Gaudland (foto: stf.no)
Ingeborg Andreasdatter Gaudland Vinge levde det meste
av livet sitt i Sokndal. Men mot slutten av livet flyttet hun til Østlandet
sammen med tre av sine voksne barn.
Det er begravelse i Skiens mektige kirke 16. juli
1884. Det er midtsommer, og i kirken er det kun samlet elleve familiemedlemmer
og noen få andre. Det er gamleprosten Andreas Hauge som forretter. Han er sønn
av den kjente vekkelsespredikanten Hans Nielsen Hauge og er selv en kjent
kristenleder i Norge. På en av benkene sitter ei gammel dame, prestens
svigermor Gustava Kielland. Gustava er
blant annet kjent for å ha stiftet Norges første kvinneforening og for å ha forfattet
sangen «O, jul med din glede».
Gustava hadde ekstra grunn til å møte opp i denne
begravelsen til ei ukjent kvinne fra Sokndal. Hun hadde vært gift med den
kjente presten Gabriel Kirsebom Kielland som hadde røttene sine fra denne
kommunen i Sør-Rogaland.
Det var Ingeborg Vinge som ble stett til hvile denne
sommerdagen. Hun hadde kommet til Follestad i Skien for kun ett år siden,
sammen med sønnen Johannes og hans familie, dattera Grete og hennes to barn og
ungkarssønnen Andreas. Ikke lenge etter ankomst til Skien ble gamlemor Ingeborg
syk. Hun fikk koldbrann og døde en smertefull død 12. juli 1884. Den lille
familien hadde liten omgangskrets og ingen familie i Skien, noe som førte til
en nesten tom kirke i begravelsen.
Skien kirke (foto: norgefoto.org)
Gaudland
Slik ser jeg for meg avslutningen av Ingeborg
Andreasdatter Vinge sitt liv, men historien hennes starter på garden Gaudland i
Sokndal. Gaudland er en liten fjellgard mellom Heskestad og Hauge i Dalane.
Garden ble også kalt Gauteland, og er nå fraflyttet.
7. desember 1810 ble det feiret bryllup på Gaudland.
30 år gamle Andreas Olsen Gaudland ble gift med den to år yngre Serine
Johannesdatter Regedal. Serine og Andreas overtok Anders sin heimegard på
Gaudland, gardsnummer 96. To år etter bryllupet fikk de sin førstefødte,
dattera Ingeborg. De fikk kun to barn. Den andre var en sønn som de kalte for
Ole og han ble født i 1815. To måneder etter at Ole ble født, døde mor Serine. Far Andreas levde til 1836.
Ingeborg ble født i et av de største nødsårene i
Norge. Avlingene over hele landet slo feil, og utenriks var Danmark/Norge i
allianse med Napoleon. Folk sultet, og nøden rammet nok også det lille
småbruket på Gaudland. Men både Ingeborg og Ole vokste opp og fikk egne
familier. Ole overtok heimebruket på Gaudland, mens Ingeborg flyttet noen
hundre meter i nordvestlig retning. Ole ble gift med Elisabeth Sørensdatter Immerstein. De overtok Gaudland og fikk sju barn, hvorav seks vokste opp. Fire av barna dro til Amerika, ei datter flyttet til Egersund, mens ei datter ble gift og bosatt på Immerstein.
Gamlehuset på Vinge
Vinge
Det er mange små gardsbruk på heia mellom Helleland,
Heskestad og Hauge i Dalane. Nabobruket til Gaudland i nordvest heter Vinge.
Det er også kalt Vinje og Winge. I 1807 ble det født en gutt på Vinge. Han het
Jakob Lorents og var sønn nummer to til Lars Mikkelssen Vinje og Guri
Jakobsdatter fra Indre Evje. Den eldste sønnen het Mikkel og var to år eldre en
Jakob.
Det var Jakob som ble først gift av brødrene. I 1835
ble han gift med nabojenta Ingeborg fra Gaudland. Jakob var da 28 år, mens
Ingeborg var 23. To år etter Ingeborg og Jakob, ble også Mikkel gift,
og begge brødrene slo seg ned på Vinge. En liten gard skulle nå fø to familier.
Jakob måtte derfor ta seg noe arbeid utenom garden, og han arbeidet da som
tømmermann.
Som normalt på denne tiden, kom det etter hvert mange
barn i familiene på Vinge. Den første hos Ingeborg og Jakob het Andreas og ble født i 1836. Nummer to ble ei jente, og hun
ble kalt Serine etter Ingeborg si mor og hun ble født i 1838. Neste i rekken
var Grete i 1841, deretter Lars i 1843, Johannes i 1846 og til slutt Karen
Gjertine i 1850. Karen ble mi oldemor.
Vinge
Jakob dør og barna
flytter ut
1851 ble et sorgens år på Vinge. Både Jakob og faren
Lars døde dette året. Lars ble en gammel mann på 73 år, mens Jakob derimot ble kun
44 år. Igjen satt kona Ingeborg på 39, med seks barn i alderen ett til 16 år.
På den tid var et slikt dødsfall en katastrofe i tillegg til sorgen. Kanskje
var det noe hjelp i at Andreas var blitt 16 år og kunne hjelpe til både på
garden og med ekstraarbeid utenom garden.
Familien ble boende på Vinge, men barna måtte ut i
arbeid så snart de var store nok til det. Den første av barna som stiftet egen
familie var Serine. Hun ble gift med Reinert Pedersen fra Egersund i 1863.
Reinert drev eget fargeri i kjelleren i huset hvor han og Serine bodde. Eldste
sønn Andreas fikk etter hvert arbeid i de kjente gruvene i Blåfjell i Sokndal.
Grete fikk tjenestejobb hos faster Gunhild i Bjerkreim. Gunhild var gift med
ordfører, lensmann og bonde Tønnes Bjerkreim.
Lars var den første tiden dreng på en gard i Helleland,
men ble senere baker i Egersund. Han ble i 1868 gift med Martine Pedersdatter
Øvre Løvås. Også Johannes fikk jobb i Blåfjell. Han arbeidet som smed i
gruvene. Yngstedatter Karen gikk i søster Grete sine fotspor, og fikk etter
hvert arbeid på garden til faster Gunhild i Bjerkreim.
Sogndalstran (foto:dehistoriske.no)
Til Sogndalstrand
I 1870 var Ingeborg blitt 58 år. Alle barna var
flyttet ut, og det var tid for å avvikle på Vinge. Sønnen Johannes ble gift med
Teodora Tollefsdatter Vindbirkeland fra Birkeland i Egersund dette året, og de
slo seg ned som husmenn på Løvås i Sokndal. Andreas og Grete var flyttet til
anleggsbrakkene på Blåfjell, og hadde arbeid i forbindelse med gruvene. Sønnen
Lars flyttet fra Egersund i 1868 og endte opp på Sogndalstrand hvor han
fortsatte som baker med handelsbrev. Det ble bestemt at mor Ingeborg skulle
flytte inn hos Lars og hans familie, mens minstedatter Karen antakelig var på
plass i Bjerkreim på det tidspunktet.
Etter at Ingeborg flyttet til Strannen, som
Sogndalstrand ble kalt lokalt, opplevde familien to vonde hendelser. I 1871
ventet Teodora og Johannes familieforøkelse. Det viste seg at det var
tvillinger, og kun den ene overlevde fødselen. Teodora døde også, enten i
fødselen eller like etter. Johannes flyttet etter dette til søsknene på
Blåfjell og fikk jobb i gruvene. Datteren som overlevde, ble plassert i
fosterheim hos besteforeldrene i Egersund.
Tre år senere, nærmere bestemt den 24. mars 1874
skjedde det ei sprengningsulykke i Sogndalstrand som kostet Lars livet. Det
gikk galt med et mineskudd. En stein fra salven tok feil retning og traff Lars
i hode og ryggen, og livet hans sto ikke til å redde. Lars var da 31 år gammel
og etterlot seg ei like gammel enke og tre barn i alderen 1-5 år.
Etter dette fikk Ingeborg fortsette å bo i heimen til
enka etter Lars og hennes tre små barn. Svigermors hjelp var nok kjærkomment
for den unge enka. Men Martine ble ikke alene særlig lenge. Om lag ett par år
etter at Lars omkom, giftet hun seg på ny med Lars sin bror Johannes. Johannes flyttet
inn i heimen på Sogndalstrand, og han fikk også hjem datteren fra det første
ekteskapet.
Tre av Ingeborg sine barnebarn. Døtre av yngstejenta Karen.
F.v. Inga, Guri og Ingeborg Efteland
Oppbrudd mot øst
Ting begynte også å skje med Ingeborg si god voksne
datter Grete. I anleggsmiljøet på Blåfjell traff hun en ung svensk gutt som hun
ble glad i. Han het Edvard Johannes Ekman og var sju år yngre en Grete. Han var
smed av yrke. Edvard Johannes var opprinnelig fra Norrköping noen mil sørvest
for Stockholm, men familien hans var flyttet til Borre i Vestfold. Grete ble
gravid, og hun og Edvard Johannes bestemte seg for å flytte til Borre og gifte
seg der. Bryllupet sto i Nykirke kirke 16. november 1879, og deres førstefødte
kom til verden en måned etter bryllupet.
Mye tyder på at Gretes bror Johannes, hans familie og
mor Ingeborg flyttet til Borre samtidig med Grete. For Johannes og Martines
andre felles barn ble døpt i Nykirke i desember 1879. Johannes var da smed av
yrke, som sin svoger Edvard Johannes. Ingeborg sin ugifte sønn, Andreas, var
fadder til Gretes barn, så det er sannsynlig at han også ble med på
flyttelasset.
Nykirke kirke (foto: horten.kirke.no)
Dermed var Ingeborg og tre av hennes barn blitt
østlendinger. Den eldste og den yngste datteren var imidlertid igjen i
Rogaland. Serina fikk som nevnt tidlig egen familie i Egersund, mens Karen
traff faster Gunhild sitt barnebarn Martin på garden i Bjerkreim. Martin var
født utenom ekteskapet av Gunhilds eldste sønn og ei nabojente. Han vokste opp
hos mora, men etter endt skolegang arbeidet han på garden til sin far. Karen og
Martin ble gift i 1882 og bosatte seg på Efteland i Helleland.
Årsaken til at Ingeborg og de tre barna flyttet til Østlandet kjenner
jeg ikke til. Blåfjell gruver ble lagt ned i 1875, og arbeidet med malmen ble
avsluttet i 1876. Dermed var søsknene arbeidsledige, noe som kan være en grunn
til oppbrudd. Og kanskje har Gretes vordende ektemann skaffet arbeid for
Johannes og Andreas på sin heimplass i Borre.
Skien by retning nordover. (foto: telemark.no)
Follestad nede til høyre
Endestasjon i
Skien
Oppholdet i Borre ble ikke langt for Ingeborg og
hennes familie. I 1882 hadde Johannes og familien flyttet til Porsgrunn, og han
hadde fått jobb som lokomotivfører. Ikke lenge etter, flyttet de videre til
Skien. Til Skien kom også Grete med sine to barn og Andreas. Om Grete var blitt
enke, eller om hun ble skilt, vet jeg ikke, men mannen Edvard Johannes var ikke
med til Skien.
Hele storfamilien slo seg ned i bydelen Follestad i
Skien. Og her var det altså at mor Ingeborg ble syk og døde etter et langt og
krevende liv, 72 år gammel. Begravelsen skjedde som nevnt i Skien kirke 16. juli 1884.
Kilder:
Digitalarkivet.no
Statsarkivet Stavanger
Karsten Alnæs: Historien om Norge
Wikipedia.no
Stein Norem Wisteds Ættesoge for Sokndal
nbl.snl.no
slekt.org/books/skien1886/014kirken.html
Trygve Ege Olsen m.fl.: Fortid og folk på gnr. 93-gnr 109 i Sokndal kommune
Trygve Ege Olsen m.fl.: Fortid og folk på gnr. 93-gnr 109 i Sokndal kommune
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar