Jakob Eriksen Hesthammer Sandvik og barna
I Tysvær fikk haugebevegelsen rotfeste i to
hovedområder. Sandvik-gardene i sør var et av disse områdene hvor det var
markerte kristenledere i flere tiår.
Det er nesten ufattelig å lese historien om Hans
Nielsen Hauge og vekkelsene som fulgte i hans spor. Han var 25 år da han ble
omvendt og virket i åtte år som forkynner og leder. Hele tiden ble han forfulgt
av et presteskap som kjempet for sin enerett til å forkynne Guds ord. Ti ganger
ble han arrestert i løpet av de åtte årene han reiste Norge rundt med Guds ord.
Hans Nielsen Hauge
I løpet av de åtte årene han virket som forkynner ble
Norge forandret, og tusenvis av nordmenn ble frelst. Det var et tydelig Guds
under, med Hauge som et viktig Guds redskap. 24. oktober 1804 ble han arrestert
og satt fengslet i om lag 10 år. Årene i fengsel knekket helsa hans, så det ble
slutt på reisevirksomheten.
Hauge var imidlertid ikke alene som predikant. Flere
steder merket man en gryende vekkelse, og nyomvendte menn begynte å dele sitt
vitnesbyrd. De fleste av disse kom i kontakt med Hauge, som ble den åndelige
lederen for ei ny tid.
I Rogaland
I Rogaland ble John Haugvaldstad fra Mosterøy den
haugianske lederen. Han reiste litt som forkynner før han traff Hauge. Han var
blant annet i Dalane sammen med Bjerkreim-buen Lars Lauperak, og ble redskap
til at flere ble frelst. En av dem var Heskestadbuen Svend Dybing, som ble en
av de største evangelistene i Rogaland på begynnelsen av 1800-tallet.
Hans Nielsen Hauge var selv i Rogaland fire ganger, i
1798, 1801, 1802 og 1804. Med sine mange og lange reiser over hele landet, var
Hauge med å knytte bånd mellom haugianere landet over. Han var også bevisst med
å «plassere» dyktige haugianere rundt om i landet, for å spre vekkelsen. Mange
Rogalendinger ble markerte kristenledere i andre fylker.
John Haugvaldstad
Haugvaldstad flyttet til Stavanger i 1810 og her ble
hovedsetet for haugianerne i Rogaland. Det var imidlertid flokker med
vekkelsesfolk i mange kommuner, bl.a. Bjerkreim, Lund (Heskestad), Strand og
Hjelmeland.
Tysvær
Haugevekkelsen nådde tidlig til Tysvær. Det er
usikkert om Hauge selv var innom kommunen, men vi vet at han var innom Haugesund
og Karmøy. De eldste kjente haugianerne i Tysvær var brødrene Knut Johnsen Rønnevik
(1772-1839) og John Johnsen Haukås (1779-1871). John var lærer i 1801, og vi
vet at han hadde brevkontakt med Hauge.
Myndighetene i København ba i 1804 alle prester om å
rapportere inn fra Hauges virksomhet. Presten i Tysvær unnlot å gjøre det,
antakelig fordi han var positiv til det som skjedde. Presten i Skudenes skrev
at i hans prestegjeld hadde de ikke merket noe til «Hauge og hans tilhengeres
svermeri», noe de imidlertid gjorde i stor grad i nabo prestegjeldene Skjold og
Rennesøy. Tysvær var på den tid en del av Skjold sokn.
Det er sannsynlig at det var flere vekkelser i Tysvær
i årene fram mot 1840. Vi vet at det var mange troende i Tysvær i 1840-årene og
framover. En kjent kirkehistoriker sier at i Tysvær var det «mange troende og
et meget utbredt kristenliv» på den tiden.
Sandvik og Kårstø i 1963
I 1842 ble Det Norske Misjonsselskap (NMS) stiftet i
Stavanger. Kristenfolket i Tysvær ville være med på dette, og sendte to av sine
ledere til stiftingsmøtet. De to var den nevnte John Johnsen Haukås og min tipp
tipp oldefar Erik Endresen Sandvik.
Kristenflokken i Tysvær bygget sitt eget bedehus, som
sto ferdig i 1848. Da lovene for dette bedehuset skulle skrives, reiste Erik Endresen
Sandvik og lensmann Årvig til John Haugvaldstad for å få hjelp. I Stavanger
hadde de bygd Nygatens bedehus 2-3 år tidligere, og hadde allerede lover, eller
«testamente», som de kalte det på den tid.
Da huset var ferdig, skrev 29 menn under på de
vedtatte lover. Blant disse var de to som var med å stifte NMS. Videre finner
vi min tippoldefar John Sandvik og hans bror Erik Eriksen Hesthammar. Tipp tipp
oldefars bror John Endresen Sandvik har også skrevet under. Det er ellers mange
kjente gardsnavn fra Tysvær på lista, Odland, Apeland, Askeland, Gjerde,
Falkeid og Rønnevig for bare å nevne noen. Kirkesanger Sjur Elleflådts navn
står også i protokollen. Han var en av dem som lengst var formann og kasserer i
NMS sin misjonsforening i Tysvær.
Tysvær kirke og bedehus. (Postkort: Aud Karin Bjelland Løvfall)
To haugianske
senter
Noe av det som kjennetegnet den haugianske bevegelsen
var såkalte vennebesøk. Kristne fra ei bygd reiste på besøk til kristne i andre
bygder. På denne måten ble båndene innad i bevegelsen styrket. Flere fant også sin
ektefelle ved slike vennebesøk.
Når haugianerne i Tysvær kom sammen ble det som oftest
lest en tale fra en huspostille. Det var bønn der to eller tre av lederne
deltok. Deretter småsnakket man om det som var lest fra Guds ord og fra
huspostillen. Det var sjelden at noen holdt tale. Videre sier kirkehistoriker
Heggtveit: «Splid og uenighet innen vennesamfunnet fantes ikke den gang.
Velmenthet, troskyldighet og oppriktighet var særpreget blant dem.»
Ola Sandvik med familie
To områder i Tysvær var senter for haugianismen. Det
ene var Førlandsfjorden. På vestsiden av fjorden var det gardene Rønnevik,
Apeland og Haukås. På østsiden var det bl.a. gardene Gjerde og Høyvik. Det
andre senteret var Sandvik-området i sør. Her kan regnes med bl.a. gardene Sandvik,
Susort, Falkeid, Årvik, Eikje, Slåttvik og Tysvær.
Haugianere på
Sandvik
Min tipp tipp oldefar Erik Endresen Sandvik er
allerede nevnt som en av de tidlige haugianske ledere. Bror hans John Endresen
Sandvik og hans familie var også med i Hauge-vekkelsen. Erik sine sønner John
(f.1821) og Erik (f.1830) var også haugianere. John Eriksen drev bruk 1 på
Sandvik, mens broren Erik Eriksen drev bruk 3 på Hesthammar. Da John ble gammel
delte han garden mellom datteren, mi oldemor, Johanne, og Johannes søskenbarn
Jakob Eriksen Hesthammer (bruk 3 på Sandvik).
Det fortelles om tippoldefar John Eriksen Sandvik, at
han brukte mye tid i bønn. Når han hadde mulighet, gikk han bak en fast stein
på garden og bøyde sine kne og ba for familie, bygda og misjonens store sak.
Denne bønnesteinen var så mye brukt at det var groper i bakken etter knærne
hans.
Kanskje dette var tippoldefars bønnestein?
Johns eldste sønn Erik, emigrerte til Amerika i 1883.
Han var da 20 år gammel. I Amerika var han først snekker, men ble senere en
kjent prest i det norsk-amerikanske miljøet. I 1896 kom han heim til Norge og
var her et år før han reiste tilbake til Amerika igjen. Da hadde han med seg
flere av sine halvsøsken over Atlanterhavet.
Så langt jeg kjenner til var alle oldemor Johanne sine
barn kristne. De flyttet til Jørpeland og mange av dem ble aktive på bedehuset
der. Barnebarnet Alf, min onkel, ble misjonær på Taiwan og flere oldebarn har
vært og er ansatt i kristne organisasjoner og Den norske kirke.
Minneord i Stavanger Aftenblad 29.12.1959
Også på bruk 3 på Sandvik ble nye generasjoner aktive
i kristent arbeid. Jakob Eriksen Hesthammer Sandvik var aktivt med i det
kristne arbeidet, det samme var flere av hans barn. En sønn, Ola (1890-1959),
var predikant i NMS det meste av livet.
Kilder:
Nils Dybdal-Holte: Tysvær gard og ætt
Svein Ivar Langhelle: Haugianismen – eit naboskaps- og
familieprosjekt. Ætt og heim 2007
Jørgen Johannes Landa: Misjonen
Heggtveit: H.B. Heggtveit: Den norske kirke i den
nittende aarhundre
Johan Veka: Glytt frå kristenlivet i Rogaland
Emil Birkelid: Liv og vekst. NMS Rogaland 100 år
Sverre Norborg: Hans Nielsen Hauge
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar