Konsert med Jørpeland guttemusikk på Jonsokberget
(foto Strand Historielag)
Mange strandbuer har et spesielt forhold til dette
stedet, etter at det ble et kommunalt senter for ulike institusjoner innen
helse- og omsorgstjenesten. I denne artikkelen vil vi se litt på historien til
Jonsokberget. Jeg velger å dele den i fire.
Utmark for
Jørpelandsgarden (-1929)
Jonsokberget hørte opprinnelig til bruk 1 på
Jørpeland. I 1783 ble en part av bruk 1 skilt ut, og fikk bruksnummer 6. Ved dette skiftet, fulgte store deler av den
sørligste del av Jonsokberget med over til bruk 6. Den nordlige delen ble fortsatt
tilhørende bruk 1 fram til kommunen overtok på 60/70-tallet. Det var Lars Eriksen Jørpeland
(1719-1789) som eide bruk 1. Han delte garden mellom eldste sønnen Ole, som
overtok bruk 1, og en yngre sønn, Erik, som fikk skilt ut en parsell, som altså
ble bruk 6.
Bruk 1 var garden som Wallem kjøpte i 1882. Bruk 6 lå
i den sørlige del av bruket, som grenset mot det andre gamle bruket på Jørpeland,
bruk 9. Bruk 9 eies nå av Wilhelm Jørpeland. Det var Odd Nordmark som eide bruk
6 i 1929. Han solgte da 34 mål av Jonsokberget til en kommunekasserer fra
Stavanger.
Anna og Reinert
Steen (1929-1948)
Reinert Larsen Steen ble født i Stavanger 30. juli
1900. Foreldrene hans var Bergitte og Reinert Kristinius Larsen Steen. Reinert
var fra Stavanger og var fiskehandler på torget. Bergitte var datter til Tobia
og båtbygger Aslak Notvik fra Notvik i Strand. Tobia var halvsøster til Berta
Eline Wallem som drev bruk 1 på Jørpeland. Reinert Kristinius Larsen Steen døde
i 1932 og Berta giftet seg på nytt i 1938, med Peder P. Førland.
Reinert jr. var eldste barnet til Bergitte og Reinert
Kristinus. I 1910 var barneflokken øket til seks. Han fikk tidlig arbeid ved
kommunekassen i Stavanger, og ble i 1919 ansatt som kasserer. Kanskje var det forbindelsen
til tante Berta Eline Wallem som gjorde at Reinert i 1929 kjøpte ei 34-mål stor
tomt på Jonsokberget på Jørpeland for kr.2.000,-. Denne tomta bygda han hytte
på.
31. desember 1931 sto en annonse i Aftenbladet.
Annonsen var på tysk og fortalte at hovedkasserer Reinert Larsen Steen i Stavanger
skulle gifte seg med Anne Gerbis i Hamburg. I samme avis stod en
bryllupsannonse 9. januar 1932. Korrespondent Anna Gerbis fra Cuxhaven skulle
gifte seg med bykasserer Reinert L. Steen 16. januar. Anna var opprinnelig fra Tyskland,
men foreldrene flyttet til Esseex i England da hun var om lag ett år gammel.
Foreldrene het Anna og Arthur Gerbis.
Anna og Reinert fikk seks barn, Arild (f.1932), Bengt
(f.1934), Anna (f.1937), Dag (f.1939), Else (f.1940) og Frode (f.1947). I 1939
tilbød Reinert Stand kommune å kjøpe Jonsokberget, men den handelen ble det
ikke noe av. Dermed bestemte Reinert og Anna seg for å bygge om hytta til et
lite bolighus. Familien Steen solgte huset sitt i Bakergata 7 i Stavanger i
1942. Kjøper var Stavanger kommune, som betalte kr.10.000,- for eiendommen.
Familien flyttet da til huset på Jonsokberget, og det ble fast bolig for den
store familien. Det var krig i Norge på det tidspunktet, og kanskje var det
enklere å bo på Jørpeland under slike omstendigheter?
Etter krigen må Reinert har reist til Amerika, for i
1948 meldte Nordisk Tidende fra Brooklyn at Reinert var tilbake i Amerika etter
besøk i Norge. I 1949 var det oppslag i mange aviser i Norge. Da var Reinert og
hele familien blitt holdt igjen, ved ankomst Ellis Island, New York. Tanken var
at hele familien skulle bosette seg i Cleveland, Ohio hvor Reinert hadde fått
en fast stilling i filmbransjen. Anna og barna hadde imidlertid ikke
innreisetillatelse. Dette var familien klar over, så de hadde planer om å reise
til Colombia og prøve å få visum til USA derfra, i tilfelle de ble stoppet på
grensen. Hvordan denne saken gikk, vet jeg ikke, men familien kom i alle fall
tilbake til Jonsokberget og ble boende der en tid framover.
Friluftsområde (1948-1974)
I 1948 var det forhandlinger mellom Reinert Steen og Strand
kommune om kjøp av Jonsokberget. Forhandlingene endte med at kommunen kjøpte
eiendommen for kr.25.000,-. Tomta rundt huset til Steen ble fraskilt, og familien
beholdt huset med litt tomt rundt.
Hva ville så kommunen bruke denne tomta til? Kommunestyret
tenkte å gjøre eiendommen om til en park. Jørpeland Velforening ivret for dette
og ba kommunen utarbeide en plan for opparbeiding av parken. Velforeningen
ønsket også at det ble bygget et museum på Jonsokberget. Kommunestyret var
positiv til planene, og Knut A. Jøssang ble oppnevnt som kommunen sin
representant i planleggingsnemnda.
Kommunen var altså positiv til planen og godkjent dem,
men lite skjedde de første årene. I 1954 søkte Jørpeland Hornmusikk om å få
sette opp en paviljong til konserter, dansetilstelninger m.m. Dette ble vedtatt
og dugnadsarbeide ble satt i gang, med Arnold Gundersen fra Velforeningen i
spissen. Paviljong ble bygget og området rundt ble opparbeidet. Paviljongen sto
ferdig i 1957, og samme sommer var det stort korpsstevne på Jonsokberget. I
1957 fikk for øvrig Stålverket lov å bygge en tunnel inn i Jonsokberget, fra
kraftstasjonen. Denne tunnelen kunne brukes som tilfluktsrom.
Paviljongen og området rundt ble brukt en god del fram
mot 1970. Det var konserter, dansetilstelninger, 17. mai og 1.mai feiring, friluftsmøter
ved pinsemenigheten og bedehuset m.m. Speiderne brukte også friluftsområdet på
Jonsokberget en god del. Det ble vedtatt å bygge ei speiderbrakke, men så langt
jeg vet ble ikke denne bygget.
Sykeheim (1974-)
Mot slutten av 1960-tallet meldte behovet for ny
sykeheim seg for Strand kommune. I kommunestyret 2. juli 1970 ble det en
ordentlig nord-sør debatt. Da skulle lokaliseringen av den nye sykeheimen
vedtas, og det ble krangel mellom nord- og sørbygda. Sørbygda hadde flertallet,
og det ble bestemt at sykeheimen skulle legges til Jonsokberget. Vedtaket ble fattet
med 18 mot 10 stemmer. Johan W. Kolstø nevnte at Jonsokberget ble lite brukt,
så en slik omlegging av området kunne godt forsvares, mente han. Endelig vedtak
ble fattet i kommunestyret 10. september 1970.
Opparbeiding av tomta til den nye sykeheimen, startet
i 1974. Byggingen startet når alle planer var klare, i mars 1976. De første 20
pasientene kunne flytte inn torsdag 26. januar 1978. Sykeheimen hadde 60
plasser. Strand kommune skulle disponere 40 av disse, mens de siste 20 skulle
disponeres av Stavanger kommune.
Magnus Karlsen var formann i byggekomiteen, og han
kunne overlevere bygget ved den offisielle åpningen 24. mai 1978. Bygget hadde
kostet 15,5 millioner kroner. Som første bestyrer ble Varhaug-buen Kåre Ånestad
ansatt. I årene etter dette har sykeheimen blitt utvidet med stadig flere bygg
og avdelinger.
Mange strandbuer har fått nyte godt av godt stell på Jonsokberget
bo- og aktivitetssenter. Min far fikk være der de siste ukene av sitt liv. Nå har
også mor fått fast plass og er takknemlig for god omsorg med nydelig utsikt.
Kilder
Jan Alsvik: Folk i Strand
Norges Bebyggelse
Aftenbladet.no
Nb.no
Digitalarkivet.no
Strand historielag: FB og heimeside
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar