Eli og Thore Nag - husmenn på Jørpeland

Ronnene Nag. (Tegning: Hallvard Ramsfjell)

En jordlapp til leie, ei lita stue og arbeid for bonden. Det var ofte framtiden for familier som ikke hadde odel på noen gard. Slik var det også for Eli Dalen og Thore Nag.

I denne artikkelen vil jeg fortelle litt om historien til mine tipptipp oldeforeldre Eli Bjørnsen Dalen (1799-1879) og Thore Asgautsen Nag (1799-1848).

Eli fra Dalen

Dalen er nevnt som seter under Jørpeland tidlig på 1700-tallet. Sener ble det husmannsplass under Jørpeland, før det ble et selveiende bruk omtrent i 1860. I 1775 skjedde ei tragisk ulykke i Dalen. Husmann Asgaut Dalen var 26 år gammel og var gift med den 17 år eldre Anna Fløysvik. De hadde tre barn som levde, og hadde også mistet et barn. En vinterkveld i 1775 var Asgaut en tur på isen. Isen brast og Asgaut falt gjennom isen og druknet. Anna og de tre barna ble antakelig boende i Dalen, til hun giftet seg på nytt i 1785. Etter det ble husmannsplassen i Dalen stående tom i noen år.

I 1793 kom et forholdsvis nygift par til Dalen, med en fersk husmannskontrakt i bagasjen. Det var den 26 år gamle Bjørn Aslaksen fra Brådland innerst i Frafjorddalen, som i 1791 var blitt gift med Eli Paulsdatter fra Rodabakken. Eli sine foreldre var husmenn i Øvstebø i Hunnedalen, før de flyttet til Rodabakken, så det er mulig at Eli og Bjørn treftes der.

Etter at de giftet seg, bodde Eli og Bjørn ett par år på husmannsplassen Fladebråd, under Bjørn sin heimegard. Samme år som de ble gift, fikk de sønnen Aslak, som antakelig døde samme år som han ble født. I 1792 fikk de barn nummer to, som de kalt Dagna. Hun var sammen med foreldrene da de flyttet til Dalen. Dagna druknet i Botsfjorden i 1836. I 1794 kom Jorun, som over 40 år gammel ble gift med enkemann Torger Rasmussen Voll Tungland.

De to neste barna var jenter og døde som barn. Gunhild ble født i 1796 og døde i 1814, mens Eli ble født i 1798 og døde samme år, kun fire måneder gammel. I 1799 kom ei ny Eli, som vi kommer tilbake til. De to siste barna kom i 1802, Aslak, som kun ble 11 dager gammel og Bertha i 1803. Bertha flyttet til Stavanger. Her ble hun gift med Iver Thormodsen Vetteland fra Ogna i 1834. De fikk minst to døtre, Bertha (f.1844) og Jorine (f.1849) som ble gift med Tønnes Johannesen Efteland fra Helleland.

Eldre bilde fra Dalen (foto Strand historielag)

Eli ble altså født i Dalen i september 1799 og vokste opp sammen med foreldre og fire søstre. Ikke lenge etter at Eli ble født, døde morfaren på Rodabakken, og mormor Dagna Rodabakken flyttet til Dalen. De økonomiske forhold for Eli og Bjørn i Dalen, var ikke gode, så mormor var notert som «Almisse-lem» da hun døde i 1804, 90 år gammel. I august 1811 var lille Eli blitt 12 år gammel. Faren Bjørn skulle da ro ei jente fra Nag over Dalavatnet (muligens Liarvatnet). Kanskje var hun på vei til Nagastølen? Underveis gikk noe galt. Båten veltet, og både Bjørn og den 21 år gamle Marit Asgautsdatter Nag druknet. 10 år senere skulle Eli Bjørnsdatter bli gift med Marit Nag sin halvbror Thore.

Thore fra Nag

Det var ikke første gang familien på Nag ble rammet av ei drukningsulykke. Marit sin eldre bror, Peder, ble i 1808 gift med Kirsten Botne og overtok samtidig heimegarden etter foreldrene. I august 1809 var han på vei til Nagastølen. Da han var nesten framme, skjedde ei ulykke og han druknet i Svortingsvatnet. Dermed mistet Asgaut Nag to av sine voksne barn i drukningsulykker i Jørpelandsheia, med kun to års mellomrom.

Asgaut ble født på Geitaskjer på Fiskå i 1746. Her overtok han i 1779, garden etter sin far. Han var da gift med Siri Larsdatter Helland. Siri og Lars fikk seks barn i perioden 1770-1791. Samme året som det siste av barna ble født, døde Siri, høyst sannsynlig i barsel. Året etter giftet Asgaut seg på nytt med den 20 år yngre Kristi Pedersdatter Nedre Bjørheim. I 1795 (ca.) solgte de garden på Geitaskjer og kjøpte bruk 4 på Nag.

Asgaut hadde fem barn fra første ekteskapet, som alle ble med på flyttelasset til Nag. I det andre ekteskapet fikk han og Kristi fem barn, hvorav fire vokste opp. Nest sist i rekken var Thore, som ble født i 1799. Det gikk bra økonomisk for Asgaut og Kristi, men sorgen lå hele tiden på lur. I 1806 ble Kristi syk og døde, og Asgaut var enkemann for andre gang. De yngste barna var da fra 12 til fem år gamle. Heldigvis for Asgaut, hadde han voksne barn som kunne hjelpe han med både gard og barn.

Kvinneforening på Ronnene. Eli og Thor sitt barnebarn Serina, nr.2 f.h.

(foto: Martin Nag: Tresko)

To år etter at Kristi døde, bestemte den da 62 år gamle Asgaut seg for å overlate garden til sin eldste sønn fra første ekteskapet, Peder. (se over) Men året etter måtte han altså ta tilbake garden, da Peder druknet i Svortingsvatnet. Han drev garden til 1817, da delte han den i to bruk, som han gav videre til sønnene Lars fra første ekteskap og Peder jr. fra andre ekteskap. Ved skiftet etter kona Kristi, viste formuen en netto på 433 riksdaler, noe som var over gjennomsnittet bra.

Thore var sju år da han mistet mora si, og 10 og 12 år da halvsøsknene druknet. Han var derfor vel kjent med sorg i oppveksten, selv om han nok materielt hadde det bra. Han ble konfirmert 23. juni 1816. Hva Thore arbeidet med etter konfirmasjonen, har jeg ikke opplysninger om. Det er imidlertid sannsynlig at han hadde arbeid på en av gardene til sine halvbrødre.

Husmannsplassen Ronnene lå der jeg har markert med en sirkel.

Fylkesveien mellom Jørpeland og Tau sees så vidt nederst til høyre

(foto Ove Sandvik)

Husmennene Eli og Thore Ronnene Nag

13. juni 1821 ringte klokkene i Strand kirke. Da tok presten Schavland imot «pige Elie Biørndatter 24 aar Dalen u: Hiørpeland» og «ungkarl Thore Asgautson 22 aar. Naig». Alderen på Eli er feilført i kirkeboken. Både Eli og Thore er født i 1799, Thore i april og Eli i september, så begge var altså 22 år da de ble gift.

Eli og Thore hadde ikke noe odelsjord, så de måtte ta til takke med en tilværelse som husmenn. Etter at de ble gift, bodde de først ett år som såkalt innerste på Nag, før de fikk husmannskontrakt på Langelandsmoen fra 1822-1830. Eli sin mor, Eli Dalen, bodde hos datteren på Langelandsmoen som «husmannsenke» da hun døde i 1828. Etter perioden på Langeland, flyttet de til husmannsplassen Hathammer under Helland. Denne plassen hadde Thore sin to år eldre bror, Bjørn, drevet en periode. Han ble enkemann i 1828, og giftet seg på nytt til en gard på Melberg året etter. Eli og Thore ble på Hathammer fram til 1839. Da fikk de ta i bruk Ronnene på Nag, som ny husmannsplass. Her ble de boende resten av livet.

Malena og Thore Ronnene Nag

De fikk sitt første barn samme året som de ble gift. Bjørn var syk da han ble født og ble derfor hjemmedøpt samme dag som han ble født. Han døde etter kun tre dager. Deretter kom barna på rekke og rad: Kristi (f.1822) ble gift med Anders Tostensen Spredel, Bjørn (f.1825) gift med Berta Oline Grøtnes, Asgaut (f.1828) gift med Marta Bjørkhaug fra Barka, Thore (f.1830) overtok Ronnene, Eli (f.1834) gift med kirketjener Eivind Eivindsen fra Sola, Daniel (f.1837) gift med Marta Tobia Åsen. De bodde på Ronnene. I 1840 fikk Eli og Thore et dødfødt barn, mens siste barnet, Karine (f.1841) døde som ugift 41 år gammel. Hun hadde levd av å veve.

Husmannskontrakten med eieren av Ronnene, sa at det skulle betales ei årlig avgift på en spesidaler. Videre skulle Thore slå et myrstykke, som bonden tidligere hadde betalt en slåttekar en daler og to ort for å få slått. Eli og Thore skulle få fritt beite for ei ku og seks sauer. I 1865 hadde de på Ronnene ei ku, to sauer og en gris. De sådde 1/8 tønne bygg, ei halv tønne havre og ei tønne poteter. Ti år senere hadde de ni sauer og sådde 1/10 tønne bygg, ei kvart tønne havre og ei tønne poteter.

Ni år etter at Eli og Thore kom til Ronnene, ble Thore syk og døde kun 49 år gammel. Det skjedde 2. oktober 1848 og han ble begravet 7. oktober. Det var ikke noen overflod for en stor farløs familie. Året etter Thores død, kom eieren av Ronnene, Tormod Nag, med to ulltepper (Qvitler) til husmannsenka. De var en gave til Eli Ronnene, men Tormod fikk sin betaling fra fattigkassen. Han leverte en faktura (se bilde) til kommunens regnskapsfører Ole T. Heggheim på til sammen 1 spesidaler og 1 ort.

Faktura fra Tormod Nag til Fattigvesenet i Strand.

Gjaldt betaling for to ulltepper til Eli Nag.

(foto Martin Nag: Årringer)

Eli valgte å drive Ronnene videre, med hjelp av de voksne barna. Da sønnen Thore giftet seg med Malene Henriksdatter Strand i 1854, drev de hver sin halvdel av husmannsplassen. Eli levde til hun var 79 år, og døde av kreft 11. mars 1879. Hun ble begravet 19. mars. Da Eli døde, bodde sønnen Thore med sin familie, sønnen Daniel og datteren Karine heim. Karine spedde på husholdet med å selge vevde produkter. Hun døde i 1892. Daniel ble gift med Marta Åsen i 1887. De fikk to sønner. Marta døde av tarmkreft i 1901, mens Daniel døde av hjertesvikt i 1907. De to sønnene deres var da 13 og 20 år gamle. Året etter at faren døde, reiste begge til Amerika.

Malena og Thore Ronnene fikk ni barn. Tre døde som små, en forsvant som ungdom på havet, mens to emigrerte til Amerika. Døtrene Eli (gift med Tore Fjelde), Serina (gift med Thomas Seljeskog) og sønnen Henrik (gift med Berta Tungland) ble igjen i Norge. Malena døde av astma i 1904, mens Thore levde til han ble 97 år gammel. Han døde i 1927.

Tollef Trondsen – fra Lauperak til Bjerkreim

Lauperak (foto Dalane folkemuseum)

Tollef Trondsen Bjerkreim var sønn til den mest kjente bonden i Rogaland på 1700-tallet, Trond Lauperak. Tollef flyttet til Bjerkreim og ble etter hvert selveiende bonde.

Det var grytidlig morgen søndag 31. mai 1753. På Lauperak var gardsfolket travelt opptatt med å lage til fest. Bonden selv, Trond Eriksen Lauperak, og kona Berte var allerede på vei ned mot Ørsdalsvatnet og båten som lå klar. De hadde med seg sine tre barn Erik på tre år, Ingeborg på to og den lille nyfødte gutten deres, som var dagens hovedperson. Foreldrene hadde bestemt at han skulle bære navnet Tollef. Målet for dagens ferd, var Bjerkreim kirke. Her skulle lille Tollef bli døpt.  

Frisk oppvekst på Lauperak

Lauperak er ei lita bygd ved Ørsdalsvatnet, omtrent halvvegs mellom Bjerkreim sentrum og Vassbø i Ørsdalen. Bygda ligger på sørsiden av vannet. På midten av 1700-tallet var det en gard i bygda, som Trond Lauperak eide. Det var to husmannsplasser til garden. Trond var fjerde generasjon i slekta som eide Lauperak, og den hadde vært i slekta siden midten av 1600-tallet. I 1779 delte Trond garden i to. Han beholdt selv den ene delen (bruk 2), mens den eldste sønnen fikk den andre delene, bruk 1. Garden var av de større i Bjerkreim.

Trond Lauperak ble på folkemunne kalt «kongen av Bjerkreim». Han hadde et friskt temperament, og oppførte seg nok ikke alltid like fint overfor kona Berte. Mot slutten av livet bodde de på hver sin kant. Berte og Trond fikk en stor barneflokk. Den første kom i 1750 og fikk navnet Erik. Deretter kom Ingeborg (f.1751), Tollef (f.1753), Adam (f.1756 d.1756 kun fire uker gammel), Adam (f.1757), Trond (f.1760), Gitle (f.1763), Jonas (f.1766) og Morten (f.1770). Tollef, Adam og Morten ble gift med tre søstre fra Bjerkreim. Tre av søsknene bosatte seg på Helleland, mens resten bodde på ulike garder i Bjerkreim. Flere av dem var dyktige driftekarer, som drev buskap for salg fra Bjerkreim til Kristiansand.

Fra Lauperak (foto Dalane folkemuseum)

Barna på Lauperak ble tidlig satt i arbeid. Tollef var ikke mer enn 8-9 år gammel da han ble satt til å gjete foreldrenes sauer og geiter. Dyra måtte også gjetes om vinteren, for det var en del ulv i Bjerkreimsheiene på den tiden. Trond hadde mellom 40 og 50 geiter. Ei av geitene hadde for uvane å springe fra flokken og heim til åkeren på Lauperak. En sommerdag sa Trond til Tollef, at hvis han klarte å holde denne geita i flokken og komme med samlet flokk tilbake om kvelden, skulle han få en ekstra daler. Det gikk bra til midt på dagen. Da stakk geita av, og Tollef etter. Han nådde den igjen like før den skulle hoppe over gjerde og ut på jordet. Han fikk tak i den ene foten, tok fram kniven og stakk geita til døde. Så flådde han geita og tok med seg skinnet. Om kvelden kom han heim til far sin og sa at han hadde med en samlet flokk som avtalt, også den vanskelige geita. Så nå vil jeg har daleren, sa han og kastet geiteskinnet framfor faren. Faren svarte at daleren skulle han få, men han måtte aldri gjøre dette igjen.

Tollef ble boende heime på garden også etter konfirmasjonen, men i 1770 ble han innkalt til militærtjeneste. Faren var en mektig og selvrådig kar og nektet sønnen å reise. Han ment både at Tollef trengtes på garden, og at han var for ung til å bli soldat. Tollef var da 17 år gammel. Året etter ble imidlertid Tollef tatt av myndighetene og ført til en militærleir i Lund. Trond reagerte kraftig og fikk med seg den eldst sønnen Erik og satte etter Tollef. I Lund ble det en kraftig konfrontasjon mellom Trond og soldatene. Dette endte med at Trond ble slått i bakken. Det ble rettsak mot Trond, en rettsak som til slutt endte med at han ble frikjent.

Tollef Trondsen sitt vitnemål etter endt militærtjeneste

Det var morbror til Tollef som var årsak til at han ble innkalt til militærtjeneste. Det var eldre ungdommer enn Tollef i Bjerkreim, som ikke var innkalt. Disse eldre ungdommene burde blitt utkommandert før han. Morbroren som var lensmann, hadde et ønske om at sønnen sin skulle gifte seg med ei rik jente, men hun var forelsket i Tollef. Morbroren mente da at hvis han fikk Tollef ut av bygda, var det større sjanse for at hun ville heller ble glad i hans sønn. Dette lyktes imidlertid ikke lensmannen med.

Etter at Tollef var ferdig med militærtjenesten, tok han hyre på en båt som skulle til Amsterdam. Det ble imidlertid med denne ene turen. Han mønstre av, og reiste heim igjen til Bjerkreim. Da han var vel tilbake, begynte han som kveghandler og driftekar sammen med to av brødrene.

Vassbø i Ørsdalen (foto Dalane folkemuseum)

Våren 1786 var Tollef blitt 33 år gammel. Han ble da far til sønnen Ommund, som ble døpt 7. mai det året. Mor til Ommund var Kari Torstensdatter Vassbø fra Ørsdalen. Kari og Tollef var ikke gift, og Ommund vokste opp sammen med mora og hennes familie i Ørsdalen. Han vokste opp i tøffe kår. Besteforeldrene, Marit og Tosten Vassbø, drev bruk 7. De fikk seks barn, hvorav fire døde som små. Marit drev garden som enke, etter at Tosten døde i 1765, 50 år gammel. I 1792 overtok et søskenbarn av Tosten garden, mot folge til Marit og Tosten sin yngste datter Thiøn. Marit, datteren Kari og Karis sønn Ommund, ble innerste på nabogarden Kalveskog. I 1798 skulle Kari hent lyng i heia, men kom ikke tilbake. De fant henne død i utmarka. I 1804 skjedde det sammen med Ommund, Kari og Tollefs sønn. Han frøs i hjel, kun 18 år gammel. Mormor Marit døde i 1803, 85 år gammel.  

Til Bjerkreim

Tollef sin bror Adam, fikk overta som leilending på bruk 3 i Bjerkreim 30. juni 1783. Året etter ble han gift med den ni år yngre Martha Maria Villasdatter Bjerkreim. Martha Maria var oppkalt etter to mostre som døde som små. Hun var eldste datter til Guro og Villas Bjerkreim på bruk 5, sørøst for bruk 3. Han ble boende i Bjerkreim fram til våren 1792, da han og familien fikk kjøpe en gard i Hovland i Helleland. Da Adam flytte, fikk Tollef overta som leilending på bruk 3 i Bjerkreim.

Flott bilde av Adam Trondsen sin svigersønn Peder Thoresen (f.1796).

Han ble gift med Ane Adamsdatter. (foto Dalane folkemuseum)

Det gikk lang tid før Tollef fant seg kone. Svigerinnen Martha Maria hadde flere yngre søstre. I 1791 hadde Tollef fridd til ei av disse, den neste eldste av barna som vokste opp på bruk 5. Tollef var blitt 38 år da bryllupet sto 29. juni 1791, mens bruden, Ingeborg, var 20 år. 11 år senere ble Tollef og Adam sin bror Morten (32) gift med Ingeborg og Martha Maria sin søster Aagot (24).

Tollef og kona Ingeborg ble dermed bønder på bruk 3 i Bjerkreim, kort tid etter at de ble gift. I tillegg til å være bonde, var Tollef også gjestgiver og skyss-skaffer. Bruket var forholdsvis stort, så i 1801 hadde de fire tjenere ansatt. I 1802 fikk Ingeborg og Tollef kjøpe garden de drev, og ble selveiende bønder. Det var Lektoratet i Kristiansand som solgte garden.

En gang var Tollef gjest i et bryllup i Bjerkreim. Etter bryllupet hadde gjestene fortsatt med mye drikking og festing. Tollef var en av de som førte an i festen, som etter hvert utartet seg med bråk og spetakkel. Det ble en del oppstyr etter bryllupsfesten, og Tollef ble innkalt til kontoret til den berømte og beryktede prest Reiner i Bjerkreim. Reiner var ellers en ivrig avholdsmann, og hadde vært i mye klammeri med Tollef sin far, Trond Lauperak. Reiner ga Tollef en solid overhaling. Da presten var ferdig med sin refsetale, svart Tollef: «Du må unnskylde, kjære far. Det var så kort tid bryllupet holdt på, derfor måtte vi ta så «Græske» tak.»

Bjerkreim bruk 3, midt på bilde med rød løe. (foto widerøe)

Stor familie

Heime på garden i Bjerkreim vokste familien jevnt og trutt. Den førstefødte ble ei jente. Hun ble født i 1792 og fikk navnet Berthe. Hun ble først gift med Tollef Klausen Fotland fra Egersund, senere med Sakarias Larssen Hadland. Berthe og familien hennes bodde på Fotland, Egersund. Nummer to het Willas og ble født i 1794. Han kommer vi tilbake til. Nummer tre ble født i 1797. Hun het Guri og levde et omflakkende liv som ugift. Først flyttet hun til Kristiansand, deretter heim igjen til Bjerkreim, tilbake til Kristiansand, før hun endte opp i Stavanger.

Nummer fire ble oppkalt etter farfar Trond. Han ble født i 1799 og fikk kun leve knappe to år. Han døde i mai 1801, mens det kom en ny gutt i februar 1802. Han ble døpt Tønnes, men døde kun 10 måneder gammel. Etter dette skulle det gå knappe tre år før nestemann meldte sin ankomst. Tønnes ble født i 1805, og også han kommer vi tilbake til. De to siste barna til Ingeborg og Tollef var Ingeborg Maria født før jul i 1807 og Else Alette født i 1812. Ingeborg Maria ble gift med Gullich Carlsen Birkeland og bosatt på Møgedal i Helleland. Else Alette ble gift med Hans Carlsen Havsø og bosatt på Havsø i Egersund.

Tollef Trondsen sine to sønner, Willas (t.v.) og Tønnes Bjerkreim.

I 1822 var Tollef klar til å overgi garden til sin eldste sønn Willas. Tollef var da blitt 69 år gammel, og han og Ingeborg fikk folge hos Willas. Samme året som Willas overtok garden, ble han gift med Kari Henriksdatter Kløgetveit. I perioden fram til 1828 fikk de fem barn som alle døde i fødselen. Under den siste fødselen, døde også Kari. Alt dette ble så tøft for Willas, at han i 1830 valgte å overlate garden til sin yngre bror Tønnes. Willas giftet seg på nytt, året etter at den første kona døde. Dette ble et ulykkelig ekteskap, som endte i skilsmisse ved kongelig resolusjon i 1836.

Willas var predikant på sin fritid. Det var et sterkt haugiansk miljø i Bjerkreim, men Willas var nærmer tilknyttet en gruppering som ble kalt for «de sterktroende». Han var imidlertid mer evangelisk enn de fleste innen denne retningen. Willas ble av myndighetene anklaget for brudd på konventikkelplakaten, det vil si at han forkynte Guds ord uten å være prest, eller ha tillatelse fra presten. Dette var ulovlig fram til 1842. Willas bodde på garden hos broren Tønnes resten av livet.

Både Ingeborg og Tollef fikk leve lenge. Da sønn nummer to overtok bruket i 1830, nærmet Tollef seg 80 år. Han levde helt til han ble 90 år, og døde 12. november 1843. Ingeborg ble 81 år. Hun døde 9. april 1852. Sønnen Tønnes var aktivt med i kommunalt styre og stell ved siden av å være bonde. Han var Bjerkreims ordfører en toårsperiode og lensmann i mange år.

 

Kilder

Lisabet Risa: Bjerkreimboka (2000)

Sem Austrumdal: Bjerkreim skipreida (1932)

Aasmund Salveson: Trond Lauperak. Segn og soga fra Rogaland (1922)

 

 

Du kan lese mer om denne slektsrekka fra Bjerkreim på denne bloggen:

 

1. Trond Eriksen Lauperak (1727-1804)

2. Tollef Trondsen Bjerkreim (1753-1843)

3. Tønnes Tollefsen Bjerkreim (1805-1885)

4. Tollef Tollefsen Bjerkreim (1834-1923)

5. Martin Tollefsen Efteland (1853-1908)

6. Inga Fjelde (1892-1973)

7. Eli Sandvik (1932-2021)

8. Ove Sandvik (1960-)

Lensmann Tollef Tollefsen fra Bjerkreim

Tollef og Inger Tollefsen Bjerkreim (foto Risa)

Tollef Tollefsen var bonde i Bjerkreim. I tillegg var han også lensmann i 20 år. Han er min tippoldefar.

Inger Bjerkreim og barna ventet far Tollef heim fra Egersund hva tid som helst. Det var med blandede følelser. Mann og far Tollef hadde hatt en av sine jevnlige handleturer til Egersund, sammen med andre fra bygda. I tillegg til varer som trengtes til hushold og gardsdrift, var Tollef alltid innom hos kjøpmann Refsland i et spesielt ærende.

Det var et stort konsum av alkohol på landsbygda i Norge mot slutten av 1800-tallet. Avholdsbevegelsen holdt på å vokse seg stor, men mange hang igjen i et gammelt drikkemønster. Tollef var en av dem. Kjøpmann Refsland solgte brennevin, og Tollef kjøpte alltid med seg ei femliters blekktønne med brennevin når han var i byen. I tillegg til tønna han hadde med seg heim, ble betydelige mengder konsumert underveis. Ofte når han kom heim til kone og barn, var han full. Det var en skrekk for både kone og barn. Sønnen Tønnes valgt tidlig å bli avholdsmann etter opplevelsene med faren.

Bjerkreim bruk 3 med rød løe. (foto widerøe)

Født på Bjerkreim bruk 3

Gunhild og Tønnes Tollefsen hadde bare vært gift ett år da de fikk sitt første barn. Tønnes hadde vokst opp på bruk 3 i Bjerkreim, men det var en eldre bror som overtok heimegarden i 1822. Denne broren het Willas, og fikk en tung skjebne. Han og kona fikk fire dødfødte barn. Da kona fødte nummer fem, døde både hun og barnet. Dette ble et så tungt slag for Willas, at han ba sin ugifte bror Tønnes om å overta garden. Willas ble boende på garden, og arbeidet som gårdsgutt.

Tønnes overtok garden i 1830 og tre år sener ble han gift med Gunhild Larsdatter Vinje fra Sokndal. 11. februar 1834 fødte Gunhild deres første barn. Han fikk navnet Tollef, etter sin farfar. Fem dager etter fødselen, ble Tollef døpt i Bjerkreim kirke. Faddere var onkel Willas, Gullik Møgedal, Svale Gjedrem og tantene Guri Birkrem og Berte Fotland. Etter Tollef, skulle Gunhild og Tønnes få ti barn til. Fem av disse døde som små eller unge. De fem søsknene til Tollef som vokste opp het Lars (f.1837) og ble bosatt på Vinningland, Ingeborg Marie (f.1838) bosatt i Stavanger, Wilhelm Tobias (f.1842) bosatt blant annet på Fana ved Bergen og på Hinna, Claus (f.1844) bosatt i Bjerkreim og Ingeborg (f.1856) bosatt i Egersund.

Gunhild og Tønnes Tollefsen Bjerkreim (foto Risa)

Tollef vokste opp i gode kår etter den tids forhold. Foreldrenes gard var forholdsvis stor, og far Tønnes ble tidlig sentral i styre og stell i kommunen. Han ble blant annet Bjerkreims første ordfører i 1838. Tollef var bare 13 og et halvt år da han ble konfirmert den 3. oktober 1847. Presten må ha vært fornøyd med den unge konfirmanten, for han fikk «meget godt» i både kristendomskunnskap, flid og oppførsel. Etter konfirmasjonen, arbeidet odelsgutten Tollef på heimegarden.

Sent på høsten 1852, hadde den da 18 år gamle Tollef, en flyktig romanse med den fem år eldre nabojenta Guri Malene Gitlesdatter Birkrem. Denne romansen førte til at min oldefar Martin Tollefsen ble født den 19. august 1853. Noe ekteskap mellom Guri Malene og Tollef var ikke aktuelt, så Martin ble boende hos sin mor. Siden mor og far var nærmeste naboer, hadde Martin god kontakt med begge foreldrene.

Familie på Versland og Bjerkreim

Tollef sin far ble lensmann i Bjerkreim i 1855, da gamlelensmannen druknet. I 1860 var far Tønnes på lensmannsoppdrag på garden Versland i Bjerkreim. Bonden på bruk 1 ble meldt savnet, da han ikke kom hjem etter en tur i marka. Han ble snart funnet omkommet «ihjelfrosset i marka». Kona maktet ikke å sitte med garden, og solgte den til lensmann Tollefsen i 1861. Han kjøpte også noe tilleggsjord året etter.

På det tidspunkt hadde Tollef funnet sin utkårede. Hun het Inger Mauritsdatter Malmeim fra Malmeim ved Vikeså. Hun var sju år yngre enn Tollef, og født 16. juli 1841. Bryllupet sto 15. april 1863, med Villas V. Birkrem og Abraham E. Birkeland som forlovere. Bruden var 21 år og brudgommen 29 år. Etter bryllupet bosatte de nygifte seg i Ingers heim på Malmeim. Her ble deres første barn født, to måneder etter bryllupet. Hun fikk navnet Lina Emilie, men fikk kun leve i vel sju måneder. 9. mars 1864 måtte Inger og Tollef føre sitt første barn til grava.

Inger og Tollef Tollefsen (foto Risa)

Året før Inger og Tollef ble gift, brant en ny-oppsatt låve på Versland ned til grunnen. Bygningen ble påtent, og var ikke forsikret. Det var derfor et stort tap for Tønnes, som var eier av bruket. Sommeren 1864 var likevel Inger og Tollef klar til å flytte inn på Versland, og å drive bruket. Og 23. mai 1865 var gleden stor på Versland. Da ble odelsgutten Tønnes født. To år senere kom Isak Cornelius, men han ble syk og døde allerede 1. desember samme år. Dermed hadde Inger og Tollef mistet to av sine tre barn.

Motgangen skulle imidlertid ikke ende med det. Far Tønnes hadde kr.3000,- utestående hos sitt søskenbarn Tron Aarstad i Egersund. Til sammenligning hadde Tollef ei årsinntekt på ca.kr.2000 i 1882. Han var da den i Bjerkreim som hadde nest høyest inntekt. Våren 1868 gikk Tron Aarstad konkurs, og Tønnes mistet alt han hadde utestående i Egersund. Det store tapet innebar at de måtte selge garden på Versland. Inger og Tollef flytte da heim til foreldrene hans sin gard i Bjerkreim sentrum. Tollef drev deretter garden sammen med far sin, fram til han selv overtok noen år senere.

Inger og Tollef ble foreldre igjen 27. januar 1872. Også denne gang ble det en gutt, som de gav navnet Maurits Johan. 16. april 1874 fødte Inger sitt femte barn, som de valgte å oppkalle etter den avdøde broren. Navnet ble Isak Kornelius, og han skulle få samme skjebne som sin navnebror. 30.desember 1875 døde han, kun halvannet år gammel. En og en halv måned etter at Isak Kornelius døde, ble Inger og Tollef foreldre nok en gang. Claus Gustav ble født 17. februar 1876. Han fikk de beholde i ni år. Claus Gustav fikk kreft i underkjeven og døde etter et svært smertefullt sykeleie, 24. april 1885. Deres siste barn ble født 30. januar 1881 og fikk navnet Gunhild. Av deres sju barn, måtte de dermed følge fire til ei tidlig grav. Det var tøffe tak.

De tre barna til Inge Inger og Tollef Tollefsen som vokste opp.

F.v. Tønnes, Gunhild og Maurits Johan. (foto Risa)

Bonde og lensmann

Far Tønnes fylte 70 år i mars 1875. Med god helse, valgte han å fortsette som lensmann ett år til. Våren 1876 gav han sine overordnede beskjed om at han ville tre til side, og la nok inn et godt ord for sønnen Tollef til å overta embetet. Tollef ble konstituert som lensmann i Bjerkreim samme høst og ble formelt ansatt som ny lensmann 18. januar 1877. I praksis var det nok Tollef som også hadde hovedansvaret på garden, men han overtok ikke formelt før skjøte var tinglyst 25. mai 1879.

Sønnen som Tollef hadde utenom ekteskapet, ble konfirmert i 1868. Ikke lenge etter fikk han jobb som gardsgutt på garden til far og farfar. Det var flere tjenere på garden, en av disse var Karen Gjertine Vinje fra Sokndal. Hun var søskenbarn til Tollef og var tre år eldre enn Martin. Karen og Martin ble etter hvert mer enn kollegaer og slektninger, for 31. oktober 1882 ble de viet i Bjerkreim kirke. Omtrent samtidig med at han ble gift, kjøpte han garden Efteland i Helleland, og her stiftet de sin heim.

Notis i Den Norske Rikstidende 19.01.1877

I 1880 kjøpte Tollef og tre andre bønder fra Bjerkreim, garden Brattebø. Tanken bak dette kjøpet var å bruke det som sommerbeite. De skilte derfor ut bygningene og heimemarka og solgte det, men beholdt utmarka som heiebeite for sauene. Tollef var nå blitt en velholden mann. Skatteligning for 1882 viste som tidligere nevnt, at han var den Bjerkreimbuen med nest størst inntekt. Han betalte dette året kr.86,- i skatt og hadde en formue på kr.8300,-. I 1887 hadde inntekten gått ned til kr.1900, men var fremdeles den nest høyeste i Bjerkreim. Formuen var øket til kr.11.600,-.

På heimefronten fortsatte det med sorger og gleder. 28. januar 1882 ble den 16 år gamle sønnen til Inger og Tollef, Tønnes, far til Bertin Tønnesen. Han ble boende hos mora, Ingeborg Knutsdatter Eikestein. I løpet av to år døde begge foreldrene til Tollef. Mor Gunhild døde i april 1883, 73 år gammel, mens far Tønnes døde i juli 1885, 80 år gammel. Tollef og Inger sin sønn, Tønnes, giftet seg med søskenbarnet Gunilda Larsdatter Vinningland i 1886. De bosette seg i hans heim på Bjerkreim. Han fikk bygd på heimehuset, og startet der med krambu og poståpneri. Gunilda ble imidlertid syk av tuberkulose ikke lenge etter, og døde 8. april 1889. 24. juli samme året, ble også Tollef sin sønn Maurits Johan far utenom ekteskapet. Han var da 17 år. Mor til Martin Johan, som barnet fikk navnet, var Marta Larsdatter Hustoft.

Annonse i Aftenbladet 21.09.1894

Tønnes ventet ikke lenge med å gifte seg på nytt. Denne gang var Abigael Røysland den utkårede. Bryllupet sto i Bjerkreim 12. juni 1890. Maurits Johan ble gift i 1895 med Inger Emilie Skurve. De bodde den første tiden på heimegarden hans på Bjerkreim, men fikk i 1899 skilt ut en del av heimegarden som et eget bruk og bosatte seg der. Den tredje av Inger og Tollef sine barn som vokste opp, Gunhild, utdannet seg til lære og forble ugift.

Materielt sett var Inger og Tollef Tollefsen blant Bjerkreims rikeste. Han hadde også flere tillitsverv i bygda, blant annet var han ordfører i Sparebankens forstanderskap. Samtidig har vi sett at det var mange tunge tak for familien. Tollef ble tidlig klar over at han ikke ville sitte i stillingen som lensmann like lenge som sin far. Da Tollef i 1896 ble 62 år gammel, søkte han avskjed. Både han og sønnen Tønnes, hadde nok forventet at stillingen skulle gå i arv på garden. Tønnes søkte derfor om å få overta lensmannsstillingen etter sin far, men det ble Tollef Gjedrem som fikk stillingen. Dette var en stor skuffelse både for far og sønn Tollefsen. Selv om Tollef Gjedrem senere skulle bli svigerfar til Tønnes sin eldste datter, ble det aldri noe godt forhold mellom de to.

Mange år som pensjonist

Selv om Tollef ble pensjonist som lensmann, valgte han å sitte med garden en stund til. Men i 1897 ble han alvorlig syk. Familien våket over han, og legen gav ikke store håpet om at han skulle overleve. Men sykdommen snudde, og Tollef kom til krefter igjen. Kanskje var det sykdommen som gjorde at han like etter ba sønnen Tønnes om å overta garden, mot folge til de gamle.

Notis i Vestlandsposten 09.09.1882

Ved århundreskiftet var det flere vekkelser i Bjerkreim. Tønnes sin kone, Abigael, var den første som ble frelst. Tønnes selv sto lenge imot kallet, men ble frelst i mars 1902. Tønnes var flittig med å skrive dagbok, og etter at han ble frelst er det ett tema som stadig går igjen i dagboka hans: Mor og far må bli frelst. Ikke lenge etter at han ble frelst skrev han: «Far og mor står mot vekkelsen og ser ut til å være harde halser å knekke. Den gamle fariseismen sitter dypt i dem. Måtte snart våre bønner bli bønnhørt. Gud er mektig.» 11.01.1903 skriver han igjen: «Far og mor er ennå ikke kommet til Jesus. De står søkende, men kan ikke finne seg til rette på «den måte vi har det». Gud frelse dem snart.» 23.05.03: «La min far og mor snart få møte med Deg. Hør bønnen!» 23.05.05: «Far og mor ennå friske og raske, men ufrelste. Gud, når vil Du komme med bønnhørelsen!»

På Efteland hadde Tollef sin sønn Martin, blitt enkemann i 1898. I 1905 gikk han konkurs og broren Tønnes måtte overta Efteland siden han var kausjonist. Martin flyttet tilbake til Bjerkreim sammen med sine fire barn, men ble syk ikke lenge etter. Han fikk samme kreftsykdom som sin lillebror Claus Gustav, nemlig svulst i underkjeven. Martin døde i januar 1908, 54 år gammel.

19. april 1913 var en gledens dag for de gamle på Bjerkreimgarden. Inger og Tollef kunne da samle slekt og venner og feire gullbryllup. Men også denne gleden hadde en bismak. Tønnes slet med økonomien og tenkte som mange andre i Bjerkreim og Dalane, på muligheten for å kjøpe seg større gard på Østlandet. 20. november 1913 falt det mange tårer i Bjerkreim. Abigael og Tønnes hadde gjort alvor av planene. De hadde solgt garden i Bjerkreim og kjøpt ny gard i Høland i Akershus. Denne dagen reiste de østover med de fleste av barna og med flyttelasset. Inger og Tollef fikk bo hos sønnen Maurits Johan på nabobruket. Maurits Johan bestemte seg for å ta tilbake lensmannsgarden, som den ble kalt, på odel. Skøyte ble tinglyst 22.11.1918 og storfamilien flyttet «heim» over nyttår 1919.

Det var et tungt slag for Inger og Tollef at sønnen Tønnes og familien brøt opp fra Bjerkreim. Tønnes si dagbok forteller at det gikk veldig mange brev mellom Bjerkreim og Høland. Og ikke minst ved høytider og fødselsdager, falt det mange tårer. Tollef fylte 80 år 11 februar 1914. Tønnes skrev denne dagen i dagboka si: «I dag en særlig minnedag – og lengselens dag. Far er 80 år. Å hvor jeg lengter etter far og mor. I fjor fikk vi være sammen – i år langt fra hverandre. Underlige skjebnens tilskikkelser. Her er sannelig ikke å vandre på roser. Det har far og mor erfart. Han stakkar har også hatt mye motgang, og lidt mye uskyldig. Må vi få være sammen i himmelen. Det er mitt daglige rop til Gud.»

Tollef Tollefsen Bjerkreim (Foto Fredrik Gjedrem)

24. mars 1914 dukker et brev opp i postkassen på Høland. Brevet førte til mange tårer, men denne gang var det gledens tårer. Tønnes skrev: «Fra far får jeg titt brev. Er glad at han og mor er raske og friske. Fra Gudrun fikk jeg brev, og hvor hun får tro at far har funnet sin frelser. Hvor glad vi ble. Ja, kjære Gud, Du hører og har hørt alle rop om frelse. Du må fremdeles gjøre det.» Senere på året la gamle Tollef ut på langreise, sammen med datteren Gunhild. Målet var Høland, for å se den nye heimen til sønnen Tønnes. Det ble helt sikkert en festreise for den 81 år gamle Tollef. Tønnes var også på noen besøk i Bjerkreim. I november 1915 var han på en slik tur og skrev i dagboka: «Enn å få treffe far og mor. Tårene kunne ikke holdes ved møtet. Tross deres høye alder, var de kjekke og raske.»

Fire måneder senere var han tilbake i Bjerkreim. Da hadde både Inger og Tollef fått lungebetennelse. Dagboka forteller: «Fant da far og mor i hver sin seng. Mor tålig, men far svært dårlig. Legen hadde vært der søndag og hadde lite håp om at far skulle bli god igjen. Det var et rørende møte med oss og vi gråt både far og mor og jeg… Og så herlig å høre, - især av far at han var lykkelig og salig på blodets regning. Mor syntes jeg ikke var fullt så frigjort. De første 8 dagene var far så dårlig at vi hver stund ventet på døden. Far hadde ofte store åndelige anfektelser og lå da kjempende med Gud i bønn. Hadde nokså store smerter, men var ved full sans hele tiden.» Også denne gang gikk det bra, og de gamle ble etter hvert friske igjen.

Tollef fikk være åndsfrisk helt til det siste. 16. februar 1923 var han oppe og i full vigør som vanlig. Ett par dager før hadde han laget et par tresko. Utpå dagen 16. februar ble han akutt syk og familien forsto at det gikk mot slutten. De fortalte dette til Tollef, og da sa han til sine som han hadde rundt seg: «Ja, jeg kjenner det. Gud være takk for Jesus Kristus Guds sønns blod renser fra hele min synd, både gammel og ny.» Så sovnet han inn, 2-3 timer etter at han ble syk. Han ble begravet fra Bjerkreim kirke 23. februar. Kona Inger levde til 10. oktober 1932.

 

Dødsannonse Tollef Tollefsen (Aftenbladet 17.02.1923)

Kilder

Lisabet Risa: Bjerkreimboka

Tønnes Bjerkrheim: Banebryter og foregangsmann

digitalarkivet.no

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

Aftenbladet.no

 

 

 

Gunhild og Tønnes Birkrem – lensmannsfolk i Bjerkreim

Gunhild og Tønnes Tollefsen Birkrem

Tønnes Tollefsen Birkrem var av høvdingeætt, og ble selv en markert leder i Bjerkreim. Han var første ordfører i kommunen og var med i utallige styrer og råd.

Tønnes ble født på bruk 3 i Bjerkreim og her ble han boende resten av sitt liv. I denne artikkelen vil jeg gi en skisse av Tønnes og kona Gunhild sitt liv og familie. De er mine tipptipp oldeforeldre.

Bjerkreim. Bruk 3 i midten litt til høyre (foto widerøe)

Bjerkreim bruk 3 – «Der ute»

Bjerkreimgarden med bruksnummer 3, tilhørte fra gammel tid Den norske kirke. På 1700-tallet var det formelt Lektoratet i Christiansand som sto som eier. Eieren bygslet garden til ulike brukere.

30. juni 1783 var garden ledig, og ny leilending overtok driften. Det var sønnen til selveste «Bjerkreim-kongen», den vidt kjente Trond Lauperak. Sønnen som bygslet bruk 3 i 1783, het Adam. I tillegg til bruk 3, bygslet han også et mindre bruk som var utskilt fra bruk 4. Adam fikk 30. juni 1791 kjøpe et bruk i Helleland og flyttet dit.

Bygslingen av bruk 3 overlot han da til sin fire år eldre bror, Tollef. Tollef bodde de første årene etter skolegang, i heimen på Lauperak ved Ørsdalsvatnet. I 1770 ble han innkalt til militærtjeneste, men faren nektet han å reise. Året etter ble imidlertid Tollef tatt av myndigheten og ført til en militærleir i Lund. Trond fikk med seg eldst sønnen Erik og satte etter Tollef. I Lund ble det en kraftig konfrontasjon mellom Trond og soldatene. Dette endte med at Trond ble slått i bakken. Det ble rettsak mot Trond, som imidlertid endte med at han ble frikjent.

Kista som Tønnes arvet etter sin farfar Trond Lauperak

Etter militærtjenesten, tok Tollef hyre på en båt som skulle til Amsterdam. Det ble imidlertid med denne ene turen. Da han kom tilbake, begynte han som kveghandler og driftekar sammen med to av brødrene. Dette drev han med, fram til han overtok bygslingen av bruk 3 etter broren Adam da han flyttet til Helleland. Tollef ble gift med Ingeborg Villasdatter Birkrem 29. juni 1791. Hun var fra bruk 5, som ligger sørøst for bruk 3.

Omtrent år 1802 fikk Tollef kjøpe garden, og ble dermed den første selveiende bruker på denne garden. Ingeborg og Tollef fikk åtte barn i perioden 1792-1812. Seks av barna vokste opp. I tillegg til gardsdrift, var Tollef også skysskar og drev gjestgiveri. Tollef ble født i 1753 og døde i 1843, 89 år gammel. Kona Ingeborg, var 18 år yngre enn Tollef, og levde til 1852. Hun var da 80 år gammel.

Willas Tollefsen Birkrem

Det var Tollef og Ingeborg sin eldste sønn som overtok bruket etter foreldrene. Han het Willas og overtok garden i 1822. Samme år ble han gift med Kari Henriksdatter Kløgetveit. Kari og Willas fikk fem barn, som alle var dødfødt eller som døde under fødselen. Under den siste fødselen, i 1828, døde også Kari. Willas giftet seg på nytt, året etter at den første kona døde. Dette ble et ulykkelig ekteskap, som endte i skilsmisse ved kongelig resolusjon i 1836. Willas var predikant, med tilknytning til «de sterktroende». Han var imidlertid mer evangelisk enn de fleste innen denne retningen. Willas ble anklaget for brudd på konventikkelplakaten, det vil si at han forkynte Guds ord uten å være prest, eller ha tillatelse fra presten. Dette var ulovlig fram til 1842.

Tønnes overtar garden

Willas sin tunge skjebne, gjorde at han ikke maktet å ta seg av garden. Han valgte derfor å overlate garden til neste i odelsrekken, broren Tønnes. Dette skjedde ved skøyte som ble tinglyst 29. juni 1830. Willas fikk bo på heimegarden resten av livet, fram til han døde i 1873.

Tønnes ble født i mars 1805, med dåpsdag 21. mars. Antakelig hadde han hatt arbeid på garden, sammen med broren Willas, fram til han som 25-åring overtok driften. Tønnes drev garden alene de første årene, men den 27. mars 1833 var det bryllup i Bjerkreim kirke. Da ble Tønnes viet til sin fem år yngre brud, ved navn Gunhild Larsdatter Vinje. Bror til Tønnes, Willas, var en av forloverne.

Gunhild og Tønnes Tollefsen Birkrem

Gunhild var fra den lille fjellgarden Vinje i Sokndal. Hun var datter av Lars Mikkelsen Vinje og kona Guri Jakobsdatter Evje. Guri og Lars fikk til sammen ni barn, men fem av dem døde i fødselen. De to eldste barna, Michael og Jacob Lorentz overtok heimegarden, mens datteren Grethe Pernille giftet seg med skomaker Leeg Tønnessen fra Nenningsland i Lyngdal, som senere ble handelsborger i Elvegaten 8 på Sogndalsstrand. Guri og Lars var i folge hos sønnene de siste årene. Lars døde i 1851, 73 år gammel. Guri fikk en tøff skjebne de siste årene hun levde. Hun ble spedalsk og døde av denne grusomme sykdommen i 1864, 90 år gammel.

Hvordan Gunhild og Tønnes treftes vites ikke. Barnebarnet Tønnes, antyder at de kan ha blitt kjent i forbindelse med drift av kyr til Sokndal for salg. Vinje ligger da naturlig til i leia. Barnebarnet gav henne forøvrig en flott attest. Han skrev i sin dagbok at farmor var «ei dugande og hjartegodt menneske. Det vitnemål hadde ho av alle, og inkje minst av alle tenarane som hadde tjent hjå henna.» Om farfar skrev Tønnes: «Han var ein som hadde stor age med sig. Han behøvde berre å settja sine skarpe augo på oss, så var det nok, å gje respekt.»

Tønnes var ellers glad i å jakte, og var ofte på jaktturer sammen med vennen og naboen Abraham Odland. Tønnes og Abraham holdt to aviser sammen, det var «Almuevennen» og «Dagbladet». Tønnes var ofte på besøk hos vennen Abraham om vinterkveldene. Da utvekslet de nyheter, og samtalte om løst og fast. Ikke minst var de glade i å fortelle gamle jakthistorier.

Gunhild og Tønnes fikk tilsammen 11 barn. Den første fikk navnet Tollef etter farfar, og ble født i 1834. Han overtok garden etter foreldrene. I 1835 kom Lars, men han døde kun halvannet år gammel. Da sønn nummer tre kom i 1837, var det naturlig at også han fikk navn etter morfar Lars. Etter et omflakkende liv, endte han og familien opp på Vinningland. Familien var med i forsamlingen til «de strekttroende». Den neste av barna til Gunhild og Tønnes ble ei jente, Ingeborg Marie (f.1838). Hun ble gift med kjøpmann Tønnes Lund Torgersen i Stavanger. Gurine var nummer fem i rekken (1840-1868). Den neste fikk navnet Wilhelm Tobias (f.1842). Han og familien hadde et omflakkende liv. De bodde blant annet en periode på Fana ved Bergen, før de slo seg ned på Hinna. Claus (f.1844-1875) var nestemann. Han ble gift og bodde på heimegarden, men døde kun 31 år gammel. Isaach Cornelius (1847-1867) ble heller ikke gammel. Ingeborg (1850-1852) døde kun to år gammel. Iver Johan (1853-1853) fikk leve kun fire måneder. Ingeborg (f.1856) ble gift med søskenbarnet sitt, handelsmann Hans Hanssen Havsø i Egersund.

Ordfører og lensmann

I 1838 ble det innført en ny kommunelov i Norge, og Bjerkreim ble egen kommune. Da Bjerkreim sin første ordfører skulle velges, var Tønnes et naturlig valg. Han fikk imidlertid ingen lang karriere som ordfører, kun to år. Allerede i 1840, ble han erstatte av en annen. Men Tønnes var svært aktiv i politikken store deler av sitt liv.

Tønnes Tollefsen Birkrem

Tønnes Tollefsen sin handskrift. (Fra Hallvard Slettebø sin samling)

Han var medlem av kommunestyret i 26 år, inklusiv to år som ordfører og to år som varaordfører. I tillegg til kommunestyret var han også med i andre komiteer og utvalg. Ved valget 29. juni 1859, ble Tønnes valgt til 1. suppleant ved valgforsamlingen i Helleland prestegjeld. Han fikk 28 av totalt 78 avgitte stemmer.

I 1855 druknet lensmannen i Bjerkreim, og Tønnes ble konstituert som fungerende lensmann. Året etter ble han fast ansatt og fungerte i stillingen fram til han ble pensjonist i 1876. Da overtok for øvrig sønnen Tollef, lensmannsvervet etter faren. Huset på bruk 3 ble derfor kalt for lensmannsgarden. Tønnes og kona Gunhild bygde seg et stort våningshus en gang før 1849. Huset ble bygd om i 1857, og fikk da to etasjer. Det var det første to etasjes huset i Bjerkreim. I tillegg til å være lensmannshus, rommet det også gjestgiveri og postkontor.

Notis om drukningsulykken i Ørsdalsvatnet.

(Romsdal Amtstidende 08.01.1876)

Som lensmann måtte Tønnes behandle mange store og små saker i bygda. En av de tyngste sakene i hans tid som lensmann, var ei alvorlig drukningsulykke i Ørstdalsvatnet året før han ble pensjonist. Fem menn fra Ørsdal hadde vært på handletur til Egersund, og var på vei heim i båt over Ørsdalsvatnet lille julaften 1875. Like før de var framme havnet de fem i vannet og alle omkom. Det var sterk vind, så det ble antatt at båten ble fylt med vann. Alle fem var «i større eller mindre grad henfalne til drukkenskap», så det ble antatt at alkoholen var en viktig årsak til ulykken.

Egersunds-Posten 17. mai 1873 skriver om en annen vond sak fra Bjerkreim. Ei 19 år gammel jente fødte et lite barn i hemmelighet. Hun fortalte etter fødselen, at barnet var dødfødt. Ryktene begynte imidlertid å gå, om at noe mer alvorlig var skjedd. Lensmann Tollefsen måtte derfor ta tak i saken, og beordret en lege til å besøke jenta. Legen fant ut at barnet hadde levd etter fødselen, og jenta måtte i forhør. Under forhøret erkjente jenta at barnet hadde levd etter fødselen, men at hun hadde kvelt barnet like etter.

Notis om at Tønnes Tollefsen har fått avskjed som lensmann.

(Bergen Tidende 23.10.1876)

Gardsbruk på Versland

I 1860 måtte lensmann Tollefsen rykke ut til ei dødsulykke. Det var bonden på bruk 1 på Versland som var død. Versland ligger mellom E39 og Tengs, på motsatt side av veien for Apeland. Det var Helga og Ole Versland som var brukere på Versland i 1860. Helga og Ole hadde fått ti barn, men i 1860 levde kun seks av dem. Den eldste var 23 og den yngste seks år. 23 januar var Ole i arbeid ute på marka. Han kom ikke heim som avtalt, og Helga og barna satte i gang en leteaksjon. Etter kort tid fant de Ole dø, og i kirkeboka har presten ført inn som dødsårsak: «funnet ihjelfrosset i marka».

Tønnes Tollefsen Birkrem sitt søskenbarn Trond Årstad

Etter dette maktet ikke Helga å sitte med garden. Den ble lagt ut for salg, og lensmann Tønnes Tollefsen kjøpte den. Han fikk tinglyst skjøte på garden 7. desember 1861. I 1863 fikk han kjøpt noen eiendommer som grenset til bruket, og fikk dermed et større bruksareal. Den første tiden var det ingen som bodde på garden. Tønnes sin sønn Tollef, ble gift i 1863, og flyttet kort tid etter til Versland. Her ble familien boende til 1868, da de solgte på Versland og flyttet tilbake til lensmannsgarden i Bjerkreim for etter hvert å overta farens bruk på odel. Årsaken til at de måtte flytte var at Tønnes dette året tapte hele kr.3000, som han hadde investert hos søskenbarnet Thron M. Årstad i Egersund. Årstad gikk konkurs etter å ha satset på skipsfart. Tønnes måtte derfor selge Versland for å kunne dekke dette store tapet. Trond Årstad var bonde på Årstad, ordfører i Egersund i 1854-55, varaordfører og ellers en sentral mann i byens styre og stell.

Versland i Bjerkreim. Bruk 1 øverst til høyre. (foto Widerøe)

Før Tollef rakk å flytte inn på Versland, skjedde det en forbrytelse på garden. 28. september 1862 lusket en ukjent person rundt på eiendommen. Han siktet seg inn på den nye låven, som lensmannen hadde reist sommeren dette året. Omtrent kl.22.00 om kvelden, så naboene på Versland at det lyste sterkt på lensmannens gard. De forsto straks at det var brann og fant snart ut at den var påtent. Låven var fullpakket med gras fra sommerens avling, og både bygning og avling brant til grunnen. Ilden var påtent i et lite skjul i enden av låven. I dette skjulet hadde Tønnes lagret trestumper og høvelflis. Ildspåsetteren hadde revet løst et bord i skjulet og gikk deretter inn gjennom hullet og tente på flishaugen.

Notis angående brannen på Versland .

(Kristiansands Stiftsavis og Adresse Efterretninger 08.10.1862)

Tønnes var på plass på Versland kl.23.00, men da var hele låven brent ned. Det fortsatte å brenne i treverk og høy helt til kvelden etter. Tønnes rapporterte om det som hendte, at han var «utmattet både på sjel og legeme.» Han skrev videre at det som hadde skjedd var «et meget følelig tap.. som anslås med låve og avling til minst 500 spesidaler. Dette er en stor skade for en så gjeldbunnet mann som jeg er. Hverken låve eller avling var forsikret. Men takket være Herren, at ulykken rammet på dette sted. For hadde denne ondskap skjedd her på Bjerkreim, kunne det ha forvoldt et mye større tap av innbo og dyr, ja kanskje begravet mennesker i luen.»

Tønnes reiste til Egersund dagen etter ildspåsettelsen, for å rådføre seg med sorenskriveren. Det var en navngitt person som var «sterkt mistenkt for ugjerningen», og han ville bli innkalt til forhør. Om saken ble oppklart, sier historien ikke noe om.

Kirkens mann

Garden til Tønnes lå ikke langt fra kirken i Bjerkreim. Tønnes var engasjert også her. Han hadde et barnebarn med samme navn. Tønnes jr. skrev dagbok, som tidligere nevnt. Her skrev han også noen linjer om farfar Tønnes. Tønnes den yngre var blitt radikalt omvendt i 1902, noe som preget han sterkt.

Om farfar Tønnes skrev han blant annet: «Han var en kirkens mann, og ortodoks i troen. Han hadde rede på saliggjørelsens orden, og hadde alt det ytre i orden. Som vanlig på den tid, hadde han husandakt hver søndag som det ikke var gudstjeneste, og da leste han fra Luthers huspostille og sang fra Kingos salmebok. Både tjenere og vi barn måtte sitte inne under andakten, og være med og synge. Vi forsto ikke den gang den store betydning husandakten hadde… Var teksten kort, var vi glade. Var den lang, satt vi og kjedet oss.» (oversatt til bokmål).

Tønnes Tollefsen Birkrem

Tønnes ble ofte brukt som fadder ved barnedåper i Bjerkreim. Et raskt søk i digitalarkivet viser at han var fadder i 1846, 1847 (to ganger), 1849 (to ganger), 1851 (tre ganger), 1852 (to ganger), 1853, 1854 (to ganger), 1856, 1857 (fire ganger), 1858, 1859, 1861, 1863, 1866, 1867 (to ganger). Det ble til sammen 24 ganger, antakelig var det flere ganger. Han foretok også heimedåp av Inger Mortensen Birkrem 7. januar 1866. Dåpen ble stadfestet av presten 20. mai samme år. Han var forlover i minst seks bryllup.

På 1800-tallet var det vanlig skikk å servere brennevin ved ulike anledninger. Slik var det også på Bjerkreimgarden. Brennevinet ble oppbevart i ei gammel kiste som Tønnes hadde arvet etter sin bestefar Trond Lauperak. Tønnes serverte og drakk også selv et glass ved høytidelige anledninger, men han drakk seg aldri full. Verre var det med eldstesønnen Tollef. Hver gang han var i Egersund, kjøpte han med seg en dunk brennevin, og kom ofte full heim.

Bjerkreim 1961. Bruk 3 i midten. (foto widerøe)

Siste år

Gunhild og Tønnes sin eldste sønn, Tollef, ble i 1863 gift med Inger Mauritsdatter Malmeim. Han hadde ti år tidligere fått en sønn utenom ekteskapet. Denne sønnen fikk navnet Martin. Han vokste opp hos mora rett over gata, og ble min oldefar. Som nevnt flyttet Inger og Tollef til Bjerkreimgarden i 1868 og overtok ved skøyte 24. mai 1879. Etter at sønnen overtok bruket, påtok Tønnes seg ansvaret for å holde orden på redskapene på garden. Han drev også med utbedring av veiene på garden. Blant annet laget han en ny ku-veg opp på Bjørnåsen.

Dødsannonse Tønnes Tollefsen Birkrem. 

(Stavanger Amtstidende 29.07.1885)

Tønnes begynte etter hvert å bli gammel og skrøpelig. 25. juli 1885 tok sykdommen tak for alvor. Barnebarn Tønnes skrev i sin dagbok fra et sykebesøk hos farfar Tønnes samme dag som han døde, 27. juli 1885. Farfaren kom med en formaning til sin sønnesønn: «Tenk på din skaper i din ungdom, før de vonde dagene kommer og du må si, de behager meg ikke. Kast ikke barnelærdommen under benken, men bruk den trutt, les og be, og se til at du lever et Gud velbehagelig liv. Følg ikke verdens barn på den breie vei, men se og omvend deg, det er nyttig både for liv og evighet. Det er det beste og seneste råd jeg kan gi deg, og det er godt, og jeg vet at du ikke vil angre det.» Det lyste noe mildt over ansiktet hans, da han sa dette, kunne barnebarnet huske.

Tollef Tollefsen. Sønnen til Tønnes Tollefsen Birkrem

Ut over dagen ble han stadig svakere. Noen spurte han om han var «beredt til å dø så du ikke føler frykt for døden». Da kom det nesten uhørlig fra gamle Tønnes: «Ja!» Kort tid etter sovnet han stille inn. Kona Gunhild døde to år før sin mann, nemlig 10. april 1883.

 

(Revidert og utvidet artikkel fra 2019)

 

Kilder

Lisabet Risa: Bjerkreimboka

Tønnes Bjerkrheim: Banebryter og foregangsmann

digitalarkivet.no

Nasjonalbiblioteket (nb.no)