Moster har flyttet hjem

Moster og onkel Per i 2012

Moster, Ingrid Tungland, snakket ikke om å dø, men om å flytte. Hun lengtet hjem til himmelen. Nå har hun nådd fram.

Mor hadde bare ei søster. Det var ei storesøster som betydde veldig mye for henne. Disse bånd omsluttet også oss som var mosters tantebarn. Hun har betydd mye for meg og vil bli savnet, selv om det nå etter en lang og tung sykdomsperiode, var godt hun fikk flytte til noe mye bedre hjemme i himmelen.

Mormor Inga og døtrene Eli (på armen) og Ingrid, på besøk

hos mormors søster Ingeborg i Stavanger.

Ingrid Tordis Fjelde ble født på Tungland 19. april 1930. Hun hadde tre eldre brødre, Tore, Marton og Sverre, og to år sener fikk hun også ei lillesøster, Eli. Foreldrene hennes ble gift i 1920, og flyttet da fra Stavanger til Tungland på Jørpeland. De flyttet inn i andre etasje i den nybygde generasjonsboligen, og hennes farmor og farfar flyttet inn i første etasje, sammen med farbror Sigurd Teodor.

Moster som ung

To år etter at Ingrid ble født, ble Inga og Tomas Fjelde, som foreldrene hennes het, frelst og livet i familien tok en helt ny kurs. Ingrid fikk dermed vokse opp i en kristen heim, noe som preget henne hele livet. Hun ble bevart i troen på Jesus gjennom hele livet.

Fra Stavanger Aftenblad 12. april 1954

Moster fant tidlig sin plass på bedehuset på Jørpeland og ungdomsforeningen der. Her traff hun også Per Tungland som hun ble gift med i 1954. De fikk tre barn, Svein, Egil og Inger Brit. Senere har det også kommet svigerbarn, barnebarn og oldebarn.

Ingrid og Per bodde mesteparten av livet på Hinna og Vaulen i Stavanger. Moster var hjemmeværende husmor, mens onkel Per var lærer og senere rektor på flere videregående skoler i området.

De hadde sin åndelige heim på Misjonssambandets bedehus Fredheim på Hinna. Moster var med i kvinneforening og i komité for formiddagstreff. Hun var også ofte på besøk til syke og eldre som trengte en oppmuntring og et Guds ord i hverdagen.

Når jeg og mine søsken var små, var moster en av få som kom på overnattingsbesøk. Alltid hadde hun med en pakke Twist, og viste oss barna stor oppmerksomhet. Etter at jeg ble voksen og flyttet landet rund, kom moster og onkel Per, sammen med mine foreldre, på besøk. Det skjedde både i Drammen, på Finnsnes i Namsos og på Moi.

2014

De siste årene var moster mye syk av demens. Det ble en tung avslutning på livet her på jord. Men hun så fram mot målet. Jeg var på besøk hos henne i slutten av mars 2015. Vi samtalte litt om dette. Da var det en barnesang hun ville vi skulle synge, og vi to sang duett:

Hvor er billetten hvor skal du reise? Jo jeg skal reise til himmelen.

Og hvem betaler for den billetten? Jo det gjør Jesus min beste venn.

Vil du bli med, vil du bli med? Å ja, å ja jeg vil bli med.

Og hvem betaler for den billetten? Jo det gjør Jesus min beste venn.

Nå har hun nådd fram. Men hun var opptatt av å få sine med til himmelen. Ja, ikke bare sine nærmeste, men alle. Derfor var hun med i misjonen. 

Jeg lyser fred over moster og de veldig gode minner etter henne. 
På gjensyn!