Minstemann i søskenflokken på Flådå på Fjelde het Sigurd Teodor Fjelde. Han ble gift med ei samejente fra Nord Norge, som var kommet til Jørpeland i 1917 sammen med familien sin.
Eli og Tore Fjelde var begge i sitt 39. år, da de i 1899 fikk sitt siste og sjuende barn. Eli fødte en gutt 4. april dette året, og to måneder etter fødselen var det tid for barnedåp i Strand kirke. Søndag 11. juni ble to barn båret til dåpen. I tillegg til Sigurd Teodor, ble også Fredrik Johan Varland døpt. Både familie og naboer hadde takket ja til å være faddere til Sigurd Teodor. Disse var tante og onkel Serine og Tomas Seljeskog, søster Serine Torsdatter Øvre Fjelde, naboene Karen Eriksdatter Øvre Fjelde, Edvard Asgautsen Nedre Fjelde og Kristoffer Torsen Øvre Fjelde (farfar til Kristoffer og Gerhard Fjelde).
I både skriftlige og muntlige kilder, er det brukt ulike deler av navnet Sigurd Teodor. Både begge sammen, men også hvert enkelt for seg. Min mor brukte oftest Teodor, men i skriftlige kilder er Sigurd mest brukt. I denne artikkelen bruker jeg i fortsettelsen navnet Sigurd.
Til bylandet
Sigurd startet på Fjelde skole i 1906, men i 1909 måtte han bli med foreldrene på flyttelasset til Ullandhaug. Eli og Tore valgte å selge garden på Fjelde og flyttet til et lite småbruk i daværende Hetland kommune. Det var kun de tre minste søsknene som ble med til Ullandhaug. Sigurd måtte dermed finne seg nye venner og et nytt skolemiljø. Etter tre år flyttet familien videre til ett nytt lite bruk på Madlamark, og videre til to ulike adresser i Stavanger sentrum mot slutten av tiåret.
Konfirmasjonen sto i Hetland kirke 15. oktober 1913. Presten var fornøyd med den utflyttede strandbuen, for Sigurd fikk karakteren «meget godt». I perioden familien bodde på bylandet, hadde Sigurd ulike jobber. Han var gardsarbeider heime den første tiden, men fikk senere arbeid i ulike bedrifter i Stavanger sentrum. Nøyaktig hvor han arbeidet, har jeg ikke funnet ut av.
På et bilde er han fotografert sammen med en arbeidsgjeng som er kledd som bakere. Kanskje er det ansatte på Samhold bakeri i Pedersgaten? Et annet bilde viser Sigurd som soldat i Madlaleiren. Så der har han han tydeligvis avtjent sin verneplikt.
Til Tungland og Stålverket
I 1920 var Eli og Tore Fjelde ferdig med livet på bylandet. Da fikk de kjøpe ei tomt ved sjøen, av datter Malene og svigersønn Rasmus Larsen Tungland. Her bygget de et hus på to og en halv etasje. Sigurd sin bror Tomas, gikk da med gifteplaner, og skulle flyttet inn i en leilighet i andre etasje, mens Eli og Tore og yngstemann Sigurd, flyttet inn i leiligheten i første etasje. Det ble skrevet et testamente som sa at Tomas og Sigurd skulle arve huset etter foreldrene, mot å stelle dem så lenge de levde. Slik ble det også.
1. desember 1920 var det folketelling i Norge. Denne forteller at huset på Tungland var ferdig, og at Eli og Tore og de to sønnene var flyttet inn i sine nye leiligheter. Folketellingen opplyser også at Sigurd har fått seg arbeid som sjømann på Stålverkets båt. To år senere fikk han fast arbeid på Stålverket. Hans arbeidsplass resten av yrkeslivet skulle vær i Kaigjengen på Stålverket.
Sigurd sin bror Tomas, ble gift med Inga Efteland på nyåret i 1921. I løpet av de kommende fem årene, fikk de tre sønner, Tore, Marton og Sverre. Dermed ble det livlig i huset. Med Sigurd skulle det derimot gå ti år etter at han flyttet tilbake til Jørpeland, før han ble gift. Jeg har ingen opplysninger om hva han drev med på fritiden disse årene. I arkivet til Nasjonalbiblioteket fant jeg kun en notis. Ifølge Polititidende for 1929 ble han dømt til en betinget fengselsstraff for å ha avgitt falsk forklaring. Hva denne saken gikk ut på, har jeg ikke klart å finne ut av.
Siste halvdel av 1920-tallet, begynte imidlertid kjærligheten å blomstre hos Sigurd. Han ble kjærest med Irene Larsen, født i Bodø. Når de ble kjærester, vites ikke, men jeg har bilder der Sigurd er sammen med Irene sin familie. På noen av disse er Irenes far med. Han døde 1. oktober 1927, etter en tids sykdom. Irene og Sigurd må derfor ha vært kjærester fra senest sommeren 1927, men de ventet til 1930 før de ble gift.
Samejenta fra Bodø
Irene Larsen ble født i Bodø by 30. juli 1904. Hun ble døpt i kirken i Bodø bysogn 13. november samme år. Foreldrene hennes var Anne Emilie og Strømme Larsen. Strømme hadde samiske røtter. Begge ble født og vokste opp i Målselv kommune. Anne Emilie vokste opp på en liten gard på Sommerbakken. Strømme vokste opp i nabobygda Rossvoll, som ligger i samme kommune, 2-3 mil øst for Finnsnes.
Anne Emilie og Strømme ble gift i 14. september 1886, og bodde de første årene i hennes heim på Sommarbakken ved Holmen. I 1895 flyttet Emilie og Strømme til Bodø. I Bodø var Strømme dreng på en gard de første årene. I 1910 bodde familien fremdeles i Bodø, i Storgata 94. Strømme hadde da steget i gradene til «formann på en gard». Anne Emilie og Strømme fikk 13 barn, hvorav 10 vokste opp.
Av en ukjent grunn flyttet sønnen Kristoffer Laurin og dattera Erlande til Jørpeland sommeren 1913. Begge hadde da egen familie. Kristoffer fikk arbeid på Stålverket, mens Erlandes mann Axel Antonsen Alstad var baker. Kanskje det var utsikter til god jobb på Stålverket, som gjorde at også Emilie og Strømme gjorde oppbrudd fra Bodø i 1917 og flyttet sammen med de åtte gjenværende barna til Jørpeland. Dermed var hele familien på 12 samlet på Jørpeland.
De fleste ble imidlertid ikke lenge på Jørpeland. Allerede våren 1918 begynte flere av barna å flytte. To av barna flyttet til Tønsberg (den en av disse flyttet senere til Amerika), en til Bergen og videre til Amerika, mens en annen flyttet til Stavanger i 1919. Senere flyttet også flere av de andre barna både til Stavanger og Amerika.
Strømme fikk arbeid på Stålverket, og arbeidet der til han døde. De siste årene kjørte han en av Stålverkets to hester. Dette var før bilens inntog. Stålverkets stall lå like ved «Kontrollen». Familien bodde først i huset til Marcelius Pedersen i Vågen, deretter i det såkalte «Gärtner-huset». Strømme var ivrig fagforeningsmann og den første midlertidige formannen i Arbeiderpartiet på Jørpeland. 1. oktober 1927 døde Strømme Larsen, 65 år gammel, etter en tids sykdom. Kona Emilie flyttet til Hillevåg året etter (1928), sammen med sine tre yngste døtre.
Irene bodde heime hos foreldrene de første årene etter at de flyttet til Jørpeland. Hun ble konfirmert i Strand kirke 28. september 1919. Etter konfirmasjonen fikk hun jobb i butikken til Tore Barka. 1. april 1925 meldte Irene flytting til Raufoss. Antakelig hadde hun søsken som var bosatt der. Men hun kom tilbake til Jørpeland etter kort tid, og ble altså kjærest med Sigurd Fjelde fra Tungland. Som nevnt flyttet Irene til Hillevåg sammen med moren og to søstre, året etter at far Strømme døde. De flyttet da inn hos ei søster til Irene som var gift og bosatt i Hillevåg. Irene fikk da arbeid på en hermetikkfabrikk i Stavanger.
Et langt samliv på Tungland
Etter å ha vært kjærester i mange år, ble det endelig bryllup på Irene og Sigurd. Bryllupet sto i Hetlandkirken 3. august 1930. Sigurd var da 31 år, mens Irene var 26. Det var Irenes søstre Lilly og Emilie som var forlovere. Året før bryllupet, døde Sigurd sin far Tore Flåden Fjelde. Etter bryllupet flyttet derfor Irene inn i Sigurd sin leilighet på Tungland. Svigermor Eli ble boende sammen med Irene og Sigurd til hun døde i 1942. Sigurd sin bror Tomas, kona Inga og deres fem barn bodde i andre og tredje etasje. Irene og Sigurd fikk ikke egne barn.
Det lå an til å kunne bli et kultursjokk da Irene kom inn i Fjelde-familien. Svigerforeldrene, Eli og Tore Fjelde, var kristne, og i 1932 ble også Inga og Tomas frelst i en vekkelse. Hele Irene sin familie var innbarkede sosialister. Far Strømme var aktiv i den da radikale fagforeningen ved Stålverket og ble også som nevnt den første formannen i Arbeiderpartiet i Strand. På den tiden var Arbeiderpartiet langt mer radikalt enn det er i dag.
Også Sigurd og Irene var aktive i Arbeiderpartiet. Bøkene som viste mest igjen i deres bokhylle, var Einar Gerhardsen sine samlede verker. Gerhardsen var dere store helt. Det var derfor aldri noen tvil om hvilket parti Irene og Sigurd skulle stemme på når det var valg. Jeg husker at jeg en tid før EU-avstemningen i 1994, spurte Irene hva hun skulle stemme ved EU-valget. Hun var da 90 år, og begynte nok å glemme en del. Svaret på mitt spørsmål kom kontant: «Det blir nok Arbeiderpartiet denne gangen også!»
Sigurd var selvsagt av dem som betalte sin fagforeningskontingent i Jern og Metall med glede. Han var en kort periode på 1930-tallet, varamedlem i styret for fagforeningen. Etter krigen ble han valgt av Jern og Metall til medlem av representantskapet for Folkets hus. Han arbeidet på Stålverket i minst 44 år, det meste av tiden som kranfører på kaien på Stålverket.
Etter at Sigurd var død og Irene var flyttet i omsorgsbolig, arvet jeg ei bokhylle etter dem. I denne fant jeg bl.a. ei bok der Sigurd hadde limt inn lønnslippene fra Stålverket i perioden 1930-1938. I 1930 var normal arbeidstid 48 timer per uke. Timelønnen var kr.1,14. Til sykekassen ble det betalt kr. 0,40 per uke og til hjelpekassen kr.0,50 per uke. Fra november 1931 gikk timelønnen ned til kr.1,05 og økte ikke før i april 1937. Da gikk den opp til kr.1,15. Sykekassen lå da på kr.0,90 og hjelpekassen fremdeles på kr.0,50. Siste lønnsøkning kom på nyåret 1938. Lønnstillegget var da på 9 øre.
Bak i boka har Sigurd limet inn kontrollmerker for en Singer symaskin. For denne symaskinen har de betalt kr.210,-. Det står ingen ting om når maskinen ble kjøpt, men jeg antar det var like etter krigen. I denne notisboka har Sigurd også skrevet tre stiler. Han har antakelig tatt et eller annet kurs like etter krigen. Disse stilene gir noen tidsbilder. Den ene stilen forteller om hvordan Sigurd opplevde frihetsdagen 8. mai 1945:
Da freden kom
«Da freden kom var jeg på Stålverket. Der blev en hel røre av, for der gikk så mange rygter om, at nå var krigen slutt. De første rykter kom på lørdag i uken før fredsuken. Mange av arbeiderne gikk hjem lenge før dagen var slut, og det gjorde jeg også. Men vi hørte fra forskjellig hold, at freden ikke var så langt unna.
På mandag måtte vi gå på arbeid igjen. Jeg hadde ettermiddagsskift den dagen, men da klokken blev fem, fikk vi se en hel del mennesker samle sig oppe ved kontrollen, og da gikk vi også opp. Da vi kom opp, fikk vi se at direktøren stod på ballkongen, og holdt en tale. Han kunne med sikkerhet si at krigen var slutt. Da blev der stor jubel. Han takket arbeiderne for gott samarbeide i det fem lange krigsår. Så fikk vi fri resten av uken med full lønn. Til slutt sang vi en nasjonalsang, og så gikk vi glade hjem.
Da var jeg ikke sen om å vaske meg, og skifte klær, for jeg tenkte så på å få ut radioapparatet. Ganske riktig, akkurat da båten kom, da stod vi i kø, og da var det ikke længe etter, før jeg fikk gå hjem med mitt. Det blev ikke mer festing av det med mig, end at jeg sat hjemme og lyttet, og var glad over, at den forferdelige krigen var slutt.»
Frelst til slutt
Irene og Sigurd var mye på sjøen og fisket. Med egen båt og egen brygge, lå forholdene godt til rette. Ellers var de ivrige kryssord-løsere og fjernsynstittere. Da NRK fjernsyn begynte sine sendinger i 1960, var fjernsynsapparatet på plass i stua på Tungland. De var begge glade i alkohol, ikke minst i yngre år. I perioder ble nok forbruket litt for stort.
Som tidligere nevnt, var foreldre til Sigurd kristne. Som eldre er de nevnt som bønnemennesker, og det ble bedt mange bønner for storfamilien og bygda ellers. Kanskje ba enkemor Eli ekstra mye for Irene og Sigurd som ikke delte hennes tro. Så langt jeg vet var det et godt forhold mellom søsknene i første og andre etasje, men Inga og Tomas var urolige for at Irene og Sigurd skulle påvirke barna, slik at de gikk bort fra troen.
Midt på 1980-tallet kom
det bønnesvar. Irene og Sigurd var da blitt gamle, og tanker om evigheten
begynte å melde seg. De leste fast i ei andaktsbok, og etter hvert bekjente de
at de ville tro på Jesus. Sigurd fikk plass på Jonsokberget sykeheim, og døde der
16. oktober 1989. Han hadde da feiret sin 90. fødselsdag et halvt år tidligere.
Irene levde noen år alene på Tungland, men fikk etter hvert flytte i en
kommunal omsorgsbolig på Langeland. Den siste tiden var på hun på sykeheimen.
Hun døde 13. april 1997, nesten 93 år.
Kilder
H. M. Fiskaa m.fl.:
Norges bebyggelse. Sørlig seksjon. (1958)
Jan Alsvik: Strand
Bygdebok I-II
Jan Alsvik: Folk i Strand
I-III
Odd Schmidt: Før i tiå.
Strand og strandbuar rundt århundreskiftet (1980)
Odd Schmidt: Før i tiå.
Industrien kommer til Jørpeland (1983)
Vidkun Haugli: Målselv
bygdebok (2002)
Stålverksbladet 1948-1965
Tidsskriftet Skipet 1986
Strand historielags
nettside (strandhistorie.no)
Nasjonalbiblioteket
(nb.no)
Digitalarkivet.no
Aftenbladet.no
.jpg)
.jpg)
