onsdag 31. juli 2019

Jonsokberget – fra utmark til sykeheim

Konsert med Jørpeland guttemusikk på Jonsokberget
(foto Strand Historielag)

Jonsokberget ligger sentralt i Jørpeland sentrum. Like nordøst for kaien, troner knausen med Jonsokberget bo- og aktivitetssenter på toppen.

Mange strandbuer har et spesielt forhold til dette stedet, etter at det ble et kommunalt senter for ulike institusjoner innen helse- og omsorgstjenesten. I denne artikkelen vil vi se litt på historien til Jonsokberget. Jeg velger å dele den i fire.

Utmark for Jørpelandsgarden (-1929)
Jonsokberget hørte opprinnelig til bruk 1 på Jørpeland. I 1783 ble en part av bruk 1 skilt ut, og fikk bruksnummer 6. Ved dette skiftet, fulgte store deler av den sørligste del av Jonsokberget med over til bruk 6. Den nordlige delen ble fortsatt tilhørende bruk 1 fram til kommunen overtok på 60/70-tallet. Det var Lars Eriksen Jørpeland (1719-1789) som eide bruk 1. Han delte garden mellom eldste sønnen Ole, som overtok bruk 1, og en yngre sønn, Erik, som fikk skilt ut en parsell, som altså ble bruk 6.

Bruk 1 var garden som Wallem kjøpte i 1882. Bruk 6 lå i den sørlige del av bruket, som grenset mot det andre gamle bruket på Jørpeland, bruk 9. Bruk 9 eies nå av Wilhelm Jørpeland. Det var Odd Nordmark som eide bruk 6 i 1929. Han solgte da 34 mål av Jonsokberget til en kommunekasserer fra Stavanger.

Pinsevennene med friluftsmøte på Jonsokberget
(foto Strand Historielag)

Anna og Reinert Steen (1929-1948)
Reinert Larsen Steen ble født i Stavanger 30. juli 1900. Foreldrene hans var Bergitte og Reinert Kristinius Larsen Steen. Reinert var fra Stavanger og var fiskehandler på torget. Bergitte var datter til Tobia og båtbygger Aslak Notvik fra Notvik i Strand. Tobia var halvsøster til Berta Eline Wallem som drev bruk 1 på Jørpeland. Reinert Kristinius Larsen Steen døde i 1932 og Berta giftet seg på nytt i 1938, med Peder P. Førland.

Hytta til Steen skimtes oppe til høyre.
(foto Widerøe)

Reinert jr. var eldste barnet til Bergitte og Reinert Kristinus. I 1910 var barneflokken øket til seks. Han fikk tidlig arbeid ved kommunekassen i Stavanger, og ble i 1919 ansatt som kasserer. Kanskje var det forbindelsen til tante Berta Eline Wallem som gjorde at Reinert i 1929 kjøpte ei 34-mål stor tomt på Jonsokberget på Jørpeland for kr.2.000,-. Denne tomta bygda han hytte på.

Aftenbladet 31.12.1931

31. desember 1931 sto en annonse i Aftenbladet. Annonsen var på tysk og fortalte at hovedkasserer Reinert Larsen Steen i Stavanger skulle gifte seg med Anne Gerbis i Hamburg. I samme avis stod en bryllupsannonse 9. januar 1932. Korrespondent Anna Gerbis fra Cuxhaven skulle gifte seg med bykasserer Reinert L. Steen 16. januar. Anna var opprinnelig fra Tyskland, men foreldrene flyttet til Esseex i England da hun var om lag ett år gammel. Foreldrene het Anna og Arthur Gerbis.

Fra Arbeiderbladet 28.11.1949

Anna og Reinert fikk seks barn, Arild (f.1932), Bengt (f.1934), Anna (f.1937), Dag (f.1939), Else (f.1940) og Frode (f.1947). I 1939 tilbød Reinert Stand kommune å kjøpe Jonsokberget, men den handelen ble det ikke noe av. Dermed bestemte Reinert og Anna seg for å bygge om hytta til et lite bolighus. Familien Steen solgte huset sitt i Bakergata 7 i Stavanger i 1942. Kjøper var Stavanger kommune, som betalte kr.10.000,- for eiendommen. Familien flyttet da til huset på Jonsokberget, og det ble fast bolig for den store familien. Det var krig i Norge på det tidspunktet, og kanskje var det enklere å bo på Jørpeland under slike omstendigheter?

Fra "Norges bebyggelse"

Etter krigen må Reinert har reist til Amerika, for i 1948 meldte Nordisk Tidende fra Brooklyn at Reinert var tilbake i Amerika etter besøk i Norge. I 1949 var det oppslag i mange aviser i Norge. Da var Reinert og hele familien blitt holdt igjen, ved ankomst Ellis Island, New York. Tanken var at hele familien skulle bosette seg i Cleveland, Ohio hvor Reinert hadde fått en fast stilling i filmbransjen. Anna og barna hadde imidlertid ikke innreisetillatelse. Dette var familien klar over, så de hadde planer om å reise til Colombia og prøve å få visum til USA derfra, i tilfelle de ble stoppet på grensen. Hvordan denne saken gikk, vet jeg ikke, men familien kom i alle fall tilbake til Jonsokberget og ble boende der en tid framover.

Friluftsområde (1948-1974)
I 1948 var det forhandlinger mellom Reinert Steen og Strand kommune om kjøp av Jonsokberget. Forhandlingene endte med at kommunen kjøpte eiendommen for kr.25.000,-. Tomta rundt huset til Steen ble fraskilt, og familien beholdt huset med litt tomt rundt.

Hva ville så kommunen bruke denne tomta til? Kommunestyret tenkte å gjøre eiendommen om til en park. Jørpeland Velforening ivret for dette og ba kommunen utarbeide en plan for opparbeiding av parken. Velforeningen ønsket også at det ble bygget et museum på Jonsokberget. Kommunestyret var positiv til planene, og Knut A. Jøssang ble oppnevnt som kommunen sin representant i planleggingsnemnda.

Ny flott paviljong på Jonsokberget i 1957
(foto Strand Historielag)

Kommunen var altså positiv til planen og godkjent dem, men lite skjedde de første årene. I 1954 søkte Jørpeland Hornmusikk om å få sette opp en paviljong til konserter, dansetilstelninger m.m. Dette ble vedtatt og dugnadsarbeide ble satt i gang, med Arnold Gundersen fra Velforeningen i spissen. Paviljong ble bygget og området rundt ble opparbeidet. Paviljongen sto ferdig i 1957, og samme sommer var det stort korpsstevne på Jonsokberget. I 1957 fikk for øvrig Stålverket lov å bygge en tunnel inn i Jonsokberget, fra kraftstasjonen. Denne tunnelen kunne brukes som tilfluktsrom.

Paviljongen og området rundt ble brukt en god del fram mot 1970. Det var konserter, dansetilstelninger, 17. mai og 1.mai feiring, friluftsmøter ved pinsemenigheten og bedehuset m.m. Speiderne brukte også friluftsområdet på Jonsokberget en god del. Det ble vedtatt å bygge ei speiderbrakke, men så langt jeg vet ble ikke denne bygget.

1.mai feiring på Jonsokberget
(foto Strand Historielag)

Sykeheim (1974-)
Mot slutten av 1960-tallet meldte behovet for ny sykeheim seg for Strand kommune. I kommunestyret 2. juli 1970 ble det en ordentlig nord-sør debatt. Da skulle lokaliseringen av den nye sykeheimen vedtas, og det ble krangel mellom nord- og sørbygda. Sørbygda hadde flertallet, og det ble bestemt at sykeheimen skulle legges til Jonsokberget. Vedtaket ble fattet med 18 mot 10 stemmer. Johan W. Kolstø nevnte at Jonsokberget ble lite brukt, så en slik omlegging av området kunne godt forsvares, mente han. Endelig vedtak ble fattet i kommunestyret 10. september 1970.

Opparbeiding av tomta til den nye sykeheimen, startet i 1974. Byggingen startet når alle planer var klare, i mars 1976. De første 20 pasientene kunne flytte inn torsdag 26. januar 1978. Sykeheimen hadde 60 plasser. Strand kommune skulle disponere 40 av disse, mens de siste 20 skulle disponeres av Stavanger kommune.

Jonsokberget 2006
(foto Strand Historielag)

Magnus Karlsen var formann i byggekomiteen, og han kunne overlevere bygget ved den offisielle åpningen 24. mai 1978. Bygget hadde kostet 15,5 millioner kroner. Som første bestyrer ble Varhaug-buen Kåre Ånestad ansatt. I årene etter dette har sykeheimen blitt utvidet med stadig flere bygg og avdelinger.

Mange strandbuer har fått nyte godt av godt stell på Jonsokberget bo- og aktivitetssenter. Min far fikk være der de siste ukene av sitt liv. Nå har også mor fått fast plass og er takknemlig for god omsorg med nydelig utsikt.


Kilder
Jan Alsvik: Folk i Strand
Norges Bebyggelse
Aftenbladet.no
Nb.no
Digitalarkivet.no
Strand historielag: FB og heimeside










Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar