk 3 på Øvre Fjelde i 1904. Dette bruket ble i 1872 delt mellom brødrene Torbjørn (min tippoldefar) og Knut Nilsen Fjelde. Knut beholdt bruk 3, mens Torbjørns del ble utskilt til bruk 4, «Flåta». Knut solgte garden i 1897 og flyttet til Ullandhaug, og kjøper var Thore Thorsen Fjelde.  Thore overlot imidlertid garden til sønnen Kristoffer, da han giftet seg med Serina Barka i 1899.

Marta og Ole Fjelde. Brødrenes  oldeforeldre på morssiden

Serina og Kristoffer fikk sju barn i perioden 1900-1913. Einar var nummer tre i rekken. Like etter at nummer sju ble født, fikk Serina lungebetennelse og døde fra mann og barn. To år etter at Serina døde, giftet Kristoffer seg på ny med Anne Mallena Tollaksdatter Barka. De fikk to barn sammen, så barneflokken ble på til sammen ni. I 1920 herjet spanskesyken på Jørpeland. Den skulle ramme familien på Fjelde hardt. Både far Kristoffer og mor/stemor Anne Mallena døde av denne sykdommen dette året, Kristoffer 18. februar og Anne Mallena 12. mars. Som om ikke det var nok, døde også sønnen Tomas på 12 år den 20. juli samme år, ifølge kirkeboken, av tuberkulose. Igjen satt en foreldreløs barneflokk på åtte, mellom 2 og 20 år.

Ole Olsen Fjelde. Gerhard og Kristoffer sin morfar

Kristoffer og Gerhard sin mor het Taletta Fjelde. Også hun vokste opp på Øvre Fjelde, på bruk 5, kalt «Loen». Foreldrene hennes var Bertha Torgersdatter Barka og Ole Olsen Fjelde. Bertha og Ole fikk til sammen ti barn, men fire av dem døde som små. Eldste barnet, Oskar, døde fire år gammel i 1901 av «halsbyld». Olga Bertine døde av lungebetennelse i 1910, kun to år gammel. Olga Bertine (den andre) fikk i 1917 et fat med varmt vann over seg og døde av skadene, to år gammel, mens minstemann Bjarne fikk meslinger i 1920 og døde av den sykdommen. Taletta var nummer fem i barneflokken, og hun ble født i 1906.

Bertha og Ole overtok heimebruket til Ole da de giftet seg i 1896. Ole var i tillegg til bonde, også tømmermann. Senere arbeidet han som tømrer i Ryfylke kraftanlegg og ved Stålverket. Han og svogeren Peder Fjelde drev også en periode fraktefart med egen jekt. I 1904 ble Bertha og Ole radikalt omvendt i vekkelsen som gikk på Jørpeland den vinteren ved Andreas Kvinlaug.

Taletta og Einar Fjelde og barna.Kristoffer med briller

 og Gerhard framme ved far

Stor familie på Fjelde

Taletta og Einar ble gift 22. juni 1924. Einar var da 20 år og stålverksarbeider, mens Taletta var 18 år hjemmeværende. I 1927 fikk de utskilt ei tom på 20 mål fra Talettas heimegard og de bygde seg hus der. 24. oktober 1924 kom deres førstefødte og fikk navnet Kristoffer. I løpet av de neste 24 årene skulle barneflokken øke til ni.

Etter Kristoffer, kom Signe i 1927. Hun ble gift med Harald Hodneland og bosatt på Jørpeland. Nummer tre ble født i 1929 og fikk navnet Ola Bjarne. Han ble gift med Anlaug Solberg og bosatte seg i Heddal i Telemark. Ola Bjarne omkom i ei småflyulykke i 1987. Neste i rekken var Brynhild i 1932. Hun ble gift med Leif Botnehagen og bosatt bl.a. på Jørpeland. Gerd ble født i 1935 og gift med Toralv Ravnås. De bodde på Jørpeland. Magne ble født i 1940 og gift med Kaia Lund. Tor Egil kom i 1942 og ble gift med Grethe Tungland. Kjellaug ble født i 1944 og tilslutt Gerhard i 1948. Alle de fire siste ble boende på Jørpeland.

Kristoffer – oppvekst i trange kår

Kristoffer vokste opp i trange kår på Fjelde. Han ble født 24. oktober 1924 og tre år senere flyttet familien inn i nytt hus. Det ble etter hvert trangt om plassen, og Kristoffer og broren Ola måtte ligge i stua, på en sandnesbenk. Sengeklærne sydde mora av melsekker og madrassen var av halm. Skolen var på Fjelde, så det var kort skolevei. Innimellom skolearbeidet, syklet Kristoffer rundt på Jørpeland og solgte melk. Prisen var da 20 øre per liter.

Ett år etter at de var flyttet inn i den nye boligen, var det en stor vekkelse på Jørpeland. Det var Det Norske Misjonsselskap (NMS) som var arrangør av møtene og emissær Ulland var taler. Mange ble frelst i denne vekkelsen, og NMS sitt arbeid på Jørpeland fikk et stort oppsving. To av dem som ble frelst, var foreldrene til Kristoffer. Han fikk derfor vokse opp i en kristen heim.

Fra Dagen 16. mai 1997

Da Kristoffer var seks år gammel, møtte han kallet fra Gud. Han hørte mora synge «Jeg har hørt om perleporten og om livets skjønne land.» og det ble et stikk i hjertet til guttungen. Det åndelige gjennombruddet kom imidlertid da han var 13 år. Da var det på ny vekkelse, og Kristoffer gav seg over til Gud 30. mars 1938. Dette var en stor vekkelse, der både unge og eldre ble frelst. Mange av Kristoffer sine klassekamerater i 6.klasse ble frelst, blant andre Tavis Førland, som han skulle bli gift med noen år senere.

Kristoffer begynte med det samme han var blitt frelst, å delta på vitnemøtene. Men etter kort tid stilnet vitnesbyrdet. Forkynneren Gabriel G. Tungland så at noe arbeidet med Kristoffer og spurte han om noe var galt. Da svarte Kristoffer at han trodde at han ikke var frelst, for han hadde ikke slik syndenød som de voksne vitnet om. Da svarte Gabriel: «Ja men, Kristoffer! Det er ikke syndenøden som frelser, det er Jesus!» Da lysnet det igjen i guttesinnet.

Etter at vekkelsen var stilnet, begynte Kristoffer både i musikklaget og i Ungdomsforeningen. En original rallar og predikant, Robert Karlsen, hadde lagt merke til den vitneglade unggutten Da han var passert 14 år, spurte Robert om ikke Kristoffer kunne bli med han på en talertur han skulle på, til Rennesøy, Bru og Sokn. Kristoffer hadde fri skolen akkurat da, og ble med. Robert preikte og Kristoffer vitnet. Noen ganger visste ikke Kristoffer hva han skulle vitne om. Da gav Robert han et bibelvers. Kristoffer gikk på talerstolen og sa at han ville vitne om et vers Robert hadde gitt han!  Robert så da ned og ristet på hode. De måtte ta båt til Stavanger for å komme heim. På båten ba Robert Kristoffer finne fram mandolinen og spille til mens Robert sang.

Tavis og Kristoffer Fjelde med sønnen Einar. I Oslo ca 1950.

Eksamen artium og teologi

To år etter denne turen, fikk Kristoffer et konkret personlig forkynnerkall. Men kallet var først og fremst et misjonærkall. Med tanke på misjonærkallet, bestemte han seg for å studere teologi. Men da måtte han ført ta eksamen artium. Under krigen hadde han ulike strøjobber, mens han leste både latin, gresk, hebraisk og filosofi som privatist. Da krigen var over, besto han eksamen artium med glans, som hospitant på Stavanger katedralskole. Vinteren 1946-47 reiste han som forkynner for Norges Samemisjon.

De neste 3-4 årene brukte han til å lese teologi på fritiden, mens han hadde ulike jobber. Han var både kirkegårdsarbeider, anleggsarbeider, stålverksarbeider og lærer for tre elever på øya Heng utfor Tau. Dermed var han klar for teologistudier på Menighetsfakultet (MF) i Oslo fra 1951. Utdannelsen tok han på halv tid av det normale, på grunn av all lesingen ved siden av arbeidet, før han flyttet til Oslo. På MF var enda Ole Hallesby professor, og han fikk bety mye for Kristoffer. Ved siden av studiene, reiste han også mye som frivillig emissær i Oslo krets av Misjonssambandet (NLM). Han hadde blant annet en møteserie i Misjonssalen i Oslo.

På talerstolen på Frøyland bedehus. Dagen 20. mai 1997

Under studietiden på MF, måtte han få klarhet i hvor han skulle få sin tjeneste etter at han var ferdig utdannet teolog. Selv tenkte han på utreise som misjonær, men både Ole Hallesby og Tormod Vågen, som var generalsekretær i NLM, mente de trengte Kristoffer i Norge. Han lovet å følge deres råd, inntil Gud eventuelt stengte for han.

Kristoffer ble forlovet med Tavis Førland fra Jørpeland allerede i 1942. Da var de begge rundt 18 år. En stund etter ble de gift, og første barnet ble født i 1948. Sener fikk de tre barn til, det siste i 1960.

Et langt liv som bysekretær

Det ble tidlig klart at det var i NLM Kristoffer skulle få sitt livskall. Kontakten med Tormod Vågen resulterte i at han i 1954 ble ansatt som bysekretær i Drammen. Den stillingen innebar at han var forkynner i forsamlingen, men han kunne også fylle stillingen selv med andre oppgaver. Han reiste noe som forkynner i området rundt Drammen, hadde andakter på ulike bedrifter, stilte seg opp på torget i Drammen med trekkspillet og sang og vitnet.

Dagen 24. august 1994

6. februar 1957 var han i Ål i Hallingdal på møter og fikk der et brev fra Steinar Hunnestad som var heimesekretær for NLM. I brevet formidlet Hunnestad et kall til Kristoffer om å overta som bysekretær i Trondheim. Kristoffer var usikker på om han skulle fortsette som forkynner i byforsamlinger. Etter å ha lest brevet, åpnet han andaktsboka si den dagen, og der var teksten fra 5 Mos 28,2-3: «Så sant du hører Herren din Guds røst, velsignet være du i byen.» Dermed var saken avgjort. Og byforsamlinger skulle bli Kristoffer sitt kall i nesten 30 år.

Etter fire år i Drammen (54-58), gikk som nevnt turen videre til Trondheim (58-61) og Bergen (61-63). I 1963 ble det imidlertid en radikal endring. Da svarte han ja til å være pastor i Salem Evangelical Free Church i Chicago. Dette var ei bedehuskirke for norske utvandrere, med rike vekkelsestradisjoner. Kirken var tilsluttet en søsterorganisasjon til Misjonsforbundet, men de ønsket en Luthersk pastor. Oppholdet i Chicago varte til 1966.

Heime igjen i Norge, ventet hans lengste periode på ett sted. Da fikk han kall til å være bysekretær i Kristiansand. Her ble familien boende fram til 1975. Da flyttet familien til Sandnes, hvor Kristoffer var bysekretær i perioden 1975-1980. I Sandnes slo familien seg til, og fikk etter hvert kjøpt seg eget hus, etter å ha bodd mange år i tjenestebolig. Etter de fem årene i forsamlingen i Sandnes, ble det ett år i Misjonssalen i Oslo, før Kristoffer avsluttet den lønna forkynnertjenesten med seks år som omreisende forkynner på landsbasis.

Dagen 18. oktober 1974

Grøftegraveren Kristoffer Fjelde, som ble teolog for å bli emissær, leste teologi hele livet. Den store favoritten hans var Carl Olof Rosenius. Få i Norge var så kjent i Rosenius sine skrifter som Kristoffer. Men han leste også mye annet, blant andre var Luther, Christian Mueller og Ludvig Hopes skrifter mye lest. Han understreket at vekkelsen hadde formet hans liv og at det var kallet som bar han og familien. I et intervju understreket han dette: «Det har vore kallet som har bore gjennom alle flyttingar og alle strabasar. Eg kjende når Gud batt meg til ein stad. Og eg kjende når han løyste meg frå ein plass. Den tråden der kan ikkje forklarast.»

Minneord Dagen 16. mars 2007

Siste år

På 1980-tallet fikk han to hjerteinnfarkt, og måtte trappe ned på tempoet. Han ble derfor pensjonert i 1987. I pensjonist-tiden reiste han en del som frivillig forkynner. I tillegg gjorde han et grundig arbeid med å kartlegge Norges første bedehus. Han fant dokumentasjon for at det ble bygget på Tau i 1837, noen år tidligere enn bedehuset på Hjelmeland, som man har trodd var Norges første bedehus.

Like etter at Kristoffer ble pensjonist, begynte en vond lærestrid i NLM. Kristoffer ble sterkt engasjert også der. Denne striden gjorde nok at hans forhold til NLM kjølnet noe, og han deltok en del på møter i «Bibelsk Tro» og «Lekmannsmisjonen». Men helt til det siste, var han med på møter også i NLM regi. Den 22. februar 2000 fikk kona Tavis heimlov. Kristoffer døde 10. mars 2007, 82 år gammel.

Gerhard Fjelde (Dagen 30.08.2003)

Gerhard Fjelde – vekkelsespredikant

Kristoffer Fjelde sin yngste bror het Gerhard. Når Gerhard ble spurt om han var i slekt med Kristoffer, svarte han «ja, langt ute». Det var nemlig 24 års aldersforskjell mellom de to brødrene. Gerhard og Kristoffer sin eldste sønn ble født samme året.

Etter endt skolegang, begynte Gerhard som forkynner i NLM i 1967. Og forkynner skulle han bli helt til 1994, bare avbrutt av et halvår på Fjellhaug våren 1970. Han ble gift 27. mai 1978 med Gunnlaug Gravdal fra Vigrestad. De fikk fem barn og var bosatt på Fjelde.

Vel heime fra USA sammen med Arne Aano (Dagen 15.04.1969)

Den første møteserien Gerhard var med på, var i Grimstad høsten 1967. Da var han sammen med den kjente sangevangelisten Arne Aano. Aano var på besøk hos foreldrene til Gerhard i forkant av serien i Grimstad. Da sang han og Gerhard sammen. Dette likte Aano så godt at han spurte om ikke Gerhard kunne bli med han til Grimstad. De to skulle ha mange møteserier sammen i årene framover. Senere var Gerhard mye sammen med Nils Kåre Strøm. I Grimstad ble der vekkelse, og de to sangglade predikantene ble stående der i mange uker.

Fra kretsmøtet Stavanger krets 1969 (Aftenbladet 09.06.1969)

Arne Aano var flere turer i Amerika og forkynte Guds ord. Vinteren 1968/69 var han hele åtte måneder «over there». De fire første månedene i 1969 fikk også Gerhard bli med på møteturneen i Amerika.

RA 30.07.1975

Tom Gallatin, Arne Aano og Gerhard Fjelde

Gerhard fikk stå i veldig mange vekkelser. På Jørpeland, Evje og Åkra hadde han flere møteserier der mange ble frelst. Ellers sto han i vekkelser på Randaberg, Salem Bergen, Tau, Hinna og Sandnes, for bare å nevne noen steder.

Mye folk på møteserien på Jørpeland i 1989 sammen med Jan Tangjerd

(Strandbuen 20.09.1989)

Strandbuen 1. februar 1989

Det intense livet som vekkelsespredikant slet på kreftene, og i 1994 bestemte Gerhard seg for å ta en pause. Han ble da ansatt i Hvidings begravelsesbyrå. På fritiden var han med i den kristne virksomheten på Jørpeland, og var også noe ute som frivillig forkynner. Han var blant annet med å starte en evangeliseringscafe på Jørpeland. Ellers var han hele livet glad i kristen sang og musikk. Han spilte selv gitar og hadde en god sangstemme. Han gav ut mange kassetter og CD-plater, både for voksne og for barn. Disse ble solgt i store opplag.

Dagen 30.08.2003

I 2001 ble han syk, og det ble konstatert at han hadde fått kreft. Det ble halvannet års tung sykdomsperiode. Han sovnet stille inn 23. mars 2003, kun 55 år gammel.

Kilder

Jan Alsvik: Folk i Strand
Lars Gaute Jøssang: Aks i vind
Artikler i Dagen

Dagen.no

Intervju i Srandbuen 2.2.1996

aftenbladet.no

Nb.no
digitalarkivet,no
aftenbladet.no
Strand historielag