Ingeborg Vinge – fra Sokndal til Skien

Gaudland (foto: stf.no)

Ingeborg Andreasdatter Gaudland Vinge levde det meste av livet sitt i Sokndal. Men mot slutten av livet flyttet hun til Østlandet sammen med tre av sine voksne barn.

Det er begravelse i Skiens mektige kirke 16. juli 1884. Det er midtsommer, og i kirken er det kun samlet elleve familiemedlemmer og noen få andre. Det er gamleprosten Andreas Hauge som forretter. Han er sønn av den kjente vekkelsespredikanten Hans Nielsen Hauge og er selv en kjent kristenleder i Norge. På en av benkene sitter ei gammel dame, prestens svigermor Gustava Kielland.  Gustava er blant annet kjent for å ha stiftet Norges første kvinneforening og for å ha forfattet sangen «O, jul med din glede».

Gustava hadde ekstra grunn til å møte opp i denne begravelsen til ei ukjent kvinne fra Sokndal. Hun hadde vært gift med den kjente presten Gabriel Kirsebom Kielland som hadde røttene sine fra denne kommunen i Sør-Rogaland.

Det var Ingeborg Vinge som ble stett til hvile denne sommerdagen. Hun hadde kommet til Follestad i Skien for kun ett år siden, sammen med sønnen Johannes og hans familie, dattera Grete og hennes to barn og ungkarssønnen Andreas. Ikke lenge etter ankomst til Skien ble gamlemor Ingeborg syk. Hun fikk koldbrann og døde en smertefull død 12. juli 1884. Den lille familien hadde liten omgangskrets og ingen familie i Skien, noe som førte til en nesten tom kirke i begravelsen.

Skien kirke (foto: norgefoto.org)

Gaudland

Slik ser jeg for meg avslutningen av Ingeborg Andreasdatter Vinge sitt liv, men historien hennes starter på garden Gaudland i Sokndal. Gaudland er en liten fjellgard mellom Heskestad og Hauge i Dalane. Garden ble også kalt Gauteland, og er nå fraflyttet.

7. desember 1810 ble det feiret bryllup på Gaudland. 30 år gamle Andreas Olsen Gaudland ble gift med den to år yngre Serine Johannesdatter Regedal. Serine og Andreas overtok Anders sin heimegard på Gaudland, gardsnummer 96. To år etter bryllupet fikk de sin førstefødte, dattera Ingeborg. De fikk kun to barn. Den andre var en sønn som de kalte for Ole og han ble født i 1815. To måneder etter at Ole ble født, døde mor Serine. Far Andreas levde til 1836.

Ingeborg ble født i et av de største nødsårene i Norge. Avlingene over hele landet slo feil, og utenriks var Danmark/Norge i allianse med Napoleon. Folk sultet, og nøden rammet nok også det lille småbruket på Gaudland. Men både Ingeborg og Ole vokste opp og fikk egne familier. Ole overtok heimebruket på Gaudland, mens Ingeborg flyttet noen hundre meter i nordvestlig retning. Ole ble gift med Elisabeth Sørensdatter Immerstein. De overtok Gaudland og fikk sju barn, hvorav seks vokste opp. Fire av barna dro til Amerika, ei datter flyttet til Egersund, mens ei datter ble gift og bosatt på Immerstein.

Gamlehuset på Vinge

Vinge

Det er mange små gardsbruk på heia mellom Helleland, Heskestad og Hauge i Dalane. Nabobruket til Gaudland i nordvest heter Vinge. Det er også kalt Vinje og Winge. I 1807 ble det født en gutt på Vinge. Han het Jakob Lorents og var sønn nummer to til Lars Mikkelssen Vinje og Guri Jakobsdatter fra Indre Evje. Den eldste sønnen het Mikkel og var to år eldre en Jakob.

Det var Jakob som ble først gift av brødrene. I 1835 ble han gift med nabojenta Ingeborg fra Gaudland. Jakob var da 28 år, mens Ingeborg var 23. To år etter Ingeborg og Jakob, ble også Mikkel gift, og begge brødrene slo seg ned på Vinge. En liten gard skulle nå fø to familier. Jakob måtte derfor ta seg noe arbeid utenom garden, og han arbeidet da som tømmermann.

Som normalt på denne tiden, kom det etter hvert mange barn i familiene på Vinge. Den første hos Ingeborg og Jakob het Andreas og ble født i 1836. Nummer to ble ei jente, og hun ble kalt Serine etter Ingeborg si mor og hun ble født i 1838. Neste i rekken var Grete i 1841, deretter Lars i 1843, Johannes i 1846 og til slutt Karen Gjertine i 1850. Karen ble mi oldemor.

Vinge

Jakob dør og barna flytter ut

1851 ble et sorgens år på Vinge. Både Jakob og faren Lars døde dette året. Lars ble en gammel mann på 73 år, mens Jakob derimot ble kun 44 år. Igjen satt kona Ingeborg på 39, med seks barn i alderen ett til 16 år. På den tid var et slikt dødsfall en katastrofe i tillegg til sorgen. Kanskje var det noe hjelp i at Andreas var blitt 16 år og kunne hjelpe til både på garden og med ekstraarbeid utenom garden.

Familien ble boende på Vinge, men barna måtte ut i arbeid så snart de var store nok til det. Den første av barna som stiftet egen familie var Serine. Hun ble gift med Reinert Pedersen fra Egersund i 1863. Reinert drev eget fargeri i kjelleren i huset hvor han og Serine bodde. Eldste sønn Andreas fikk etter hvert arbeid i de kjente gruvene i Blåfjell i Sokndal. Grete fikk tjenestejobb hos faster Gunhild i Bjerkreim. Gunhild var gift med ordfører, lensmann og bonde Tønnes Bjerkreim.

Lars var den første tiden dreng på en gard i Helleland, men ble senere baker i Egersund. Han ble i 1868 gift med Martine Pedersdatter Øvre Løvås. Også Johannes fikk jobb i Blåfjell. Han arbeidet som smed i gruvene. Yngstedatter Karen gikk i søster Grete sine fotspor, og fikk etter hvert arbeid på garden til faster Gunhild i Bjerkreim.

Sogndalstran (foto:dehistoriske.no)

Til Sogndalstrand

I 1870 var Ingeborg blitt 58 år. Alle barna var flyttet ut, og det var tid for å avvikle på Vinge. Sønnen Johannes ble gift med Teodora Tollefsdatter Vindbirkeland fra Birkeland i Egersund dette året, og de slo seg ned som husmenn på Løvås i Sokndal. Andreas og Grete var flyttet til anleggsbrakkene på Blåfjell, og hadde arbeid i forbindelse med gruvene. Sønnen Lars flyttet fra Egersund i 1868 og endte opp på Sogndalstrand hvor han fortsatte som baker med handelsbrev. Det ble bestemt at mor Ingeborg skulle flytte inn hos Lars og hans familie, mens minstedatter Karen antakelig var på plass i Bjerkreim på det tidspunktet.

Etter at Ingeborg flyttet til Strannen, som Sogndalstrand ble kalt lokalt, opplevde familien to vonde hendelser. I 1871 ventet Teodora og Johannes familieforøkelse. Det viste seg at det var tvillinger, og kun den ene overlevde fødselen. Teodora døde også, enten i fødselen eller like etter. Johannes flyttet etter dette til søsknene på Blåfjell og fikk jobb i gruvene. Datteren som overlevde, ble plassert i fosterheim hos besteforeldrene i Egersund.

Tre år senere, nærmere bestemt den 24. mars 1874 skjedde det ei sprengningsulykke i Sogndalstrand som kostet Lars livet. Det gikk galt med et mineskudd. En stein fra salven tok feil retning og traff Lars i hode og ryggen, og livet hans sto ikke til å redde. Lars var da 31 år gammel og etterlot seg ei like gammel enke og tre barn i alderen 1-5 år.

Etter dette fikk Ingeborg fortsette å bo i heimen til enka etter Lars og hennes tre små barn. Svigermors hjelp var nok kjærkomment for den unge enka. Men Martine ble ikke alene særlig lenge. Om lag ett par år etter at Lars omkom, giftet hun seg på ny med Lars sin bror Johannes. Johannes flyttet inn i heimen på Sogndalstrand, og han fikk også hjem datteren fra det første ekteskapet.

Tre av Ingeborg sine barnebarn. Døtre av yngstejenta Karen.

F.v. Inga, Guri og Ingeborg Efteland

Oppbrudd mot øst

Ting begynte også å skje med Ingeborg si god voksne datter Grete. I anleggsmiljøet på Blåfjell traff hun en ung svensk gutt som hun ble glad i. Han het Edvard Johannes Ekman og var sju år yngre en Grete. Han var smed av yrke. Edvard Johannes var opprinnelig fra Norrköping noen mil sørvest for Stockholm, men familien hans var flyttet til Borre i Vestfold. Grete ble gravid, og hun og Edvard Johannes bestemte seg for å flytte til Borre og gifte seg der. Bryllupet sto i Nykirke kirke 16. november 1879, og deres førstefødte kom til verden en måned etter bryllupet.

Mye tyder på at Gretes bror Johannes, hans familie og mor Ingeborg flyttet til Borre samtidig med Grete. For Johannes og Martines andre felles barn ble døpt i Nykirke i desember 1879. Johannes var da smed av yrke, som sin svoger Edvard Johannes. Ingeborg sin ugifte sønn, Andreas, var fadder til Gretes barn, så det er sannsynlig at han også ble med på flyttelasset.

Nykirke kirke (foto: horten.kirke.no)

Dermed var Ingeborg og tre av hennes barn blitt østlendinger. Den eldste og den yngste datteren var imidlertid igjen i Rogaland. Serina fikk som nevnt tidlig egen familie i Egersund, mens Karen traff faster Gunhild sitt barnebarn Martin på garden i Bjerkreim. Martin var født utenom ekteskapet av Gunhilds eldste sønn og ei nabojente. Han vokste opp hos mora, men etter endt skolegang arbeidet han på garden til sin far. Karen og Martin ble gift i 1882 og bosatte seg på Efteland i Helleland.

Årsaken til at Ingeborg og de tre barna flyttet til Østlandet kjenner jeg ikke til. Blåfjell gruver ble lagt ned i 1875, og arbeidet med malmen ble avsluttet i 1876. Dermed var søsknene arbeidsledige, noe som kan være en grunn til oppbrudd. Og kanskje har Gretes vordende ektemann skaffet arbeid for Johannes og Andreas på sin heimplass i Borre.

Skien by retning nordover. (foto: telemark.no)

Follestad nede til høyre

Endestasjon i Skien

Oppholdet i Borre ble ikke langt for Ingeborg og hennes familie. I 1882 hadde Johannes og familien flyttet til Porsgrunn, og han hadde fått jobb som lokomotivfører. Ikke lenge etter, flyttet de videre til Skien. Til Skien kom også Grete med sine to barn og Andreas. Om Grete var blitt enke, eller om hun ble skilt, vet jeg ikke, men mannen Edvard Johannes var ikke med til Skien.

Hele storfamilien slo seg ned i bydelen Follestad i Skien. Og her var det altså at mor Ingeborg ble syk og døde etter et langt og krevende liv, 72 år gammel. Begravelsen skjedde som nevnt i Skien kirke 16. juli 1884.

Her kan du lese mer om søsknene fra Vinge

Kilder:

Digitalarkivet.no

Statsarkivet Stavanger

Karsten Alnæs: Historien om Norge

Wikipedia.no

Stein Norem Wisteds Ættesoge for Sokndal

nbl.snl.no

slekt.org/books/skien1886/014kirken.html
Trygve Ege Olsen m.fl.: Fortid og folk på gnr. 93-gnr 109 i Sokndal kommune

Rallaren Robert Karlsen

Stålverket i eldre tid

Robert Marinius Karlsen var en markert personlighet på Jørpeland. Han kom opprinnelig fra Oslo, men flyttet til Jørpeland i 1917.

Robert ble født i Kristiania 29. september 1888. Mye tyder på at han vokste opp i trange kår. Under folketellingen i 1900 bodde Robert og familien i Larviksgaten 10 i Oslo. Faren Laurits Karlsen (f.1862) var Løsarbeider, mens mora Jutta (f.1863) var husmor og avisbud. For avisjobben fikk hun kr.12,-. I tillegg til Robert, hadde Jutta og Laurits barna Ragnhild(f.1886), Otto (f.1891), Aagot (f.1895) og lille Ragnvald (f.1900).

I 1910 var det ny folketelling. Da var familien Karlsen flyttet til Maridalsveien 181. Far Laurits var da registrert som Løsarbeider og anleggsarbeider. Roberts søster Ragnhild var antakelig flyttet ut av heimen. Ragnvald er heller ikke nevnt, noe som kanskje tyder på at han er død. Robert er på dette tidspunktet 22 år, han bor heime og har yrke «stenpukker».

Robert Karlsen med sløyfe

Etter hvert tok Robert ut på anleggsarbeidet landet rundt, og endte opp på Jørpeland. I «Strand bygdebok» skriver Jan Alsvik følgende om Robert Karlsen:

«Robert Karlsen var fødd i Oslo i 1888. Før han kom til Jørpeland i 1917, hadde han vore med på anlegget av Bergensbanen og på utbygginga på Rjukan. På Jørpeland var han med både på tunnelen i Førlandsåsen og dammen i Dalen. Frå Jørpeland gjekk ferda vidare til fleire anlegg, og Robert Karlsen blei etter kvart godt kjent med rallarlivet. Han var også ein tur i kolgruvene på Bjørnøya.

I 1924 slo han seg ned på Jørpeland for godt, han hadde nemleg gifta seg med ei strandajente under første opphaldet i Strand. Robert Karlsen blei seinare godt kjend som emissær i distriktet. Han kunne spela på fleire strenger – alvor og spillopper veksla, og han var eit oppkomme av gode historiar frå rallarliv og arbeidsliv elles.

Robert Karlsen hadde mykje godt å fortelja om den typiske rallaren – dei var hjelpsame, gilde folk. Han var ein forkynnar mange sette stor pris på i Sørbygda, også etter krigen.»

Omtale ved sølvbryllupet.

Aftenbladet 27. mars 1943

Stålverket på Jørpeland startet i 1949 å gi ut et eget bedriftsblad. Her ble det viet mye plass til å formidle stålverkets historie. I den forbindelse ble Robert Karlsen utfordret til å skrive litt om den første tiden han var på bedriften. Her benytter han også anledningen til å fortelle om sin omvendelse. Her er Roberts historie fra nr.2 1954:

«Arbeidsforholdene ved Staalverket var ikke før som nå. Da var det meget arbeidsledighet og permisjon. Det var mange ganger vanskelig, og det så mørkt ut. De som ikke hadde mot til å ta seg ut, gikk og ventet på at det skulle bli bedre. For oss anleggsarbeidere var det alltid litt å gjøre.

På den tiden var det ikke maskinboring. Det var å slå med feiselen på bornakken fra morgen til kveld. Men da skal jeg si det var sang og munterhet. Den som snudde boren sang, mens den andre slo. Det var mange rallarsanger som ble sunget, når vi skulle slå inn et 4 meters hull. Nå skal dere få høre et vers som var godt å slå etter:

Jag var en liten rallare fra Dalane,

Jag kom, jag gick mig halt,

Jag frös og svalt.

Jag lå i lader överalt.

Mine Upplands böner tänker jag

får lön på domens dag.

Ja, dette var rallarlivet før. Man frøs og svalt, det var ikke alltid å gå på roser.

Stålverket. Ukjent tid

En gang vi var permittert på Staalverket, satte kommunen i gang et veiarbeide på Idsal. Vi var 7 mann fra Jørpeland. Vi fikk låne sluppen til Marselius Pedersen til å bo i, og vi laget køyer i lasterommet. Der var det sang og liv. En dag vi tok oss en tur rundt denne øya, fant vi noen store hauger, og så skulle vi se hva dette var. Jo, det var vikinge-graver. Vi ble da enige om at noen av oss skulle legge oss ned i disse gravene for å se hvem som hadde den lengde og bredde som disse vikingene hadde hatt. Den første som prøvde gravene, var Johannes Langeland. Vi måtte alle bøye oss ned for å se om han virkelig fylte ut graven. Jo, vi ble alle enige om at han var av den gamle garden – av vikingeætt. Vi prøvet oss flere, men ingen av oss hadde de målene. Vi ble likevel enige om at vi i alle fall ikke hadde så lite av vikingeblod i oss.

---

Det var året 1926 – som jeg har hugd inn i fjellet – det ble et merkeår for meg. Da fikk jeg mitt åndelige gjennombrudd. Jeg fikk ved Guds lys se, at jeg hadde levet et liv i synd og ugudelighet. Det ble en kamp for meg som ingen kan tenke seg.

Da sa Johannes Langeland til meg: «Du Robert, du er kalt av Gud». Det så mørkt ut for meg, og Rudolf Oftedal sa: «Jeg tror du blir gal.» Men så fikk jeg se Jesus som sonoffer-lammet, som den der døde for ugudelige. Da begynte takken og lovsangen.

Ja, nå har dere fått vite litt av hvert, men størst av alt er det siste.»

80 År 

Fra aftenbladet 27.09.1968

Robert ble gift med Malene Olsdatter Langeland i 1918 og de fikk seks barn. Robert døde i 1969.

(Dette er en bearbeidet utgave av artikkelen "En rallars omvendelse" som jeg publiserte 13.02.2014)

Kilder:

Bedriftsblad for Stavanger Electro Staalverk A.S. 1953-54

Jan Alsvik: Folk i Strand

Jan Alsvik: Strand bygdebok

Aftenbladet.no

Flåden på flyttefot

Eli og Tore på Ullandhaug, Middelhov

Barna f.v. Tomas, Sigurd Teodor og Marie

Tiden rundt århundreskiftet 1900 var ei oppbruddstid i Rogaland. Mange emigrerte til Amerika, mens andre prøvde lykken et annet sted i heimlandet.

Øvre Fjelde

Like utenfor sentrum av Jørpeland ligger Fjelde. Fra gammelt av var gardene delt i Nedre Fjelde og Øvre Fjelde. Etter hvert som tida gikk ble disse gardene stadig delt opp i mindre enheter.

I 1785 fikk husmannssønnen Torbjørn fra Helgøy i Ryfylke kjøpt bruk 3 på Øvre Fjelde. Ni år senere giftet han seg med Fjelde-jenta Kari og sammen fikk de 12 barn. Kari fikk sitt trettende barn med Abraham Alfsen Barkved etter at Torbjørn var død.

Torbjørn og Steinvor Fjelde

To generasjoner senere ble garden delt mellom to av barnebarna til Kari og Torbjørn, brødrene Knud og Torbjørn Fjelde. De var sønner av Nils og Åsa, som hadde til sammen 11 barn, hvorav kun fem vokste opp. De tre andre søsknene til Knud og Torbjørn bodde på Sedberg, Egrå på Jørpeland og på Melberg. Torbjørn var 20 år eldre enn Knud. Torbjørn stiftet familie og fikk i 1872 skilt ut sin del av garden, som ble til bruk 4, kalt Flåta. På jørpelandsdialekt, Flådå.

Knud flytter til Ullandhaug

Knut overtok heimebruket etter foreldrene i 1872. Han og kona Berta, fra Grimsli, drev garden på Fjelde fram til 1897. Da solgte de garden til Serina og Kristoffer Fjelde, besteforeldre til Gerhard og Kristoffer Fjelde.

Den tragiske dødsulykken der Birgitte Fjelde omkom, var omtalt i 

Lars Oftedals ferske avis Stavanger Aftenblad 29. mai 1894.

Aftenbladets første nummer kom ut 1. september 1893

Knud og Berta fikk 7 barn. 6 av disse vokste opp, mens den siste, Birgitte, døde tre år gammel i 1894. Hun «faldt fra et Loftsværelse gjennem en aaben Luge i Loftet ned i en Gryde med kogende vand og døde derav.»

Berta og Knud og de seks barna flyttet fra Jørpeland til Ullandhaug i 1897 og kjøpte en gard der, gnr 24 bruk 3. Denne garden ligger mellom Lærerhøyskolen og Jernaldergården. Familien Sivertsen fra Meløy i Nordland ble etter hvert nære familie med folket på Fjeldegarden. For fire døtre og en sønn av Berta og Knud Fjelde giftet seg med fire søsken Sivertsen.

Notis i Aftenbladet 6. april 1897

De fem søsknene Fjelde som giftet seg med fem søsken Sivertsen var: Berthe Serine gift med Othilus Tobias Svanberg Sivertsen. De bodde på Ullandhaug. Neste var Anne som giftet seg med Othilius etter at Berthe Serine døde i 1916. De bodde på Buøy. Lina ble gift med Alfred August Zahl Sivertsen. De bodde først på Ullanhaug, men flyttet senere til Søre Sunde. Nilsine (Sina) ble gift med Olaus Martin Johan Sivertsen. De bodde først på Ullenhaug, men flyttet senere til Vassøy. Adolf Kristian ble gift med Inga Leonarda Zahl Sivertsen. De bodde på Ullandhaug, men flyttet til Søre Sunde.

Den siste av søsknene, Knut, ble gift med Serina Jøssang og bosatte seg på Ullandhaug. Han døde i ei ulykke i 1938, men kona Serina drev garden videre. Hun ble over 100 år gammel, og var søster til Vilhelem og Thorvald Jøssang.

Knud Fjelde var predikant på fritiden, i hovedsak for organisasjonen som nå heter Norges Samemisjon. Han var kasserer i Stavanger krets i 1912-1925. Han døde i 1927.

Tore "Flåden" og Eli Fjelde

Flåden

Torbjørn giftet seg i 1855 med Steinvor fra Rodabakken. De fikk 7 barn i perioden 1855-1874. 5 av barna emigrerte til USA, enten for godt eller for en periode. Den eldste het Peder, og flyttet tidlig til Stavanger og giftet seg med Sigrid Åsbø fra Etne. Han var handelsbetjent. De reiste til USA i 1899, men var tilbake i Stavanger i 1910. Nummer to, Nils, utvandret i 1881, Tomas i 1883, Anna giftet seg med styrmann Jakob Elias Evertsen fra Rennesøy og de utvandret i 1894. Yngstemann Severin reiste også til USA, men ukjent når.

Det ble sønn nummer tre, Tore, som overtok heimebruket på Flådå. Tore gikk under kallenavnet «Flåden» hele livet, et navn som selvsagt stammet fra gardsnavnet Flådå. I ungdommen var Tore sjømann, og seilte bl.a. på skutene «Helgeland», «Silden» og «Island». Tore var liten av vekst og var hoftehalt. Kanskje var det grunnen til at han på sjøsesjonen i 1885 ble kjent «aldeles udyktig».

Flådå, Øvre Fjelde bruk 4(t.v.). Her vokste Tore "Flåden" Torbjørnsen Fjelde

opp, og drev garden til 1909.

De fleste bruk i Ryfylke var kombinerte bruk, med landbruk og fiske. Slik var det også for Tore. Han elsket sjøen og fisket så lenge helsa holdt. Han hadde båt, garn og nøter og dreiv fiske både vinter og sommer etter sild og brisling. Ei flu ved sørlige Karmøy fikk navn etter han, "Flåda-fluå".

Huset på Øvre Fjelde hvor Tore "Flåden" Fjelde og familien bodde

I 1883 ble han gift med Eli Nag og de fikk 7 barn. Serine var eldst og ble gift med Erik Tungland. Thormod ble gift med Anna Jørpeland, Malene flyttet til Tungland og ble gift med Rasmus L. Tungland, foreldre til bl.a. Tore og Josef Tungland. Talette giftet seg til Årdal, med Anders Dalane.

Oppbrudd

Selv om fire av barna var gift og etablert i Ryfylke, kjente Eli og Tore på en trang til en ny tilværelse. Løsningen ble å flytte til Ullandhaug, i nærheten av onkelen Knud. I 1909 solgte de derfor Flådå til den eneste av Tores søsken som enda var i Norge, søstera Rakel, som var gift med Bernt Sunde fra Tau. Garden ble derfor værende i slekta. Både Eli og Tore var da blitt 49 år gamle.

Aftenbladet 3. mai 1910

Det ble kun de tre yngste barna som ble med på flyttelasset til Ullandhaug. Det var Marie, som i 1910 hadde fått seg huspost hos Sverdrup Meling på Forus. Hun ble senere ble gift med Ludvig Bredal og bosatt i Stavanger. Videre de to yngste guttene, Tomas Emil og Sigurd Teodor. Disse fem flyttet inn på garden Midalhov, gardsnr. 24, bruksnummer 32, like nord for jernaldergården. De fikk kjøpe i 1909 og tinglysningen var klar i 1910. Pris kr.12.000,-. I følge panteregisteret var det Teodor som fikk skjøte på garden 26. mai 1910. Dette er merkelig, i og med at han da kun var 11 år gammel. Kan det være skrivefeil?

Aftenbladet 03.10.1910

Aftenbladet 21.9, 28.9 og 5.10.1912

Aftenbladet 16.10.1912 og 16.08.1913

Stadig på flyttefot

Den nye tilværelsen på bylandet kan ikke ha svart til forventingene. Gardsdrift og fiske ble ikke særlig lukrativt. Allerede i 1912 annonserte Eli og Tore garden på Ullandhaug til salgs, men garden ble ikke solgt før høsten 1913. 28. mars 1914 ble familien registrert i flytteprotokollen til lensmannen i Hetland kommune. Der opplyses det at familien flyttet fra Ullandhaug til Håland kommune 25. november 1913. Håland kommune besto på den tid av Sola og Madla.

Den 23. mai 1912 hadde Tore kjøpte en ny gard på Madlamark. Det var gr.nr 38 og bruk nr.121. Denne garden lå der hvor krysset Bjørn Farmannsgate-Engveien nå er. Denne garden var på 80 mål. Det var hit Tore og familien flyttet i 1913.

Løe og våningshus på bruk nr. 121 nede til venstre.

(Foto: Widerøe)

Aftenbladet 25. mai 1918

Aftenbladet 21.08.1918

Men heller ikke oppholdet på Madla ble langvarig. Den 9. november 1918 solgte Tore garden til Inga Myhren og flyttet til St. Hans gata 38 i Stavanger og en gang i 1919 videre til et hus i Torbjørn Hornklovgate i Stavanger. Da var det slutt på gardsdriften og fiske ble Tores levebrød.

Aftenbladet 4. januar 1919

Etter en tid i byen, ebbet det også ut med fisket til Tore, og bruket ble solgt. Eli og Tore var nå blitt 60 år gamle, og kanskje lengtet de bort fra bylivet og heim til Jørpeland. Sønnen Tomas hadde funnet si Inga Efteland og det gikk mot bryllup. De var derfor blitt enige om å gjøre et nytt oppbrudd. De kontaktet svigersønnen Rasmus om muligheten for kjøp av ei sjøtomt på gården hans på Tungland på Jørpeland. Dette gikk i orden, og huset sto ferdig til innflytting i 1920. Eli, Tore og yngstesønnen Sigurd Teodor flyttet inn i første etasje, mens de nygifte, Inga og Thomas, flyttet inn i andre etasje.

Huset på Tungland sto klart i 1920

Nå ble det bare noe småfiske og litt snekring med Tore. Han leide hus av "Gabrielene" i "Barkanaustet” på Tungland der han laget stiger. Tore «Flåden» døde i 1929, 69 år gammel. Inga og Thomas fikk fem barn, Tore, Marthon, Sverre, Ingrid og Eli. Sigurd Teodor ble gift med Irene Larsen i 1930. De fikk ikke barn. Eli ble boende sammen med Irene og Sigurd Teodor i første etasje, til hun døde 82 år gammel i 1942.

Av kristen rot

Eli og Tore var bekjennende kristne. Tore var med på stiftelsen av Kinamisjonens forening på Jørpeland i 1905. De fire barna som ble igjen i Ryfylke da mor og far flyttet til Ullanhaug, stiftet også kristne heimer. De tre barna som ble med til bylandet ble derimot ikke bevart i barnetroen. Men alle fant fram til Jesus etter hvert. Tomas og Inga ble frelst i en vekkelse på Jøssang i 1932, samme året som de fikk mi mor Eli – oppkalt etter bestemor Eli.

Kort tid etter ankomst til Ullandhaug var det bedehusfest i heimen

til Flåden. Predikantene representerte Kinamisjonen og Samemisjonen

(oppdatert 23.05.2016)

Kilder:
Jan Alsvik: Folk i Strand
Digitalarkivet
aftenbladet.no
Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland

En søskenflokk fra Kjosavik

Fra Tengesdal

Oldefar Ole Kjosavik vokste opp på bruk 4 på Kjosavik sammen med sju søsken. Tre døde som små, mens resten bosatte seg ulike steder i Sandnes kommune.

Foreldrene til Ole het Torkell Knutsen Tengesdal (1824-1898) og Oline (Olena) Olsdatter Kjosavik (1835-1917). Torkell og Oline ble gift 7. juni 1858 og de drev bruk nummer 4 på Kjosavik. Kjosavik er en gard på grensa mellom Høle og Høyland. Gardene i Kjosavik hadde historisk en spesiell stilling. De soknet to år til Høyland sokn og det tredje året til Høle sokn. Senere var en av gardene under Høle sokn, mens de andre bruka var under Høyland. I 1842 ble det slutt på delingen og alle gardene ble lagt under Høyland. Kjosavik besto lenge av to eller tre bruk, men i 1865 var brukene delt opp i til sammen sju ulike garder.

Farmor Olava Sandvik

På bruk 4 kom barna tett etter at Oline og Torkell ble gift. De fikk tilsammen åtte barn, hvorav fem vokste opp. Første mann kom allerede to måneder etter bryllupet, mens sistemann ble født i 1878, tjue år etter den førstefødte. Torkell var 54 år da sistemann ble født, mens Oline var 43 år. Torkell døde i 1898. Sønnen Ole hadde på det tidspunkt overtatt garden. Oline, også kalt Olene, flyttet etter mannes død til sønnen Nils Kristian på Fløysvik, sammen med datteren Theoline. Ti år senere var Oline tilbake på Kjosavik, og bodde som folgekone hos dattera Gina Olava og svigersønnen Kaspar Tengesdal. Her ble hun boende til sin død i 1917.

Aftenbladet 21.12.1917

Jeg vil videre se litt på hver enkelt av barna til Oline og Torkell og deres etterkommere så langt jeg har klart å lete fram opplysninger.

Nils Kristian Tjosevik

Den eldste i oldefar Oles søskenflokk het Nils Kristian. Han ble født 30. september 1858 og døde etter et dramatisk liv under 2. verdenskrig, nærmere bestemt 19. februar 1941. Da hadde han opplevd å miste tre koner og to av sine tre barn. Nils Kristian ble først gift med Anne Gabrielsdatter Mæland (f.1853) fra Klepp. De fikk sønnen Torvald Gunnerius 11. juni 1885, men han døde som liten, 6. mai 1887. I 1888 fikk de barn nummer to, Thora Olava. Kona Anna døde i 1890.

Aftenbladet 22.2.1941

Nils Kristian giftet seg for andre gang med Inger Marie Øglend (Auglend) (f.1849), antakelig i 1891. I 1892 fikk de datteren Anna Dorthea. Også Anna Dorthea ble morløs som helt ung, fordi Inger Marie døde allerede i 1897. Samme året giftet Nils Kristian seg for tredje gang, denne gang med Anne Kjerstine Ommundsdatter Ueland (1855-1937) fra Ueland på Varhaug. Så langt jeg har funnet ut, fikk ikke Nils Kristian og Anne Kjerstine barn.

Jeg vet ikke hvor Nils Kristian og familien bodde den første tiden de var gift. Under folketellingen i 1900 bodde han og familien på Skjørestad (br.9) i Riska. I tillegg til sine døtre, Thora og Anna Dorthea, hadde de også en fostersønn, Knut Gabrielsen Svihus (f.1898) boende hos seg. I 1910 var det en ny folketelling. Da var familien flyttet til Riskekverven (br.4) på Riska. Anna Dorthea bodde fremdeles heime, mens Knut Svihus nå nevnes som adoptivsønn. Senere har Anne Kjerstine og Nils Kristian flyttet til Gramstad, mellom Hana og Dale på Sandnes. Her bodde de til de døde.

Gramstad (foto: stf.no)

Revholen på øvre Gramstad. Husmannsplass som Kaspar Sunde kjøpte 

i 1929. Sønnen Bjarne med familie var den siste fastboende på denne plassen.

(Foto. Fra "Sandnes før i tiå" på FB)

Thora Olava ble gift med Kaspar Sunde fra Sunde ved Madla og de bosatte seg i Sandnes. De fikk elleve barn: Kristoffer (f.1909), sønn, Anna, Bjarne, Konstanse, Kari, Therese, Karl, Sigrid, Marton og Else Irene. Kaspar døde i 1957, mens Thora døde i 1980.

Aftenbladet 5.5.1980

Mens Thora Olava fikk et langt liv, døde søsteren Anna Dorthea kun 30 år gammel. Som 18-åring i 1910, emigrerte hun til California i Amerika. Der giftet hun seg i 1911 med Josef Martinius Pedersen fra Horten. De fikk fem barn: Jacob Andrew Pedersen, Carl Hendrik Pedersen, Joseph Marion Pedersen, Inger Marie Pedersen og Paul Anchor Dawsen. Like etter at Paul Anchor ble født, i 1922, døde Anna Dorthea. Paul Anchor ble da adoptert bort til en familie Dawsen. Josef Martinius sendt nok et nødrop heim til svigerfamilien i Norge etter det som skjedde, for allerede samme år som Anna Dorthea døde, giftet han seg på ny med Rakel Bertine Ueland. Rakel Bertine var niese til Anna Dortheas stemor Anne Kjerstine. I sitt andre ekteskap fikk Josef Martinus to barn, Andrew Raymond og John Tomas.

Anne Kjerstine og Nils Kristian sin adoptivsønn, Knut Svihus, ble født 11.05.1898 og faren het Gabriel Svihus. 26. desember 1921 giftet Knut seg i Heskestad kirke med Anne Berntsdatter Stene fra Heskestad. Knut var på det tidspunkt sykepleier ved Dale asyl.

Dale (foto: nrk.no)

Ole Tengesdal

Oldefar Ole Tengesdal het opprinnelig Kjosavik (Tjosevig) til etternavn. Han skiftet etternavn til Tengesdal en gang etter århundreskiftet. I 1882 hadde han funnet seg sin utkårede, Martha Thoresdatter Kylles, som han giftet seg med 14. november. Ole var da 22 år, mens Martha var seks år eldre. Året etter at de ble gift, fikk de tvillinger. Det var to gutter som ble født 27. juni 1883. Den ene var dødfødt, mens den andre døde etter noen timer. Den dødfødte ble protokollført uten navn, mens han som levde noen timer fikk navnet Thomas. To uker etter fødselen ebbet også livet til Martha ut. Hun døde 11. juli 1883.

Ole ble gift andre gang med sitt søskenbarn Karen Gurine Tengesdal, og de fikk sju barn: Marselius (f.1885) til Amerika, Torvald (f.1888), Martin (f.1891) bodde i Stavanger, Olava (f.1896) bodde på Jørpeland, mi farmor, Maria (1897-1918), Karoline (f.1901) bodde i Stavanger og Gurine (f.1904) bodde i Stavanger. Karen og Ole var først bosatt på Kjosavik, deretter Tengesdal før de flyttet til ulike adresser i Stavanger. Se ytterligere opplysninger om denne familien:

Litt mer om Ole Tengesdal

Karen Tengesdal med tre døtre og ett barnebarn

Her finner du flere opplysninger om Ole Tengesdals barn

Taletta Øglend

Den tredje i rekken av Oline og Torkel Tengesdals barn het Gunnhild Taletta og ble født 28. mai 1862. Hun ble gift med Reinert Gabrielsen Øglend (1855-1944). Taletta og Reinert drev gard på Kjosavik (g.nr.2) fram til 1926 da de solgte garden ut av slekta. Ved sin død i 1950, bodde Taletta på Hana. Taletta og Reinert fikk fire barn:

 

Aftenbladet 28.2.1950

Dorthea ble født i 1884. Hun var ugift og døde på Åseheimen i Sandnes 1. januar 1959.

Thea Olava ble født i 1887. Hun ble gift 20. oktober 1912 med enkemann Ola Øvstebø (f.1869). Ola var fra Øvstebø i daværende Forsand kommune. Han ble først gift med Gurine Ritland fra Forsand. Gurine og Ola hadde fem barn: Marta, Taletta, Olava, Helene og Signy. De flyttet til Kjosvik (br.1) i 1898. Gurine døde i 1908.

Thea Olava og Ola fikk sønnen Georg i 1913 og Randulf i 1916. Randulf døde 15.11.1916, sju måneder gammel. Jeg har ikke funnet ut noe mer om Georg. Thea Olava døde 22. desember 1916, med oppgitt dødsårsak "lungetæring".

Aftenbladet 27.12.1916

Gurina var nummer tre i søskenflokken. Hun ble født 26. desember 1890 og ble gift med Sem Ellingsen Årsvold (1897-1968). De bodde på Hana og hadde to barn, Olaug og Ragnvald.

Terese var den yngst av barna til Reinert og Taletta Øglend. Hun ble født i 1894 og døde på Dale sykehus i 1973. Hun var ikke gift.

Gunnar Tjosevik

Gunnar ble født 18. juni 1865. Han ble knapt sju år gammel og døde 14. mai 1872.

Olaus Tjosevik

Heller ikke Olaus fikk leve i mange år. Han døde en måned før sin bror Gunnar, 3. april 1872.

Gina Olav Tengesdal

Gina Olava ble født 11. mai 1872, mellom dødsfallene til sine to brødre Gunnar og Olaus. Hun ble gift med Kaspar Abrahamsen Tengesdal (f.1866) og de bosatte seg som bønder på Tengesdal. Gina Olava døde i april 1936. De fikk ni barn i perioden 1892-1911:

Albert ble født 11. mai 1892. Han emigrerte til Amerika i 1912.

Elisabet ble født i 1894. Hun er ikke nevnt i folketellingen i 1910.

Thomas var nummer tre i rekken. Han ble født 28. juni 1897 og emigrerte til Amerika i 1914.

Olga ble født i 1899 og døde i 1954. Hun ble gift med tømmermann Svend Frøyland og bosatt på Austrått i Sandnes. De fikk følgende barn: Reidar, Kåre, Gudrun, Olaf, Sverre og Jakob.

Kornelius ble født 9. august 1901. Han ble gift med Alma, og de fikk fire barn: Gerhard, Åge, Kaspar og Arvid.

Magnus ble født 12. november 1903.

Gustav var nummer sju og ble født 14. april 1905. Han ble gift med Kari (Karina) Eikeskog og fikk barna Kåre, Mathilde, Gunhild, Godtfred, Harald og Kjell Ove. De drev bruk 4 på Tengesdal.

Gunda var siste barn i rekken. Hun ble født 15. september 1908. Hun ble gift med Ragnvald Seldal og bosatt på Hølelien på Høle. Ragnvald var korretningsfører i trygdekassen og kommunerevisor. De fikk tre barn: Olena (f.21.12.1928), Kåre (f.13.08.1930) og Aase (f.21.03.1935).

Osvald ble født 5. juni 1911 og gift med Sina Levang. De fikk barna Gunvor Kristine (f.21.05.1939), Anna Olaug (f.23.04.1942) og Torild (f.12.12.1949). De drev bruk 2 på Tengesdal.

Aftenbladet 16.6.1966

Theoline Skår

Theoline ble født i 1875. I 1900 bodde hun som ugift sammen med mora hos broren Nils Kristian. Hun ble gift med Ole Olsen Haave Skår fra Høyland ca. 1905 og de fikk tre barn, Ole f.30.11.1906, Trygve Otto f.07.04.1907 og ei datter som døde ung.

Theoline ble psykisk syk og bodde under omsorg hos familien Anna og Erling Lobekk i mange år. Deres svigerdatter, Rakel Lobekk, husket Theoline som ei snill og omsorgsfull kvinne. Theoline og Ole ble antakelig skilt, for hun er ikke nevnt i hans dødsannonse. 

Theolines dødsannonse sto i Stavanger Aftenblad 16. juni 1966. Her står «vår kjære mor, svigermor, bestemor og oldemor» som overskrift. Den er undertegnet «For familien Anna og Erling Lobekk.» Anna og Erling Lokekk var ikke i slekt med Theoline.

Dødsannonse i Aftenbladet 1947

Omtale av Theoline Skår sin sønn Trygve i Aftenbladet i 1887.

Tomas Tjosevig

Tomas var født 18. januar 1878. Han ble kun 4 år gammel og døde 26. september 1882.

Kilder:

Ola Aurenes: Høyland gards og ættesoge

Digitalarkivet

familysearch.org

google.no
aftenbladet.no
nb.no