Flåda til venstre. Øvre Fjelde bruk 4
foto: nb.no widerøe
Fjelde ligger mellom Barkved og Langeland. Det har bodd folk på garden lenge før svartedauden og garden ble ikke lagt øde da pesten herjet i 1349.
Mi mor er født Fjelde. Hennes slekt på farssiden har navnet fra Fjelde, og slekta har røtter fra fra denne garden i alle fall tilbake til 1500-tallet.
Fram til siste del av 1500-tallet regner man med at det var en gard på Fjelde. Etter det er garden delt i to hovedbruk, som senere er oppdelt i mange små. Nedre Fjelde er gardsnummer 44, mens Øvre Fjelde er gardsnummer 45.
Fram til siste del av 1500-tallet regner man med at det var en gard på Fjelde. Etter det er garden delt i to hovedbruk, som senere er oppdelt i mange små. Nedre Fjelde er gardsnummer 44, mens Øvre Fjelde er gardsnummer 45.
Øvre Fjelde
Øvre Fjelde ble ganske snart delt i tre bruk. Med
unntak av en kort periode på 1700-tallet, hvor det kun var to bruk i drift, var
gardsnummer 45 delt i tre fram til 1844. Da ble ett av bruka delt i to og fikk
bruksnummer 5 og 6. I 1873 ble også det andre av de tre opprinnelige bruka delt
i to, bruksnummer 3 og 4. Det tredje opprinnelige bruket, fikk bruksnummer 1 og
forble udelt til inn på 1900-tallet.
Folketallet på Øvre Fjelde var i 1801 på 14 personer.
Under folketellingen i 1865 ble det telt 29 personer, mens det i år 1900 var 30
som bodde på gardene på Øvre Fjelde. Etter at Stålverket startet på Jørpeland i
1912, ble det solgt flere tomter på Fjelde, og folketallet økte der som på
resten av Jørpeland.
Gammelt våningshus på Flådå.
Foto: Norges bebyggelse
Bøndene på Fjelde levde i hovedsak av husdyrhold, korn
og poteter og mange drev også litt fiske som tilleggsnæring.
Vigleif på Fjelde
Den første kjente Fjeldebu i mi slekt het Vigleif. Det
er ikke mye vi vet om han, men han var bonde på Fjelde i 1563. Som nevnt var
ikke Fjelde oppdelt i Nedre og Øvre på den tid, så vi vet ikke nøyaktig hvor på
Fjelde han bodde. I skattelistene er det ført at Vigleif betalte 1 daler i
vanlig brukerskatt i 1563.
Vigleif var antakelig leilending på Fjelde, og vi vet
ikke om noen av barna hans overtok bruket. Sønnen Halvard, som jeg stammer fra,
var bonde på Oanes, senere på Helle i Forsand.
Fra Fjelde. "Flådå" t.v. (foto Widerøe)
Morten Paulsen Fjelde
Morten Fjelde ble født på Nedre Fjelde ca.1670. Han
var soldat i 1701 og 1706. Mortens forfedre var bønder på Nedre Fjelde, i alle
fall tilbake til år 1600. I 1707 giftet han seg med enka etter Ole Fjelde, som
er den første kjente bonde på bruk 3 på Øvre Fjelde. Hva enka heter er ikke
kjent.
Morten fikk ei datter og sønnen Peder med denne første
kona. Kona døde imidlertid like etter at Peder var født og Morten giftet seg på
ny med Siri Pedersdatter Geitaskjer. Morten døde i 1741, og kona Siri giftet
seg med Rasmus Danielsen Barkved. Rasmus ble dermed tredje bruker på bruk 3. Rasmus
var leilending på dette bruket fram til 1775. Da sa han opp leiekontrakten, mot
ei årlig folge på 6 tønner havre, 1 tønne rent korn og for til 2 kyr og 10
sauer.
Mortens sønn Peder, var da flyttet fra Fjelde og var
bonde blant annet på Kjosavik i Høyland, Sunnmork i Forsand og til slutt Åsen
på Heia. Denne Peder hadde ei datter Anna som var gift med Endre Olsen Aaen.
Anna og Endre overtok Fjelde bruk 3, etter stemor Siri og hennes mann Rasmus i
1775.
Les med om Stenvor og Torbjørn Fjelde og deres etterkommere
Anna og Endre
Olsen Fjelde
Anna og Endre drev Fjelde bruk 3 fram til ca. 1786. Da
fikk de kjøpe bruk 5 på Fjelde og flyttet dit. Selger var Ole Olsen Lie og
prisen var 110 riksdaler. Endre døde i 1803, mens Anna levde til 1830.
Anna og Endre har veldig mange etterkommere på
Jørpeland. Foruten mi slekt, kan jeg nevne navn som Tor Egil og Gerhard Fjelde,
Trygve og Toni Førland, Anstein Bøe, Tora Leite, Anstein Heggheim, Tordis
Rørheim, Magnus Bjørheim, Gerd Vatland, Tavis Fjelde, Marit Bråtveit, Reidar
Ravnås, Torkel Helgaland, Olaug Nygård, Odd Fjelde og Otto Fjelde.
Fjelde er de nærmeste gardene nederst på bildet
Foto: Strand historielag
Kari og Torbjørn
Fjelde
Torbjørn Nilsen Helgøysjøen var husmannssønn oppvokst
på husmannsplassen Helgøyssjøen på Helgøy i Fister. Foreldrene hans var Nils
Olsen fra Erfjord i Jelsa (f.1726 d.1786) og Karen Olsdatter fra Hjelmeland (f.1737
d.1799). Etter mange år som husmenn på Helgøy, overtok Karen og Nils som
leilendinger på Fjelde bruk 5 i 1784. De overtok da «en Røg stue, en Søæde
Skud, Et lidet Faarehuus, Den øverste Deel av lahden, overfor Laaven eller
Laaden, og saa skal han paa Egen Bekostning bekoste alle de fornødne Huse til
denne part.»
Men oppholdet på Fjelde ble kort for Karen og Nils.
Nils døde kun to år etter at de flyttet til Fjelde. Kari giftet seg opp igjen
med Sveinung Mikkelsen Idse og flyttet til Idse. Etter dette fikk Anna og Endre
kjøpe bruk 5. Dermed ble bruk 3 ledig, og Karen og Nils sin sønn Torbjørn fikk
kjøpe det bruket. Dermed var husmannssønnen Torbjørn på 15 år selveiende bonde
på Fjelde!
Aftenbladet 30. april 1916
I 1794 ble det knyttet familiære bånd mellom Torbjørn
og Anna og Endre, for da giftet den 24 år gamle Torbjørn seg med eldste datter
til Anna og Endre. Hun het Kari og var 19 år da hun ble gift.
Torbjørn og Kari fikk 12 barn hvorav fire døde som små.
Tre år etter at barn nummer 12 var født, døde Torbjørn, 50 år gammel. Fem år
etter Torbjørns død, fikk enka Kari barn nummer 13. Hun var da 49 år gammel og
oppgav Abraham Alfsen Barkved som barnefar. Dette protestert Abraham iherdig
imot. Han oppsøkte doktor Hoffmann, som ga Abraham attest på at han «skulde
være impotent til Avling.» Men her tok altså doktoren feil.
Kari overlot garden til sønnen Nils i 1822, og fikk
folge på garden. I 1839 var hun jordmor ved to dødfødsler.
Fjelde øverst til venstre
Åsa og Nils Fjelde
Nils overtok bruk 3 på Øvre Fjelde etter faren i 1822.
Han var da 21 år og giftet seg med Åsa to år senere. Åsa var kallenavn, hun het
egentlig Tørri Åseline Knutsdatter. Hun var født og oppvokst på Breivik under
Bersagel i Høle og var to år yngre enn mannen Nils.
Også Åsa og Nils fikk mange barn. I perioden 1824-1848
fødte Åsa 11 barn, men seks av dem døde som barn. Tre jenter som alle het Kari
og tre gutter som alle het Knut. Da Nils døde i 1872, ble garden delt i to.
Eldste sønnen, Torbjørn, fikk det nye bruket, bruk 4 «Flåta» eller «Flådå» som
den het på Jørpelandsdialekt. Hovedbruket, bruk 3, ble overtatt av den yngste
sønnen, Knut(den fjerde av sønnene med samme fornavn). Mor Åsa fikk folge hos
Knut og kona Berta Laurense Larsdatter Grimsli.
Fra Stavanger Aftenblad 12. februar 1918
Berta og Knut fikk sju barn. I 1897 solgte de garden
til Thore Thorsen Fjelde, og flyttet til Ullandhaug hvor de kjøpte ny gard. Fem
av Berta og Knuts barn ble gift med fem søsken fra en familie som nettopp var
flyttet fra Meløy i Nordland til Ullandhaug.
Bruk 3 var i familien til Thore Thoresen Fjelde i tre
generasjoner i perioden 1897-1923. I 1923-1925 var Bernhard Bjørnsen Barka eier
av gården. Han solgte til Berta Johanne og Tormod K. Fjelde, foreldre til
Solveig Nessa, Kasper Fjelde, Bergit Peggy Fossmark og Gunborg Erland.
Torbjørn og Stenvor Fjelde
Stenvor og
Torbjørn Fjelde
Torbjørn var eldste sønnen til Åsa og Nils Fjelde. Han
ble født i 1828 og giftet seg med Stenvor Thorsdatter Rodabakken i 1855. De
første 17 årene bodde Stenvor og Torbjørn som innerste på heimegarden. Da
Torbjørns far døde, ble garden som nevnt delt i to og Stenvor og Torbjørn fikk
den vestre delen, bruk 4 kalt Flådå.
I 1875 hadde de 3 kyr og 12 sauer på garden. De sådde
125 kilo bygg, 1250 kilo havre og 2500 kilo poteter. I tillegg drev Torbjørn
med fiske.
Stenvor og Torbjørn fikk sju barn, som er omtalt i en
annen artikkel på bloggen min. I 1883 overlot de Flådå til sønnen Thore og
svigerdatter Eli. Torbjørn døde i 1913, 85 år gammel, mens Stenvor ble 86 år og
døde i 1916. Fra 1883 hadde de folge, først hos sønnen Thore og sener hos
dattera Rakel.
Eli og Tore Fjelde med barnebarna Tore, Marton og Sverre
etter at de slo seg ned på Tungland
Eli og Thore
Fjelde
Stenvor og Torbjørns sønn Thore ble født i 1860. I
ungdommen var han sjømann og seilte blant annet med skutene «Helgeland»,
«Silden» og «Island». I 1885 ble han erklært «Aldeles udyktig» ved sjøsesjonen.
Men han elsket livet på sjøen, og drev fiske ved siden av gardsdrift hele sitt
voksne liv.
I 1883 ble han gift med Eli Thoresdatter Nag og de
fikk til sammen sju barn. I 1909 solgte Eli og Thore garden til Thores søster
Rakel og hennes mann Bernt Andreas Torkildsen Sunde. Selv flyttet Eli og Thore
først til Ullandhaug, deretter til Madla, videre til Stavanger, før de slo seg
ned som pensjonister i et nybygget hus på Tungland. Se mere om dette i en egen
artikkel.
Eli og Tore Fjeldes sønn Tomas, med kona Inga og
barna f.v. Tore, Eli, Sverre, Ingrid og Marton
Flådå de siste 100
år
Det var Thore Torbjørnsen Fjelde sin søster Rakel og
mannen Bernt Sunde som drev Flådå i perioden 1909-1955. I 1955 overtok sønnen
deres, Trygve Sunde bruket. Han arbeidet på Stålverket og hadde garden på
si. Trygve ble gift med Wilhelmine
Petrine Heggland fra Os ved Bergen og de fikk barna Ruth Solveig Høiland,
Sigrid Roaldsø og Borghild Fiskå. I dag er det Borghilds sønn Trygve Sunde
Fiskå som eier garden.
Kilder:
Jan Alsvik: Folk i Strand
seeiendom.no
aftenbladet.no
nb.no
aftenbladet.no
nb.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar