Serine og Thomas Seljeskog

Bryllupsbilde av Serine og Thomas Seljeskog

Ikke alle ektepar får oppfylt ønsket om å bli foreldre. Serine og Thomas Seljeskog var et slikt par, men de fikk likevel et langt og rikt liv til hjelp og glede for slekt og venner.

Serine ble født på husmannsplassen Runnene på Nag ved Jørpeland, mens Thomas, som ble kalt for Tommes, vokste opp på garden Seljeskog. Seljeskog, som også blir kalt for Selemork blant bygdefolk, ligger inn mot fjellheimen øst for Jørpeland. Avstanden mellom de to brukene er på omtrent ei mil.

Seljeskog ca.1946

Oppvekst i Seljeskog

Thomas ble født i Seljeskog 29. august 1860. To måneder senere var familien samlet i Strand kirke for å døpe den lille gutten. Både familie og venner var faddere. Foreldrene til Thomas het Gunnar Mauritsen Seljeskog og Berta Laurense Tormodsdatter Nag. Gunnar var nummer to i barneflokken i Seljeskog.

Berta og Gunnar overtok Seljeskog da de ble gift 18. mai 1857. Gunnar sin far ble enkemann i 1856 og giftet seg på nytt i 3. april 1857, halvannen måned før Gunnar. Maurits si andre kone, Guri, var enke på bruk 1 på Langeland, og var 19 år yngre en Maurits. Guri og Maurits bosatte seg på Langeland og fikk stor etterslekt der.

Berta og Gunnar Seljeskog

Den førstefødte til Berta og Gunnar ble kalt Maurits etter farfar. Han ble født tidlig i 1857, men døde samme år, kun ni måneder gammel. Etter Thomas, fikk Berta og Gunnar ti barn til. Av søskenflokken på tolv, døde sju som barn eller unge voksne. Brødrene Martin og Bertel overtok Seljeskog etter faren i 1905. De var ugift. Søster Serina ble gift med Thore E. Jøssang. De fikk tre barn. Thore døde i 1923 og Serina flyttet med barna til Seljeskog. Her døde en sønn, mens de to døtrene, Berta og Torbjørg, forble ugift. Den eneste i søskenflokken på 12 som har etterkommere, var bror Holger. Han ble gift og bosatt i Stavanger.

Thomas vokste opp som eldstemann i søskenflokken. I 1872 mistet han to søsken på henholdsvis tre og fem år, i skarlagensfeber. Den epidemien kostet livet til minst 19 barn i Strand, i løpet av ett snaut år. I 1875 var det tid for konfirmasjon i Strand kirke. Thomas ble konfirmert i det andre kullet i den nye Strandakirken. Om konfirmanten noterte presten: «Temmelig god med kristomskunnskap og flid, god oppførsel.»

Fra Stand historielags heimeside

Thomas arbeidet heime på garden til han var 17 år. Da begynte han i tømmermannslære, et yrke han skulle praktisere hele livet. Det var et tungt arbeid, men Thomas var en kraftig kar. Det var ikke motorisert utstyr, så tømmeret måtte skjæres og sages til plank for hånd.

Thomas fortalte om en spesiell hendelse han opplevde som ungdom. Han skulle være med å føre ei kiste fra Jørpeland til Strand kirke. Det var ikke vei mellom Jørpeland og Tau, så kista måtte fraktes med båt. Da de var kommet til Nag, blåste det opp til storm og båten måtte gå til lands. Thomas og følget måtte derfor bære kista fra Nag til Strand. Noen steder var det så bratt at de som gikk på oppsiden måtte gå kroket, mens de på nedsiden måtte sette kista på skuldrene.

Runnene Nag (tegning av Hallvard Ramsfjell)

Husmannsdatter fra Nag

På husmannsplassen Runnene på Nag var det Malene og Thore Nag som var husmenn det året Thomas Seljeskog ble født. De drev plassen sammen med mor hans og en bror. En måned før Thomas ble født, fikk Malene og Thore ei datter. Hun fikk navnet Eli og var barn nummer fem. (Eli var min oldemor.). Det var imidlertid ikke Eli som skulle bli Thomas si kone, men ei datter som ble født to år senere og som fikk navnet Serine (Serina ble brukt).

Serine Seljeskog (t.v.), nevøen Sigurd Teodor og søsterne Eli Fjelde

Malene og Thore fikk ni barn, hvorav tre døde som små og en forsvant på sjøen som ungdom. To sønner emigrerte til Amerika, mens de to døtrene ble igjen på Jørpeland. Serine ble født 9. juli 1862 og døpt i Strand kirke 14. august samme år. Hun ble konfirmert i samme kirke 3. september 1877. Her var prestens attest: «Meget god kristendomskunnskap med…, meget god flid, utmerket forhold.»

Nygifte i Seljeskog

Siden mor til Thomas var fra Nag, er det rimelig at familien i Seljeskog var på besøk der med jevne mellomrom. 13. september 1885 ble det lyst til bryllup fra presten i Strand. Lysningen ble gjentatt både 20. og 27. september. Brud og brudgom var Serine Runnene og Thomas Seljeskog. Bryllupet ble feiret 24. november, med Thomas sin onkel Lars Thormodsen Nag og Serines svoger Tore Torbjørnsen Fjelde som forlovere. Brudgommen var 25 år, mens bruden var 23.

Brudebilde av Serine og Thomas Seljeskog

Etter bryllupet flyttet de nygifte til Seljeskog og bodde sammen med Thomas sine foreldre og åtte heimeværende søsken. Thomas var odelsgutt, men han livnærte seg med arbeidet som tømmermann. Etter hvert som søsknene vokste til, ble det trangt om plassen. Serine og Thomas valgte derfor å flytte til Stavanger, antakelig i 1892. Her fikk Thomas arbeid som brannkonstabel.

Lars Oftedals støttespillere

Serine og Thomas leide seg hus i Stavanger. De var kristne og hadde kontakt med bedehusfolket i byen. På det tidspunkt de flyttet til Stavanger, hadde nettopp Lars Oftedals fall rystet både Stavanger og hele Norge. Oftedal var en landskjent prest og vekkelsespredikant. Svært mange var blitt frelst gjennom vekkelser hvor Oftedal var predikant.

Norsk Kundgjøringstidende 18.06.1894

Etter hvert ble han en mektig mann i Stavanger, også økonomisk. Han stiftet avis, Vaisenhus, og bygget et stort bedehus på Storhaug. Han ble valgt inn på Stortinget og ble der blant annet kjent for sin kamp mot at forfatteren Aleksander Kielland skulle få kunstnerstipend. 1. november 1891 sto Oftedal fram i Petrikirken og bekjente at han hadde hatt «et usedelig forhold» og at han trakk seg som prest. Etter det fikk han også økonomiske problemer, og måtte selge eiendommen Rosendal på Storhaug. Dette var et hus med en stor hage.

Serine og Thomas Seljeskog

Da Oftedal la ut Rosendal for salg, bestemte Serine og Thomas seg for å kjøpe. Dette var høsten 1893. Eiendommen var ikke stor nok til å drive. Thomas sluttet som brannkonstabel og tok opp igjen arbeidet som tømmermann. Oppholdet på Rosendal ble ikke langvarig. 29. august 1898 annonserte Thomas eiendommen for salg i Oftedals nystartede avis Stavanger Aftenblad. Lars Oftedal sin bror, Svend, kjøpte eiendommen tilbake til Oftedal-familien for kr.4555,-. Salget ble avtalt i september 1898, men overdragelse var først til påske 1899.

Aftenbladet 02.09.1893 (Andre avis, første årgang)

Aftenbladet 29.08.1898

Aftenbladet 30.09.1898

Siste år på Nag og Barka

Heime på Nag begynte Serines foreldre og bli gamle. Faren var 69 og mora 72 år. Mor Malene slet også med helsa. Hun hadde astma. Dette var årsaken til at Serine og Thomas flyttet til Runnene på Nag påsken 1899. Før de flyttet inn på Runnene, bygget Thomas på huset, fordi det trengtes mer plass. De bodde nemlig sammen med hennes foreldre, broren Daniel, hans kone Marta og deres to sønner Thore og Lars.

Slektstreff. F.v. Eli Fjelde, Sigurd Teodor Fjelde, Thor Naig, Tormod Fjelde,

Irene Fjelde, Serine Seljeskog, Inga Fjelde og Thomas Fjelde.

Foran: Ingrid Fjelde (gift Tungland) og Eli Fjelde (gift Sandvik)

Daniel var hjertesyk, mens kona led av kreft i tarmene. Marta Nag døde av kreftsykdommen i 1902. I 1904 døde gamlemor Malene, og i 1907 døde Serines bror Daniel. Marta og Daniel sine to sønner valgte å emigrere til Amerika året etter at faren døde. Da var da kun 13 og 21 år gamle. Dermed var storfamilien på Runnene redusert fra åtte til tre.

Serine og Thomas fortsatte å drive Runnene, men Thomas hadde tømrer-arbeidet som hovednæring. Han bygde blant annet ny løe til naboen, Lars Larsen Nag, i 1916. I 1910 hadde de niesen Taletta Fjelde (senere gift Dalane) som tjenestepike. Serines far, Thore Runnene, ble en meget gammel mann. Han døde først i 1927, 97 år gammel. Da var Thomas blitt 67, og Serine 65 år. De valgte etter dette å flytte nærmere sentrum av Jørpeland. De fikk kjøpe ei tomt på Barka, hvor Thomas bygde nytt hus. Denne eiendommen valgte de å kalle for «Kveldsro». Her ble de boende til de døde, Thomas 9. mai 1944 (83 år) og Serine 25. februar 1954 (91 år).

Kvinneforening på Runnene. 

Serine Seljeskog nummer to fra høyre i første rekke.

Thomas var en fredens mann og var lite med i kommunalt styre og stell. Men noen verv hadde han, blant annet ble han valgt til varamann i kommunestyret i 1907. Han var en periode medlem av skolestyret, medlem av arbeidskomiteen for arbeiderbruk og boligbanken. Medlem av forstanderskapet i Strand Sparebank, forliks- og åstedskommisær, varamann i ligningskommisjonen, medlem av prestgardstilsynet og skjønnsmann.

Både Serine og Thomas var hele sitt liv aktivt med i det kristne arbeidet. Serine var blant annet med i en kvinneforening på Nag. Holger Barkved skrev en omtale av Serine og Thomas, "til vanlig kalt Tommes Selemork", i Stavanger Aftenblad 22. november 1935. Dette i forbindelse med deres gullbryllup. Barkved avsluttet omtalen slik:

Thomas Seljeskog. I Seljeskog med søtepler under armen.

«Thomas har alltid vært ein fredens mann, og derfor har han ikkje brydd seg med å leggje seg burt i styr og stell i heradet. Man han har likevel vore med i bankstyret og prestegardsstyret i mange år. Dei siste par åra har han vore mykje plaga av gikt. Men han har ikkje alltid vore stør i beina. For ikring 30 år sidan gjekk han heilt til Oslo saman med Peder Barkved og Daniel Bergsagel.

Både Thomas og Serina har alltid vore sterkt religiøst interessera. Det er visseleg mange som vil sende dei gamle heidersfolka helsingar og venlege tankar på gullbrudlaupsdagen og ynskje at dei endå må få mange gilde levedagar saman.»

F.v. Ingrid Fjelde, Serine Seljeskog, Inga Fjelde og Thomas Seljeskog.

Kilder

Jan Alsvik: Folk i Strand

Martin Nag: Diverse hefter

Berge Furre: Lars Oftedal

Strand historielag

Aftenbladet.no

Nb.no

Digitalarkivet.no

Kort liv preget av sykdom

Lars L. Sandvik. Bildet er muligens tatt i Hogganvik

Lars L. Sandvik fikk leve i 32 år. Mye av livet hans var preget av sykdom, men han hadde himmelen i sikte.

En artikkel om onkel Lars må bli kort. Han døde før jeg ble født, og fikk aldri utføre de store bragder. Til det var livet hans for mye preget av sykdom.

Fra kirkeboka Strand 1925

Lars Otto ble født i Vågen på Jørpeland 6. august 1925. Halvannen måned senere ble han døpt i Langeland kapell av presten i Strand, M. Stensaker. Kirkeboken forteller at to av farens søstre og deres ektemenn, var Lars sine faddere. De to søstrene var gift med to brødre fra Tungland. Erika og Ingebret Tungland og Thora og Thomas Tungland.

Lars L. Sandvik

Foreldrene til Lars var Olava Tengesdal og Lars J. Sandvik. Olava var opprinnelig fra Kjosavik og Tengesdal i Høle, mens Lars var fra Sandvik ved Kårstø i Tysvær. Begge flyttet til Stavanger i ungdommen og her ble de gift i 1919. De bosatte seg i Stavanger, men i desember 1922 flyttet familien til Jørpeland. De fikk leie andre etasje i et hus eid av Lars sin søster Anna og hennes mann Olaus Lea. Lars fikk arbeid i Pusseriet på Stålverket.

Lars L. Sandvik

Lars jr. ble født som nummer fem i søskenflokken, som etter hvert skulle bli på sju. Lars mistet faren da han var tre år gammel. Far, Lars, fikk lungebetennelse i desember 1928 og døde ett par dager før jul. På det tidspunkt var ungeflokken på seks, fra ett til åtte år gamle, og nummer sju var enda i mors mage.

Tegning i 1.mai 20.08.1938

Tegning i 1.mai 20.08.1938

Lars viste tidlig at han hadde kunstneriske evner. I 1938 hadde han to tegninger på trykk i avisen «1.Mai». Han var da 12 og 13 år gammel. Den yngste i søskenflokken, Alf, hadde også kunstneriske evner. Han gikk ett par år på kunstskole i Oslo, før han hoppet av og begynte på Fjellhaug misjonsskole. Per Tungland, som var kamerat med Alf, forteller at Lars om mulig hadde enda større evner med blyant og pensel enn broren Alf.

Klassebilde med Lars helt til høyre i 2. rekke.

Noen år senere. Lars bakerst helt til venstre.

Da Lars var 16 år fikk han arbeid i Hammerverket på Stålverket. Den økonomiske situasjonen i heimen, gjorde videre utdanning vanskelig. Helsa hans tilsa heller ikke at han kunne reise bort for studier. Allerede etter kun to år på Stålverket, måtte han slutte. Da var han så preget av sykdom, at han ikke kunne fortsette i arbeid. Han led av kraftig epilepsi.

Lars L. Sandvik

Stålverket fungerte nesten som et sosialvesen på Jørpeland på den tiden. De aller fleste fikk jobb, som var i stand til å yte noe. I 1948 var Lars blitt 23 år, og hadde gått uten arbeid i fem år. Dette året fikk han begynne på Stålverket igjen, denne gang som renholdsarbeider. Denne stillingen hadde han helt til han døde, ti år senere.

Fra bedriftsbladet til Stålverket 1958

Personalsjefen på Stålverket, Henry Thomsen, skrev et minneord om Lars i Stålverkets bedriftsblad. Her skrev han blant annet: «Lars Sandvik var en ualminnelig sympatisk og pliktoppfyllende mann som til tross for en ofte smertefull sykdom utførte sitt arbeid på en slik måte at han vil bli savnet av alle dem som kom i forbindelse med ham og lærte ham og kjenne.»

Underveis hadde Lars opphold på Hogganvik i Vikedal. Det var antakelig for at han selv skulle få hjelp, men også for avlastning for familien. Det krevde en del ekstra av familien å ha en sønn og bror som ofte fikk epileptiske anfall og dermed mistet bevisstheten. Lars sin mor, Olava, døde høsten 1950, så dermed var det søsknene som hadde hovedansvaret for oppfølgingen av broren Lars. Her gjorde ikke minst eldste søster Johanna en stor innsats. Hun hadde selv en mild form av samme sykdommen, etter å ha fått ei blomsterpotte i hode som ungdom.

Lars, Johanna, tante Karoline og Oskar Sandvik

Lars var en kristen. Om han var det hele livet, eller om han ble frest i en av de store vekkelsene som gikk over Jørpeland i 1938 og 1942, vet jeg ikke. Da moren døde i 1950, var søsknene Lars, Johanna og Alf samlet i heimen og sang sanger om det kristne håpet. Den kvelden ble søsknenes sang, et redskap til at min far ble frelst.

I 2.etasje i dette huse vokste Lars L. Sandvik opp

Vågen Jørpeland. Huset hvor Lars L. Sandvik vokste opp

ligger framme til høyre

Vågen i nyere tid

Lars ble etter hvert sterkt preget både av epilepsien og av andre sykdommer. Da han døde tirsdag 8. april 1958 ble dødsårsaken fastsatt til nyresvikt. Han ble begravet fra Langeland kapell lørdag 12. april. Onkel Lars ble 32 år gammel.

Sangark ved Lars L. Sandvik sin begravelse

Aftenbladet 9. april 1958

Anna og Vilhelm Birkrem – mange tunge tak

Ruth og Hilmar Kjær. Hilmar var barnebarn til Vilhelm og Anna Birkrem

Vilhelm Birkrem var en åtte år yngre bror av storbonde og lensmann i Bjerkreim, Tollef Tollefsen. Livet skulle bli helt annerledes for Vilhelm enn for broren.

Wilhelm Tobias Thønnisson Birkrem ble født som nummer seks i barneflokken til Tønnes og Gunhild Birkrem. Han ble født 29. desember 1842. Tønnes vokste opp på bruk 2 i Bjerkreim sentrum. Det var hans eldste bror, Willas, som overtok heimegarden. Livet ble tungt og vanskelig for Willas, så han overlot garden til broren Tønnes i 1830. I 1833 giftet Tønnes seg med Gunhild Vinje, fra Vinje i Sokndal. Tønnes var den første ordføreren i Bjerkreim og var også lensmann i bygda.

Gunhild og Tønnes var storfolk i bygda, etter den tids forhold. Likevel skulle de opplev mange tunge stunder. De fikk til sammen 11 barn i perioden 1834-1856. Seks av disse døde som små eller unge voksne. Dette var Lars (1835-1836), Gurine (1840-1868), Claus (1844-1875), Isaach Cornelius (1847-1867), Ingeborg (1850-1852) og Iver Johan (1853-1853). De fem barna som fikk et noe lengre liv var Tollef (1834-1923), Lars Vinningland (1837-1892), Ingeborg Marie (1838-1890), Vilhelm (1842-1921) og Ingeborg (1856-?).

Gunhild og Tønnes Birkrem. Vilhelm Birkrem sine foreldre.

Omstreifer

Etter endt skolegang og konfirmasjon, arbeidet Vilhelm på heimegarden. I 1868-1870 leide han en del av Brattebøheia og tok imot sauer til sommerbeite for andre bønder i bygda. Han var muligens den første i Bjerkreim som drev med slik virksomhet. Vilhelm var også en periode lærer i Bjerkreim. I februar 1869 fikk han sønnen Vilhelm utenfor ekteskapet. Mora til barnet var Gesine Olsdatter Brådli.

Ikke lenge etter at Vilhelm ble far, fant han seg kjærest og bryllupet sto 11. mars 1871. Bruden het Anna Tønnesdatter Strømstad, og var fra Helleland. De nygifte flyttet til garden Svela store ved Vikeså, hvor de drev gardsbruk og landhandel. De ble kun snaut to år på Svela, før de flyttet til Helleland og kjøpte garden Møgedal. Heller ikke på Møgedal ble oppholdet langvarig. I 1877 bodde de i Bjerkreim, antakelig hos hans foreldre.

Tollef Tollefsen (Birkrem). Vilhelm Birkrem sin bror.

Lurt i Fana

Oppholdet i Bjerkreim var nok en mellomstasjon, for i 1878 flyttet familien fra Dalane og til Tjensvoll i Stavanger. Hva de gjorde på Tjensvoll har jeg ikke fått avklart. På Tjensvoll ble de boende til omtrent 1888. Da var det oppbruddstid igjen, og flyttelasset gikk nordover til Fjøsanger ved Fana utenfor Bergen. Her forpaktet familien en gård av en som het Lange. Forholdet til Lange skulle skape mye bry for Vilhelm. Vilhelm sin brorsønn, Tønnes, karakteriserte Lange som «en vrang og dårlig fyr.»

Bror Tollef hadde kausjonert for forpaktningsavgiftene. En dag fikk Tollef en regning på kr.3500,- i posten. Den var fra Lange, med forklaring om at Vilhelm ikke hadde gjort opp for seg. Hvis Lange var vanskelig, var nok Vilhelm litt godtroende. Han hadde betalt alle regninger, men hadde ikke vært nøye med å få kvittering. Han stolte for mye på folk.

Lange måtte saksøke Vilhelm, og saken endte med at Vilhelm manglet kvitteringer for kr.1800,-. Disse måtte «den rike broren i Bjerkreim» betale. Dermed var også oppholdet i Fjøsanger over for familien Anna og Vilhelm Birkrem.

Hindal mot Stavanger. (foto Widerøe)

Til Hinna

Familiens sjette flytting gikk til Hindal på Hinna i Stavanger, en gang på 1890-tallet. Her forpaktet han en gard, og endelig gikk det godt økonomisk for familien. Det medførte at de rundt 1905 kunne kjøpe sin egen gard på Jåttå. Garden het Portland. I 1900 hadde de Peder Torgrimsen Lekvam fra Strand som «daglønner ved jordarbeidet».

Garden på Jåttå, drev Anna og Vilhelm til de avsluttet gardsdriften på grunn av alder. Da flyttet de til sin yngste sønn Johan, som drev gard i Hillevåg. Vilhelm døde i 1921. Etter hans død, var kona Anna noen år i Danmark, hvor datteren Karen og hennes mann flyttet til i 1923. Hun kom tilbake til Hillevåg og døde der i januar 1932.

Aftenbladet 29. juni 1914

Åtte barn

Anna og Vilhelm fikk åtte barn. Tre ble født i Dalane, tre på Tjensvoll og de to siste på Fjøsanger. I tillegg hadde som nevnt, Vilhelm en sønn fra før han ble gift. Her er en kort oppsummering av barnas historie.

Wilhelm f.1869 på Versland i Bjerkreim. Mora het Gesine Olsdatter Brådli. Han bodde hos en familie på Hegelstad i 1875. I 1883 var han tjener på Laksesvela, på Årrestad i 1884-1888 og på Tu på Klepp i 1889-91. I 1891 flyttet han til Stavanger. Der ble han gift med Amalie Andersdatter Motland fra Forsand. De ble boende i Stavanger. Han skrev seg for Wilhelm Wærsland. Gesine og Wilhelm fikk tre barn: Gesine gift med Jacob Gundersen, Valborg gift med Thollef Steen og en sønn gift med Ragnhild Larsen. Valborg var misjonær på Madagaskar for NMS i noen år. Hun tok læreskole og misjonsskole og var på Madagaskar i perioden 1927-1940. På grunn av krigen stanset hun i USA. Her ble hun gift med Thollef Steen. De kom tilbake til Norge etter krigen.

Aftenbladet 7. februar 1959

Litt av minneordene etter 

Valborg Wersland Steen

(Aftenbladet 24.04.1968)

Tønnes f.1872 på Svela st. Han ble gift med Gabrielle Evensen fra Jåttå. De fikk tre barn. Dette var et ulykkelig ekteskap. Tønnes ble sinnsyk og satte familiens økonomi over styr. Både han og sønnen Vilhelm havnet på sinnsykehus. Sønnen døde 21.07.1932, mens far Tønnes døde 30. august 1932, 60 år gammel. Gabrielle og Tønnes sin datter Gerda døde 20.06.1931. Den siste datteren het Gudrun. Hun ble gift med John Birkeland. Gabrielle Birkrem døde i 1957, 90 år gammel. Kun bestyrerinnen på sykeheimen sto i dødsannonsen.

Aftenbladet 30.08.1932

Thron f.1874 på Møgedal. Han ble gift med Matilde Rasmussen. De hadde barn sammen. Thron døde 23. april 1906 av tuberkulose. Han ble 31 år gammel.

Aftenbladet 23. april 1906

Gunhild f.1877 i Bjerkreim. Også hun ble rammet av tuberkulose og døde 13. september 1901, 24 år gammel.

Aftenbladet 17. september 1901

Valborg f.1880 på Tjensvoll. Hun bodde heime på garden i 1910. Hun døde ugift i 1946, 66 år gammel. Hun hadde lenge vært en kristen.

Aftenbladet 4. september 1946

Klara Gurina f.1885 på Tjensvoll. Hun fikk to barn utenom ekteskapet. Gurine f.1908 med Jakob Jaatten. Gurine er ikke nevnt i folketellingen i 1910, så enten må hun ha dødd tidlig, eller blitt adoptert bort. Det andre barnet var dødfødt, og fikk navnet Vilhelm. I 1910 var hun «fabrikkpike». Klara døde i 1918, etter et langt og smertefullt sykeleie, 33 år gammel.

Aftenbladet 5. februar 1918

Karen (Karin) f.1887 på Tjensvoll. Hun bodde sammen med søsteren Klara i Kong Karlsgate i Stavanger i 1910, og var da «vaskepike». Karen fikk sønnen Hilmar utenom ekteskapet i 1909. I 1920 ble hun gift med malermester Christian Kjær fra Stavanger. Karen og Christian flyttet til København i 1923. Karens sønn Hilmar Eriksen Kjær ble gift i 1933 med Ruth Salome Larsen fra Danmark. De ble misjonærer i Swaziland i Sør-Afrika utsend av De frie venner i Stavanger. Han var ofte i Stavanger som forkynner under heimeopphold fra Afrika. Senest i 1996. Han og kona fikk medalje av dronning Margrethe for lang og tro tjeneste. Om Karen og Christian fikk barn sammen, vet jeg ikke.

Omtale i Norsk Misjonsleksikon

Ingeborg Maria f.1889 på Fjøsanger. Hun arbeidet heime på garden i 1910. Da Tønnes Bjerkrheim skrev sine erindringer på 1930-tallet, var Maria fremdeles ugift.

Ludvig Johan f.1892 på Fjøsanger. Han ble gift med Marie Espedal fra Sandnes i 1919. De drev først garden på Hindal, men kjøpte senere gard i Hillevåg. Jeg har ikke funnet noen flere opplysninger om Marie og Johan.

Kristen tro

Da Tønnes Bjerkrheim satt på Høland og skrev sine memoarer, gav han Anna og Vilhelm en fin attest. «De var beggje to særs snilde og bra folk. Konen hadde levet med Gud i mange år. Farbror blei omvendt i alderdomen.» Da Vilhelm døde, skrev Tønnes i dagboka si: «I går fikk jeg telegram at farbror Vilhelm var død. Han har vært en god og kjær farbror for mig. Håper hans sjæl gikk til himmelen.»

Aftenbladet 1. september 1921

Aftenbladet 16. januar 1932

Barnebarnet deres, Hilmar Eriksen Kjær, skrev som 23-årig ungdom et flott minneord om sin mormor Anna Birkrem i Stavanger Aftenblad. En bedre attest kan knapt ei mormor få:

Aftenbladet 22. januar 1932

Kilder

Lisabet Risa: Bjerkreimboka

Tønnes Bjerkrheim: Banebryter og foregangsmann. Dagbøker og erindringer

Aftenbladet.no

Nb.no

Digitalarkivet.no

De frie venner Stavanger sin heimeside (evangeliehuset.net)

Fritjof Birkeli m.fl.: Norsk Misjonsleksikon

helgeland.nu

widerøe-samlingen

Eli – navn i arv i 250 år

Familiebilde tatt i 1939. Her er det Eli Nag Fjelde t.v. 

og Eli Fjelde Sandvik framme t.v. (foto privat)

Eli er et navn som har lang tradisjon i mors slekt. Navnet har gått i arv gjennom minst 250 år og er fremdeles i bruk i storslekta. 

Eli er et bibelsk navn som er brukt både som kvinne- og mannsnavn. I Norge er det nesten utelukkende kvinnenavn og de vanligste formene er Eli og Elli. I Norge er det i dag vel 8000 som heter Eli.

Første gang jeg har funnet Eli i mors slekt er på 1500-tallet. Eli Jonsdatter Sedberg ble født ca. år 1560 på garden Midtre Sedberg i Årdal. Hun ble gift med Svend Bjørnsen Øvre Bjørheim i 1580 og bosatt i Bjørheimsbygd. På 1590-tallet døde Svend og Eli giftet seg på nytt med Erik Jonsen Østre Sedberg. Hun hadde fire barn som er kjent i det første ekteskap og to i det andre.

Videre i denne artikkelen skal vi se på hvordan navnet gikk i arv fra 1760 og fram til vår tid. Vi ser da på følgende seks med navnet Eli: Eli Rodabakken (1760-1828), hennes datter Eli Nag (1799-1879), hennes barnebarn Eli Fjelde (1860-1942), hennes barnebarn Eli Sandvik (1932-2021), hennes barnebarn Eli Birgithe Veland (1993-) og en ny Eli Sandvik som ble født i 2025.

Eli Paulsdatter Rodabakken Dalen

Den første Eli vi kan spore bakover i rett linje ble født på husmannsplassen Øvstebø i Dirdal, i daværende Forsand kommune. Hun var eldste barnet til Dagna Gunnarsdatter og Paul Aslaksen. Dagna og Paul bodde, etter at de ble gift i 1757, først på Retland i Forsand, deretter på husmannsplassen Moen under Motland, så på Øvstebø før de slo seg ned på Rodabakken i Bjørheimsbygd omkring 1765. De fikk minst to barn, Eli i 1760 og Aslak i 1763. Begge ble født i Øvstebø.

Eli Paulsdatter ble gift 31 år gammel med den sju år yngre Bjørn Aslaksen fra Brådland i Forsand. Eli og Bjørn var husmenn i Jørpelandsdalen. De fikk sju barn i perioden 1794-1803. Den eldste ble oppkalt etter mormor Dagna, mens nummer to het Jorun. Hun ble gift som 45-åring med enkemann Torger Voll Tungland. Nummer tre het Gunnhild og døde i 1814 kun 18 år gammel. Deres neste barn fikk navnet Eli, men hun fikk kun leve i fire måneder. Nummer fem ble, som skikken var, også kalt Eli og ble gift til Nag (se under). Nummer seks het Aslak og døde 11 dager etter fødselen. Siste barnet fikk navnet Berta. Hun var enslig og arbeidet i Stavanger.

Eli Nag Fjelde ca.1928 (foto privat)

Familien i Dalen opplevde to alvorlige drukningsulykker. I august 1811 var far Bjørn i båt, antakelig på Dalavannet (muligens Liarvannet), sammen med ei 21 år gammel jente fra Nag. Vi vet ikke hvorfor de var sammen i båten. Muligens skulle jenta til Nagastølen og fikk Bjørn til å ro seg over vannet? Denne turen gikk imidlertid veldig galt. Begge havnet i vannet og druknet. Bjørn ble 44 år gammel. Den eneste av barna til Eli og Bjørn som fikk barn, Eli, ble ti år senere gift med halvbror til jenta som druknet. Eldste datter til Eli og Bjørn, Dagna, druknet i Botnefjorden i september 1836, samtidig med en mann fra Heia.

Gamlemor Eli drev antakelig husmannsplassen videre etter at mannen druknet. Men etter at datteren Eli ble gift fikk hun bo i hennes heim. Datteren og svigersønnen var husmenn på Moen på Langeland da mor Eli døde 68 år gammel i 1828. Da hun døde, etterlot hun seg tre ugifte døtre og den gifte datteren Eli.

Eli Bjørnsdatter Dalen Nag

Eli var som nevnt den eneste i den store søskenflokken fra Dalen som fikk egne barn. Hun ble født i Dalen 1. september 1799. Da hun var nesten 21 år gammel, ble hun gift med den jevngamle Tore Asgautsen Nag. Tore var nest yngst i en søskenflokk på 12 hvorav tre døde som små. Han vokste opp på en av de større gardene på Nag. Da Eli og Tore ble gift, ventet en tilværelse som husmenn.

Det første året etter bryllupet bodde de i heimen til Tore på Nag. I perioden 1822-1830 var de husmenn på Moen på Langeland, mens de drev husmannsplassen Hathammar på Helland på Heia i 1830-1839. Fra 1839 gikk ferden videre til Ronnene på Nag hvor de ble boende resten av livet.

Ronnene (Tegning Hallvard Ramsfjell)

Eli og Tore Nag fikk ni barn. Det eldste barnet døde tre dager etter fødselen og det nest yngste var dødfødt. Den yngste datteren ble ikke gift, mens de seks andre barna stiftet egen familie. Barna ble født i perioden 1821-1841.

Da far Tore døde ni år etter at familien overtok Ronnene, drev kona Eli og barna deres husmannsplassen videre. I 1854 giftet sønnen Thore seg med Malena Henriksdatter Strand. De drev garden sammen med Eli og noen av hans søsken. Mor Eli døde av kreft i 1879 og ble 80 år gammel. Da overtok Eli og Tore husmannsplassen på Nag.

Av Eli og Tores barn var det kun sønnene Bjørn og Thore som kalte opp ei av døtrene etter mora. Eli Bjørnsdatter var enslig og stelte for faren så lenge han levde. Eli og Tores datter Eli, ble gift med Even Evensen (Eivind Eivindsen) fra Sola og bosatt i Tananger. De fikk ei stor slekt der.

Eli Thoresdatter Nag Fjelde (foto privat)

Eli Thoresdatter Nag Fjelde

Eli Thoresdatter Nag ble født på Ronnene på Nag 13. juli 1860. Hun ble oppkalt etter farmor og oldemor. Eli ble konfirmert i det første kullet i den nye Strand kirke i 1874 sammen med han som ni år senere skulle bli hennes mann. Den utkårede var Tore Torbjørnsen Fjelde som altså var jevngammel med Eli. Eli og Tore overtok hans heimegard på Øvre Fjelde da de ble gift, mot folge til hans foreldre.

Eli og Tore fikk sju barn i perioden 1883-1899. Fem av barna slo seg ned på Jørpeland, ei datter i Årdal og ei datter i Stavanger. I 1909 solgte Eli og Tore garden til Tores søster og deretter fulgte en periode på elleve år med mye flytting. Først dro de til Ullandhaug, så til Madla og deretter bodde de to ulike steder i Stavanger. I 1920 sto imidlertid ny bolig klar på Tungland og Eli og Tore flyttet tilbake til Jørpeland.

Mange av Eli og Tores barn kalte opp ett av barna sine etter Eli. Eldste datter Serina døpte barn nummer tre for Eli. Hun ble gift med Engelbert Knudsen fra Bodø og bosatt på Jørpeland. Datter nummer tre het Malene og ble gift med Rasmus Larsen Tungland. Malene og Rasmus kalte ei av sine døtre for Elly, en annen form av Eli-navnet. Elly kalt sin yngste datter for Eli, og hun ble gift med Torulv Fjelde.

Eli og Tore sitt barn nummer fem het Thomas. Han ble gift med Inga Efteland. Også Thomas ville kalle opp et av sine barn etter hans mor. Det ble minstebarnet Eli, som ble gift med Oskar Sandvik. Barn nummer seks het Marie og hun ble gift i Stavanger med Ludvig Bredal. Deres barn nummer tre ble også ei Eli, som ble gift med Severin Sand og bosatt i Stavanger.

Eli Fjelde Sandvik (foto privat)

Eli Fjelde Sandvik

Inga og Thomas si minstejente ble oppkalt etter farmor, tippoldemor og tipptippoldemor. Eli Fjelde ble født på Tungland 22. februar 1932 og ble gift med Oskar Sandvik. De bosatte seg på Tungland, hvor Eli var husmor og Oskar var stålverksarbeider. De fikk fire barn. Eli ble 89 år gammel, og døde i 2021.

Eli Birgithe Veland og hunden Pimpo (foto privat)

Eli Birgithe Jenssen Veland

I 1993 ble det født ei lita jente på Kirkenes sykehus i Finnmark. Hun fikk navnet Eli Birgithe og er datter av Sissel og Peder Jenssen fra Lebesby i Finnmark. Sissel er yngste barnet til Eli og Oskar Sandvik. 

Eli Birgithe ble oppkalt etter mormor på Jørpeland, og er dermed den nest siste i rekken av Eli-er i slekta. Hun bærer samme navn som mormor, tippoldemor, tipptippoldemor og tipptipptippoldemor. Eli Birgithe bor nå på Fister, hvor hun arbeider innen fiskeoppdrett. Hun er gift med Simon Veland fra Tungland.

Eli Myhre Sandvik

Foreløpig sist ut i rekken av Eli-er i slekta mi er Eli Myhre Sandvik. Hun ble født i november 2025 og er datter av Sunniva Nergård Myhre fra Hebnes og Jørgen Sandvik fra Jørpeland. Jørgen er sønn av Astrid og Einar Sandvik og dermed er Eli Myhre Sandvik oldebarn til mi mor Eli Sandvik. Denne familien bor på Øvre Brauta på Jørpeland.

Kilder

Jan Alsvik: Folk i Strand

Nb.no

Aftenbladet.no

Digitalarkivet.no

Strand historielag

(Lett revidert 10.01.2026)