Willas Bjerkreim ca. 1870
Willas Tolleivsen Bjerkreim var en markert
personlighet i Bjerkreim for 150-200 år siden. Han var bror til min tipp tipp
oldefar Tønnes Bjerkreim.
Willas ble født på bruk nummer 3 i Bjerkreim rundt
årsskiftet 1794-95. Han ble døpt 19. januar og var barn nummer to av åtte til
Ingeborg og Tollef Trondsen Bjerkreim. Eldst av søsknene var Berthe. Hun giftet
seg til Fotland i Egersund, Willas var odelsgutten og hadde en yngre bror som
vokste opp, Tønnes. To yngre søstre ble gift til Helleland og Havsø i Egersund,
ei søster var ugift og to brødre døde som små.
Odelsgutten
Willas ble født inn i ei velholden slekt. Bestefaren
var den berømte «Bjerkreimkongen» Trond Lauperak. Det var Willas sin onkel Adam
som fikk kjøpe bruk 3 i Bjerkreim. Han flyttet imidlertid til konas heimplass
på Helleland i 1792 og solgte garden til Willas sin far. Etter 30 års drift
overlot Tollef bruket til sin eldste sønn Willas i 1822.
Samme året som han overtok garden, giftet Willas seg
med Kari Kløgetvedt. De nygifte fikk oppleve mange tunge stunder i sitt korte
ekteskap. De fikk en gutt i 1824, ei jente i 1826 og enda ei jente i 1827. Alle
disse barna var dødfødt. 30. mai 1828 døde også Kari. Hun var da 29 år og de
hadde vært gift i kun seks år. I følge Tønnes Tollefsen Bjerkreim si dagbok,
fikk Kari og Willas fem dødfødte barn, og Kari døde i barsel i 1828.
Fra bonde til
gardsarbeider
Allerede ett halvt år senere giftet Willas seg på
ny. Denne gang med den 18 år gamle Marte Odland. Dette ble et ulykkelig
ekteskap uten barn. Ett år etter at han giftet seg med Marte, overlot Willas
garden til broren Tønnes(bildet under til høyre). Han og Marte fikk fortsette å bo på garden, men
ekteskapet mellom Marte og Willas gikk over styr. Skilsmisse var ingen enkel
sak på den tiden. Man måtte søke kongen om oppløsing av ekteskap. Kongen
godkjente oppløsningen av Marte og Willas sitt ekteskap ved kongelig resolusjon
av 28. november 1836. Willas ble boende på garden hos broren fram til sin
død i august 1873. Marte giftet seg på ny i 1838 og flyttet til Helleland.
I dagboka si forteller Tønnes om sin gammelonkel Willas. Han var en arbeidstrell,
skriver han. Ikke alltid kom han like godt overens med broren som eide garden.
Broren var glad i å jakte og tok seg av og til en jakttur sammen med en
kamerat. Da måtte Willas være igjen hjemme for å passe garden. «Difyr kunne han
nok bli arg av og til.» Det var nok litt av bestefar Trond Lauperak sitt
temperament i han.
Da Willas var godt over 70 år gammel, gikk han til
fots fra Bjerkreim til Stavanger og bar skreppa på ryggen. Beina ble også brukt
på heimturen. Dette tyder på at han har hatt god helse helt fram mot han døde,
79 år gammel. Tønnes skriver at han husket når gammelonkel Willas døde. Rett
før han sovnet inn var det et møte i Bjerkreim hvor noen prester var til stede.
To av disse var på besøk hos Willas. Etter besøket sa en av dem til bror til Willas
at «No kan Din tenar fara i fred.»
Predikant
Det som gjør at Willas er mest kjent, er hans
virksomhet som lekpredikant. Lekmannsforkynnelsen blomstret i kjølvannet av
vekkelsen ved Hans Nielsen Hauge. Hauge var fra Østfold og ble frelst gjennom
en opplevelse i 1796. Det var på den tid forbudt ved lov å forkynne Guds ord for
andre enn prestene i Den norske kirke og dem som prestene gav tillatelse til.
Likevel begynte Hauge på en landsomfattende forkynnervirksomhet som resulterte
i store vekkelser.
Hans Nielsen Hauge(tegning til høyre) var også innom Bjerkreim. Dette
skjedde antakelig i 1801 og 1804, mens Willas var guttunge. Mange ble frelst i
Bjerkreim under Hauges virksomhet. Flere av disse flyttet, etter råd fra Hauge,
til andre deler av landet, men flere ble igjen. Dette gjald blant annet Willas
sine søskenbarn Claus og Lars Lauperak. Disse to hadde ofte møter i heimen til
ei kone som het Malli Bjerkreim, i forlengelsen av gudstjenesten i kirka.
Men haugianerne fikk trange kår i Bjerkreim. Bygdas
prest, Reiner, var en ekte rasjonalist og sterk motstander av Hauges
virksomhet. Han motarbeidet vekkelsen med all si kraft. En annen årsak til at
haugevekkelsen ikke fikk så store ringvirkninger, var vekkelsen rundt en annen
predikant, nemlig Knud Spødervold.
Dei sterktruande
Knud Spødervold var fra Bjerkreim og møtte
Haugevekkelsen i sin ungdom. Hauges forkynnelse var lite evangelisk
frigjørende, og flere andre omreisende predikanter påpekte dette og hadde en
klarere evangelisk tone i forkynnelsen. Dette var med å prege Knuds forhold til
Hauge. I tillegg møtte han noen Haugekritiske prester da han avtjente
verneplikten i Kristiansand og Larvik. Han kom tilbake til Bjerkreim og begynte
forkynnervirksomhet i 1820-årene. Han var da blitt sterk motstander av
haugianerne og utviklet mange spesielle læresynspunkt.
Willas var den første tiden med i haugeflokken, men
ble etter hvert en nær medarbeider av Knud Spødervold. Begge ble anklaget for
brudd på konventikkelplakaten både i 1828 og i 1832. De fikk forbud mot å
forkynne Guds ord, men slapp tiltale. Kretsen rundt Spødervold ble kalt for «dei
sterktruande» og mange i denne flokken og deres etterkommere gikk femti år
senere inn i menigheten Samfunnet.
Bjerkreim sentrum. Bruk 3 ligger til høyre for kirka.
Foto: Bjerkreim kommune, Alf Ognedal
En aktet
forkynner
Willas fulgte ikke Spødervold i alle hans spesielle
læresynspunkt. Han hadde ord på seg for å ha et klart bibelsk og evangelisk syn
i sin forkynnelse. Han var høyt aktet og mye brukt forkynner i Dalane. Willas
reiste også ut av kommunen for å forkynne. Han var blant annet flere ganger i
Eiken.
Fra han var ungdom og fram mot sin død, 79 år gammel,
var Willas gardsarbeider og lekpredikant. Hans familieliv endte i tragedier, og
han levde alene de siste 40 årene. Da vant han manges hjerter og ble verdsatt i
bygda for sin klare bibelske forkynnelse. Hvordan det gikk med kristenlivet på
bruk 3 i Bjerkreim etter Willas sin død kan du lese i artikkelen «Spor av Guds
veier i Bjerkreim.»
Kilder:
Johan Veka: Glytt frå kristenlivet i Rogaland
Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland
Lisabet Risa: Bjerkreimboka I
Tønnes Bjerkrheim: Banebryter og foregangsmann
Svein Grødaland/Magnor E. Oma: Dei sterktruande
Wikipedia
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar