Tormod Toresen Fjelde var nummer to i barneflokken til Eli og Tore Fjelde på Flådå på Øvre Fjelde. Sjøen, Stålverket og bedehuset er stikkord fra hans liv.
Ikke alle personer etterlater seg mange spor i aviser og bøker. Tormod Fjelde var en av disse. Han var storebror til min morfar Tomas Fjelde. Min mor gav sin onkel Tormod den aller beste attest: «Han var en veldig snill onkel!»
Tormod ble født 17. mars 1886, godt og vel to år etter storesøster Serina. Da presten førte navnet hans inn i kirkeboka etter dåpen 18. april, ble navnet skrevet Thormod. H-en ble senere lite brukt. Han hadde seks faddere, blant annet begge besteforeldrene, Torbjørn Fjelde og Thore T. Nag og sin tante ved navn Rakel T. Fjelde. Han vokste opp sammen med en stadig økende søskenflokk, og også farmor og farfar, Stenvor og Torbjørn Fjelde. Som odelsgutt, regner jeg med at han den første tiden planla å overta bruket på Fjelde, men slik skulle det ikke gå.
Konfirmasjonen var på denne tiden en stadfestelse av dåpen, men også en overgang fra barn til voksen. Tormod ble konfirmert 30. september 1900, med karakteren «næsten meget god» i kristendom og flid. Jeg regner med at Tormod den første tiden etter konfirmasjonen, hjalp faren både på garden og på sjøen. Faren var nemlig en ivrig fisker, som trivdes bedre som fisker enn bonde.
På Jørpeland var det rundt århundreskiftet et etter forholdene stort sjøfartsmiljø. Tormod sin svoger Erik Øsvold hadde egen båt, ei jekt. Tormod fikk arbeid på en slik skute, og etter hvert fikk han også egen båt. Da han 9. mai 1907 ble gift, var yrkestittelen hans jekteskipper, og han bodde fremdeles heime på Øvre Fjelde. Bruden i Strand kirke denne maidagen, var ei ung enke som Tormod nok kjente godt.
Anna Rasmusdatter Jørpeland
Den utkårede het Anna Rasmusdatter Tjøstheim, men het Tungland da hun ble født. Hun var søster til Tormod sin svoger Erik Rasmussen Jørpeland Østvold. Anna ble som nevnt født på Tungland, og fødselsdatoen var 12. januar 1880. Familien hennes flyttet etter hvert til Jørpelandsholmen, og etter noen år der, bosatte de seg i Jørpelandsvågen.
22 år gammel, og en måned etter broren Erik, giftet Anna seg med en lærling ved Jørpelands Brug. Dette var en 21 år gammel ungdom fra Tjøstheim på Strand, med navnet Johne Nilsen Tjøstheim. Bryllupet sto 10. mai 1902, og Anna og Johne slo seg ned på hans heimegard på Tjøstheim (bruk 4). Johne sin far var da død, og mor hans sto som eier av garden. Johne drev garden for mor sin, samtidig som han fikk jobb som snekker på Tou Brug. I tillegg var han også møbelsnekker.
Fire måneder etter bryllupet, var gleden stor på Tjøstheim. Da fødte Anna ei velskapt datter, som fikk navnet Nora Mathilde. Men denne lille familien skulle ikke få lang tid sammen. Johne ble syk av tæring (tuberkulose), og livet sto ikke til å redde. Han døde 1. januar 1904, kun 22 år gammel. Antakelig ble Anna og Nora boende på Tjøstheim en tid etter at Johne døde, men det er usikkert. Da Anna giftet seg på nytt i 1907, hadde hun adresse Jørpeland. Det er naturlig å tenke at hun da hadde flyttet heim til sine foreldre i Vågen. Hun livnærte seg som syerske.
Anna og Tormod på Øvrebø
Det var en ung brudgom som gikk opp kirkegulvet i Stradakirken 9. mai 1907. Tormod var kun 21 år, mens bruden Anna var blitt 27. Dermed var de to eldste søsknene fra Flådå, gift med to søsken fra Jørpelandsvågen. I bryllupet til Anna og Tormod, var forpakter Lars Risdal og Annas bror Erik R. Jørpeland forlovere. Det ble samtidig bestemt at Tormod skulle adoptere Nora Mathilde som sin datter. Anna og Tormod bosatte seg på Fjelde.
Anna ble gravid og 31. januar 1908 fødte hun hennes andre og Tormods først barn. Det var ei jente, som de gav navnet Olga Gurine. Men Olga var syk fra fødselen av, og en lærer Seljenes ble tilkalt for å foreta hjemmedåp. Olga Gurine døde 11. februar, før dåpen ble stadfestet i kirken. Sorgen var stor. Det skulle heller ikke bli flere barn på Anna og Tormod, men heldigvis hadde de Nora.
I 1909 skjedd noe på Flådå som jeg ikke har kommet til klarhet i. Da valgte Eli og Tore Fjelde å selge garden til Tores søster Rakel og hennes mann Bernt Sunde. Eli og Tore kjøpte et lite bruk på Ullandhaug, og flyttet dit sammen med de tre yngste barna, Thomas, Marie og Sigurd Teodor. Odelsgutten Tormod og hans lille familie flyttet til Rosenberggata 21 på Bjergsted i Stavanger. Her fikk Tormod jobb på en trådstiftfabrikk. Under folketellingen i 1910 bodde de i første etasje i forhuset sammen med ei dame som var hermetikkarbeider og som het Karoline Kittelsen.
Anna og Tormod ble i Stavanger fram til 1918. Da fikk de kjøpe ei tomt på Jørpeland, hvor de bygget seg hus. Eiendommen var nabo til Wallem, og fikk navnet Øvrebø. På dette tidspunktet var Tormod tilbake som sjømann. Han og svogeren Gabriel Rasmussen Jørpeland hadde kjøpt den engelske sluppen «Mærdø». Senere overtok Gabriel denne båten, mens Tormod kjøpte kutteren «Svalen» sammen med broren Thomas Fjelde. Tormod ble sjømann fram til 1941. En del av denne perioden var han ansatt på en båt tilhørende Stålverket.
I 1919 havnet Tormod sitt navn i sosialistiske aviser. Det var storstreik på Stålverket, og fagforeningen «Jørpelands faglige samorganisation» hadde innført blokade av bedriften. Denne fagforeningen var en revolusjonær klassekamporganisasjon, som ville at arbeiderne skulle overta bedriften. Konflikten rammet stålverket i 15 måneder. Ikke alle respekterte denne blokaden, på en måte som fagforeningen var fornøyd med, og deres navn ble altså hengt ut i avisene. Denne lista sto blant annet i avisen 1steMai 3. september 1919. Tormod var altså en av disse blokadebryterne. Han var da ansatt på Stålverkets båt. Det kan i denne forbindelse nevnes at da Tormod døde i 1956, fikk familien utbetalt kr.600,- i forsikring fra fagforbundet Jern og Metall. Tormod var medlem nr.123/596. Da var det så godt som organisasjonstvang på Stålverket.
I sitt voksne liv var Anna og Tormod aktivt med i misjonsarbeidet på bedehuset. Jeg har ikke noen opplysninger om når de ble kristne, men da de kom tilbake fra Stavanger, ble de med i Kinamisjonens forening på Jørpeland. Her var de trofast med resten av livet. Anna drev også en barneforening en periode.
Nora gikk på Tryggheim Ungdomskole (Folkehøgskole) vinteren 1920-21. Noen år senere ble hun forelsket i en ungdom som var født i Ratingen i Tyskland. Han het Oswald Spörckel, og var kommet til Jørpeland sammen med familien i 1913. Far hans ble da ansatt på Stålverket. Oswald og Nora ble gift 22. desember 1928, med Paul Torkildsen og Marta Pedersen som forlovere. Oswald arbeidet på Stålverket og var på fritiden sentral i det musikalske miljøet på Jørpeland. Nora var aktiv i Saniteten, blant annet flere år som formann. Oswald ble en kristen i godt voksen alder, og ble da aktiv på bedehuset. Nora og Oswald fikk to barn, Thorbjørn Annkjell gift med Jenny Lind og Janne Margrethe (Bobbi) gift med Torstein Jøssang. Etter krigen skiftet familien etternavn til Øvrebø. Det var belastende med et tysk etternavn i etterkrigstiden.
I 1941 fikk Tormod fast
ansettelse på kaien på Stålverket. Her ble han værende helt fram til sin
dødsdag. I et minneord om Tormod, skrev personalsjef Thomsen at Tormod var
pliktoppfyllende og hadde alltid et varmt smil. Anna døde allerede 27. februar
1939, kun 59 år gammel. Tormod rakk nesten å bli 70 år. Han døde brått 25.
januar 1956.
Kilder
H. M. Fiskaa m.fl.:
Norges bebyggelse. Sørlig seksjon. (1958)
Jan Alsvik: Strand
Bygdebok I-II
Jan Alsvik: Folk i Strand
I-III
Odd Schmidt: Før i tiå.
Strand og strandbuar rundt århundreskiftet (1980)
Odd Schmidt: Før i tiå.
Industrien kommer til Jørpeland (1983)
Stålverksbladet 1948-1965
Tidsskriftet Skipet 1986
Strand historielags
nettside (strandhistorie.no)
Nasjonalbiblioteket
(nb.no)
Digitalarkivet.no
Aftenbladet.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar