Tyver og kjeltringer

Gulatinget. (tegning: gulatinget.no)

Det finnes mange flotte historier å hente fram fra tidligere slekter. Men ikke alle historier er solskinnshistorier. Det er også historier om store og små forbryter.

Jeg har plukket fram noen slike historier fra mi slekt. Noen korte minibiografier.

Gjøa og Einar Nedrebø

Gjøa og Einar var bønder på Nedrebø i Bjerkreim på siste del av 1600-tallet og litt inn på 1700-tallet. Gjøa var enke etter Tollef Nedrebø og de hadde to sønner, Tore og Lars. I Gjøas andre ekteskap med Einar, fikk hun også minst to barn.

Første gang Einar ble stevnet for retten var kort tid etter bryllupet. Det viste seg at Einars førstefødte ble født alt for tidlig etter bryllupet. I 1709 ble Einar og familien stevnet for vold mot svigersønnen Helge. Einar hadde kommet med ærekrenkende uttalelser mot Helge, noe som førte til slåsskamp mellom Helge og Einar. Einar fikk hjelp av resten av familien, og Helge ble skamslått. Dommen endte med at både Einar og familien ble dømt for vold mot Helge. Einar var da 68 år gammel, og han tilbød seg å sone dommen for hele familien.

Ole Assheim

Ole overtok deler av garden Assheim i Bjerkreim etter faren og stemora i 1652. Han var da 26 år gammel. Noen år senere giftet han seg med Siri fra Nordås. En dag i 1663 kom lensmannen og banket på døra. Siri og Ole hadde da fått fire barn, men noen hadde hvisket lensmannen i øret at Ole hadde hatt et forhold til tjenestejenta si. Stevningen som lensmannen forkynte for Ole var at han hadde «besoved tjenestejenta si». Han ble dømt for forholdet, og bota var så høy at han måtte selge gården for å kunne gjøre opp for seg.

Svend Odland

Svend var fra Odland i Bjerkreim. Da han giftet seg første gang med Kari Kristoffersdatter, flyttet de til Skadberg i Egersund. Her fikk de minst tre barn, Kristoffer, Guri og Siri. Etter vel 30 år døde Kari, og Svend giftet seg på ny med Kari Dyrskog. Hun var antakelig enke, og Svend flyttet heim til henne. Barna hans var da vel etablert med egne familier. Eldste sønnen hans, Kristoffer, hadde overtatt besteforeldrenes gård på Odland mot en folgekontrakt til far Svend. Men Kristoffer fulgte ikke opp folgekontrakten, og Svend gikk derfor til sak mot sønnen for å få utbetalt sin del av folgen. Svend vant og Kristoffer måtte betale faren. Men dommen inneholdt mere: Om Svend ble enkemann, skulle Kristoffer ta han heim i folge på Odland. Dommeren formante også barna til å ta seg av sine foreldre «etter Gud og Kongen sine lover.»

Peder Bjerkreim

Peder var bonde først på Røysland, deretter i Bjerkreim. Han var gift med Helga. Peder gikk til sak mot sin svigerfar fordi Helga ikke fikk noe med seg da de giftet seg. Det ble forlik, og Peder fikk 1 ku og 3 riksdaler. I 1658 var Peder innblandet i en rettsak om militærnekt. Han ble anklaget for å ha skjult militærnektere.

Peders første kone Helga døde etter ei tid, og Peder giftet seg på ny. I 1665 gikk Peders andre kone Birgitte, til sak mot sine stebarn på grunn av at hun var misfornøyd med arveoppgjøret. Hun ville bli boende på Bjerkreim, men stebarna ville ha henne bort. Hun ble dømt til å flytte til heimegården Rødland, hvor hun bodde i sitt første ekteskap. Stesønnen Peder måtte imidlertid betale Birgitte 40 riksdaler. 

Fiskå 1905

To Fiskåbuer

Thore Krogevold var bonde på Krogevold og Peder Geitaskjer på gården Geitaskjer. Begge gardene ligger på Fiskå. Thore levde på 1700-tallet, mens Peder levde på 1600-tallet. Både Thore og Peder ble dømt for å ha levd sammen med ektefellen før de var gift. Om Thore sier kildene at han og kona Kari ble stevnet for retten for dette i 1727. Begge ble dømt. Thore måtte betale 12 riksdaler og hun 6 i bot. I tillegg måtte de skrifte offentlig i kirken. Peder Gitaskjer ble også dømt, i 1675. Han fikk bot, men unnskyldte seg med at «hand Viste der Indted aff, Thi hand Ingen forstand haffde der paa». 

Ingemar Strand   

Ingemar var bonde på Strand og gift med Susanna Høyland. Han var innblandet i flere rettsaker. Første gang var i 1654, han var da 28 år. Han ble da dømt for å ha fått et barn utenom ekteskapet. Neste gang han ble dømt var etter at han nektet å møte ved soldatutskrivning. Han fikk da ei bot på 10 mark sølv. Betalte han ikke den bota, måtte han forlate landet. I 1662 og 1663 kom saken om det utenomekteskapelige forholdet til Ingemar opp igjen i retten. Mor til jenta han hadde vært sammen med hadde lovet Ingemar jord, hvis han ville gifte seg med datteren. Ingemar hadde også arbeidet på garden til jentas mor uten å få betalt. Mange vitner og påstander ble framsatt. Saken endte med at jentas mor måtte betale Ingemar 13 riksdaler, mens Ingemar måtte betale jentas mor 20 riksdaler for ekteskapsbrudd og for at hun måtte «opfostre» barnet. Han var også i strid med broren Lars om garden på Strand, for mislighold av lån, tyveri av en hatt og fiskegarn. Han ble også anklaget for å ha det stjålne fiskegarnet stående i sjøen på en søndag.

Anders Vignes

Anders var husmann og senere ordinær bonde på Vignes på Finnøy. I 1622 ble han dømt for slagsmål og i 1623 ble han dømt for å ha slått ei kone i hode med en lysestake. Begge ganger var boten 0,5 riksdaler. I 1627 ble han igjen bøtelagt, denne gang for at «han laa for tidlig med sin kvinde». Bota denne gang var på 2 riksdaler.