Norsk sang i Amerika

Bønder i bønn om regn i 1936. 

Fra Norwegian Lutheran Church Beardsley Minnesota

(Foto: FB - Sharing Minnesota History and Experiences)

Mange av nordmennene som emigrerte til Amerika var kristne. Slik var det også med Nils Torbjørnsen Fjelde. Nils var bror til min oldefar Tore «Flåden» Fjelde.

Nils og kona Ingeborg sendte ofte brev heim til slekta på Fjelde på Jørpeland. Flere bilder av han, kona og datteren Olga er i slekta i Norge.

Blant mange bilder er også en sang. På sangarket har Nils sin kone skrevet følgende: «Her er en sang som Nils sang ofte. Han likte at være Jesus sin». Sangen går på melodien «Å, at jeg kunne, min Jesus prise».

Bak dette bilde har Nils skrevet: Kære foreldre her skal det bra

 med mig og min familie. Vi lever vel. Lev vel til vi seest igjen

O TAK, MIN JESUS!

O, tak, min Jesus, at du har givet

mig magt og rettighet at være din,

naar dig jeg eier, da har jeg livet,

mig fattes ingenting, naar du er min.

Om alle venner mig har forglemt,

har jeg dog retten til at være din;

var alle øine fra mig bortvendt

betyder ingenting, naar du er min.

Er veien trang hvorpaa jeg maa vandre,

jeg har dog retten til at være din;

om spot og skovisk* jeg er for verden

betyr ingenting, naar du er min.

Om alle kjærlighet mod mig viser,

jeg har dog retten til at være din;

om man spotter mig eller priser

betyr ingenting, naar du er min.

Og har jeg ikke guld og grønne enge,

saa har jeg retten til at være din;

Om jeg er fattig og uten penge

Betyr ingenting, naar du er min.

I mot- og medgang og hvad som møter,

saa har jeg retten til at være din;

du ingen ut fra ditt hjerte støter.

Hav takk at jeg er din og du er min!

* «Noget værdiløst, ringe; spec. om person, man ikke regner for noget, mener at kunne byde alt, behandler som en hund, ell. om person, der er uden holdning, karakter» Fra Dansk ordbok.

Nils Torbjørnsen Fjelde

ble født på Øvre Fjelde «Flådå» 19. april 1858. Foreldrene var Stenvor og Torbjørn Fjelde. Etter skolegang på Fjelde, var en noen år gjetergutt på Helland på Heia i Strand. 23. mars 1881 emigrerte han til Amerika. Her traff han Ingeborg fra Norge som var født i 1874, altså 16 år yngre enn Nils. De ble gift og fikk ei datter, Olga. De bodde i Ora, Nelson i North Dakota.

Ingeborg og Nils klar for en kjøretur

Søsken fra Fjelde - spredd for alle vinder

Torbjørn og Stenvor Fjelde

Stenvor og Torbjørn Fjelde sine barn ble spredd, om ikke for alle vinder, så i alle fall både til Stavanger og Amerika. En ikke uvanlig situasjon for familier i Ryfylke siste halvdel av 1800-tallet.

Torbjørn (f.1828) var oppkalt etter sin bestefar Torbjørn Nilsen Helgøy. Bestefar Torbjørn var født og oppvokst på husmannsplassen Helgøysjøen på Helgøy i Ryfylke. I 1785 fikk han kjøpe bruk 3 på Øvre Fjelde og ble selveiende gårdbruker. Sønnen Nils overtok garden i 1822, mens Nils delte garden i to bruk, og sønnen Torbjørn fikk den ene delen, bruk 4 kalt «Flåta». Stenvor (f.1830) var oppvokst på Rotabakken. Mer om hennes slekt finner du i en annen artikkel på bloggen.

Fra Rotabakken til Minnesota

I 1865 ble det gjort en opptegning av besetningen på garden til Stenvor og Torbjørn. De hadde da tre kyr, ti sauer og en gris. De sådde et halvt tonn havre og ett tonn poteter. Han drev i tillegg med fiske. Ti år senere hadde de tre kyr og tolv sauer. Dette året sådde de 125 kg. bygg, 1,25 tonn havre og 2,5 tonn poteter.

Dette er det eldste familiebilde jeg har. Det er

Stenvor og Torbjørn i unge år.

Det ble Stenvor og Torbjørns tredje sønn, Tore, som overtok garden. Det skjedde i 1883. Stenvor og Torbjørn fikk folgekontrakt og ble boende på garden til de døde, Torbjørn i 1913 og Stenvor i 1916.

Stenvor og Torbjørn fikk sju barn. Først fire gutter, deretter to jenter, mens sistemann ble en gutt. Hvor ble det av disse barna når de ble voksne?

Peder Torbjørnsen Fjelde

Peder var eldst i søskenflokken. Han ble født i 1855. Han flyttet tidlig til Stavanger, hvor han arbeidet i handelsnæringen. I minneord etter hans død skrev Stavanger Aftenblad følgende 11. juli 1927: «Best kjent er Fjelde kanskje fra de mange år han var ansatt hos Johnsen & Økland, der han kom i daglig forbindelse med dette firmas mange kunder blant bønder og fiskere fra fjordene og Jæren. Det var folk han kjente og kom vel ut av det med, grei og gild som han var. Siden han sluttet hos Johnsen & Økland har han drevet med agenturvirksomhet.»

Peder ble gift med Sigrid Halvorsdatter Åsbø fra Etne. I 1899 var familien en snartur til Amerika, men de var tilbake i Stavanger under folketellingen i 1900. I 1900 bodde familien i Urgaten 2, men i 1910 var familien flyttet til Storgaten 6.

Fra Stavanger Aftenblad 11.07.1927

Aftenbladet 14.09.1948

Sigrid og Peder fikk ti barn: Hendriette Margrethe født 01.09.1880 Hun var «kontoristinne» i 1900. Stine Tomine født 1882. Er kalt «husjomfru» i 1900. Haktor født 1885 og død før 1900. Paul Sigurd født 22.02.1887. Han var sjømann i 1910. Otto født 22.09.1890 g.m Alma Fjelde f. 02.04.1886. Han var i Amerika i 1910 og var farmer. I 1940 var han 1.styrmann på en båt registrert i USA. Familien bodde i Richmond, New York. Otto kom til Amerika som 15 åring 02.04.1905. Alma kom til Amerika i 1914. I 1920 søkte Alma om pass og statsborgerskap for å reise til Norge for å besøke foreldrene.  Hun hadde med seg sønnen Arnold (f.1916). De reiste med Oscar II 27.05.1920 og kom tilbake med Fredrik VIII 04.10.1920.

Starten av minneord over Sigrid Fjelde

Den neste av Sigrid og Peder sine barn var Torbjørn født 24.04.1892. Også han reiste til Amerika, og var farmer i Roseville, North Dakota i 1910. Han skiftet navn til Tomas Field i 1923 og bodda da i Pennsylvania. Olav født 30.09.1893. Han var skredderlærling i 1910. Enok født 23.02.1895. Han var barber-lærling i 1910. Nicoline Beathe født 25.05.1896. Sønnøve født 08.11.1897.

Nils Torbjørnsen Fjelde

Nils ble født 19.04.1858.  I 1875 var han gjetergutt på Helland i Strand. Han emigrerte til USA 23.03.1881. Han ble gift som godt voksen med ei Ingeboer (Ingeborg). De fikk ei datter i 1902, som de kalte Olga. I folketelling i USA 1920 er de kalt Nels og Ingebor Fjeld. De bodde i Ora, Nelson, North Dakota.

Dette bildet er av Nils Tobjørnsen Fjelde 

med kona Ingeborg og datter Olga.

Fødselsdatoene stemmer ikke helt med kirkeboka.

Ingeborg og Nils Fjelde (Nels Fjeld)

Tore Torbjørnsen Fjelde

Tore «Flåden» Fjelde er min oldefar. Han er rikelig omtalt i andre artikler på bloggen.

Flåden på flyttefot

Tomas Torbjørnsen Fjelde

Om Tomas er også det meste ukjent. Han ble født 24.05.1864 og utvandret til USA i 1883 og døde 05.2.1916. Han bodde da i Aneta, Nelson, North Dakota. Under en folketelling i 1915 var oppført sammen med kona Martha (f.17.06.1859 d.12.10.1944) og de hadde etternavn Fjeld. De hadde da fem barn: Soffia, Teodor, Eduart (f.1897), Tom (f.1899) og Oscar (f.1905). 

Marta og Tomas Fjeld med barna Oscar, Ed, Ted, Sophia og Tommie.

Under folketellingen i 1930 var Martha alene. Det er opplyst at hun er født i Norge  og to sønner bodde hjemme, Theodor (f.1893) og Thommie (f.1899). Bildene under er av Tomas og kona, men det er ikke bekreftet.

Martha og Thomas T. Fjeld

Thomas T. Fjeld. Gravstein

Martha T. Fjeld. Gravstein

Minneord over Tomas Fjeld sin sønn Oscar Fjeld.

Anna Torbjørnsdatter Evertsen

Anna var den eldste av de to døtrene til Stenvor og Torbjørn. Hun ble født 7.april 1867 og døde i Stavanger 25. juni 1915. Første del av 1890-tallet ble hun gift med enkemann og  styrmann Jakob Elias Evertsen, fra Rennesøy (f.1852 d.16.02.1909) Jakob var først gift med Ingeborg Ellingsdatter. og med henne hadde han barna Maren (f.1873 d.29.09.1875), Edvard Marcelius (f. 15.10.1879 d.04.12.1880), Berte Karine (f.05.03.1884), Elling (f.07.12.1887), Jakob Ingvald (f.1888 d. før 1900) og Torkel f.1889.

Fra Aftenbladet 29. juni 1915

Anna og Jakob Elias var en tur i Amerika i 1893, men var tilbake i Stavanger da Thomas ble født sommeren 1894. I 1902-03 var de tilbake i Amerika, men returnerte med MS Hekla i 1903. Familien bodde i Brattebergsgaten 15 i Stavanger. I 1900 er Jakob nevnt som tømmermann.

Anna og Jakob Elias fikk sju barn. Det betyr at Jakob var far til tretten barn. Anna er mor til Thomas (født 25.07.1894), Sofie (født 15.02.1897), Hanna Marie (født 18.10.1899), Arne Elias (født 03.05.1901), Ingeborg (født 14.04.1902), Karl Emil (født 1905 og død før 1910) og Selma (født 27.09.1907).

Rakel Torbjørnsdatter Sunde

Tore Torbjørnsen solgte garden på Fjelde og flyttet til Stavanger i 1909. (Tilbake på Jørpeland i 1920). Han solgte garden til den yngste søsteren, Rakel. Rakel var født 16.oktober 1870 og giftet seg 25 år gammel med Bernt Andreas Torkildson Sunde ( født 28.10.1872 død 1963) fra Mæland ved Alversund, nord for Bergen. Bernt Andreas flyttet til Tau i 1887 sammen med foreldre og søsken. Rakel og Bernt bodde i Stavanger den første tiden etter at de var gift. Bernt var da møllearbeider. De flyttet til Fjelde i 1909 da de overtok Rakels heimegard etter broren Tore.

Rakel og Bernt Sunde med to av barna.

(Fra Folk i Strand)

Rakel og Bernt fikk åtte barn: Inga Maria (født 1896 død 1899), Trygve (født 07.12.1897 død 1981) gift med Wilhelmine Petrine Heggheim (født 1897 død 1975). De overtok heimegarden på Fjelde og fikk tre døtre: Ruth Høiland, Sigrid Roaldsø og Borghild Fiskå. Inger Marie (født 26.11.1899) gift med Lars Fjelde. Bodde på Fjelde. De fikk fem barn: Peder(født 1929), Rakel Borghild Dalen(født 1930), Lilly Marie Grønnestad (født 1931), Magnhild Torlaug Hem (født 1937) og Bernt (født 1942). Selma (født 24.01.19019) gift med Ole Pedersen Fjelde. De fikk to barn, Berit Pauline (født 1931) og Ragnhild Bodil.

Fra Stavanger Aftenblad 07.10.1954

De fire yngste barna til Rakel og Bernt var Teodora (født 27.08.1904) gift med Tollak Thorsen Fjelde (født 1894 død 1972) Deres fem barn var Rakel Thania Meling (født 1925) Kaspara Marie Idsø (født 1927), Thorleif (født 1929), Ragnar Bertinius (født 1931) og Tonny Nordvoll (født 1934). Randi Bertine (født 06.06.1907 død 1966) Oselia Langeland (født 05.04.1910) og Rakel (født 1914 død 1988).

Severin Torbjørnsen Fjelde

Severin var yngstemann og født 17. november 1874. Han gjorde som brødrene Nils og Tomas, og utvandret til Amerika wn gang på 1890-tallet. Han skiftet navn til Severt Field og slo seg ned i Aneta, Nord-Dakota, som brødrene Nils og Tomas. Severin ble gift med Regina Vig (f.01.09.1883). De fikk ett barn, sønnen Thor Selmer født i 1904 og død 17. januar 1953. Thor Selmer var gift med Rigina (f.1918). De bodde i North Dakota i 1940 og hadde to barn, T Selmer (f. 1935) og Yoonne (f.1939). Severin ble ingen gammel mann. Han døde allerede i 1905, kun 30 år gammel. Kona Regine derimot ble hele 91 år gammel. Hun døde i Aneta 15.05.1975.

Dette bildet av seg selv, sendte Severin Torbjørnsen Fjelde 

 fra Amerika, hjem til foreldrene på Fjelde

(Først publisert 13.01.2015. Oppdatert 03.06.2017 og 06.11.2019)


Kilder:
Jan Alvik: Folk i Strand
Stavanger Aftenblad arkiv
Digitalarkivet
familysearch.org
find a grave

Sandvik – ei haugianer-slekt fra Tysvær

Jakob Eriksen Hesthammer Sandvik og barna

I Tysvær fikk haugebevegelsen rotfeste i to hovedområder. Sandvik-gardene i sør var et av disse områdene hvor det var markerte kristenledere i flere tiår.

Det er nesten ufattelig å lese historien om Hans Nielsen Hauge og vekkelsene som fulgte i hans spor. Han var 25 år da han ble omvendt og virket i åtte år som forkynner og leder. Hele tiden ble han forfulgt av et presteskap som kjempet for sin enerett til å forkynne Guds ord. Ti ganger ble han arrestert i løpet av de åtte årene han reiste Norge rundt med Guds ord.

Hans Nielsen Hauge

I løpet av de åtte årene han virket som forkynner ble Norge forandret, og tusenvis av nordmenn ble frelst. Det var et tydelig Guds under, med Hauge som et viktig Guds redskap. 24. oktober 1804 ble han arrestert og satt fengslet i om lag 10 år. Årene i fengsel knekket helsa hans, så det ble slutt på reisevirksomheten.

Hauge var imidlertid ikke alene som predikant. Flere steder merket man en gryende vekkelse, og nyomvendte menn begynte å dele sitt vitnesbyrd. De fleste av disse kom i kontakt med Hauge, som ble den åndelige lederen for ei ny tid.

I Rogaland

I Rogaland ble John Haugvaldstad fra Mosterøy den haugianske lederen. Han reiste litt som forkynner før han traff Hauge. Han var blant annet i Dalane sammen med Bjerkreim-buen Lars Lauperak, og ble redskap til at flere ble frelst. En av dem var Heskestadbuen Svend Dybing, som ble en av de største evangelistene i Rogaland på begynnelsen av 1800-tallet.

Hans Nielsen Hauge var selv i Rogaland fire ganger, i 1798, 1801, 1802 og 1804. Med sine mange og lange reiser over hele landet, var Hauge med å knytte bånd mellom haugianere landet over. Han var også bevisst med å «plassere» dyktige haugianere rundt om i landet, for å spre vekkelsen. Mange Rogalendinger ble markerte kristenledere i andre fylker.

John Haugvaldstad

Haugvaldstad flyttet til Stavanger i 1810 og her ble hovedsetet for haugianerne i Rogaland. Det var imidlertid flokker med vekkelsesfolk i mange kommuner, bl.a. Bjerkreim, Lund (Heskestad), Strand og Hjelmeland.

Tysvær

Haugevekkelsen nådde tidlig til Tysvær. Det er usikkert om Hauge selv var innom kommunen, men vi vet at han var innom Haugesund og Karmøy. De eldste kjente haugianerne i Tysvær var brødrene Knut Johnsen Rønnevik (1772-1839) og John Johnsen Haukås (1779-1871). John var lærer i 1801, og vi vet at han hadde brevkontakt med Hauge.

Myndighetene i København ba i 1804 alle prester om å rapportere inn fra Hauges virksomhet. Presten i Tysvær unnlot å gjøre det, antakelig fordi han var positiv til det som skjedde. Presten i Skudenes skrev at i hans prestegjeld hadde de ikke merket noe til «Hauge og hans tilhengeres svermeri», noe de imidlertid gjorde i stor grad i nabo prestegjeldene Skjold og Rennesøy. Tysvær var på den tid en del av Skjold sokn.

Det er sannsynlig at det var flere vekkelser i Tysvær i årene fram mot 1840. Vi vet at det var mange troende i Tysvær i 1840-årene og framover. En kjent kirkehistoriker sier at i Tysvær var det «mange troende og et meget utbredt kristenliv» på den tiden.

Sandvik og Kårstø i 1963

I 1842 ble Det Norske Misjonsselskap (NMS) stiftet i Stavanger. Kristenfolket i Tysvær ville være med på dette, og sendte to av sine ledere til stiftingsmøtet. De to var den nevnte John Johnsen Haukås og min tipp tipp oldefar Erik Endresen Sandvik.

Kristenflokken i Tysvær bygget sitt eget bedehus, som sto ferdig i 1848. Da lovene for dette bedehuset skulle skrives, reiste Erik Endresen Sandvik og lensmann Årvig til John Haugvaldstad for å få hjelp. I Stavanger hadde de bygd Nygatens bedehus 2-3 år tidligere, og hadde allerede lover, eller «testamente», som de kalte det på den tid.

Da huset var ferdig, skrev 29 menn under på de vedtatte lover. Blant disse var de to som var med å stifte NMS. Videre finner vi min tippoldefar John Sandvik og hans bror Erik Eriksen Hesthammar. Tipp tipp oldefars bror John Endresen Sandvik har også skrevet under. Det er ellers mange kjente gardsnavn fra Tysvær på lista, Odland, Apeland, Askeland, Gjerde, Falkeid og Rønnevig for bare å nevne noen. Kirkesanger Sjur Elleflådts navn står også i protokollen. Han var en av dem som lengst var formann og kasserer i NMS sin misjonsforening i Tysvær.

Tysvær kirke og bedehus. (Postkort: Aud Karin Bjelland Løvfall)

To haugianske senter

Noe av det som kjennetegnet den haugianske bevegelsen var såkalte vennebesøk. Kristne fra ei bygd reiste på besøk til kristne i andre bygder. På denne måten ble båndene innad i bevegelsen styrket. Flere fant også sin ektefelle ved slike vennebesøk.

Når haugianerne i Tysvær kom sammen ble det som oftest lest en tale fra en huspostille. Det var bønn der to eller tre av lederne deltok. Deretter småsnakket man om det som var lest fra Guds ord og fra huspostillen. Det var sjelden at noen holdt tale. Videre sier kirkehistoriker Heggtveit: «Splid og uenighet innen vennesamfunnet fantes ikke den gang. Velmenthet, troskyldighet og oppriktighet var særpreget blant dem.»

Ola Sandvik med familie

To områder i Tysvær var senter for haugianismen. Det ene var Førlandsfjorden. På vestsiden av fjorden var det gardene Rønnevik, Apeland og Haukås. På østsiden var det bl.a. gardene Gjerde og Høyvik. Det andre senteret var Sandvik-området i sør. Her kan regnes med bl.a. gardene Sandvik, Susort, Falkeid, Årvik, Eikje, Slåttvik og Tysvær.

Haugianere på Sandvik

Min tipp tipp oldefar Erik Endresen Sandvik er allerede nevnt som en av de tidlige haugianske ledere. Bror hans John Endresen Sandvik og hans familie var også med i Hauge-vekkelsen. Erik sine sønner John (f.1821) og Erik (f.1830) var også haugianere. John Eriksen drev bruk 1 på Sandvik, mens broren Erik Eriksen drev bruk 3 på Hesthammar. Da John ble gammel delte han garden mellom datteren, mi oldemor, Johanne, og Johannes søskenbarn Jakob Eriksen Hesthammer (bruk 3 på Sandvik).

Det fortelles om tippoldefar John Eriksen Sandvik, at han brukte mye tid i bønn. Når han hadde mulighet, gikk han bak en fast stein på garden og bøyde sine kne og ba for familie, bygda og misjonens store sak. Denne bønnesteinen var så mye brukt at det var groper i bakken etter knærne hans.

Kanskje dette var tippoldefars bønnestein?

Johns eldste sønn Erik, emigrerte til Amerika i 1883. Han var da 20 år gammel. I Amerika var han først snekker, men ble senere en kjent prest i det norsk-amerikanske miljøet. I 1896 kom han heim til Norge og var her et år før han reiste tilbake til Amerika igjen. Da hadde han med seg flere av sine halvsøsken over Atlanterhavet.

Så langt jeg kjenner til var alle oldemor Johanne sine barn kristne. De flyttet til Jørpeland og mange av dem ble aktive på bedehuset der. Barnebarnet Alf, min onkel, ble misjonær på Taiwan og flere oldebarn har vært og er ansatt i kristne organisasjoner og Den norske kirke.

Minneord i Stavanger Aftenblad 29.12.1959

Også på bruk 3 på Sandvik ble nye generasjoner aktive i kristent arbeid. Jakob Eriksen Hesthammer Sandvik var aktivt med i det kristne arbeidet, det samme var flere av hans barn. En sønn, Ola (1890-1959), var predikant i NMS det meste av livet.

Kilder:

Nils Dybdal-Holte: Tysvær gard og ætt

Svein Ivar Langhelle: Haugianismen – eit naboskaps- og familieprosjekt. Ætt og heim 2007

Jørgen Johannes Landa: Misjonen

Heggtveit: H.B. Heggtveit: Den norske kirke i den nittende aarhundre

Johan Veka: Glytt frå kristenlivet i Rogaland

Emil Birkelid: Liv og vekst. NMS Rogaland 100 år

Sverre Norborg: Hans Nielsen Hauge

Ole Kallem – Strandbu med hele Norge som arbeidsfelt

Ole Kallem (foto: Heggtveit)

Haugianermiljøet var sterkt på strandalandet på 1800-tallet. En av dem som satte spor etter seg over hele landet var Ole Hågensen Kallem. Han virket som forkynner og avholdstaler landet rundt.

Ole Hågensen Kallem ble født på Sand, vokste opp på Jørpeland, ble gift med ei Tunglandsjente, flyttet til Vikedal, Troms og Trøndelag, før han endte sine dager i Telemark. Her følger litt av denne spennende personens historie.

Fra Sand til Jørpeland

Ole Hågensen ble født på garden Sand på Sand i Ryfylke 13. februar 1813. Han ble født inn i en veldig fattig heim, og foreldrene var Helga Tormodsdatter og Hågen Hågensen. Helga og Hågen fikk fire barn, og Ole var den siste i rekka. Familien flyttet fra Sand en gang før 1817, men vi vet ikke hvor de da slo seg ned. I 1817 døde Helga fra mann og barn, og Hågen giftet seg på ny med Marta Øysteinsdatter. Hvor de bodde på det tidspunktet er ukjent.

Hågen og familien dukket imidlertid opp på Jøssang i Strand i 1822. Da var han husmann på plassen Jøssanghagen. Marta og Hågen flyttet videre til husmannsplassen Langelandsåna på Jørpeland før 1829. Det året var Marta gravid for fjerde gang, men både mor og barn døde samme år. Da satt Hågen igjen med seks eller sju barn. Han giftet seg derfor for tredje gang i 1831 med Anna Torgersdatter Notvik. Med henne fikk han to barn, hvorav den andre kun ble seks måneder gammel. På Langelandsåna, også kalt Åna, hadde familien et lite hus verdsatt til samme verdi som to kyr.

Vanskelig oppvekst

Ole var på flyttefot under hele oppveksten. De første fire årene bodde han på Sand, deretter er det uklart hvor han bodde, før han altså kom til Jøssang i 1822 og videre til Jørpeland ca. 1828. Men da var han allerede sendt ut i arbeid. Han var kun 12 år da stemora mente han måtte skaffe seg arbeid for å «klare seg selv». Ole fikk ulike småjobber hos bønder i Strand, og arbeidet som gjeter og senere som tjenestegutt.

I 1835 døde også den tredje kona til Oles far. Året etter, i 1836 døde far Hågen. Ole selv var blitt forelsket i ei jente fra Håhammer på Tungland, Ragnhild Eivindsdatter, som han giftet seg med samme året som faren døde. Ragnhild og Ole flyttet da til Langelandsåna og overtok husmannsplassen der i 1838, og tok også ansvaret for de halvsøsknene som var igjen etter faren og hans to siste koner.

Jørpeland ca.1920 (Postkort: Aud Karin Bjelland Løvfall)

At Ole allerede som 12 åring måtte ut i arbeid, førte til at han fikk lite skolegang. Dette var årsaken til at han først lærte å skrive som voksen, og da skrev han veldig dårlig. Ole var stor og sterk og en dyktig arbeidskar.

Samtidig med arbeidet på husmannsplassen, drev Ole også fiske utenfor sør-Karmøy. Det var ikke nok til å skaffe nok mat til storfamilien, men han fikk støtte og hjelp av gode sambygdinger. Etter noen år som husmann, fikk Ragnhild og Ole skille ut deler av husmannsplassen som eget bruk, og ble selveiere. De ble boende på denne gården på Jørpeland fram til slutten av 1852.

Ragnhild ble altså født på Håhammer på Tungland i 1804. Hun var ni år eldre enn sin mann. Foreldrene hennes var Eivind Jakobsen fra Jørpeland og Ragnhild Helgesdatter fra Forsand. Ragnhild og Eivind Håhammer hadde sju barn, hvorav tre døde som små. Ragnhild var yngste barnet. Hun hadde ei søster som het Berta, som ble gift med Torger Rasmussen Brekke fra Forsand. Berta og Torger slo seg ned på Voll på Tungland og ble oldeforeldre til bl.a. Rasmus Voll Tungland.

Frelst som 23-åring

1836 ble et begivenhetsrikt år for Ole Kallem. Vi har tidligere nevnt at far hans døde det året, og at han ble gift med Ragnhild. En viktig ting til skjedde dette året; han ble frelst. På Jørpeland var det en markert haugiansk forsamling på den tid, men det var kontakt med brødrevennene i Stavanger som resulterte i at han tok imot Jesus som sin frelser. Senere fikk han også god kontakt med haugevennene i Strand og ble påvirket av begge retninger i sitt kristensyn.

Det tok ikke lang tid etter omvendelsen før Ole begynte å delta aktivt på samlingene til haugianerne. Til å begynne med deltok han med sang og bønn, men etter hvert begynte han også å avlegge vitnesbyrd og å tale. Det viste seg snart at han hadde nådegave som forkynner, og ble stadig mer brukt som predikant. Det sies om forkynnelsen hans at den var klart evangelisk, men også med vekt på helliggjørelsen. Han var veltalende og folk ble lett oppslukt av hans forkynnelse.

Ole Kallem (Tegning: VG 1885)

Til Nord Norge via Vikedal

Mot slutten av 1852 flyttet Ole og kona til Kalheim i Vikedal. Da tok familien etternavnet Kallem. Her ble familien i tre år. Om en av hans halvbrødre var med på flyttelasset, vites ikke. Men da familien solgte Kalheim og flyttet nordover i 1855, hadde de med en pleiesønn. Denne pleiesønnen har jeg ikke funnet i noen senere kilder.

Etter at familien flyttet til Vikedal, fikk Ole kontakt med en gryende avholdsbevegelse og talte ofte mot brennevinet, samtidig som han var rundt i bygdene for å forkynne Guds ord. «Det norske avholdsselskap» i Stavanger kalte han til reisetaler for avholdssaken for offentlige midler, noe han takket ja til. Han fikk i de to årene han reiste, startet mange avholdsforeninger i området.

17. april 1854 skrev fogden i Ryfylke ut et reisepass til Ole Kallem. Han hadde da svart ja til kallet fra «Den Stavangerske Bibel- og traktatforening» om å reise til Finnmark som bok kolportør og bibelbud. Kautokeino-opprøret hadde skremt mange, og behovet Bibler og sunn forkynnelse i Finnmark ble ansett som stor. Ole og kollega Erik Lima reiste over hele Finnmark og solgte Bibler og forkynte Guds ord.

Senere den vinteren reiste Ole og en kollega ved navn Endre Johannessen en ny tur nordover. De tok båten «Gyller» til Tromsø, og ble der godt mottatt av biskop Juell. I Tromsø brøt det ut en stor vekkelse, som først og fremst Ole satte sitt preg på. Det ble også vekkelser i flere andre bygder i Troms, og Ole opplevde stor tillit blant både lekfolk og presteskapet. Han fikk låne flere kirker til sine møter, og ofte ble lokalene for små.

Han ble så godt likt blant folket i Troms, at han etter månedene med virksomhet fikk tilbud om å kjøpe en fin gard i Sørreisa for en billig penge. Det var en mye større gard enn den han hadde i Vikedal, så han slo til og solgte i Vikedal og kjøpte i Sørreisa. Dette var i 1855. Kona Ragnhild ble selvsagt med på lasset. Ragnhild fant seg imidlertid ikke til rette i Sørreisa, så handelen ble omgjort og familien flyttet til Tromsø hvor de leide bolig.

Tromsø ca.1900

Ole fortsatte sin forkynnergjerning i Troms og Finnmark og hadde noen rike år der. At han ble høyt ansett av kristenfolket, viser blant annet at en smed i Tromsø kalte sin sønn som ble født i 1859 for Ole Kallem Sand, oppkalt etter predikanten. Ole var også fadder til lille Elieser Andreas Gjeldseth i Hammerfest. Han var sønn av bakermester Bernt Hartvik Gjeldseth.

Savnet av egen bolig var stort, og i 1859 kjøpte de en liten gard, Finnbakken i Målselv. Her var det en stor flokk med haugianere, og både Ragnhild og Ole trivdes veldig godt. Men oppholdet i Målselv ble heller ikke av lang varighet. Hans ansettelse i Stavanger bibelforening opphørte senhøsten 1861, og allerede året etter ble han ansatt i Det Norske Misjonsselskap (NMS) i Troms. Han reiste som forkynner for dem i ett år, men ble så kalt sørover.

Til Trøndelag

I 1863 fikk han kall fra Trøndelag krets av NMS og reiste som forkynner for dem fram til 1878. Ragnhild og Ole solgte garden i Målselv i 1866 og de kjøpte en ny storgard i Levanger, sammen med en venn. Etter to år solgte de imidlertid garden i Levanger med stort tap og flyttet til Solheimsviken i Bergen hvor han virket som emissær for Indremisjonen. Også dette oppholdet ble kort, for allerede i 1870 var de tilbake i Trøndelag. Da kjøpte de en liten gard på Strinda i Trondheim.

Under folketellingen i 1865 hadde Ragnhild og Ole ei adoptivdatter som het Olava Ragnhilde Kallem født i 1861. Olava var datter av Oles yngre halvbror Hågen og kona Katrine Marie Juul. Hågen var skipper og bosatt i Stavanger og de hadde seks barn. Hågen døde på begynnelsen av 1860-årene og Katrine Marie satt igjen med den store barneflokken. Det var ikke uvanlig på den tid under slike omstendigheter å sette bort ett eller flere barn for å klare og overleve. Siden Ole og Ragnhild var barnløse, var det naturlig at ett av barna havnet hos dem.

Ole Kallem (Foto: DNT)

Olava ble med til Trondheim og her ble hun gift med sadelmaker Ludvig Julius Aune. De fikk minst åtte barn. Olavas familie bodde i Munkegaten 42 i Trondheim. I 1909 var Olava enke og ble gift på  ny med enkemann Hans Christian Christiansen fra Vestre Toten, født i Drammen. De ble boende i Trondheim.

Kirkehistorikeren Heggtveit gir en skildring av forkynnelsen til Ole Kallem. Jeg tar med et lite avsnitt, noe språklig revidert: «Med sitt dype kjennskap til menneskehjertets fordervethet, nøyde han seg ikke med at folk avla totalavholdsløftet. Nei, han påviste klart at mennesket er uten kraft til å gjøre dette av seg selv. En vinner først fullstendig seier når en får syn for sin åndelige avmakt og søker hen til frelsens kilde i Kristus Jesus for å bli renset fra all synd og få ny kraft til å leve et nytt liv i forsakelse og Kristi etterfølgelse.

Det er betegnende at Jesaja 35 og 53 hørte til hans yndlingstekster. Han pleide som regel ikke forberede seg synderlig, uten ved å lese Guds ord og med flittig og alvorlig bønn. Det meste var øyeblikkets inspirasjon.»

Ole Kallem (Foto: Heggtveit)

Siste år i Gjerpen

I 1877 opplevde Ole en stor sorg. Hans kjære kone fra Tungland fikk da heimlov, 73 år gammel. Omtrent samtidig fikk Ole fornyet kontakt med avholdsbevegelsen og var med å starte forening for Det Norske Totalavholdsselskap (DNT) i Trondheim. Han gikk inn som arbeider i DNT og reiste landet rundt og startet lokale DNT foreninger. Det sies at han fikk starte mer enn 100 avholdsforeninger med mer enn 10 000 medlemmer landet rundt. Slike foreninger startet han bl.a. i Namsos, Steinkjer, Levanger, Egersund og Sand.

På oppfordring fra venner i Skien, solgte han garden i Trondheim og kjøpte ny gard på Gjerpen i Skien. Her ble han gift for annen gang med ei enke fra Ulefoss. Han fortsatte å reise for DNT fram til helsa satte en stopper for virksomheten hans.

Fra Stavanger Aftenblad 27.08.1923

I 30 år hadde han vært plaget av en nyresykdom. Denne gikk over til kreft. Han reiste til Oslo for å få hjelp, men legene kunne ikke gjøre noe. Han reiste derfor heim igjen til Skien. En venn som besøkte han skrev følgende fra dødsleiet: «Gud er trofast, han har det godt og hviler på forgjettelsene og gledes og stundes efter å vandre.»

Ole Kallem døde 29. mars 1885, 72 år gammel. I 1917 ble det reist ei minnestøtte på graven hans av noen av hans mange venner. På denne står: «Ole Kallem 1813-1885. Avholdsfolket reiste han dette minde»

Kilder:

Heggtveit: Den Norske kirke i det nittende århundre

Arent Midtbø: Alles vel er vårt mål (nb.no)

Wikipedia.no

Digitalarkivet

Jan Alsvik: Folk i Strand

Johan Veka: Glytt frå kristenliv i Rogaland

Andreas Aarflot: Norsk Kirkehistorie

Lokalhistoriewiki.no

Rolf Inge Larsen: En salig røre

Aftenbladet.no