Bibelen er Guds ords tale til oss mennesker. Men en gammel Bibel har ofte noen navnetrekk som kan fortelle en familiehistorie.
I denne artikkelen er det en familiehistorie knyttet til en gammel Bibel fra Fiskå vi skal se nærmere på. Jeg fikk nylig denne Bibelen. Dens historie startet i København i 1830 for da ble den trykket ved Det kongelige Vaisenhuses bogtrykkerie. Denne historien starter jeg 18 år tidligere. Da fikk Kirsti Svendsdatter Nedre Fjelde og Torstein Andersen Grimsli husmannskontrakt på husmannsplassen Haugen. Denne fikk senere navnet Spredel og ligger på Nedre Fjelde.
Kirsti og Torstein var nygifte i 1812 og fikk bosette seg på Spredel fordi grunneieren Svend Endresen Fjelde på Nedre Fjelde bruk 6, ikke rakk å «dyrke sit festede Jordebrug». Han trengte derfor arbeidskraft. I tillegg til ordinære husmannsbetingelser, skulle også Torstein være dagarbeider for Svend for vanlig betaling.
I 1814 ventet de sitt første barn. Kirsti var syk i lang tid før fødselen og da fødselen startet, varte den i nesten to dager. Da jenta endelig ble født, var hun dessverre død. Det neste barnet ble født i oktober 1815, men hun døde allerede 25. januar 1816. Alt dette hadde nok tappet Kristi for krefter, for hun døde 28. mai 1816. Torstein drygde ikke med å gifte seg på nytt, for allerede 27. desember 1816 ble han gift på nytt med Kari Rasmusdatter Nedre Fjelde. I dette ekteskapet fikk Torstein seks barn hvorav fem vokste opp. Eldstemann Anders bosette seg på Barka, mens yngstemann Thore havnet på Forsand som kirkesanger og lærer.
Tre kristne søsken
De tre søsknene i midten av søskenflokken, stiftet alle aktive kristne familier i Strand. Nummer to i rekken, Rasmus, fikk seg kone fra en markert kristen heim på Fiskå. Han kommer jeg tilbake til. Nestemann som fikk leve opp het Kristian. Kristian Torsteinsen «Spredel» Fjelde ble født i 1823 og var bonde på Spredel på Nedre Fjelde. Han fikk kjøpe et jordstykke her i 1858. Dette lå i nærheten av husmannsplassen til foreldrene. Kristian rev ned huset på Spredel og satte det opp på sitt stykke. Han tok også med seg navnet Spredel til sitt nye bruk.
Kristian ble gift med Anna Rasmusdatter Nedre Fjelde. De fikk tre barn, hvorav den yngste var dødfødt. Eldstemann het Torstein og overtok garden etter foreldrene, mens Serine var ugift og arbeidet på en hermetikkfabrikk i Stavanger. I tillegg til bonde, var han også smed. Kristian var en av støttene i kristenflokken på Jørpeland Han døde i 1920, 97 år gammel.
Berta var eneste søsteren i søskenflokken på Spredel. Hun ble født i 1825 og ble gift med Mikkel Larsen Hjorteland fra Suldal. De bosatte seg på Nedre Fjelde. Ole T. Barkved var leder i kristenflokken på Jørpeland fra midten av 1830-tallet og antakelig til en gang på midten av 1870-tallet. Da trappet Ole ned hyrdetjenesten i forsamlingen og innsatte Mikkel Larsen Fjelde som ny leder. I haugianske kretser var det ikke vanlig at valg av leder skjedde på demokratisk vis, men de ble utpekt av sin forgjenger.
Livet ble ikke enkelt for Mikkel og Berta. I 1860 kom førte barnet, som fikk navnet Marta. Hun ble i 1891 gift med enkemann Lars Fjelde. Han hadde to barn fra første ekteskap i tillegg til to som fikk en tidlig død. To år etter bryllupet fikk Marta og Lars ei datter som døde etter kun sju måneder. En måned etter at barnet døde, ebbet også livet til Lars ut. Marta selv døde to år deretter, i 1895.
Mikkel og Berta sitt andre barn ble født i 1862 og emigrerte til Amerika på 1880-tallet. Nummer tre het Lars. Han emigrerte også til Amerika, men kom tilbake til Norge i 1900. Da kjøpte han og kona en gard i Årdal, men han døde etter kun ett år i Norge. Det fjerde barnet til Mikkel og Berta het Karoline og døde av skarlagensfeber i 1872, kun fem år gammel. Siste barnet, Mikkeline Bertine fikk heller ikke noe langt liv. Hun døde i 1892, 19 år gammel. Mor Berta ble 60 år gammel og døde i 1885, mens Mikkel levde til 1894 og ble 70 år.
Vi vet ikke når Mikkel ble en kristen, men han overtok som nevnt etter Ole Barkved som lederen for kristenklokken på Jørpeland, kalt for «bønnafolket». Det betydde at det var han som ledet møtene, leste fra huspostillen, formante de troende og ledet bønnestundene. Da han ble gammel satte han inn husmann og postmann Ansten Moen som leder. Kanskje det skjedde omkring 1890?
Borghild og Rasmus T. Fiskå
Den eldste i søskenflokken på Spredel het som nevnt Rasmus. Han ble født i 1820 og da han var blitt 33 år gammel i 1853, giftet han seg med Borghild Rasmusdatter Fiskå som var 24 år. Det er stor sannsynlighet for at de to har treftes på samlinger i Misjonsforeningen for NMS i Strand. Borghild hadde nemlig vokst opp i en misjonsheim, der far hennes var med å stifte Det Norske Misjonsselskap i 1842.
Foreldrene het Borghild (f. Heggheim) og Rasmus Holgersen Fiskå. De hadde fem barn. Den eldste, Malene, døde i 1852 av spedalskhet. Både nummer to (Holger) og nummer tre (Ingeborg) var døvstumme, men klarte seg likevel usedvanlig godt etter den tids forhold. I 1876 sto det en artikkel om dem i avisen Stavangeren. Der trekkes det fram at begge på egenhånd hadde lært seg både å lese og skrive. Ikke minst var de begge «særdeles bevandret i Guds ord». Holger ble gift og fikk skilt ut en del av farens gard Ytre Fiskå bruk 1. Han og kona fikk fire barn som alle døde som små. Ingeborg bodde heime på garden hele livet. Nummer fire i søskenflokken het Knut. Han vet jeg ikke noe mere om, muligens døde han som liten.
Det var derfor minstebarnet Borghild som overtok heimegarden sammen med sin mann Rasmus T. Spredel. De tok Fiskå som etternavn, og dermed var også den nye generasjonen hetende Borghild og Rasmus Fiskå. De fikk sju barn i perioden 1854-1865. De to følgende årene etter at minstebarnet ble født, døde først Borghild sin mann Rasmus (i 1866) og året etter døde far hennes. Mor til Borghild var død allerede i 1842. Dermed var Borghild alene igjen på garden sammen med sin døvstumme søster og sju barn i alderen 2-13 år.
Og her kommer Bibelen inn i historien. Det var antakelig far Rasmus som etterlot seg denne Bibelen som Borghild fikk overta da boet ble gjort opp. På siste side har hun skrevet med sirlig skrift Borgila Rasmusdatter Fiska 1867. Framme i Bibelen har hun ført opp navnet på de fem eldste barna med fødsels- og dåpsdato. De to siste barna er ført inn bak i Bibelen.
Det var ikke noe bedehus på Fiskå på den tiden. Når det var samlinger i Nordre Strand misjonsforening eller at presten hadde samlinger om Guds ord, var samlingen ofte i heimen hos Borghild. Presten Lied skrev i sin dagbok for 9. januar 1873: «Bibellesning afoldetes i Enken Borgilla Rasmusdtrs. Huus for en talrig Forsamling. Maatte om Aftenen begive mig hjem over ubanede Veie i Mørke, Storm og Regn, da man hindredes af Veiret fra at fare tilsøes.»
Stor etterslekt
Borghild og Rasmus T. Fiskå fikk som nevnt sju barn. Deres først het Rasmus og overtok heimegarden. Han ble gift med Malene Fiskå. Nummer to het Borghild og hun ble gift med Thore O. Lekvam. Nummer tre, Karen ble gift med Ole R. Høyland, mens nummer fire, Torstein, ble gift med Inger Talette Strand. Neste mann het Ivar og ble gift med Maolene Midt-Fister, mens de to yngste døde ugifte, henholdsvis 20 og 16 år. Mor Borghild ble 87 år gammel, og døde først i 1916.
De fem barna som stiftet familie,
har mange etterkommere. Jeg kan nevne barnebarn: Rasmus Nordbø (lærer på
Jørpeland) og Rasmus Høyland og oldebarn: Bjarne Fiskå, Sigurd Fiskå, Ola Eie, Karen
og Rasmus O. Fiskå.
Kilder
Jan Alsvik: Folk i Strand
(1994)
Ove Sandvik: Blogger
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar