Langeland ca.1960
Langeland er en gammel gard i sentrum av Jørpeland.
Gardens grenser gikk fra omtrent der Fagmøbler
er nå og til Åveien ved Jørpeland kirke. I denne artikkelen vil vi se litt på denne garden og
folk som har bodd der.
Tragisk start
Det er sannsynlig at Langeland ble ryddet under
folkevandringstida i år 400-800 etter Kristus. Under svartedauden ble garden
lagt øde, og ble brukt som beiteområde for dyr som tilhørte Jørpeland-garden,
en nabogard mot sjøen.
I 1698 overtok Ingeborg Paulsdatter Nedre Fjelde og
mannen Ole Thorsen Jørpeland bruk 9 på Jørpeland, etter Oles mor og stefar. Til
dette bruket hørte også Langeland. De fikk ti barn, hvorav fire døde som barn
eller unge. Ingeborg og Oles barnebarn overtok hele garden da han giftet seg i
1769. Bruden het Anna Paulsdatter Botne og brudgommen Ole Thorsen Jørpeland. Anna
og Ole skilte ut Langeland fra garden og overførte den til sønnen Paul, mens
eldste sønnen, Tor, overtok Jørpeland. Tor døde imidlertid barnløs i 1822, og
da gikk hans del av garden tilbake til foreldrene Anna og Ole.
De mente at garden var så stor, at den burde deles i
to like deler og tilfalle sønnene Peder og Thore d.y. Siden Paul på Langeland
var eldst av de gjenlevende brødre, kunne han overta en av de halve
Jørpelandsgardene, mot at den av brødrene som bodde på den gården han ønsket, fikk
overta Pauls bruk på Langeland.
Paul fikk skjøte på bruk 1 fra faren i 1796. Han var
dermed første bruker på Langeland etter svartedauden. Paul ble gift med Marta
Tollefsdatter Kleppa fra Forsand i 1800 og de fikk elleve barn i perioden
1801-1822. Sju av barna døde som små.
Fra Jørpeland med Langeland
Da avtalen om Jørpelandsgarden var klar, valgte
selvsagt Paul å overta en av de to gardene på Jørpeland, som var betydelig
større enn Langeland. Men før de kom så langt at de fikk ordne opp i skiftet,
skjedde ei tragisk ulykke. Paul (50), sønnen Tollef (16) og Erik Ivarsen
Førland (26) var 16. desember 1824 på en seiltur til Stavanger. På Hidlefjorden
gikk det galt, og seilbåten gikk rundt. Paul og sønnen Tollef ble aldri funnet
igjen, mens Erik Førland ble funnet omkommet ved båten som var skylt på land på
Vierneset ved Riska, tvers over Høgsfjorden fra Idse. Igjen satt mor Marta med
to døtre og den to år gamle sønnen Ole. Ole hadde dermed odel på den halve
Jørpelandsgarden. Eldste datteren, Anna, ble gift til Selmork, mens den yngste
av de gjenlevende døtrene, Marta Maria, døde ugift i 1839, 21 år gammel.
Ny eier på
Langeland
Det ble dermed Pauls bror Thore (f.1782) som overtok
på Langeland. Han ble først gift med ei ukjent kvinne som døde like etter
bryllupet. Han giftet seg på ny i 1815 med Inger Ivarsdatter Førland. Han hadde
da en sønn utenom ekteskapet, Ole (f.1815) med Anna Rasmusdatter Kvalshaug.
Thore og Inger fikk åtte barn. Etter at de ble gift bodde
de først noen år som husmenn i Dalen (Jørpelandsdalen). I 1819 fikk de overta
som husmenn på husmannsplassen Egrå, som lå under Thores heimegard, på toppen
av Askvikbakken. I 1822 fikk de så overta halve farsgarden på Jørpeland, men på
grunn av avtalen med broren Paul (se over), endte Inger og Thore opp på
Langeland i 1824. Inger og Thore ble ikke gamle. Thore døde 14. mars 1839, 57 år
gammel, mens kona Inger, ble 47 år og døde året etter Thore, 14. mars 1840. De
etterlot seg barna Ole (f.1820) som overtok Langeland, Marta bosatt på
Jørpeland, Inger bosatt på Meling, Eli gift til Nag og Thorine bosatt på
Jørpeland.
Referat fra rettssak om en ødelagt
veistolpe på Langeland
Aftenbladet 19.05.1897
Guri og Ole
Thorsen Langeland
Ole Thorsen Langeland var 19 år da faren døde og 20 da
mora døde. Han overtok garden og antakelig ansvaret for sine yngre søsken
inntil de klarte seg selv. I 1841 ble han gift med Forsandjenta Guri
Ivarsdatter Brekke, som var tre år yngre enn Ole. Guri og Ole drev Langeland i
16 år og fikk i denne perioden seks barn, hvorav fire vokste opp. 2. mars 1856
døde Ole fra familien, kun 36 år gammel.
To dager før Ole døde, led hans søskenbarn Anna
Paulsdatter samme skjebne. Hun var gift med Maurits Gunnarsen og fra 1841 var
de bønder i Selemork. Anna og Maurits fikk ti barn. Fem av barna død i løpet av
ett år i 1845-1846, en gutt døde i 1852 og ei jente var sinnssyk fra
barndommen. To av de fire gjenlevende barna giftet seg i 1857-1858, mens
yngstemann forble i Selemork noen år til, som dreng hos broren, som overtok
heimegarden i 1857.
Langeland
Enkemann Maurits fra Selmork og enka Guri Langeland
ble enige om å gifte seg i 1857. Maurits var da 53 år og Guri 34. Guri og
Maurits fikk fire barn, hvorav to døde som ungdommer. I 1865 var garden på ni
mål åker, seks mål eng og 82 mål innmark. De hadde en hest, seks kyr, 20 sauer
og en gris.
Hvor ble det så av barna til Guri Langeland fra de to
ekteskapene. Eldstemann Thore var sjømann og bodde delvis på Langeland og
delvis på Buøy. Nummer to het Marta Gurine og ble gift med Ole Rasmussen Voll
Tungland. De drev Voll-garden på Tungland. Nummer tre het Ivar. Han var sjømann
og bosatt på Jørpeland. Yngst i det første kullet het Inger Marie. Hun ble gift
med Magnulus Langeland som var sjømann. De bodde i Vågen. Eldst i andre kullet
het Ole Andreas. Han var også sjømann. De kjøpte bruket Steinene på Jørpeland
og hans oldebarn Ove Langeland eier nå deler av denne eiendommen. Yngstemann
het Maurits. Han ble bonde på Egrene på Jørpeland, hvor garden fremdeles er i
slektas eie.
Ole Thorsen Langeland sitt barnebarn, Ingeborg Margrethe,
ble gift i Stavanger i 1885. (Stavanger Amtstidende 26.10.1885)
Garden blir solgt
Det var Guri og Ole sin eldste sønn Thore, som var odelsgutt
til Langeland bruk 1. Men hverken han eller søknene var interessert i å overta
garden. Thore valgte derfor å selge garden til Inger Olsdatter og Hågen
Tormodsen Jørpeland i 1870. Fremdeles drev Thores mor og stefar garden, så det
kan se ut til at det var to brukere fra 1868, da Inger og Hågen kom til
Langeland, og fram til Guri og Ivar sluttet drifta. Dette er usikkert, men det
var i alle fall Inger og Hågens datter som overtok bruket.
Inger vokste opp på Nes på Heia, mens Hågen vokste opp
på husmannsplassen Egrå på Jørpeland. Hågen var den eneste av søskenflokken på
seks som vokste opp. Far hans het Tormod Hågensen, og var bror til den
landskjente forkynner og avholdstaler Ole Kallem. Mor hans het Kristi
Eriksdatter Jøssang. Hun mistet begge foreldrene i ei drukningsulykke i
Høgsfjorden. I en søskenflokk på 7 var det kun Kristi og søsteren Ragnhild som
stiftet familie. De andre søsknene døde som små eller ungdommer. Søsteren
Ragnhild stiftet heim på Rodabakken.
Inger og Hågen ble gift i 1864 og drev et bruk på Nes
en kort periode etter bryllupet. I 1868 var de på plass på Langeland, og fikk
altså kjøpt bruk 1 av odelsgutten Thore Olsen Langeland. De nye eierne på
Langeland fikk fem barn, en gutt og fire jenter. Gutten, Olaus, døde i 1891 22
år gammel. De to eldste jentene ble gift i 1889 og 1886 og var ikke aktuelle
for å overta Langeland. Det ble derfor datteren Anna som overtok garden i 1895.
Hun ble to år senere gift med Bertel Bertinius Bjørnsen Grøtnes. Inger og Hågen
fikk folge på garden.
Bertinius Langeland (t.h.) og Haryy Radlegruber
Anna og Bertinius
Langeland
Anna og Bertinius var antakelig de første som ikke
levde av gården. Jørpeland var i vekst, ikke minst etter at Stålverket startet
i 1912, og det var stort behov for tomter i Jørpeland sentrum. Bertinius var
først snekker på Jørpelands Brug. Da Stålverket var i oppbyggingsfasen, var han
formann for forskalingsgjengen og fikk deretter fast jobb som modellsnekker.
Han arbeidet på Stålverket til han var 76 år gammel. Anne og Bertinius var også
aktive på bedehuset. Da nytt bedehus ble bygget på Langeland i 1905, var det de
som gav tomta, og den ble gitt gratis.
Langeland mot Jørpeland og Svines
Anna og Bertinius Langeland fikk åtte barn. Hans var
eldst og ble gift med Borghild Bjørnsens Skibevaag fra Imsland. De fikk utskilt
egen tomt på Langeland. Tre av de fire barna dere vokste opp. Sønnen Bjørn
overtok Langeland bruk 1 etter farfaren da han døde i 1958. Datteren Borghild
ble gift med Claus Timmermann og Anne med Arne Wersland.
Sønn nummer to til Anna og Betinius fikk navnet Bernt,
og ble gift med Ingeborg Barka. De bosatte seg på Jørpeland og fikk en sønn,
Bjarne, som ble gift med Tordis Botnehagen. Nummer tre var Berta Olava som ble
gift med Sven Barka. De fikk tomt på Langeland. De fikk fire barn. Astrid ble
gift med Georg Eskevik og bosatt på Tungland og Ellinor Serina ble gift med
Jakob Fundingsland og bosatt på Førland.
Langeland kapell
Barn nummer fire het Ingolf Olaus og ble gift med Anna
Serina Holta. De bosatte seg på Hognestad i Time og datteren Olaug ble gift med
Kristian Moi. Nummer fem i rekken het Adolf Bertinius. Han ble gift med Berta
Tungland, datter til Mallin og Rasmus Larsen Tungland.
Thorvald Kristoffer var nummer seks, og ble gift med
Olenda Kleven. De fikk tre barn. Eldste datteren Borgny, ble gift med Odd Næss.
Nest yngst var Trygve, som ble gift med Oselia Sunde og bosatt på Fjelde. Yngst
i søskenflokken var Inger, som ble gift med Karl Kleven og bosatt på Tau.
Innvandrer fra
Numedal
25. mars 1825 var det gudstjeneste i den flotte
stavkirken i Uvdal, øverst oppe i Numedal, like sør for Geilo. Guri og Halvor
Halvorsen Espedokken var stolte foreldre som denne søndagen bar sin sønn til
dåp. Sønnen ble født 24. februar og foreldrene gav ham samme navn som faren,
Halvor. Halvor vokste opp på fjellgarden Espedokken sammen med foreldre og
søsken.
Uvdal stavkirke (foto Riksantikvaren)
Da han var blitt 12 år gammel, var han sammen med ei
søster og to andre jenter. På den tid trodde folk at den som ville få se hvem
han skulle gifte seg med, skulle ta tre steiner fra forskjellige bekker som
rant fra nord mot sør. Disse tre steinene skulle en legge under hodeputa på St Hans aften. Da ville en i drømme få se den en skulle gifte seg med.
Halvor og de tre jentene gjorde som sagnet sa. Ingen
av jentene drømte noe, men Halvor drømte om en lys ung jente i fremmed
klesdrakt. Da han våknet så han henne klart for seg, og var sikker på han ville
kjenne henne igjen, samme hvor han måtte treffe på henne.
Da han ble voksen ungdom, gjorde han som mange andre
fra Numedal. Han tok av gårde med ei skreppe med ulike ting han kunne selge.
Han gikk fra bygd til bygd både på Østlandet og på Vestlandet. Stadig så han
etter drømme-jenta. Etter ei stund kom han til Hardanger, hvor han slo seg ned
og fikk annet arbeid. Men han var rastløs, og etter kort tid tok han i veg med
skreppa si igjen. Til sist kom han til Jørpeland. Her ønsket han å slå seg til.
Dette var i 1849 og Halvor var da blitt 24 år gammel. På Jørpeland fikk han
kontakt med Ole Thorsen Langeland, og han fikk kjøpe et jordstykke av han der
han bygde seg hus og begynte som småbonde. Eiendommen var i 1865 på tre mål
åker, tre mål eng og 19 mål innmark. Bruket fikk bruksnummer 4 og han betalte
100 spesidaler.
Ikke lenge etter at Halvor kom til Jørpeland, skulle
en nabo gifte seg og Halvor ble invitert. Naboen hadde slekt i Hjelmeland og
derfra kom det en båt med gjester. Alle disse var helt ukjent for Halvor, men
han studerte dem en for en etter hvert som de kom inn. Plutselig reiste han seg
opp, for inn gjennom døra kom hun som han hadde drømt om heime i Uvdal. Det var
ikke til å ta feil av. Ansiktet, håret, skautet, ja, til og med
Rogalandsbunaden kjente han igjen. Halvor nølte ikke. I løpet av bryllupet hadde
han både fortalt om drømmen og fridd til jenta. Jenta het Anna Reiersdatter
Steinsland og var 14 år eldre enn Halvor. Anna svarte ja og ikke lenge etter
var de gift. Bryllupet sto i 1852.
Halvor Langeland kom fra Uvdal i Numedal
Bonde, lærer og
emissær
Året etter bryllupet kom deres første og eneste barn,
sønnen Halvor, oppkalt etter far og bestefar. Det lille småbruket på Langeland
var for lite til å livnære seg på, så Halvor måtte ta arbeid utenom garden. Han
hadde ulike strøjobber, og var blant annet en periode ansvarlig
koppevaksinatør. En skolebestyrer Høie hadde rundt 1860 en privat lærerskole i
Strand, og Halvor meldte seg på et slikt kurs. Han fullførte kurset og fikk
lærerjobb, som han hadde ved sidene av gårdsarbeidet.
Lille Halvor ble vaksinert i 1855. Her er vaksineattesten
Om Halvor var en kristen da han kom til Langeland, vet
jeg ikke. Men han kom til Jørpeland midt i Ole Thorsen Barkved og Ole Haagensen
Kallems storhetstid. Kanskje ble han frelst gjennom de lokale Haugevennene?
Halvor var i alle fall aktiv i det kristne miljøet og i 1863 ble han kalt til
emissær i Det Norske Misjonsselskap og var i deres tjeneste i hele 34 år,
inklusiv seks år som bibelbud i Lutherstiftelsens tjeneste i 1872-1878. Han
sluttet som emissær da han var 72 år gammel. Han karakteriseres som en trofast
og gudfryktig forkynner. I minneordet etter han i Aftenbladet står det at han
var en «stilferdig fredens mann» og at det ikke fulgte «stort bulder og brak
med hans forkynnelse, men man hørte ham gjerne, og alle nært tillit til ham.»
(noe språklig revidert)
Halvor og Inger Karine Langeland med sønnen Hans.
I 1880 døde kona Anna av alderdomssvakhet. Seks år
senere giftet han seg på nytt med Magla Cecilie Bjørnsdatter Krogedal (f.1837).
Halvor overlot da garden på Langeland til sønnen Halvor, som i 1880 hadde
giftet seg med Inger Karine Eriksdatter Kvam. Også Inger Karin og Halvor fikk
kun en sønn, som de gav navnet Hans. Halvor jr. var kjent som en dyktig bonde
og han bygget ny driftsbygning to ganger fordi de gamle ble for små. Hans var
ungkar og bodde store deler av sitt voksne liv på Tau. Etter krigen solgte han
ut garden på Langeland til tomter.
Gamle Halvor fra Numedal flyttet med sin nye kone til
garen Vasbø på Vaula i Bjørheimsbygd. Her ble han og kona boende til 1906, da
ny eier overtok. Magla Cecilie og Halvor bodde antakelig hos sønnen Halvor jr. de
siste årene før Halvor døde i 1909. Kona tilbrakte sine siste år på sykeheimen på Tau. Hun døde i 1931.
Halvor Langeland. Minneord i Aftenbladet 11.08.1909
By sentrum
Det var knyttet fire husmannsplasser til Langeland. De
het Langelandshaugen, Grobene, Langelandsmoen og Ånå - også kalt Langelandsånå.
Disse ble etter hvert egne bruk. Langeland kapell med tilhørende kirkegård ble
gitt fra Langeland i 1905. I 1968 sto ny kirke klar, også den bygd på
Langeland. Det gamle kapellet ble revet og nytt bedehus ble bygget på samme
tomta. Langelandsgarden ble solgt ut til tomter, slik at det nå kun står igjen
hus og to uthus på det opprinnelige tunet. Fra å ha vært en ødegard brukt til
beite av Jørpelandsgårdene, ble Langeland først to gardsbruk, før det endte opp
som en del av sentrum i Jørpeland by.
Kilder
Jan Alsvik: Folk i Strand
Edvard Sverdrup: Fra Norges kristenliv
Johannes Arneson: Fjordbuar
Emil Birkelid: Liv i vekst
Strand historielag
Lokalhistorie for Rogaland
Aftenbladet.no
Digitalarkivet.no
Nb.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar