Marie Fjelde var nest yngst i søskenflokken til morfar Tomas. Hun ble med foreldrene på flyttelasset til Ullandhaug, og ble boende i Stavanger resten av sitt liv
Marie og hennes familie, er den greina av Fjelde-familien jeg kjenner minst til. Jeg hørte snakk om Bredal-folket under oppveksten, men husker kun sønnen Tore. Han var stor og kraftig, og var ved et par anledninger på besøk hos sin tante og onkel Irene og Sigurd Teodor Fjelde, på Jørpeland.
Marie ble født på Fjelde på Jørpeland 16. august 1896. Hun ble døpt 18. oktober i Strand kirke, med faddere Berta Knudsdatter Nag, Inger Bjørnsdatter Nedre Fjelde, Lina Knudsatter Øvre Fjelde, onkel Henrik Torsen Nag, onkel Bernt Torkelsen Sunde og Lars Larsen Barkved. Da hun var blitt tre år gammel, kom sistemann i søskenflokken, Sigurd Teodor. De fem eldre søsknene var Serine, Tormod, Malene, Talette og Tomas. Marie fullførte den sjuårige skolegangen på Jørpeland.
Men samme året hun var ferdig med skolen, bestemte foreldrene, Eli og Tore Fjelde, at garden Flådå på Fjelde skulle selges til Tores søster Rakel og hennes mann Bernt Sunde. Selv pakket Eli og Tore flyttelasset, og kjøpte det lille bruket Midalhov på Ullandhaug i Stavanger. Her bodde allerede Tores onkel Knud Fjelde, på nabogarden. Denne avgjørelsen ført til at familien på Flådå ble delt. Serine og Malene ble boende på Jørpeland sammen med sine familier. Tormod og kona Anna flyttet til Stavanger by, hvor han fikk seg jobb på en fabrikk. Talette ble tjenestejente hos morfar, moster og onkel på Nag.
Det ble dermed kun de tre minste barna som ble med til Ullandhaug. Ullandhaug lå den gang under Hetland, og Marie begynte på konfirmasjonsundervisning hos Hetlandspresten Jens Otterbech, som var kommet til Stavanger i 1907. Han skulle bli en god venn av familien. Otterbech hadde vært prest i Finnmark, og hadde brann for å nå vår nordligste befolkning med evangeliet. Han startet en egen misjonsorganisasjon blant samer, og var også og god venn med mange i Kinamisjonen. Marie ble konfirmert i Hetlandkirken 2. oktober 1910, med karakteren G.
Etter konfirmasjonen måtte hun ut i arbeid, og hun fikk en hushjelppost hos Sanna og Ole Sverdrup Meling i Opheimsgaten 58. Sanna og Sverdrup hadde fire små barn, så det var nok både godt og nødvendig å få litt ungdommelig hjelp i huset. Sverdrup var slakter av yrke, senere ble han slaktermester. Hvor lenge Marie arbeidet hos slakter Meling, vet jeg ikke. Da hun i 1916 giftet seg, var det oppgitt at hun arbeidet i heimen hos foreldrene på Madla. Eli og Tore hadde da solgt bruket på Ullandhaug og flyttet til et nytt småbruk på Madlamark. Marie sin utvalgte het Ludvig Olsen Bredal og kom fra Utstein Kloster.
Hvem var denne Ludvig Bredal?
Det er ikke mange opplysninger jeg har om Ludvig Bredal. For å finne opphavet til etternavnet hans, må vi til nordsiden av Boknafjorden. På nordsiden av Nedstrand-halvøya, er en liten plass som heter Breidalen i Yrkefjorden. I Breidalen var det en liten husmannsplass som het Moen, og her ble Ludvig sin far født. Han het Ole Johan Larsen og ble født i 1864. Ole Johan tok med seg etternavnet Bredal (Breidal) da han reiste heimefra, og han havnet etter hvert på Mosterøy hvor han ble gift med ei jente fra garden Finnesand. Jenta het Eliane Eilefsdatter Finnesand og var ett år eldre enn Ole Johan.
Eliane og Ole Johan ble husmenn på plassen Prestø på Utstein Kloster, men hans hovedyrke var snekker. På Prestø stiftet de en kristen heim. Begge var aktivt med i det kristne arbeidet på Mosterøy. I 1907 kjøpte kristenfolket rundt Utstein Kloster, bedehuset på Sørbø på Rennesøy. Dette var blitt for lite, så rennesøybuen ville bygge nytt å større hus. Det gamle ble revet, og satt opp ved Utstein Kloster. Ole Johan ble valgt til styremedlem i det første bedehusstyret. Eliane var aktivt engasjert i Den Indre Sjømannsmisjon. Dette ble understreket i en hilsen til hennes 70-års dag i avisen Stavangeren 19. juli 1933, der det heter at «særlig har arbeidet for Sjømannsmisjonen ligget henne på hjertet»
Familiene Finnesand og Bredal skulle oppleve mange tunge slag. Først mistet Eliane en bror, Edvard, i 1884. Han ble kun 19 år gammel. I 1891 falt den 17 år gamle bror hennes, Eilert, i sjøen og druknet. Båten han var ansatt på, var da ved Kalberget. Elianes yngste bror het Jakob. Også han var sjømann, og han reiste i utenriksfart. I desember 1900 døde han, mens båten var i Port Natal i Sør-Afrika. Eliane og Ole Johan fikk ni barn. Fire av disse døde som ungdommer i perioden 1910-1921, og alle døde av tuberkulose. En av barna var 16 år da han døde, de tre andre var 20 år.
Ludvig Bredal var barn nummer tre til Eliane og Ole Johan, og ble født 29. august 1892. Han ble konfirmert på Mosterøy i 1906, med karakteren «Meget god». Jeg vet ikke om Ludvig bodde heime fram til han ble gift, men siden han ble kjent med Marie Fjelde, kan vi kanskje anta at han hadde flyttet til Stavanger en periode. Klokkerboken for Domkirken, oppgir imidlertid at Ludvig sin bostedsadresse ved bryllupet var Utstein Kloster. Ludvig ble sjømann, og i 1916 var han blitt styrmann og ansatt i Det Stavangerske Dampskipsselskap (DSD).
30 års ekteskap
Bryllupet til Marie og Ludvig sto i Domkirken i Stavanger 29. oktober 1916. Bruden var 20 år, mens brudgommen var 24. Den første tiden bodde familien på Storhaug, men allerede i 1920 var de på plass på Våland, hvor de skulle bo resten av livet. Adressen deres på Våland var Byfogd Christensensgate 17. Ludvig fortsatte som styrmann resten av livet.
Deres første barn ble født 11. mars 1917. Hun fikk navnet Else og ble gift med Sven Stokkeland. De bodde i Stavanger og hadde barna Åse og Reidar. Nummer to ble døpt Tore Fjelde Bredal, og ble født på julaften i 1918. Tore var ugift og arbeidet som drosjesjåfør i Stavanger. Nummer tre kom 28. august 1920 og ble oppkalt etter mormor Eli. Eli ble gift med Severin Sand og fikk to barn, Svein og Marie Lovise.
Ole Johan ble født som nummer fire 2. mars 1923. Han ble gift Dagmar Edwardsen og de fikk barna Ludvig og Margit. I 1926 kom barn nummer fem. Hun fikk navnet Olga Synnøve og ble født 22. januar. Hun ble til daglig kalt for Lillemor. Lillemor ble gift med Dagfinn Gjelsvik og de fikk barna Martin og Leif. Neste mann kom i 1928. Leif Marton ble født 15. februar og ble gift med Lillian Kristine Johansen. De fikk barna Henning og Morten.
Sverre Thomas Bredal ble født 2. juni 1930 og ble gift med Astrid Kristine Hatleskog. De hadde ei datter som heter Marie. Nest sist i den store søskenflokken var Einar, som ble født i 1932 og ble gift med Beathe Dahl (Tullemor). Tulla og Einar hadde tre barn, Bernt Einar, Nina og Unni. Den siste og niende i rekken ble født 13. februar 1935. Han ble døpt Eilert Martin, og fikk kun leve ett år. 19. mars 1936 døde han av lungebetennelse som spredde seg til hjernen.
Det var en travel hverdag for mor Marie med en slik stor barneflokk og en mann som hadde sine perioder borte fra heimen på jobb. Og Ludvig skulle ikke få noe langt liv. Året etter at freden kom til Norge, døde han stille kun 54 år gammel. Dødsdatoen var 19. november 1946, og dødsårsaken er ukjent. Marie ble 75 år gammel. Hun døde 27. mars 1972.
Både Marie og Ludvig vokste opp i en kristen heim. Jeg vet ikke om de selv bekjente seg som kristne, men i godt voksen alder gikk Marie trofast i Salem, NLM sin forsamling i Stavanger.
PS. Om noen som leser
denne artikkelen har flere opplysninger om eller bilder av Marie og Ludvig
Bredal, er jeg takknemlig om du sender meg en mail (ove.sandvik@gmail.com)
Kilder
Eilert G. Schanche: Utstein
Kloster. Livet på den gamle Slektsgarden (1973)
Holger Barkved: Soga um
Strand (1939)
Jan Alsvik: Strand
bygdebok (1991)
Jan Alsvik: Folk i Strand
(1995)
Nils Dybdahl-Holte: Soga om Vats (1984)
Ove Hestvold: Mosterøy,
Bru, Sokn og V. Åmøy (1985)
Aftenbladet.no
Digitalarkivet.no
Nasjonalbiblioteket
(nb.no)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar