Den gamle Tårbjydden på Fjelde

Torbjørn og Stenvor Fjelde (foto privat)

Mine tippoldeforeldre, Stenvor og Torbjørn Fjelde, ble begge over 80 år gamle. Det var godt over gjennomsnittet i deres generasjon. Tea Fjelde Lekvam husket Torbjørn, og hennes fortellinger er grunnlaget for denne artikkelen.

I 1910 var forventet levealder for kvinner på 58 år, mens det for menn var 55. En viktig årsak til denne lave gjennomsnittlige levealder var høy barnedødelighet. En annen årsak var at det enda ikke var medisiner for vanlige dødelige sykdommer som for eksempel lungebetennelse.

På Øvre Fjelde var det i 1910 fem garder. Det var bruk 1 og 3-6. På bruk 1 bodde Karine og Tarald Fjelde, som var henholdsvis 42 og 43 år gamle. På bruk 3 bodde Serina (35) og Kristoffer (34) Fjelde, mens på bruk 4 (Flådå) var Stenvor (80) og Torbjørn (82) Fjelde de eldste. På bruk 5 hadde en yngre generasjon overtatt bruket, men mor Marta Fjelde på 65 år levde enda. På det siste bruket, bruk 6, bodde Elen og Thore Fjelde, som var 65 og 64 år gamle.

Fra Øvre Fjelde. (foto widerøe)

Tea Fjelde ble født på bruk 5, Loen, i år 1900. Foreldrene var Bertha og Ole Fjelde, og de hadde overtatt garden (bruk 5) etter hans foreldre da de ble gift i 1896. Bertha og Ole fikk ti barn, hvorav tre døde av sykdom som små. I tillegg døde ei jente på to år da hun fikk et kar med varmt vann over seg. Elstedatter Maria ble gift til Øvre Fjelde bruk 1. Oskar havnet på bruk 6 og ble gift med Marta S. Helland (forelde til Berta, Karen og Olaug), mens Taletta ble gift med Einar Fjelde på bruk 9 (foreldre til Kristoffer og Gerhard). Torger overtok bruket og ble gift med Gurina Fjelde (foreldre til Odd, Kåre og Steinar). Ola havnet på bruk 12, sammen med kona Gerda Helland (foreldre til bl.a. Marit, Gunvor, Otto og Oddvar).

Tea var 13 år da Torbjørn døde. Som nabo på Fjelde husket hun enkelte hendelser fra Torbjørn sitt liv, og fikk også fortalt noe fra søsken og foreldre. Tea ble gift med Thorvald Lekvam og de var gårdbrukere på Lekvam. Sønnen deres Tor fanget opp mange av historiene mora hans fortalte fra Fjelde, og husker også den gamle dialekten. Historiene i denne artikkelen er fra Tor, men de blir nokså tamme i forhold til den muntlige innlevelsen og den flotte gamle dialekten. For meg var det veldig kjekt å få noen hverdagsglimt av min tippoldefar, som på gammel Jørpelandsdialekt ble kalt Tårbjydden.

Skodde over Fjelde og Barkved (foto Ove Sandvik)

Til byen i skodde

En dag hadde Torbjørn ett ærende til byen. Rutetrafikken med båt var så som så på den tiden, så Torbjørn valgte heller å ro fra Nedre Fjelde hvor han hadde robåten liggende. Tea sin far, Ole, var også ved sjøen denne dagen. Han hadde noe han skulle fikse på Nordlys. Men denne dagen kom det tykk skodde, som gjorde sikten veldig dårlig.

Ole så gamle Torbjørn komme roende og ropte til han hvor han hadde tenkt seg hen i denne skodda? Torbjørn svart at han hadde ærende i byen og skulle dit. Kort tid etter forsvant han i skodda. Men det gikk ikke lang tid før Ole så at Torbjørn dukket opp igjen. Han stilt samme spørsmål, og Torbjørn gav samme svar, han skulle til Stavanger. Om han kom fram, eller ble roende i ring, sier historien ikke noe om.

Torbjørn og Stenvor Fjelde (foto privat)

På magen i bekken

Bruka på Øver Fjelde gikk i teiger fra Heia og ned til nåværende bebyggelse. Torbjørn sin gard var den vestligste garden på Øvre Fjelde, og grenset til Barkved. Grensen mellom Fjelde og Barkved gikk langs Tuånå. Flådå sin utmark gikk til Åsvatnet, hvor Torbjørn pleide å skjære Torv.

Torbjørn hadde laget seg en lang smal ryggsekk, som han fraktet torven i. Sekken gikk høyt over hodet, for da var det lettere å holde balansen ned den bratte bakken fra Heia. En dag han hadde vært på en tur og hentet skåret torv, var han kommet nesten heim da han mistet balansen og falt på magen ned i ei grøft.

Tea og noen andre barn hørte hvordan Torbjørn kremtet og pustet, og gikk bort for å se. Da lå han med ansiktet ned i grøfta og sekken med torv over seg. Men barna var helst redde den gamle mannen, og stakk sin vei. Torbjørn klarte imidlertid selv etter en stund, å komme seg opp av grøfta og heim til Flådå.

Hodestups ned taket

Våningshuset på Flådå var gammelt og trengte jevnlig vedlikehold. Kanskje var det etter en høststorm, at en del taksteiner hadde løsnet og trengte å settes på plass. Selv om yngre generasjoner hadde overtatt garden for lenge siden, var gamle Torbjørn med i gardsarbeidet. Han så at taksteinen trengte justering, og fant fram stigen. Vel på plass på taket, fikk han fikset det meste.

Men plutselig mistet han balansen. Han sklei ned taket, fløy gjennom lufta og rett i bakken. Han må nok ha gitt kraftig lyd fra seg underveis, for Stenvor kom løpende og ropte: «Torbjørn, Torbjørn, har du slått deg?» Da kom det kontant tilbake: «Ja, to store kuler i håve, verre enn hål!»

Flådå. Stenvor bak i midten med skaut.

(foto privat)

Faste poteter

På Flådå ble det dyrket en del poteter, og det hendte at Torbjørn rodde til Stavanger for å selge poteter på torget. En dag han var på plass med sine gode poteter, kom en pen byfrue bort til han og så på potetene hans. Så spurte byfruen: «Sprikke di?» Da kom det kjapt fra Torbjørn: «Di sprikke ikkje om du koge di heile dagen.»

Anna og Lars Søvik - mine tippoldeforeldre

Søvik. (foto Scan flyfoto AS)

Oldefar Jørgen Sandvik vokste opp på garden Søvik i Grindafjorden, nord i Tysvær kommune. Foreldrene hans flyttet i godt voksen alder til Birkeland i Skjold.

Jeg har i andre artikler på slektsbloggen min, skrevet om flere av mine 16 tippoldeforeldre. I denne artikkelen skal vi bli bedre kjent med Anna og Lars Søvik, og da må vi til ulike steder i Grindafjorden/Skjoldafjorden.

Oldefar Jørgen Sandvik het i oppveksten Jørgen Larsen Søvik. Han vokste opp på bruk 1 på Søvik. Søvik er den sørligste vika i Grindafjorden, derav navnet. Garden ligger mellom Aksdal og Skjoldastraumen. På den tid oldefar Jørgen vokste opp, tilhørte Søvik Skjold kommune.

Søvik i 200 år

Vi kan følge slekta vår på Søvik, tilbake til Torbjørn Søvik på 1600-tallet. Garden var da ett bruk. Torbjørn var gift to ganger og vi vet ikke navnet på hans andre kone. Nest eldste sønnen i andre ekteskapet, Ola Torbjørnsen Søvik, overtok driften av garden i 1709 og han fikk kjøpe den året etter. Da Ola døde i 1755, overtok sønnen Torbjørn (f.1708) bruket. Han var imidlertid bonde på Litlaskog, noen kilometer lenger øst mot Skjoldastraumen. Søvik ble derfor leid bort, fram til Torbjørns datter Marta og mannen Johannes Rasmussen kunne overta på 1760-tallet.

Marta og Johannes overlot Søvik til sønnen Rasmus, som delte garden med broren Torbjørn. Rasmus beholdt gamlebruket (br.4), mens Torbjørn sin part fikk bruksnummer 1. Torbjørn døde ugift i 1804, kun 23 år gammel. Dermed ble det en yngre bror, Nils, som overtok dette bruket. Nils sin eldste sønn fikk navnet Jørgen, da han ble født i 1807.

Kart over Grindafjorden og Skjoldafjorden. Søvik markert med ring

og Kyrkjeteig/Birkeland med X. (norgeskart.no)

Jørgen fikk en sønn før han var gift, som fikk samme navn som faren. Jørgen jr. endte opp i Stavanger med sin familie. Jørgen sen. fikk også ei datter. Hun het Anna og ble født 10. juli 1833. Mor hennes het Inga Tveit. Anna ble konfirmert i Skjold kirke 19. september 1848, med karakteren «god» i flid og oppførsel og «tålig» i kristendomskunnskap.

Etter denne vandringen på omtrent 200 år, er vi kommet fram til tippoldemor Anna Jørgensdatter Søvik. Anna sin far ble gift med Anna Ulvebene i 1828, men hun døde året etter. Han giftet seg på nytt i 1832 med Inga Rasmusdatter Tveit, som var to år yngre enn far Jørgen. Inga og Jørgen drev Søvik fram til Anna kunne overta driften sammen med sin mann i 1860.

Lars fra Kyrkjeteig

I øst går Grindafjorden over i Skjoldafjorden, og helt øst finner vi garden Kyrkjeteig. I noen perioder er formen Kirketeig brukt i kirkebøkene. I norgeskart.no brukes navnet Kjorkjeteigen. På denne garden ble Lars Knutsen Kyrkjeteig født 18. september 1832. Foreldrene hans var Knut Olsen Kyrkjeteig og Anna Olsdatter Trovåg fra Vikebygd. Lars var yngst av tre søsken. Garden tilhørte kirken i Skjold, og ble drevet av leilendinger. Lars sine besteforeldre, Inger og Ola Kyrkjeteig, var de først i slekta på denne garden.

Det gamle bolighuset på Kyrkjeteig

(foto Skjold gard og ætt 2)

Da Lars var 15 år, ble han konfirmert i Skjold kirke. Datoen var 14. november 1847, og han fikk karakteren «god». Hva Lars drev med i årene etter konfirmasjonen, er usikkert. På garden var det både ei sag og ei stampe, der det ble produsert vademelstøy. Etter mange år i Søvik, kom Lars tilbake til Kyrkjeteig. Da hadde han arbeid i stampa, så det er mye mulig at han lærte seg dette håndverket som ungdom.

25 år i Søvik

Lars var 27 år da han giftet seg. Som nevnt var den utkårede Anna Jørgensdatter Søvik på 26 år. Bryllupet sto i Skjold kirke 14. juli 1859, med brudeparets fedre som forlovere. Anna sin far var da 52 år, mens mora var 56. De valgte å selge Søvik til datteren og svigersønnen ett år etter deres bryllup. Skøyte var klart i 1860, og de nygifte gav 250 daler for bruket.

Ifølge bygdeboka for Skjold, fikk Anna og Lars en sønn, Jørgen, samme året som de ble gift. Denne sønnen døde samme året han ble født. Jeg har søkt i kirkebøkene i Skjold og Tysvær, uten å finne denne Jørgen hverken blant døpte eller døde. Så omstendighetene omkring denne Jørgen er usikre. Året etter, den 14. desember 1860, ble det i alle tilfeller født en Jørgen på Søvik. Men heller ikke han fikk leve lenge, for allerede 8. januar 1861 døde han. Det var vanlig på denne tiden å kalle opp avdøde søsken. Ikke minst gjaldt det odelsgutter som skulle kalles opp etter forrige bruker. I dette tilfellet var det morfar Jørgen N. Søvik.

Deres tredje barn ble også en gutt, og en Jørgen nummer tre. Denne Jørgen ble født 21. mai 1862 og ble senere min oldefar, Jørgen Sandvik. Etter dette kom fem barn til: Knut (f.1864) som bodde i Aksdal, Anna Marta (f.1866) som bodde på Hundvåg, Nils Olai (f.1869) som bodde på Litlasund i Skåre, Inger (f.1871) og til slutt Laurits, som bodde på Birkeland i Skjold.

Det var et rikt kristenliv i Tysvær og Skjold på denne tiden. Hans Nielsen Hauge var innom Skjold, og det ble en flokk haugianere i området i forlengelsen av hans besøk. Senere gikk det flere misjonsvekkelser, og da Lars Oftedal var vikarprest i Skjold noen måneder rundt 1870, gikk det store vekkelser i Skjold og Tysvær. Hvorvidt Anna og Lars var kristne, har jeg ikke funnet dokumentasjon på, men flere av kvinnene i slekta var medlemmer av kvinneforeninger for NMS både i Søvik og i Skjold. Det er derfor sannsynlig at Anna og Lars hadde en kristen heim.

I 1866 var Søvik-garden på 22 mål åker og 182 mål naturlig eng. I tillegg til dette, var det også en god del utmark. På åkeren ble det dyrket havre og poteter, og dette året gav det 3 tonn havre og 5 tonn poteter. I tillegg til dette, var det også ei kvern på garden.

Anna sin far døde i 1876 og ble 69 år gammel. Mor Inga døde i 1882 og hun ble 73 år gammel. To år etter at Annas mor døde, solgte hun og Lars garden på Søvik. Hva som var grunnen til det, har jeg ikke klart å finne. Kanskje var det med dem som med mange bønder på den tid, at økonomien ikke strakk til? Eller var det Lars som lengtet tilbake til stampa? Det blir bare spekulasjoner.

Birkeland, tidligere Sagatreet, i Skjold 

(foto Skjold gard og ætt 2 - fargelagt foto)

Husmenn og selveiere på Birkeland

Da Anna og Lars Søvik flyttet fra Søvik, satte de kursen heim til Lars sin heimegard. På Kyrkjeteig var det en husmannsplass som het Sagatreet. Denne fikk familien på Søvik drive fra 1884. Odelsgutten på Søvik, min oldefar Jørgen, var da blitt kjærest med Johanne Sandvik, som skulle overta Sandvik-garden på Falkeid (Kårstø). Det var derfor ikke aktuelt for han å overta Søvik. Kanskje var også det en grunn til at Anna og Lars flyttet. Jørgen og Johanne giftet seg i 1885.

Sagatreet lå lengst øst på garden Kyrkjeteig, oppe i lia på veien mot Nedre Vats. Her drev Anna og Lars som bønder, men det var nok stampa som var familiens hovednæring. Lars var den som styrte stampa, og fikk derfor kallenavnet «Lars stampar». I 1899 var det slutt på husmannstilværelsen, for da fikk Anna og Lars kjøpe Sagatreet for kr.550,00. De gav bruket nytt navn, Birkeland, og tok selv gardsnavnet som etternavn.

Etter hvert flyttet alle barna ut fra heimen og stiftet egne familier. Datteren Inger derimot ble boende heime. Hun fikk en sønn, Lars, utenom ekteskap i 1898. Han bodde som fostersønn hos bestefar da Inger døde som ugift 18. mars 1905, 34 år gammel. Hun døde på sykehuset i Stavanger. Anna og Lars sin yngste sønn, Laurits, ble gift med Cecilie Serina Sivertsdatter Voll fra Rennesøy i 1895. Etter noen år på Rennesøy, flyttet Serina og Laurits heim til Birkeland. De drev først garden sammen med Lars og Anna, men overtok bruket i 1907.

Birkeland i Skjold (foto Ove Sandvik)

Ett år før Inger døde, mistet Lars kona Anna. Hun døde 27. desember 1903 og ble begravet fra Skjold kirke 2. januar 1904. Lars var imidlertid ikke lenge alene. Han giftet seg på nytt 20. oktober 1905 med enka Anna Serina Knutsdatter Kyrkjeteig (f.1845). Hun hadde vært gift to ganger før, men hadde ikke egne barn. Lars mistet sønnen Jørgen (min oldefar) i januar 1912, og døde selv 19. oktober 1913 av alderdom. Han ble 81 år gammel. Andre kona hans, Anna Serina, flytte da fra Birkeland og ble fattiglem og folgekone på nabogarden Hatlestad. Hun døde 18. mai 1931, 86 år gammel.

Serina og Laurits drev Birkeland videre etter Anna og Lars. De fikk ni barn i perioden 1895-1912. Ett av barna døde samme år det ble født. Serina var medlem i Langeland kvinneforening for NMS. Sønnen Sigvart (f.1900) overtok garden etter Serina og Laurits. Han ble gift med Hilda Skjold. Hilda og Sigvart sin datter Solveig (f.1935), overtok garden i 1974. Hun er gift med Kåre Steinsland fra Time. De bor i Hafrsfjord og har Birkeland som fritidseiendom.

 

 

Kilder

Jørgen Landa: Misjonen. Velsigning i tusen ledd (2002)

Nils Dybdal-Holte: Tysvær gard og ætt 2 (1990)

Nils Olav Østrem: Skjold gard og ætt 2 (1999)

Nils Olav Østrem: Tysvær gard og ætt 5 (1999)

Digitalarkivet.no

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

Naig family in Cylinder

Berta og Bertel Naig`s farm in Cylinder Iowa

Two of the brothers of great-grandmother Eli Nag Fjelde settled in Iowa. Both have many descendants in the United States.

Brothers Thor and Bertel both lived near Cylinder, northwest Iowa. In 1985, Cylinder had its 100th anniversary. In this connection, a history book was published, with a presentation of Cylinder's inhabitants. The book is called "Cylinder, Iowa centennial 1885-1985" (CC). I have borrowed this from Lisa Thelin Knutsen. The pictures were taken in poor light with a mobile phone.

In this article I will present what is written about the Naig brothers and their descendants. I'll start with the oldest of the brothers. His name was Thor Naig (Nag). He was born at Nag i Strand in 1856 and died in Iowa in 1839. He was married to Karen Sigvaldsen from Rennsøy. They had six children. The eldest child died aged only 14. Thor emigrated to Iowa in 1882.

Karen and Thor had one son and four daughters who grew up. The son Sig (Sigvald) was not married. In CC we find the daughter Sadie Naig, who was married to Theodor Meling. Sadie and Theodor's son, Duane, is also introduced in the book.

The youngest daughter of Karen and Thor Naig was called Mavis and was married to Emil Mansager:

Bertel Naig was the youngest of the brothers of great-grandmother Eli who settled in Cylinder. He was married to Berta Tow who died in 1928. He married a second time to Josefine (Jossie) Handeland Peterson two years later. Bertel was 21 years old when he went to America in 1889. He had 11 children in his first marriage and 4 in his second. In CC he and his second wife Jossie are mentioned. In addition, more children and grandchildren from the first marriage.

Bertel and Berta's second child was named Theodore:

Theodore and Elsie's daughter, Joann , are featured in CC:

Elmer was Berta and Bertel's third child. We find his son Richard mentioned in CC:

Tom Naig was the sixth child of Berta and Bertel Naig. Tom is mentioned in CC and we also find Tom's grandchildren Arnold and Marlene:

Number seven of the children of Berta and Bertel Naig was called Berger Naig. We find mention of Berger's son Obed in CC:

Number ten of the eleven children of Berta and Bertel Naig was called Torger. He and his three children Teresa, Terry and Tim are featured in CC. Terry's son Mike Naig is featured in a previous article on my genealogy blog:

Teresa Naig and Paul Saxton and their three sons.

I also include a photo of the book Cylinder Centennial 1885-1985:

Mike Naig – landbruksminister med røtter fra Nag

Landbruksminister i Iowa Mike Naig

Det er valgår i USA. Landets befolkning synes delt på midten i synet på hvem som bør bli landets neste president. I Midtvesten bor det mange amerikanere med norske røtter. 

Store deler av de norske utvandrerne på 1800-tallet, dro til en av statene i dette området. Det gjaldt også staten Iowa. Denne staten har lenge vært en vippestat, men ved de siste valgene har republikanerne vært størst.

Mike (Michael) Naig er republikaner, og ble valgt til Iowa secretary of agriculture (landbruksminister i Iowa) i 2018 og gjenvalgt i 2022. Han er 46 år gammel, gift Jaime Ford Naig og har tre sønner. Han er nå fjerde generasjon Naig som driver farmen i Cylinder nordvest i Iowa. Familien tilhører Zion Lutheran Church og er aktive medlemmer i denne kirken. Mikes far heter Terry Lee Naig og bestefaren het Torger Naig. Torger, var nummer ti i rekken. Begge disse ble født i USA, så vi må til oldefar før vi havner på Nag.

Mike Naig sammen med familien, foreldre (t.v.) og svigerforeldre (t.h.)

Mike sine besteforeldre Florence og Torger Naig, med barna

Terese, Terry og Tim

Mike sine foreldre Sandra og Terry Naig, og hans søske f.v.

Matthew, Mike (Michael), Marsha  og Melissa.

(Begge foto Cylinder Centennial)

Hans oldefar het Bertel Naig (Nag). Bertel ble født på husmannsplassen Runnene på Nag, hvor foreldrene var de siste husmenn på denne plassen. De het Malena og Thore T. Nag, og ble gift i 1854. Bertel var yngst i en søskenflokk på ni, hvorav fire døde som små og unge. Den eldste av barna som vokste opp, het Thor og utvandret til Iowa i 1882. Nestemann het Henrik og bosatte seg i Stavanger. Han var gift med ei jente fra Bringen på Jørpeland, og arbeidet på Tou bryggeri. Sønnene Theodor og Karl tok OL-bronse i roing i OL i Antwerpen i 1920.

De neste to søsken var jenter. Eli ble gift med Tore T. Fjelde fra Flådå på Øvre Fjelde. De bodde sine siste år på Tungland. Søster Serine ble gift med Thomas Seljeskog. De bodde noen år i Stavanger, men overtok senere Runnene på Nag. De hadde ikke barn. Nå er det etterkommere av Henrik som eier Runnene.

Berta og Bertel Naig med de 11 barna

Jossie og Bertel Naig og deres barn.

F.v. Silas, Berger Joseph og Bertha. (foto Cylinder Centennial)

Tar også med dette bildet av Jossie Naig og hennes tre barn fra første ekteskap.

F.v. Pete, Esther og Marvin. (foto Cylinder Centennial)

Bertel ble født 30. desember 1867 og utvandret til Amerika i 1889. Han slo seg ned i nærheten av broren Thor, og fikk etter hvert egen farm i Cylinder i Iowa. Han ble gift med ei jente fra Tau, som het Berta Torgersdatter Tow (Stykket). Berta og Bertel fikk elleve barn i perioden 1896 -1913. En av disse døde som tenåring. Berta ble 60 år gammel, og døde i 1928. Ikke lenge etter at Berta døde, giftet Bertel seg for andre gang med ei enke som opprinnelig kom fra Sauda. Hun het Josefine (Jossi) Handeland og var 27 år yngre enn Bertel. Jossi hadde vært gift en gang før, med Edward Peterson fra Tysvær. Hun hadde født fire barn i dette første ekteskapet. Ett av barna døde som liten.

Dermed hadde Bertel ti voksne barn og fikk tre stebarn da han giftet seg med Jossi. Også Jossi og Bertel fikk egne barn, fire små ble født i perioden 1930-35. Da siste barnet ble født, var far Bertel 68 år gammel. Han var dermed far til 15 barn og stefar til tre. Jossi emigrerte til Amerika i 1912. Hun reiste da sammen med ei søster som var heime fra Amerika på besøk. Søstrene skulle reise med Titanic, men båten fra Stavanger var forsinket. Dermed var Titanic gått fra Southampton da søstrene endelig kom fram. De fikk imidlertid plass på en annen båt, og var senere naturlig nok sjeleglade for denne forsinkelsen.

Naig-farmen i Cylinder Iowa

I 1907 ble Bertel ifølge Martin Nag (Naig-triologien 2), «midt i vaaraannen skamferet av en olm okse, som tog paa ham». Videre heter det at Torbjørn Thompsen fra Hjelmeland kom Bertel til unnsetning, slik at han unngikk å bli drept. Bertel brakk et bein i kneet og fikk så store smerter at han måtte holde senga i ukevis.

Bertel var flere ganger på besøk til slekta på Strandalandet, siste gang i 1939. Da reiste han sammen med kona Jossi og broren Thor. Thor døde ikke lenge etter at de kom tilbake til Amerika. Bertel ble 82 år gammel og døde i 1950. Jossi døde i 1958 og ble 63 år gammel.

Mike Naig sammen med tidligere visepresident Mike Pence

Først publisert i Strandbuen 20.09.2024:

Kilder

Dwight G. Mc Carty m.fl.: Cylinder, Iowa Centennial 1885-1985 (1985)

Gurine og Henrik Kristensen

Gurine og Henrik Kristensen (foto privat)

Den siste i farmor Olava Sandvik sin søskenflokk, var Gurine. Hun bodde ulike steder på Storhaug med mann og fire barn.

8. mai 1904 flyte Ole T. Tengesdal 44 år.  Kona Karen Gurine var ett år yngre og hun var høygravid med sitt åttende barn da Oles bursdag ble feiret. Ole hadde vært gift en gang før, men mistet den første kona i forbindelse med hennes første fødsel. Denne fødselen var en tvillingfødsel, der det ene barnet var dødfødt og det andre døde samme dag han ble født. Det var dermed Ole sitt tiende barn som ble født i 1904 da mai var blitt juni.

F.v. Mor Gurine Tengesdal, med døtrene Gurine, Karen og Olava.

Magnus Sandvik på mor Olavas fang. (foto privat)

Oppvekst på Høle og i Stavanger

Fødselen skjedde mandag 20. juni og gikk bra, Barnet var ei jente som ble oppkalt etter mor Gurine, og hun ble døpt i Høle kirke 10. juli. Det var to barn som ble døpt denne søndagen, nemlig Hans Homeland og Gurina Olsdtr. Tengesdal. I offisielle dokumenter er navnet til Gurine skrevet både med e og a til slutt. I denne artikkelen bruker jeg formen Gurine.

Gurine hadde seks søsken som levde da hun ble født. Eldstemann hadde imidlertid dradd til Amerika året før, mens nummer to emigrerte i 1904. Begge kom tilbake til Høle ca. 1906, men eldstemann Marcelius returnerte til Amerika i 1910 og familien mistet kontakten med han.

Gurine Tengesdal t.v. sammen med to ukjente venninner.

(foto privat)

Da folketellingen ble foretatt 1. desember 1910, var også Gurines far i Amerika. Han kom imidlertid tilbake til familien etter en periode av ukjent lengde. Gurines far var rastløs, og slet med psykisk lidelse. Han prøvde å selg garden da han dro til Amerika, men lyktes ikke med salget før i 1917. Da flyttet familien til Stavanger, hvor de bodde på ulike adresser, før de i 1918 fikk kjøpt en gard på Hundvåg.

Perioden på Hundvåg ble også kort og dramatisk. Først døde Gurine sin storesøster Marie, og så forteller en muntlig overlevering at far Ole gikk konkurs med garden. I alle fall var de tilbake i Stavanger da folketellingen ble gjennomført i desember 1920. Da hadde Karen og Ole og deres voksne heimeværende barn og en svigersønn adresse Herman Wedelsgate. Gurine var da i arbeid som «fabrikkarbeider ved Randeberg Trikotasjefabrikk». På midten av 1920-tallet ble Gurine kjent med en verkstedarbeider ved Rosenberg verft, og de ble enige om å gifte seg.

Henrik Kristensen tegnet av nevøen Alf Sandvik

Henrik Kristensen

Denne verkstedarbeideren het Henrik Kristensen og ble født i Stavanger 23. mai 1900. Han var altså fire år eldre enn Gurine. Henrik sine foreldre het Gabriel Emil Kristensen (f.1871) og Serine Thomine Lind (f.1866). Begge var fra Stavanger, og de ble gift 14. november 1897. Henrik var nummer to i en søskenflokk på seks. Eldst var Helene (f.1898), som ble gift med Anton Knudsvik. Etter Henrik kom Arne (f.1902) som var gift med Ane Eide, Gabriel Emil (f.1903) gift med Gerda Andersen, Sigurd (f.1904) gift med Margit Gundersen og til slutt Dagny (f.1906) gift med Sigurd Berge.

Foran Gurine og Henrik Kristensen. Bak sønnen Sverre og Henrik sin bror Arne.

(foto Marit Alsvik)

Henrik sin far var losse- og lastearbeider ved kaien i Stavanger. I 1914 ble Henrik konfirmert, og mønstret på til sjøs året etter. De neste årene hadde han oppdrag på ulike båter, for det meste i trafikk til England og Amerika. Under folketellingen 1. desember 1920 bodde han heime sammen med foreldrene og de yngre søsken. Familien bodde i Vevergata 26 i Stavanger. På tidspunktet folketellingen ble foretatt, var hele familien arbeidsledig, bortsett fra Sigurd som var ærendsgutt i kolonialforretningen til Bertel Melberg.

I 1921 avtjente Henrik sin verneplikt i marinen og dro året etter på en ny tur som mannskap på en Amerikabåt. Etter dette fikk han arbeid på Rosenberg verft. Det var antakelig mens han arbeidet på Rosenberg, at han ble kjent med Gurine Tengesdal. Familien Kristensen bodde da fremdeles i Vevergaten, mens Gurine, søsteren Karoline og deres foreldre bodde i Rosenberggata 44. Vevergaten skiftet senere navn til Søregaten.

Familiebilde Kristensen f.v. Gurine, Solveig, Sverre, Emil og Henrik. 

Bak Harald. (foto privat)

Familien Kristensen på Storhaug

Gurine og Henrik giftet seg i Stavanger domkirke 20. februar 1926. Da var hun 22 år og han 26. De nygifte flyttet inn i en leilighet i Pedersgaten 105. Senere samme året fikk de sin førstefødte, som de gav navnet Oskar. Han fikk kun leve ett år, og døde sommeren 1927 av lungebetennelse. 

Lille Oskar Kristensen ble bare ett år gammel (foto privat)

Dødsannonse Oskar Kristensen Aftenbladet 04.06.1927

Nummer to kom i 1929 og fikk navnet Gabriel Emil. Til vanlig brukte han kun Emil. 20 år gammel dro han til sjøs, hvor han var tømmermann. Dette hadde han som tenåring utdannet seg til. Emil steg kjapt i gradene, og ble etter hvert kaptein i Hilmar Restens rederi. Senere arbeidet han blant annet i Statens kartverk. Emil ble gift med Emma Marie Jakobsen og de hadde barna Ernst (f.190) og Ann Elisabeth (f.1968).

Nummer tre av barna til Gurine og Henrik ble døpt Harald Georg. Han var født i 1933 og ble gift med Åse Kristine Meling. De hadde barna Jone Henrik (f.1962), Pål André (f.1967) og Erlend (f.1973). Harald reiste tidlig til sjøs, men fortsatte på den toårige radiotelegrafistskolen i Horten. Etter ferdig utdanning, var han ansatt ved Rogaland Radio.

Brudebilde Gurine og Harald Kristensen (foto privat)

Sverre Karl var nummer fire i rekken. Han ble født i 1935 og senere gift med Gerd Rosenvold. De fikk sønnen Robert i 1967. Sverre Karl var også sjømann en periode. Senere arbeidet han inne oljevirksomheten, før han ble lærer ved Stavanger Maritime skole. Etter fire gutter, ble det siste barnet til Gurine og Henrik ei jente. Hun ble døpt Solveig Gunhild i 1939. Solveig ble gift med Karl Torjer Skjæveland. De fikk barna Hildegunn (f.1963) og Dag (f.1970). Solveig og Karl overtok Solveig sin barndomsheim i Sandnesgaten 27, men flyttet senere til Avaldsnesgata. Solveig arbeidet ved Høgskolen i Stavanger.

Gurine Kristensen og barna på Heskestad. (foto privat)

I starten av krigen, ble en skole i Stavanger bombet. Familien Kristensen bodde like i nærheten av en annen skole, og var redde for at også denne skolen skulle bli angrepet. De valgte derfor å ta toget til Heskestad, hvor Henrik sin bror Arne bodde. Arne hadde ikke fått beskjed om at de kom, så det var ingen og tok imot dem da de ankom Heskestad stasjon. Men der traff de en mann som fortalte at han hadde ledig plass og kunne ta imot hele familien. Senere viste det seg at bror Arne ikke hadde plass til familien, så de ble boende hos den ukjente, men var mye heime hos Arne på dagtid.

Notis fra avisen 1. Mai 30.09.1946

Henrik var som nevnt ansatt på Rosenberg da han ble gift, men han ble ikke lenge der. Han fikk jobb i Samhold bakeri og kjørte ut brød til forretninger i byen. Til dette brukte han hest og kjerre, og når hesten trengte et bad, tok han den med til Breivika for å bade den der. Senere fikk han arbeid på Skretting kornmølle, men ble plaget av støv på lungene. Han måtte derfor slutte hos Skretting, og fikk jobb som havnearbeider med lasting og lossing av båter. Der var det en del dødtid, mens havnearbeiderne ventet på båter som skulle komme. Henrik hadde derfor alltid med seg kam og saks på lommen og klippet kollegaer mens de ventet, for kr.2,50 per klipp.

Familien Gurine og Henrik Kristensen fotografert i hagen til

familien Kvam på Jørpeland ca.1937. (foto privat)

Familien Kristensen var ofte på besøk hos Gurine sin søster Olava (min farmor) på Jørpeland. Men Olava hadde ikke plass til å ta imot en stor familie, så de leide plass hos familien Kvam som bodde ved Folkets hus. En gang de var på besøk, var guttene sammen med min fra Oskar for å bade i Tunglandselva. Her var Harald uheldig og holdt på å drukne, men Oskar fikk reddet han på land i siste liten.

Sandnesgaten 27 på Storhaug (foto privat)

Etter noen år i Pedersgaten, flyttet familien først til Haukeligaten og videre til Asbjørn Klostersgate, før de endte opp i Sandnesgaten 27. Familien bodde også en kort tid i Avaldsdnesgaten 54. Etter at Gurine og Henrik fikk barn, var Gurine heimeværende. Senere fikk hun arbeid som vaskehjelp ved Tinnfabrikken og Hagltårnet på Storhaug. Gurine fikk en svulst på hjernen da hun var omtrent 50 år gammel. Hun var mye plaget av denne sykdommen, og døde 23. juli 1957, 53 år gammel. Henrik ble heller ingen gammel mann. Han fikk kreft i magen, og døde 12. juli 1960. Han hadde akkurat fylt 60 år da han døde.

F.v. Solveig Skjæveland, Åse Kristensen, Karoline Aanonsen,

Emma Marie Kristensen og Henrik Kristensen.

(foto privat)

Dødsannonse Gurine Tengesdal

(Aftenbladet 24.07.1957)

Dødsannonse Henrik Kristensen

(Aftenbladet 13.07.1960)

Kilder

Marit Alsvik: Glimt fra de gamle album i Stavangers østre bydel 2 (1999)

Digitalarkivet.no

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

Pedersgaten.org

Åse Kristensen: Privat album

Muntlig info fra Solveig og Hildegunn Skjæveland

Solveig Skjæveland og datteren Hildegunn fotografert på

Ogna 26.08.2024 (foto Ove Sandvik)