Lars Asagautsen Nag vokste opp på Fiskå og på Nag i Strand. Som 18-åring kom han i selvforskyldt konflikt med myndighetene. Årsaken var simple tyveri.
En av gardene på Fiskå heter Geitaskjer. Dette er en gammel gard, der det har bodd folk lenge før svartedauden. Etter pesten ble garden liggende øde, men ble tatt i bruk igjen på 1500-tallet. På bruk 2 var første bruker etter svartedauden Leif Pedersen, fra ca. 1620. Dette bruket var da en husmannsplass. Leif Pedersen sitt tipptipp oldebarn overtok bruket i 1779, som leilending. Han het Asgaut Pedersen Geitaskjer og var først gift med Siri Larsdatter Helland.
Siri og Asgaut fikk sju barn, hvorav to døde som små. I 1791 døde Siri Larsdatter, antakelig i barsel. Asgaut ble enkemann med ansvar for fem barn i alderen 0-20: Jorunn (f.1770), Kari (f.1772), Peder (f.1784), Lars (f.1788) og Marta (f.1791). Året etter at Siri døde, giftet Asgaut seg på nytt med Kristi Pedersdatter Nedre Bjørheim. Med Kristi fikk Asgaut fem barn, hvorav ett var dødfødt. Barna het Peder (f.1794), Bjørn (1797), Thore (f.1799) - min tipptippoldefar og Siri (f.1801). Rundt 1795 flyttet Kristi og Asgaut og deres heimeværende barn, til bruk 4 på Nag. Samtidig gikk Asgaut fra å være leilending til selveiende bonde.
Sønnen Lars fra første ekteskapet, måtte ut i tjeneste allerede som 12-åring. Dette var normalt for barn på denne tiden. Han havnet som dreng på garden Tveit på Heia, hos Kari og Kristoffer Danielsen Tveit. Om Lars ble værende på Tveit fram til 1806, sier ikke historien noe om. Lars ble etter hvert klåfingret, og begynte å forsyne seg av ting han ikke hadde noe med. Han ble imidlertid snart innhentet av lovens lange arm.
I 1806 ble Lars A. Nag arrestert og tiltalt for tyveri. Han hadde stjålet en riksdaler og et skrin og ei skål med verdi av 32 skilling hos husmann Ole Ivarsen Gøysavik fra Forsand. Av faren og stemora på Nag, hadde han stjålet en gullring og to sølvskjeier. Noe av tyvegodset hadde han solgt videre til kjøpmann Erik Riis sin kone, Olene Larsdatter, for 4,5 riksdaler. Gullringen og ei sølvskje ble levert tilbake til far Asgaut. Lars sin eldste og ugifte søster, Jorunn, ble anklaget for medvirkning i tyveriet.
Saken kom opp for sorenskriveren i Hesby og Karmsund den 14. august 1806. Her ble Lars Asgautsen Nag dømt til tre måneders straffearbeid i Kristiansands tukthus. Videre måtte han betale erstatning til husmann Ole I. Gøysavik på 1 riksdaler og 32 skilling. Faren hadde fått tilbake gullringen og ei av sølskjeiene. Lars måtte derfor kun betale erstatning for ei skje, med 1 riksdaler. I tillegg måtte han betale saksomkostninger til aktor på 10 riksdaler. Søsteren Jorunn ble frikjent for medvirkning til tyveri, men måtte betale halvparten av aktor og dommers regninger for skyss og diett. Olene Larsdatter Riis ble frikjent for heleri.
Sorenskriverens dom ble anket til Stiftsoverretten. Dommen herfra ble felt 22. oktober 1806, som sak nummer 55. Dommen lød som følger: «Lars Asgautsen Nag bør hensettes til arbeid i Kristiansands tukthus i 6 måneder, og til å betale sakens omkostninger. Erstatningen fastsatt av sorenskriveren for de stjålne gjenstander som ikke er tilbakelevert opprettholdes. Jorunn Asgautsdatter frifinnes, men må betale saksomkostninger.» (språklig revidert) Dermed ble dommen fra sorenskriveren opprettholdt, med unntak av at straffearbeidet ble øket fra tre til seks måneder.
Hva som lå bak denne tyverisaken, vites ikke. Kanskje var det kun nykker fra en tenåring? Eller var det en konflikt mellom far og sønn, eventuelt mellom stesønn og stemor? Det sier tilgjengelige dokumenter ingenting om. Etter at Lars sin eldste bror Peder, døde barnløs, var Lars odelsgutt. Han overtok derfor deler av farsgarden. Kanskje hadde det da blitt forsoning mellom Lars og faren?
Faren overlot garden til eldste sønnen Peder (f.1784) i 1808, samme året som han ble gift. Peder omkom derimot i ei drukningsulykke ved Nagastølen året etter at han ble gift. Garden gikk derfor tilbake til faren. I 1817 delte far Asgaut garden. Lars fikk overta hovedbruket (bruk 4), mens eldste sønn fra andre ekteskapet, som også het Peder (f.1794), fikk andre halvpart av garden (bruk 5).
Søster Jorunn ble gift med Jakob K. Melberg to år etter at dommen falt. De bodde på Melberg bruk 3. Søster Kari ble gift med Peder Rasmussen og bosatt på Strand. Peder sen. druknet som nevnt ved Nagastølen, mens søster Marta fikk samme skjebne som Peder. To år etter at han druknet, skjedde det samme med henne i Botsfjorden. Lars sin halvbror Peder jr. overtok halve Naggarden, Bjørn ble bonde på Helland, Thore ble husmann på ulike plasser – til slutt på Runnene på Nag og Siri ble gift til Barka.
Tyven Lars ble i 1813 gift med Lisbet Ivarsdatter Rodabakken, senere Norland. De fikk hele 10 barn i perioden 1813-1833. Fire av disse var dødfødt. Lisbet døde i 1838 og Lars giftet seg på nytt med enka Marta Eriksdatter opprinnelig fra Høle, men som var gift til Barkvedmoen. I 1824 solgte Lars garden sin og fortsatte som leilending. Marta døde i 1855, mens Lars døde i 1866.
Martin Nag som skriver om
denne hendelsen, finner det nødvendig å minne om at «Lars Aschoudsen Naig (1788-1868),
ble en meget respektert mann i bygda.»
Kilder
Jan Alsvik: Folk i Strand
Martin Nag: Naig
triologien 1
Avisartikkel i Christiansands
Adresse-Contor Efterretninger 12.12.1806
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar