Fra slektsgard til oljeanlegg

Sandvik bruk 1 til høyre og bruk 4 oppe til venstre. (2008)

Jeg har hatt slekt på Sandvikgarden mer og mindre sammenhengende siden 1500-tallet. Men garden måtte til slutt gi tapt da «oljå» kom.

Sandvikgarden

Sandvikgarden i Tysvær ligger der Kårstø-anlegget nå ligger. Deler av garden ligger til forfalls bak industrianlegget, i anleggets vernesone. Nærmeste gard i vest er Susort, i øst Falkeid og i nord Sandvikfjellet.

Sandvik i bakgrunnen. Kårstø i front. Bilde tatt 1963.

(foto: FB Lokalhistorie Rogaland)

Vi vet ikke hvor lenge det har bodd folk på Sandvik. Nils Dybdal-Holte som har skrevet gards og ættesoga for Tysvær, mener det må ha bodd folk på garden før Svartedauden i 1349. Garden var odelsgard. Sandviknavnet fikk garden fordi det var ei fin sandstrand på garden. De første kjente Sandvikbuer var Tollef og Halvard som levde på 1520-tallet.

Min farfar Lars J. Sandvik til venstre, sammen med søsknene

Tøri Hersdal og Jørgen Sandvik

Ett bruk til 1814

Om de to første brukerne på Sandvik var i slekt med nummer tre, vet vi ikke. Den tredje kjente bruker på Sandvik het Oluf Engelsen, og er en av mine forfedre. Han var bruker på Sandvik i 1563. I 1599 flyttet han fra garden på grunn av «Pestilensen» som herjet i området. Neste bruker er den kjente Gunder Førre. Gunders sønn, Kristoffer, overtok etter faren og ble gift med Oluf Engelsens datter.

Den siste eier av hele garden var Jon Torbjørnsen Sandvik. Han fikk skøyte på garden i 1770 og betalte 200 riksdaler. Jon og kona Kari Bjørnsdatter (født Vik) fra Nedstrand fikk tre døtre. Den eldste dattera het Torunn og ble gift med Endre Eriksen Susort. De bodde på Susort. I 1814 delte Jon Sandvikgarden i to, og Torunn og Endres sønner Erik og John fikk overta hver sin halvdel.

Oversikt over Sandvik-slekta mi fra ca 1750-

To bruk fra 1814

Det var den eldste av brødrene, Erik, som overtok bruk nummer 1, mens den tre år yngre John fikk bruk nummer 4. Erik ble gift med Johanna Heskje, og de er besteforeldre til mi oldemor Johanne Sandvik. Erik var en aktiv haugianer. Han var med da Det Norske Misjonsselskap ble stiftet i Stavanger i 1842 og var med å bygge Tysvær bedehus noen år senere.

Johanna og Erik fikk ni barn. Eldste sønnen John overtok garden (bruk 1) etter foreldrene i 1862. John ble gift med Tøri Sjurdsdatter Susort og de fikk fire barn. Barn nummer fire var mi oldemor Johanne (bildet t.h.), som giftet seg med Jørgen Larsen Søvik. De overtok garden i 1887. Da Johanne og Jørgen overtok, ble garden del i to. Johanne og Jørgen beholdt bruk 1, mens Johanne sitt søskenbarn, Jakob, fikk den andre halvdelen, bruk 3.

Tøri døde i 1862, to år etter at oldemor Johanne ble født. John giftet seg på ny i 1870 med Inger Johanne Jakobsdatter fra Venja på Sjernarøy. Inger Johanne og John fikk fem barn. Den eldste sønnen deres, Jakob, ble gift til Kvinnesland og er bestefar til Berit Kvinnesland Petersen bosatt på Tungland og Berit Stokka som bodde på Jørpeland.

Sju ulike bruk

I tiden etter 1814 ble Sandvik-garden oppdelt i til sammen sju bruk. Bruk 2 var husmannsplassen Grønnevik, som ble utskilt som eget bruk i 1864. Bruk 3 ble kalt Sandve og ble fradelt og solgt i 1888(se over). Begge disse nye bruka ble utskilt fra bruk 1.

Bruk 5, Ørebak, var en liten skogsteig som ble utskilt fra bruk 4 i 1865. Bruk 6 og 7 var to eldre husmannsplasser fra tiden Sandvik var ett bruk. Bruk 6, Kleivå, ble eget bruk i 1819, mens bruk 7, Slettå, ble selveiende ca.1870.

Bruk 1 i perioden 1887-1983

Som nevnt kom mi slekt fra bruk 1. Oldeforeldrene mine Johanne og Jørgen Sandvik overtok garden i 1887. De ble gift i 1885 og fikk åtte barn i perioden 1886-1902. Jørgen drev også med fiske, i tillegg til gardsdrift.

Omtale av farfars søskenflokk

I 1912 fikk oldefar Jørgen lungebetennelse og døde brått, knapt 50 år gammel. Johanne valgte da å selge garden på vårparten 1915. Hun og de yngste barna flyttet til Jørpeland, hvor Johanne sin datter Anna Lea bodde.

Det var Gunnar Gudmundsen Risanger som kjøpte garden av Johanne, men han ble ikke lenge på Sandvik. 23. mars 1916 annonserte Gunnar garden til salgs i Stavanger Aftenblad. Han hadde 4 kyr, 1 hest og 30 sauer, og reklamerte med gode hus og god havnegang for dyra.

Garden ble solgt til Lars Larsen Storhaug fra Falkeid for kr.7100,-. Salget ble godkjent av oldemor Johanne. Men heller ikke Lars ble lenge på Sandvik. Han annonserte garden for salg allerede 23. mars 1917 i Aftenbladet. Han hadde da 5 kyr, 1 hest og 20 sauer. Han sådde 20 tønner havre og 40-50 tønner potet.

Lars Larsen Storhaug fikk solgt garden i 1919 til Ludvik Henriksen Sulen for kr.1100,-. Fars søskenbarn, Olav Hersdal, fortalte at min farfar Lars J. Sandvik var interessert i å kjøpe garden i 1919. Han reiste til Tysvær for å kjøpe den, men da var allerede garden solgt til Ludvik Sulen. I 1919 var farfar Lars nygift med farmor Olava født Tengesdal. De flyttet til Jørpeland i 1922.

Ludvik Sulens sønn Adolf Elias overtok Sandvik bruk 1 etter faren. Han ble gift med Laura Johanne Villeiksdatter Klovning. De fikk ikke barn. Da Adolf Elias døde i 1953, ble garden solgt til Hans Jakob Eliesersen Sandvik.

Hans Jakob Sandvik var min fars firmenning. Dermed var Sandvikgarden tilbake i Sandvikslekta etter å ha vært på «fremmedes» hender i 39 år. Hans Jakob drev garden til 1983. Da ble garden ekspropriert, og Statoil overtok Sandvik og flere nabogarder for å bygge Kårstøanlegget. Hans Jakob fikk en ny gard i erstatning. Denne ligger i Skjoldastraumen.

Noen av farfars søsken f.v Jørgen Sandvik, Tøri Hersdal,

Tora Tungland og Anna Lea

Oljå overtok

Statoil skriver om Kårstø på si heimeside: «Kårstø prosessanlegg i Nord-Rogaland spiller en nøkkelrolle når det gjelder transport og behandling av gass og kondensat (lettolje) fra viktige områder på norsk kontinentalsokkel. 

Den første gassen kom til anlegget 25. juli 1985. 15. oktober samme år ble den første tørrgassen sendt fra Kårstø til Emden i Tyskland. Rørledningen Statpipe fører gassen fra feltene i Nordsjøen og inn til Kårstø.

Sandvik bruk 4 oppe til venstre,

bruk 1 i skyggen ned mot høyre fra bruk 4.

(foto nrk.no)

Kårstø-anlegget mottar gass fra Åsgard og andre felt i Norskehavet gjennom rørledningen Åsgard Transport. Åsgard-anlegget, som startet 1. oktober 2000, prosesserer gassen for salg.»

Dermed var mange hundre års gardsdrift erstattet med gass og oljeproduksjon.

Kilder:

Nils Dybdal-Holte: Tysvær bøkene

Statoils heimeside
Stavanger Aftenblad