Slekt og historie: Emilie og Strømme Larsen

Strømme og Anna Emilie Larsen sammen med ei datter og et barnebarn

Emilie og Strømme Larsen kom til Jørpeland fra Bodø i 1917. De var opprinnelig fra Målselv i Troms. Årsaken til innvandringen var antakelig Stålverket.

Irene Fjelde var gift med min gammelonkel Sigurd Teodor Fjelde. I min ungdom var Irene og Teodor nesten å regne som mine reserve-besteforeldre. Irene og Teodor bodde i første etasje i familieboligen på Tungland, mens mi mor og hennes familie bodde i andre etasje. Jeg var ofte på besøk hos «tante og onkel», som vi kalte dem. Jeg hadde derfor et nært forhold til de to gamle. De hadde ikke egne barn.

Det var ikke mye jeg visste om Irenes familie. Hun hadde ei niese på Jørpeland, Vivi Eriksen, gift med Leif Kjønås. Videre visste jeg at hun hadde ei søster i Hillevåg og en god del slekt i Amerika. Irene var født i Bodø, men noe mer ble aldri fortalt. Jeg har prøvd å nøste litt i Irene Fjelde sin historie.

Strømme og Anna Emilie Larsen. Irene Larsen og kommende

svigersønn Teodor Fjelde. T.h. ukjent datter.

Samejenta Margrethe Maria Hansdatter

-Irene Fjeldes tippoldemor

Tidlig på våren 1766 ble det født ei jente i en samisk familie. Hun ble døpt 20. april og vokste opp på gården Nordstrømmen i Rossfjord i Lenvik kommune. Navnet hennes var Margrethe Maria Hansdatter. 20 år gammel ble hun gravid med en mann fra Aglapsvik og hun fødte datteren Abel Margrethe utenfor ekteskap. Abel Margrethe vokste opp hos faren i Aglapsvik, men døde allerede 1790, kun fire år gammel.

Kort tid etter at hun måtte gi fra seg barnet sitt, flyttet Margrethe Maria til Berg på Senja. Her fikk hun tjeneste hos presten i bygda. Også her ble hun gravid uten å være gift, og fødte en sønn i 1790. Sønnen fikk navnet Zacharias Christophersen, etter sin far Christopher Zachariasen fra Berg. Hun måtte også denne gang gi fra seg barnet. Zacharias vokste opp hos Jacob Olsen på Holmen i Lenvik.

Erlanda og Axel Alstad og barna Solveig, Edith og Kristoffer.

Våren 1793 flyttet Margrethe Maria tilbake til heimplassen Rossfjord og fikk tjeneste hos Isach Rasmussen. På garden Vang i Lenvik var Jon Berntsen tjener. Margrethe innledet et forhold med Jon og ble gravid igjen. Denne gang ble det ei datter, som fikk navnet Zignild Maria. Hun ble døpt 25. mars 1793. Da var Jon reist fra Lenvik, men han hadde gitt Margrethe Maria 10 riksdaler, som skulle dekke bota hun fikk for å bli gravid utenfor ekteskapet.

Det var fogd Holmboe som ila Margrethe Maria denne boten, og han uttalte samtidig at «samene burde utryddes». Margrethe Maria hadde nå fått tre barn utenfor ekteskapet med tre forskjellige menn. Dette var på denne tiden så alvorlig, at hun i tillegg til boten ble stevnet for retten. Saken kom opp på tinget 9. oktober 1794. Hun vedkjente seg de tre barna, og opplyste samtidig at far til barn nummer tre, Jon Berntsen, var flyttet til Trondheim. Det viste seg at ikke alle dokument var klar for framleggelse på tinget, så saken ble utsatt.

Einar Larsen

26. mai 1795 kom saken opp på ny, men da møtte ikke Margrethe Maria. Av ulike årsaker falt ikke dommen før 14. november 1799. Da ble Margrethe Maria dømt til å betale 12 lodd sølv eller 6 riksdaler. Hun fikk åtte dager på «Vand og Brød» og til sist 6 års forvisning til Øst Finnmark.

Forvisningen ble det imidlertid ikke noe av, muligens fordi Margrethe Maria var blitt gift 26. september 1798. Brudgommen het Lars Larsen og var fra Nordstrømmen i Rossfjord. Margrethe Maria og Lars fikk tre barn sammen, Berith i 1799, Maria i 1804 og Hans i 1807. Garden deres fikk senere navnet Tårnelvmoen. Margrethe Maria døde 24. mars 1848, 82 år gammel.

Zignild Maria Jonsdatter

-Irene Fjeldes oldemor

Hvor ble det så av Margrethe Maria sin datter Zignild Maria? Zignild ble døpt i Lenvik kirke i 1794 og ble oppfostret hos Thomas Nilsen på Rossvoll i Målselv. Hun ble konfirmert i 1811 og fikk da følgende attest: «Måtelig kunnskap og et flyktig vesen. Avlet utenfor ekteskapet av John Bentsen og Margrete Hansdtr. Strømmen».

17. juli 1814 var Zignild blitt 20 år gammel, og stod brud i Lenvik kirke. Hun ble gift med ungkar Lars Johnsen, som også var fra Rossvoll. Hun var da gravid med sitt første barn, som ble født samme året. Siden fødte hun ti barn til fram til 1838. Zignild og Lars var bønder på Rossvoll, som ligger mellom Finnsnes og Bardufoss. Zignild døde i 1851, 57 år gammel.

Anna Emili Larsen sammen med det jeg antar

er hennes fire døtre og ett barnebarn.

Lorentine Larsdatter

-Irene Fjeldes farmor

Zignild og Lars sitt barn nummer åtte het Lorentine og ble født 28. mars 1827. Lorentine vokste opp på Rossvoll. Da hun var om lag 23 år ble hun gift med Strømme Arnesen fra nabobygda Sandbakken. Lorentine og Strømme fikk seks barn. Strømme døde fra kona og barna rundt år 1860. På det tidspunkt var det kommet flyttende en ung mann fra Ringsaker i Hedmark til Målselv. Han het Lars Mikkelsen og var 10 år yngre enn Lorentine.

Lorentine og Lars ble gift og fikk sitt første barn i 1862. Det var en gutt som fikk navnet Strømme. Senere fikk de tre barn til, hvor av to vokste opp. De to barna som vokste opp het Berthe og Mikal. Lorentine og Lars var husmenn uten jord på Nedre Rosvold i Målselv. I 1875 var familien bosatt på Ensomheten i Målselv. Lars var da blitt selveier og var fisker i tillegg til bonde. I 1875 hadde de fostersønnen Mikal Matissen (f.1870) boende hos seg.

Lars fikk influensa våren 1895, og døde kun 58 år gammel. Da Lars døde, var sønnen Mikal flyttet til Bodø og hadde stiftet familie der. Lorentine og sønnen Strømme med familie flyttet også til Bodø, like etter at Lars døde. Mikal var handlesmann og tok etternavnet Nibbe. I 1910 hadde Lorentine flyttet fra Bodø og bosatt seg hos sønnen Johan fra det første ekteskapet. Johan var gardbruker og fisker, bosatt på Hillesøy utenfor Tromsø. Lorentine ble på Hillesøy til hun døde 22. oktober 1919.

Irene og Anna Emilie Larsen

Anna Emilie og Strømme Larsen

-Irene Fjeldes foreldre

Strømme Larsen ble født 5. november 1862. Han ble gift i Målselv 14. september 1886 med Anne Emilie Kristoffersdatter Hansen. Anne Emilie var også fra Målselv. Foreldrene hennes var Kristoffer Hansen fra Målselv og Elen Anna Andreasdatter fra Ramfjord i Tromsø kommune. Elen og Kristoffer var bønder på Sommerbakken i Målselv, sener flyttet de til Moen i samme kommune. Anna Emilie ble født 25. august 1865 og var yngst av åtte søsken.

Strømme og Emilie bodde på Sommerbakken i Målselv fram til ca.1895. De hadde da fått seks barn, Kristoffer (f.1886), Lars (f1887), Sofus Albin (f.1889), Elen Anna (f.1891), Kristoffer Larin (f.1892) og Erlande Lorentine (f.1894). Kristoffer, Lars og Elen Anna døde som små.

Irene Fjelde på trappa på Tungland

I 1895 reiste Emilie og Strømme til Bodø, sammen med Strømmes mor Lorentine, I Bodø var Strømme dreng på en gård de første årene. I 1910 bodde familien fremdeles i Bodø, i Storgata 94. Strømme hadde nå steget i gradene til «formann på en gard». Etter at de ankom Bodø, økte familien jevnt og trutt. Sju nye barn kom til: Sigurd Arnold (f.1896), Strømme (f.1898), Einar Andreas (f.1908), Edvin Sverre (f.1901), Irene (f.1904), Emilie Josefa (f.1906) og Solveig Altina (f.1912).

Erlande og Axel Alstads brudebilde

Sønnen Kristoffer Laurin og dattera Erlande flyttet til Jørpeland sommeren 1913. Begge hadde da egen familie. Kristoffer fikk arbeid på Stålverket, mens Erlandes mann Axel Antonsen Alstad var baker. Kanskje det var utsikter til god jobb på Stålveret, som gjorde at Emilie og Strømme gjorde oppbrudd fra Bodø i 1917 og flyttet sammen med de åtte gjenværende barna til Jørpeland. Dermed var hele familien på 12 samlet på Jørpeland.

De ble imidlertid ikke lenge samlet. Allerede våren 1918 begynte flere av barna å flytte. Kristoffer og Einar Andreas flyttet til Tønsberg (Einar senere til Amerika), Sofus til Bergen og videre til Amerika, mens Strømme flyttet til Stavanger i 1919. Senere flyttet også flere av de andre barna både til Stavanger og Amerika.

Irene Fjelde i kjent stil på kaien på Tungland

Strømme arbeidet på Stålverket til han døde. De siste årene kjørte han en av Stålverkets to hester. Dette var før bilens inntog. Stålverkets stall lå like ved «kontrollen». Familien bodde for det meste i det såkalte «Gärtner-huset». Strømme var ivrig fagforeningsmann og den første midlertidige formannen i Arbeiderpartiet på Jørpeland. I 1927 døde Strømme Larsen, 65 år gammel. Kona Emilie flyttet året etter, i 1928, til Hillevåg sammen med sine tre yngste døtre. Irene flyttet imidlertid tilbake til Jørpeland i 1930. Hun hadde nemlig en kjæreste der, som hun giftet seg med det året.

Erlande og Axel Alstads grav i USA

Etterkommere på Jørpeland

Det var en stor familie som kom fra Bodø til Jørpeland i perioden 1913-1917, men det var få av dem som ble værende.

Erlande og Axel Alstad flyttet til Buøy i 1919, men kom tilbake til Jørpeland i 1921. Året etter flyttet de til Stavanger, men var snart tilbake igjen på Jørpeland. De flyttet til Kopervik, men Axel emigrerte til Amerika i 1924, mens Erlande og barna fulgte etter i 1927.

Vivi Eriksen (?)

Edvin Sverre ble gift med Lilly Haugland. De fikk to barn, Vivian (kalt Vivi) i 1923 og Einar Jarl i 1934. Edvin Sverre ble ingen gammel mann, han døde i 1944. Datteren Vivi ble gift med Lars Marthon Eriksen i 1943. De var bosatt på Jørpeland og fikk en sønn, Valter Eriksen (f.1944). Lars Marthon døde i 1955 og Vivi giftet seg på ny i 1957 med Leif Kjønås fra Bergen.

Irene og Teodor Fjelde

Irene ble som nevnt gift med Sigurd Teodor Fjelde i 1930, og de bosatte seg på Tungland. Irene var heimeværende husmor, mens Teodor arbeidet på kaien på Stålverket. Han døde i oktober 1989, mens Irene døde 13. april 1997.