Marie og John Sandvik

Marie og John Jørgensen Sandvik (foto privat)

John Jørgensen Sandvik var den eldste i søskenflokken til min farfar Lars Sandvik. Han var dermed odelsgutt på garden Sandvik i Tysvær, men han ble aldri bonde.

John ble som skikken var på den tid, oppkalt etter sin farfar John Eriksen Sandvik. Når en skal granske Sandvikslekta, må en holde tungen beint i munnen. For der kryr det av menn ved navn John (Jon). Jeg har lage en liten oversikt som kanskje kan være til hjelp. Vi starter med denne oversikten, før historien til Marie og John Jørgensen Sandvik fortelles.

Sandvik, Tysvær (foto widerøe)

John i Sandvikslekta

Den første John som er kjent på Sandvik, er John Torbjørnsen Sandvik (1614-ca.1700). Neste John dukker opp 150 år senere. Det er tippoldebarnet til den først, og han har samme navn som sin tippoldefar, John Torbjørnsen Sandvik (1747-1821). Denne John var den siste som drev hele Sandvikgarden, før garden ble oppdelt. John fikk tre døtre som ble gift til andre garder i Tysvær. Da han ble gammel, delte han garden i to, og overlot disse til to barnebarn. De var sønner av Johns eldste datter Torunn og hennes mann Endre Susort.

Bruk 1. Det var Erik Endresen Sandvik som fikk dette bruket etter sin morfar. Erik døde i 1862, og garden gikk da over til sønnen John Eriksen Sandvik (1821-1885). John Eriksen Sandvik fikk en sønn som han kalte John Johnsen Sandvik (1880-1926). Denne John, emigrerte til Amerika. Han var gift med nabojenta Rakel Alida Johnsdatter Sandvik. Det var John Eriksen Sandvik sin datter Johanne, som overtok bruk 1 sammen med mannen Jørgen Larsen Sandvik. Johanne og Jørgen var de siste brukerne i slekta, på bruk 1. Johanne ble enke og solgte garden i 1915 og flyttet til Jørpeland. Deres eldste sønn fikk navnet John Jørgensen Sandvik (1886-1937) og er denne artikkelens hovedperson. John Jørgensen Sandvik fikk en sønn som het John Martin Johnsen Sandvik (1923-2019) som bodde på Tau, og også ett barnebarn med dette navnet, nemlig John Larsen Sandvik (f.1960) som bor på Jørpeland.

Bruk 4. Da Sandvik ble delt i to i 1814, var det Erik Endresen Sandvik sin bror John Endresen Sandvik (1799-1871) som fikk den andre halvdel, bruk 4. John Endresen Sandvik sin sønn John Johnsen Sandvik overtok bruk 4 etter faren, men solgte garden ut av slekta etter kort tid, og flyttet til husmannsplassen Grønnevik, under bruk 1.

Bruk 2. Grønnevik. Det var altså John Endresen Sandvik sin sønn John Johnsen Sandvik (1830-1903) som ble husmann på Grønnevik i 1864. Fire år senere fikk han kjøpe bruket. John Johnsen Sandvik fikk en sønn med samme navn, John Johnsen Sandvik (1865-1916). Han emigrerte til Amerika og var ugift. I tillegg fikk John Johnsen Sandvik sen. to svigersønner som het John Sandvik. Datteren Rakel Alida ble som nevnt gift med John Johnsen Sandvik (1880-1926) fra bruk 1. Datteren Marie Josefine ble gift med John Jørgensen Sandvik (1886-1937) og disse er hovedpersonene i denne artikkelen.

Gardskart over Sandvik. Kårstø-anlegget 

ligger på bruk 7 og 2. (kart Dybdahl-Holte)

Oppvekst i trange kår

John Jørgensen Sandvik ble født på bruk 1, den 18. mai i 1886. Han var som nevnt den førstefødte til Johanne og Jørgen Sandvik. Far Jørgen var fra Søvik, lenger nord i Tysvær kommune, men tok Sandvik-navnet da han og kona Johanne overtok denne garden. John sin morfar, John Eriksen Sandvik, var gift to ganger. I første ekteskap, var det fire barn som vokste opp. En sønn dro til Amerika, to døtre ble gift til Kopervik, mens yngstedatteren Johanne overtok garden etter sin far. I det andre ekteskapet, fikk han fem barn som vokste opp. Fire av disse emigrerte til Amerika, mens en sønn ble gift til Kvinnesland i Tysvær.

Det var trange kår på Sandvik siste halvdel av 1800-tallet. Morfar John hadde et forholdsvis stort lån på garden, og ingen forsikring. I 1882 døde hesten brått og uventet, og det var ikke økonomi til å kjøpe ny. To år etter dette, satt den fire år gamle sønnen John Johnsen Sandvik, fyr på løa. Dette var i august, så hele avlingen strøk med i brannen, sammen med bygningen og mye redskap. Dette tok knekken på helsa til gamle John og han døde 28. mai 1885.

Kun ei uke før John døde, giftet datteren Johanne seg med Jørgen Larsen Søvik. Bryllupsdatoen var 21. mai 1885. Dermed var det Johanne og Jørgen som overtok både garden og de økonomiske utfordringene. For å kunne makte de økonomiske forpliktelsene, måtte de skille ut en del av garden. De solgte den til Johanne sitt søskenbarn Jakob Eriksen Sandvik. Jakob hadde vært i Amerika, og hadde med oppspart kapital tilbake til Norge. Jakob kom til Norge antakelig i 1886, men skøyte ble først underskrevet i 1888. Jakob betalte kr.2000 for garden. Med dette grepet hadde Johanne og Jørgen mulighet til å bygge opp igjen løa som brant til grunnen.

John Jørgensen Sandvik (foto privat)

John Jørgensen Sandvik må ha vært svak da han ble født, for tre dager etter fødselen ble han heimedøpt. Dåpen ble forrettet av Kristoffer Johnsen Sandvik, som var søskenbarn til morfar. Dåpen ble stadfestet i Tysvær kirke 20. juni. Jeg har ikke noen opplysninger fra Johns oppvekst. Faren Jørgen var fisker ved siden av å drive garden. Mor Johanne fikk etter hvert fullt opp med arbeid på garden og i heimen. John fikk sju søsken de kommende årene, to brødre og fem søstre. Disse var Anna (f.1887), Tøri (f.1890), Lars (f.1892), Jørgen (f.1895), Olina (f.1897), Erika Elisabeth (f.1900) og Tora Johanne (f.1902).

John ble konfirmert i Tysvær kirke 7. oktober 1900, med karakteren «meget godt». Sandvik-familiene var av haugianerslekt, og John vokste opp i sin barnetro og ble bevart i troen også som voksen. Som odelsgutt var det naturlig at John ble med i driften av garden etter konfirmasjonen, men han flyttet etter hvert til Stavanger hvor han fikk jobb som matros på DS Robert, eid av Det Stavangerske Dampskipsselskap. Denne passasjerbåten fraktet personer og gods i Ryfylkefjordene. Da båten ble solgt til AS Jøsenfjord i 1924, ble fikk båten navnet Årdalsfjord. I Stavanger ble han gift med Marie Sandvik, ei nabojente fra Sandvik.

Årdalsfjord (foto Digitaltmuseum.no)

Marie Josefine Johnsdatter Sandvik

Marie var tre måneder eldre enn John. Hun ble født 15. februar 1886 på bruk 2 på Sandvik. Foreldrene hennes het Laurense Marie (f.1842) og John Johnsen Sandvik (f.1830). Da hun ble døpt den 28. februar, var naboene og kommende svigerforeldre Johanne og Jørgen Sandvik blant fadderne. I kirkeboken er navnene hennes ført som Marie Josephine. Senere ble det andre navnet endret til Josefine, mens hun til daglig kun brukte Marie. Familien brukte også kallenavnet Maja.

Maria sine foreldre ble gift i 1862, og bodde den første tiden på John sin heimegard (bruk 4), som i 1864 ble solgt ut av slekta. I 1868 ble en del av bruk 1 delt av som en husmannsplass, og Laurense og John og deres tre barn flyttet dit. Husmannsplassen fikk navnet Grønnevik, og da Laurense og John fikk kjøpe plassen noen få år senere, fikk den bruksnummer 2. Marie ble konfirmert samtidig med sin kommende mann John, den 7. oktober 1900. Det er da oppgitt at hun bodde på Kvinnesland. Da folketellingen for 1900 ble tatt opp to måneder senere, var Marie hushjelp på Bokn. Antakelig var hun begynt som hushjelp på Kvinnesland etter avsluttet folkeskole, og skiftet arbeidsgiver etter konfirmasjonen.

Marie Sandvik (foto privat)

Laurense og John fikk 10 barn. Malene var eldst, og ble født i 1863. I 1885 fikk hun epilepsi, og bodde derfor heime eller hos søsteren Ingeborg resten av livet. Nestemann fikk navnet John (f.1865). Han var enslig og emigrerte til USA, hvor han døde i 1916. Gunnhild (f.1868) var gift med en Asmervik og bodde i Hartford, USA. Lars (1870-1870) og Laurits Edvard (1871-1872) døde som små.

Ingeborg (f.1873) ble gift med Olaf Olsen og bosatt i Nymansgaten 75 i Stavanger. De fikk datteren Laura i 1896, men ble først gift i 1901. Etter at de var gift, fikk de to sønner til, Jan og Arthur. Laurits Bendik (1875-1888) og Arnt (1878-1882) døde også som barn. Rakel Alida (f.1883) ble gift med naboen John Johnsen Sandvik i 1906. John hadde da vært en periode i Amerika, og de dro begge til Seattle etter bryllupet. Her fikk de barna Inger, Marie, Jerome, John, Hjalmar, Johnny og Edward. Marie Josefine var yngst i søskenflokken.

Marie sin far, John Johnsen Sandvik, døde i 1903, 73 år gammel. Mor Laurense drev bruket videre i noen år, sammen med datteren Malene. Hun solgt garden i 1916, og sammen med datteren Malene flyttet de inn i Nymannsveien 75, hos datteren Ingeborg Olsen. Laurense var utsatt for en ulykke som 10-åring, og var halt resten av livet. Hun ble hele 95 år gammel, og døde i 1937.

Nymansveien 92 på Storhaug (foto Googlemaps)

15 år på Storhaug

En gang mellom 1900-1910, flyttet også Marie til søsteren Ingeborg på Storhaug i Stavanger. Om Marie og John var kjærester da de flyttet fra Tysvær til Stavanger, vites ikke. Men begge oppgav Nymansveien 75 som adresse, da de ble gift den 13. mars 1910 i St. Johannes kirke på Storhaug. John var fremdeles matros, mens Marie hadde fått arbeid på en fabrikk i Stavanger. Forlovere i bryllupet var svoger Olaf Olsen og støperiarbeider Ivar Halvorsen. Etter bryllupet fikk Marie og John leie en egen leilighet i Haukeligaten 54. Her ble de boende noen år, før de flyttet tilbake til Nymansveien. Denne gang flyttet de inn i nr. 91.

Heime på Sandvik bruk 1, var det bryllup også to uker etter at Marie og John giftet seg. Da var det eldste datter i heimen, Anna, som giftet seg med en baker fra Jørpeland som het Olaus Lea. Etter bryllupet flyttet Anna og Olaus til Jørpelandsvågen, hvor de bygget to hus og startet opp med butikk og bakeri. Samme året som John og Anna giftet seg, fikk mor deres, Johanne, slag, og ble arbeidsufør for resten av livet. Men far Jørgen var enda ikke fylt 50 år, og var frisk og i fullt arbeid. Datteren Tøri ble med Anna og Olaus til Jørpeland som tjenestepike og butikkhjelp, mens resten av søskenflokken fremdeles bodde heime.

Marie og John Sandvik sin eldste sønn Olaf og kona Anne Karine

(fra Strandbuen 03.10.1992)

Rundt årsskiftet 1911-12, ble far Jørgen syk av lungebetennelse. Han overlevde ikke denne sykdommen, og døde 24. januar 1912. I kirkeboken er Jørgen sin far, Lars Knudsen oppgitt som pårørende, noe som kan tyde på at Johanne var ufør etter slaget. Lars kom til Sandvik fra Skjold i 1911, for å hjelpe sønnen og svigerdatteren på garden. Han døde i 1913. Etter alt dette var det de yngste barna som måtte drive garden videre. Det ble antakelig sammenkalt til familieråd, med odelsgutten John i spissen, for å finne ut veien videre.

Resultatet av dette familierådet var at garden skulle selges. Mor Johanne og de fire yngste barna flyttet til Anna og Olaus på Jørpeland, mens Lars flyttet til Marie og John på Storhaug. Nøyaktig når Johanne og barna flyttet til Jørpeland, er uklart. Men Sandvik-garden ble formelt overdradd ny eier våren 1915.

Marie og John Sandvik fikk sitt første barn, Judit Johanne, fire dager etter at Jørgen døde. Deretter skulle det gå seks år før det neste barnet kom. I denne perioden mønstre John av som sjømann, og fikk arbeid som sjåfør i firmaet Jensen og Søiland kolonialforretning og grossererforretning. Her arbeidet han fram til sommeren 1925, da familien gjorde oppbrudd og flyttet til Jørpeland. Det siste året før de flyttet til Jørpeland, bodde familien i Godalen 74.

F.v. Helmer og Maggi (f.Sandvik) Solgård og Margareth og Leif Sandvik

(foto Eli Sandvik)

Stor barneflokk

Det gikk seks år mellom første og andre barnet til Marie og John, men etter det kom barna på rekke og rad. Vi tar med en kort oversikt over deres 10 barn:

Judit Johanne (1912-2008) ble gift på Jørpeland med Arnold Gundersen. De fikk to døtre, Marit og Jette. Mary Josefine (1918-2014) ble gift med Toralf T. Førland og fikk barna Sissel og John Terje. Olaf Johan (1919-2004) gift med Anne Karine Strand. Deres barn var Jostein, Knut og Odd Kjell. Nummer fire kom i 1921 og var dødfødt. I kirkeboken er det ikke oppført noe navn. Neste i rekken var Leif Emil (1922-2002). Han ble gift med Signe Margareth Tungland og fikk barna Jan, Geir, Ingeborg og Liv Margrethe.

F.v. John Martin Sandvik, Toralf Førland gift med Mary Sandvik

og Oskar Sandvik (min far). (foto privat)

I 1923 kom en ny John Sandvik (1923-2019). Han fikk mellomnavnet Martin og bodde på Tau sammen med kona Eva Tau og barna Tove Oddny og Janne Merete. Alice Lillian (1925-2016) ble gift med Johnny Ruud og bodde i Oslo så lenge mannen levde. Etter det flyttet hun tilbake til Jørpeland. Ingfrid Solveig (Ninni) (1926-2010) giftet seg med Karl Bjørheim og de fikk guttene Jens Kåre, Stein Magne, Jan Audun og Kjell Inge. Margith (Maggi) (1927-2018) ble gift med Helmer Solgård og fikk barna Helga og Mette. Nummer 10 og minstemann var Lars Arthur (1930-2020) fant seg kone blant «de 16», Ingeborg Bjørheim. De fikk barna John og Sigrid. Alle barna bodde på Jørpeland, utenom der noe annet bosted er nevnt.

Mary Førland (f. Sandvik) (foto Strandbuen

15.02.2013 i forbindelse med hennes 95 års dag)

Siste år på Jørpeland

Da Marie og John flyttet til Jørpeland, fikk de leie leilighet i Svenskebyen. Dette er en liten bydel i sentrum av Jørpeland hvor Stålverket hadde en del personalboliger. John fikk arbeid på Stålverket som lagermann. Da John kom til Jørpeland, var alle hans søsken samlet på samme sted. Søsteren Tøri Hersdal og broren Lars (min farfar) leide hver sin leilighet i Jørpelandsvågen, av svoger Olaus Lea. Jørgen var baker, og bygde hus i Dalaveien på Jørpeland. Olene ble syk og døde i 1915, kun 18 år gammel. Erika og Tora fant hver sin bror fra Tungland. Erika ble gift med Ingebret Tungland og Tora med Thomas Tungland.

Året før Marie og John kom til Jørpeland, døde Johns mor Johanne. Broren Lars fikk lungebetennelse i 1928 og døde av den, kun 36 år gammel. Heller ikke John ble en gammel mann. Som broren Lars, fikk også John lungebetennelse. Han døde av denne sykdommen 28. juni 1937, kun 51 år gammel. 31. oktober 1937 døde mor til Marie. Laurense Marie Sandvik ble hele 95 år gammel.

Svenskebyen, hvor Marie og John Sandvik bodde på Jørpeland

(foto ukjent)

Marie og barna fortsatte å bo i Svenskebyen så lenge barna bodde heime og Marie hadde helsa intakt. Sine siste år hadde hun hos datteren Maggi på Tungland, hvor hun hadde egen leilighet i andre etasje. Maria Josefine Sandvik døde 29. september 1974, 88 år gammel.

 

Fra Aftenbladet 30.06.1937

Aftenbladet 01.10.1974

Kilder:

Erik Bakkevig: Erik Eriksen Hesthammer og Eli Jacobsdatter Askelands forfedre og slekt (1945)

Erik Bakkevik: Sunnhordland-slekter II

Nils Dybdahl-Holte: Tysvær gards og ættesoge. (1990)

Notater fra Nils Olav Østrem 

Jan Alsvik: Folk i Strand (1995)

Arnvid Lillehammer: Bygdebok for Karmøy I-VI (1979-1991)

Nils Olav Østrem: Skjold gard og ætt 1-2 (1999)

Nils Olav Østrem: Tysvær gard og ætt 4-5 (1999)

aftenbladet.no

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

digitalarkivet.no

 

Irene og Sigurd Teodor Fjelde

Irene og Sigurd Teodor Fjelde (foto privat)

Minstemann i søskenflokken på Flådå på Fjelde het Sigurd Teodor Fjelde. Han ble gift med ei samejente fra Nord Norge, som var kommet til Jørpeland i 1917 sammen med familien sin.

Eli og Tore Fjelde var begge i sitt 39. år, da de i 1899 fikk sitt siste og sjuende barn. Eli fødte en gutt 4. april dette året, og to måneder etter fødselen var det tid for barnedåp i Strand kirke. Søndag 11. juni ble to barn båret til dåpen. I tillegg til Sigurd Teodor, ble også Fredrik Johan Varland døpt. Både familie og naboer hadde takket ja til å være faddere til Sigurd Teodor. Disse var tante og onkel Serine og Tomas Seljeskog, søster Serine Torsdatter Øvre Fjelde, naboene Karen Eriksdatter Øvre Fjelde, Edvard Asgautsen Nedre Fjelde og Kristoffer Torsen Øvre Fjelde (farfar til Kristoffer og Gerhard Fjelde).

Sigurd Fjelde. Antakelig konfirmasjonsbilde (foto privat)

I både skriftlige og muntlige kilder, er det brukt ulike deler av navnet Sigurd Teodor. Både begge sammen, men også hvert enkelt for seg. Min mor brukte oftest Teodor, men i skriftlige kilder er Sigurd mest brukt. I denne artikkelen bruker jeg i fortsettelsen navnet Sigurd.

Til bylandet

Sigurd startet på Fjelde skole i 1906, men i 1909 måtte han bli med foreldrene på flyttelasset til Ullandhaug. Eli og Tore valgte å selge garden på Fjelde og flyttet til et lite småbruk i daværende Hetland kommune. Det var kun de tre minste søsknene som ble med til Ullandhaug. Sigurd måtte dermed finne seg nye venner og et nytt skolemiljø. Etter tre år flyttet familien videre til ett nytt lite bruk på Madlamark, og videre til to ulike adresser i Stavanger sentrum mot slutten av tiåret.

Konfirmasjonen sto i Hetland kirke 15. oktober 1913. Presten var fornøyd med den utflyttede strandbuen, for Sigurd fikk karakteren «meget godt». I perioden familien bodde på bylandet, hadde Sigurd ulike jobber. Han var gardsarbeider heime den første tiden, men fikk senere arbeid i ulike bedrifter i Stavanger sentrum. Nøyaktig hvor han arbeidet, har jeg ikke funnet ut av.

Baker-gjeng i Stavanger. Sigurd Fjelde nr.3 f.v.

(foto privat)

Sigurd Fjelde i Madlaleiren. Nr. 3 f.v. foran 

(foto privat)

På et bilde er han fotografert sammen med en arbeidsgjeng som er kledd som bakere. Kanskje er det ansatte på Samhold bakeri i Pedersgaten? Et annet bilde viser Sigurd som soldat i Madlaleiren.  Så der har han han tydeligvis avtjent sin verneplikt.

Huset på Tungland sto ferdig i 1920. Irene og Sigurd Fjelde

bodde i 1. etasje. (foto widerøe)

Til Tungland og Stålverket

I 1920 var Eli og Tore Fjelde ferdig med livet på bylandet. Da fikk de kjøpe ei tomt ved sjøen, av datter Malene og svigersønn Rasmus Larsen Tungland. Her bygget de et hus på to og en halv etasje. Sigurd sin bror Tomas, gikk da med gifteplaner, og skulle flyttet inn i en leilighet i andre etasje, mens Eli og Tore og yngstemann Sigurd, flyttet inn i leiligheten i første etasje. Det ble skrevet et testamente som sa at Tomas og Sigurd skulle arve huset etter foreldrene, mot å stelle dem så lenge de levde. Slik ble det også.

1. desember 1920 var det folketelling i Norge. Denne forteller at huset på Tungland var ferdig, og at Eli og Tore og de to sønnene var flyttet inn i sine nye leiligheter. Folketellingen opplyser også at Sigurd har fått seg arbeid som sjømann på Stålverkets båt. To år senere fikk han fast arbeid på Stålverket. Hans arbeidsplass resten av yrkeslivet skulle vær i Kaigjengen på Stålverket.

Familietreff på Tungland. Sigurd Fjelde framme med

nevøen Marton på fanget. Bak f.h. Tore Flåden Fjelde,

Sverre Fjelde, Eli Fjelde, Fred. Olsen, Ingeborg Olsen

og Inga Fjelde (foto privat)

Sigurd sin bror Tomas, ble gift med Inga Efteland på nyåret i 1921. I løpet av de kommende fem årene, fikk de tre sønner, Tore, Marton og Sverre. Dermed ble det livlig i huset. Med Sigurd skulle det derimot gå ti år etter at han flyttet tilbake til Jørpeland, før han ble gift. Jeg har ingen opplysninger om hva han drev med på fritiden disse årene. I arkivet til Nasjonalbiblioteket fant jeg kun en notis. Ifølge Polititidende for 1929 ble han dømt til en betinget fengselsstraff for å ha avgitt falsk forklaring. Hva denne saken gikk ut på, har jeg ikke klart å finne ut av.

Siste halvdel av 1920-tallet, begynte imidlertid kjærligheten å blomstre hos Sigurd. Han ble kjærest med Irene Larsen, født i Bodø. Når de ble kjærester, vites ikke, men jeg har bilder der Sigurd er sammen med Irene sin familie. På noen av disse er Irenes far med. Han døde 1. oktober 1927, etter en tids sykdom. Irene og Sigurd må derfor ha vært kjærester fra senest sommeren 1927, men de ventet til 1930 før de ble gift.

Bybilde fra Bodø ca.1900. (foto fra nb.no)

Samejenta fra Bodø

Irene Larsen ble født i Bodø by 30. juli 1904. Hun ble døpt i kirken i Bodø bysogn 13. november samme år. Foreldrene hennes var Anne Emilie og Strømme Larsen. Strømme hadde samiske røtter. Begge ble født og vokste opp i Målselv kommune. Anne Emilie vokste opp på en liten gard på Sommerbakken. Strømme vokste opp i nabobygda Rossvoll, som ligger i samme kommune, 2-3 mil øst for Finnsnes.

Anne Emilie og Strømme ble gift i 14. september 1886, og bodde de første årene i hennes heim på Sommarbakken ved Holmen. I 1895 flyttet Emilie og Strømme til Bodø. I Bodø var Strømme dreng på en gard de første årene. I 1910 bodde familien fremdeles i Bodø, i Storgata 94. Strømme hadde da steget i gradene til «formann på en gard». Anne Emilie og Strømme fikk 13 barn, hvorav 10 vokste opp.

Bodø gamle kirke hvor Irene Larsen ble døpt.

(foto wikimedia)

Av en ukjent grunn flyttet sønnen Kristoffer Laurin og dattera Erlande til Jørpeland sommeren 1913. Begge hadde da egen familie. Kristoffer fikk arbeid på Stålverket, mens Erlandes mann Axel Antonsen Alstad var baker. Kanskje det var utsikter til god jobb på Stålverket, som gjorde at også Emilie og Strømme gjorde oppbrudd fra Bodø i 1917 og flyttet sammen med de åtte gjenværende barna til Jørpeland. Dermed var hele familien på 12 samlet på Jørpeland.

De fleste ble imidlertid ikke lenge på Jørpeland. Allerede våren 1918 begynte flere av barna å flytte. To av barna flyttet til Tønsberg (den en av disse flyttet senere til Amerika), en til Bergen og videre til Amerika, mens en annen flyttet til Stavanger i 1919. Senere flyttet også flere av de andre barna både til Stavanger og Amerika.

Strømme fikk arbeid på Stålverket, og arbeidet der til han døde. De siste årene kjørte han en av Stålverkets to hester. Dette var før bilens inntog. Stålverkets stall lå like ved «Kontrollen». Familien bodde først i huset til Marcelius Pedersen i Vågen, deretter i det såkalte «Gärtner-huset». Strømme var ivrig fagforeningsmann og den første midlertidige formannen i Arbeiderpartiet på Jørpeland. 1. oktober 1927 døde Strømme Larsen, 65 år gammel, etter en tids sykdom. Kona Emilie flyttet til Hillevåg året etter (1928), sammen med sine tre yngste døtre.

Strømme og Anne Emilie Larsen sammen med ei datter og et

barnebarn. (foto privat)

Irene bodde heime hos foreldrene de første årene etter at de flyttet til Jørpeland. Hun ble konfirmert i Strand kirke 28. september 1919. Etter konfirmasjonen fikk hun jobb i butikken til Tore Barka. 1. april 1925 meldte Irene flytting til Raufoss. Antakelig hadde hun søsken som var bosatt der. Men hun kom tilbake til Jørpeland etter kort tid, og ble altså kjærest med Sigurd Fjelde fra Tungland. Som nevnt flyttet Irene til Hillevåg sammen med moren og to søstre, året etter at far Strømme døde. De flyttet da inn hos ei søster til Irene som var gift og bosatt i Hillevåg. Irene fikk da arbeid på en hermetikkfabrikk i Stavanger.

Jubilant i Jern og Metall. Sigurd Fjelde t.v. (foto privat)

Et langt samliv på Tungland

Etter å ha vært kjærester i mange år, ble det endelig bryllup på Irene og Sigurd. Bryllupet sto i Hetlandkirken 3. august 1930. Sigurd var da 31 år, mens Irene var 26. Det var Irenes søstre Lilly og Emilie som var forlovere. Året før bryllupet, døde Sigurd sin far Tore Flåden Fjelde. Etter bryllupet flyttet derfor Irene inn i Sigurd sin leilighet på Tungland. Svigermor Eli ble boende sammen med Irene og Sigurd til hun døde i 1942. Sigurd sin bror Tomas, kona Inga og deres fem barn bodde i andre og tredje etasje. Irene og Sigurd fikk ikke egne barn.

Det lå an til å kunne bli et kultursjokk da Irene kom inn i Fjelde-familien. Svigerforeldrene, Eli og Tore Fjelde, var kristne, og i 1932 ble også Inga og Tomas frelst i en vekkelse. Hele Irene sin familie var innbarkede sosialister. Far Strømme var aktiv i den da radikale fagforeningen ved Stålverket og ble også som nevnt den første formannen i Arbeiderpartiet i Strand. På den tiden var Arbeiderpartiet langt mer radikalt enn det er i dag.

Irene og Sigurd Fjelde i kjent stil på sine eldre dager.

(foto privat)

Også Sigurd og Irene var aktive i Arbeiderpartiet. Bøkene som viste mest igjen i deres bokhylle, var Einar Gerhardsen sine samlede verker. Gerhardsen var dere store helt. Det var derfor aldri noen tvil om hvilket parti Irene og Sigurd skulle stemme på når det var valg. Jeg husker at jeg en tid før EU-avstemningen i 1994, spurte Irene hva hun skulle stemme ved EU-valget. Hun var da 90 år, og begynte nok å glemme en del. Svaret på mitt spørsmål kom kontant: «Det blir nok Arbeiderpartiet denne gangen også!»

Sigurd var selvsagt av dem som betalte sin fagforeningskontingent i Jern og Metall med glede. Han var en kort periode på 1930-tallet, varamedlem i styret for fagforeningen. Etter krigen ble han valgt av Jern og Metall til medlem av representantskapet for Folkets hus. Han arbeidet på Stålverket i minst 44 år, det meste av tiden som kranfører på kaien på Stålverket.

Etter at Sigurd var død og Irene var flyttet i omsorgsbolig, arvet jeg ei bokhylle etter dem. I denne fant jeg bl.a. ei bok der Sigurd hadde limt inn lønnslippene fra Stålverket i perioden 1930-1938. I 1930 var normal arbeidstid 48 timer per uke. Timelønnen var kr.1,14. Til sykekassen ble det betalt kr. 0,40 per uke og til hjelpekassen kr.0,50 per uke. Fra november 1931 gikk timelønnen ned til kr.1,05 og økte ikke før i april 1937. Da gikk den opp til kr.1,15. Sykekassen lå da på kr.0,90 og hjelpekassen fremdeles på kr.0,50. Siste lønnsøkning kom på nyåret 1938. Lønnstillegget var da på 9 øre.

Sigurd Fjelde på Stålverkskaien (foto privat)

Kranfører Sigurd Fjelde i arbeid (foto privat)

Bak i boka har Sigurd limet inn kontrollmerker for en Singer symaskin. For denne symaskinen har de betalt kr.210,-. Det står ingen ting om når maskinen ble kjøpt, men jeg antar det var like etter krigen. I denne notisboka har Sigurd også skrevet tre stiler. Han har antakelig tatt et eller annet kurs like etter krigen. Disse stilene gir noen tidsbilder. Den ene stilen forteller om hvordan Sigurd opplevde frihetsdagen 8. mai 1945:

Da freden kom

«Da freden kom var jeg på Stålverket. Der blev en hel røre av, for der gikk så mange rygter om, at nå var krigen slutt. De første rykter kom på lørdag i uken før fredsuken. Mange av arbeiderne gikk hjem lenge før dagen var slut, og det gjorde jeg også. Men vi hørte fra forskjellig hold, at freden ikke var så langt unna.

På mandag måtte vi gå på arbeid igjen. Jeg hadde ettermiddagsskift den dagen, men da klokken blev fem, fikk vi se en hel del mennesker samle sig oppe ved kontrollen, og da gikk vi også opp. Da vi kom opp, fikk vi se at direktøren stod på ballkongen, og holdt en tale. Han kunne med sikkerhet si at krigen var slutt. Da blev der stor jubel. Han takket arbeiderne for gott samarbeide i det fem lange krigsår. Så fikk vi fri resten av uken med full lønn. Til slutt sang vi en nasjonalsang, og så gikk vi glade hjem.

Da var jeg ikke sen om å vaske meg, og skifte klær, for jeg tenkte så på å få ut radioapparatet. Ganske riktig, akkurat da båten kom, da stod vi i kø, og da var det ikke længe etter, før jeg fikk gå hjem med mitt. Det blev ikke mer festing av det med mig, end at jeg sat hjemme og lyttet, og var glad over, at den forferdelige krigen var slutt.»

Irene Fjelde på kaien på Tungland (foto privat)

Frelst til slutt

Irene og Sigurd var mye på sjøen og fisket. Med egen båt og egen brygge, lå forholdene godt til rette. Ellers var de ivrige kryssord-løsere og fjernsynstittere. Da NRK fjernsyn begynte sine sendinger i 1960, var fjernsynsapparatet på plass i stua på Tungland. De var begge glade i alkohol, ikke minst i yngre år. I perioder ble nok forbruket litt for stort.

Irene og Sigurd Fjelde byr på kaffe. Gjesten er niesen

Vivi Kjønås (foto privat)

Som tidligere nevnt, var foreldre til Sigurd kristne. Som eldre er de nevnt som bønnemennesker, og det ble bedt mange bønner for storfamilien og bygda ellers. Kanskje ba enkemor Eli ekstra mye for Irene og Sigurd som ikke delte hennes tro. Så langt jeg vet var det et godt forhold mellom søsknene i første og andre etasje, men Inga og Tomas var urolige for at Irene og Sigurd skulle påvirke barna, slik at de gikk bort fra troen.

Midt på 1980-tallet kom det bønnesvar. Irene og Sigurd var da blitt gamle, og tanker om evigheten begynte å melde seg. De leste fast i ei andaktsbok, og etter hvert bekjente de at de ville tro på Jesus. Sigurd fikk plass på Jonsokberget sykeheim, og døde der 16. oktober 1989. Han hadde da feiret sin 90. fødselsdag et halvt år tidligere. Irene levde noen år alene på Tungland, men fikk etter hvert flytte i en kommunal omsorgsbolig på Langeland. Den siste tiden var på hun på sykeheimen. Hun døde 13. april 1997, nesten 93 år.

Irene og Sigurd Fjelde fotografert på Jonsokberget

sykeheim på Sigurd sin 90 års dag. (foto privat)

Kilder

H. M. Fiskaa m.fl.: Norges bebyggelse. Sørlig seksjon. (1958)

Jan Alsvik: Strand Bygdebok I-II

Jan Alsvik: Folk i Strand I-III

Odd Schmidt: Før i tiå. Strand og strandbuar rundt århundreskiftet (1980)

Odd Schmidt: Før i tiå. Industrien kommer til Jørpeland (1983)

Vidkun Haugli: Målselv bygdebok (2002)

Stålverksbladet 1948-1965

Tidsskriftet Skipet 1986

Strand historielags nettside (strandhistorie.no)

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

Digitalarkivet.no

Aftenbladet.no

Marie og Ludvig Bredal

Marie Bredal med seks av barna (foto privat)

Marie Fjelde var nest yngst i søskenflokken til morfar Tomas. Hun ble med foreldrene på flyttelasset til Ullandhaug, og ble boende i Stavanger resten av sitt liv

Marie og hennes familie, er den greina av Fjelde-familien jeg kjenner minst til. Jeg hørte snakk om Bredal-folket under oppveksten, men husker kun sønnen Tore. Han var stor og kraftig, og var ved et par anledninger på besøk hos sin tante og onkel Irene og Sigurd Teodor Fjelde, på Jørpeland.

Marie ble født på Fjelde på Jørpeland 16. august 1896. Hun ble døpt 18. oktober i Strand kirke, med faddere Berta Knudsdatter Nag, Inger Bjørnsdatter Nedre Fjelde, Lina Knudsatter Øvre Fjelde, onkel Henrik Torsen Nag, onkel Bernt Torkelsen Sunde og Lars Larsen Barkved. Da hun var blitt tre år gammel, kom sistemann i søskenflokken, Sigurd Teodor. De fem eldre søsknene var Serine, Tormod, Malene, Talette og Tomas. Marie fullførte den sjuårige skolegangen på Jørpeland.

Marie Bredal (foto privat)

Men samme året hun var ferdig med skolen, bestemte foreldrene, Eli og Tore Fjelde, at garden Flådå på Fjelde skulle selges til Tores søster Rakel og hennes mann Bernt Sunde. Selv pakket Eli og Tore flyttelasset, og kjøpte det lille bruket Midalhov på Ullandhaug i Stavanger. Her bodde allerede Tores onkel Knud Fjelde, på nabogarden. Denne avgjørelsen ført til at familien på Flådå ble delt. Serine og Malene ble boende på Jørpeland sammen med sine familier. Tormod og kona Anna flyttet til Stavanger by, hvor han fikk seg jobb på en fabrikk. Talette ble tjenestejente hos morfar, moster og onkel på Nag.

Det ble dermed kun de tre minste barna som ble med til Ullandhaug. Ullandhaug lå den gang under Hetland, og Marie begynte på konfirmasjonsundervisning hos Hetlandspresten Jens Otterbech, som var kommet til Stavanger i 1907. Han skulle bli en god venn av familien. Otterbech hadde vært prest i Finnmark, og hadde brann for å nå vår nordligste befolkning med evangeliet. Han startet en egen misjonsorganisasjon blant samer, og var også og god venn med mange i Kinamisjonen. Marie ble konfirmert i Hetlandkirken 2. oktober 1910, med karakteren G.

Den delen av Fjelde-familien som flyttet til Ullandhaug.

F.v. Tomas, Tore, Sigurd Teodor, Eli og Marie. (foto privat)

Etter konfirmasjonen måtte hun ut i arbeid, og hun fikk en hushjelppost hos Sanna og Ole Sverdrup Meling i Opheimsgaten 58. Sanna og Sverdrup hadde fire små barn, så det var nok både godt og nødvendig å få litt ungdommelig hjelp i huset. Sverdrup var slakter av yrke, senere ble han slaktermester. Hvor lenge Marie arbeidet hos slakter Meling, vet jeg ikke. Da hun i 1916 giftet seg, var det oppgitt at hun arbeidet i heimen hos foreldrene på Madla. Eli og Tore hadde da solgt bruket på Ullandhaug og flyttet til et nytt småbruk på Madlamark. Marie sin utvalgte het Ludvig Olsen Bredal og kom fra Utstein Kloster.

Den røde markøren viser Breidalen i Yresfjorden (norgeskart.no)

Hvem var denne Ludvig Bredal?

Det er ikke mange opplysninger jeg har om Ludvig Bredal. For å finne opphavet til etternavnet hans, må vi til nordsiden av Boknafjorden. På nordsiden av Nedstrand-halvøya, er en liten plass som heter Breidalen i Yrkefjorden. I Breidalen var det en liten husmannsplass som het Moen, og her ble Ludvig sin far født. Han het Ole Johan Larsen og ble født i 1864. Ole Johan tok med seg etternavnet Bredal (Breidal) da han reiste heimefra, og han havnet etter hvert på Mosterøy hvor han ble gift med ei jente fra garden Finnesand. Jenta het Eliane Eilefsdatter Finnesand og var ett år eldre enn Ole Johan.

Eliane Bredal (foto Stavangeren 19.07.1933)

Eliane og Ole Johan ble husmenn på plassen Prestø på Utstein Kloster, men hans hovedyrke var snekker. På Prestø stiftet de en kristen heim. Begge var aktivt med i det kristne arbeidet på Mosterøy. I 1907 kjøpte kristenfolket rundt Utstein Kloster, bedehuset på Sørbø på Rennesøy. Dette var blitt for lite, så rennesøybuen ville bygge nytt å større hus. Det gamle ble revet, og satt opp ved Utstein Kloster. Ole Johan ble valgt til styremedlem i det første bedehusstyret. Eliane var aktivt engasjert i Den Indre Sjømannsmisjon. Dette ble understreket i en hilsen til hennes 70-års dag i avisen Stavangeren 19. juli 1933, der det heter at «særlig har arbeidet for Sjømannsmisjonen ligget henne på hjertet»

Eliane og Ole Johan Bredal med noen av barna 

(foto Rennesøy gard og ætt)

Eliane og Ole Johan Bredal med hele barneflokken. Ludvig

i midten bak. (foto fra Frode Bredal)

Familiene Finnesand og Bredal skulle oppleve mange tunge slag. Først mistet Eliane en bror, Edvard, i 1884. Han ble kun 19 år gammel. I 1891 falt den 17 år gamle bror hennes, Eilert, i sjøen og druknet. Båten han var ansatt på, var da ved Kalberget. Elianes yngste bror het Jakob. Også han var sjømann, og han reiste i utenriksfart. I desember 1900 døde han, mens båten var i Port Natal i Sør-Afrika. Eliane og Ole Johan fikk ni barn. Fire av disse døde som ungdommer i perioden 1910-1921, og alle døde av tuberkulose. En av barna var 16 år da han døde, de tre andre var 20 år.

Søndagsskolen på Mosterøy. Ludvig nr.2 i 3.rekke fra venstre.

(foto Utstein Kloster)

Utstein Kloster bedehus (foto Ove Hestvold)

Ludvig Bredal var barn nummer tre til Eliane og Ole Johan, og ble født 29. august 1892. Han ble konfirmert på Mosterøy i 1906, med karakteren «Meget god». Jeg vet ikke om Ludvig bodde heime fram til han ble gift, men siden han ble kjent med Marie Fjelde, kan vi kanskje anta at han hadde flyttet til Stavanger en periode. Klokkerboken for Domkirken, oppgir imidlertid at Ludvig sin bostedsadresse ved bryllupet var Utstein Kloster. Ludvig ble sjømann, og i 1916 var han blitt styrmann og ansatt i Det Stavangerske Dampskipsselskap (DSD).

Avskjed med slekt i Amerika. F.h. Serina Seljeskog,

Marie Bredal, Talette Dalane og Jossi Naig (foto privat)

30 års ekteskap

Bryllupet til Marie og Ludvig sto i Domkirken i Stavanger 29. oktober 1916. Bruden var 20 år, mens brudgommen var 24. Den første tiden bodde familien på Storhaug, men allerede i 1920 var de på plass på Våland, hvor de skulle bo resten av livet. Adressen deres på Våland var Byfogd Christensensgate 17. Ludvig fortsatte som styrmann resten av livet.

Et uklart bilde tatt i 1972 i forbindelse med min mormors 80-års dag. Ei av Marie

Bredals døtre står bak t.v. Muligens er dette Else Stokkeland?

(foto privat)

Deres første barn ble født 11. mars 1917. Hun fikk navnet Else og ble gift med Sven Stokkeland. De bodde i Stavanger og hadde barna Åse og Reidar. Nummer to ble døpt Tore Fjelde Bredal, og ble født på julaften i 1918. Tore var ugift og arbeidet som drosjesjåfør i Stavanger. Nummer tre kom 28. august 1920 og ble oppkalt etter mormor Eli. Eli ble gift med Severin Sand og fikk to barn, Svein og Marie Lovise.

Ole Johan ble født som nummer fire 2. mars 1923. Han ble gift Dagmar Edwardsen og de fikk barna Ludvig og Margit. I 1926 kom barn nummer fem. Hun fikk navnet Olga Synnøve og ble født 22. januar. Hun ble til daglig kalt for Lillemor. Lillemor ble gift med Dagfinn Gjelsvik og de fikk barna Martin og Leif. Neste mann kom i 1928. Leif Marton ble født 15. februar og ble gift med Lillian Kristine Johansen. De fikk barna Henning og Morten.

Konfirmasjon til sønnen Einar Bredal.

Marie nærmes konfirmanten t.v. (foto privat)

Sverre Thomas Bredal ble født 2. juni 1930 og ble gift med Astrid Kristine Hatleskog. De hadde ei datter som heter Marie. Nest sist i den store søskenflokken var Einar, som ble født i 1932 og ble gift med Beathe Dahl (Tullemor). Tulla og Einar hadde tre barn, Bernt Einar, Nina og Unni. Den siste og niende i rekken ble født 13. februar 1935. Han ble døpt Eilert Martin, og fikk kun leve ett år. 19. mars 1936 døde han av lungebetennelse som spredde seg til hjernen.

Marie Bredal (foto privat)

Det var en travel hverdag for mor Marie med en slik stor barneflokk og en mann som hadde sine perioder borte fra heimen på jobb. Og Ludvig skulle ikke få noe langt liv. Året etter at freden kom til Norge, døde han stille kun 54 år gammel. Dødsdatoen var 19. november 1946, og dødsårsaken er ukjent. Marie ble 75 år gammel. Hun døde 27. mars 1972.

Både Marie og Ludvig vokste opp i en kristen heim. Jeg vet ikke om de selv bekjente seg som kristne, men i godt voksen alder gikk Marie trofast i Salem, NLM sin forsamling i Stavanger.

PS. Om noen som leser denne artikkelen har flere opplysninger om eller bilder av Marie og Ludvig Bredal, er jeg takknemlig om du sender meg en mail (ove.sandvik@gmail.com)

Dødsannonse Ludvig Bredal (RA 19.11.1946)

Dødsannonse Marie Bredal (Aftenbladet 06.04.1972)

 

Kilder

Eilert G. Schanche: Utstein Kloster. Livet på den gamle Slektsgarden (1973)

Holger Barkved: Soga um Strand (1939)

Jan Alsvik: Strand bygdebok (1991)

Jan Alsvik: Folk i Strand (1995)

Nils Dybdahl-Holte: Soga om Vats (1984)

Ove Hestvold: Mosterøy, Bru, Sokn og V. Åmøy (1985)

Aftenbladet.no

Digitalarkivet.no

Nasjonalbiblioteket (nb.no)