Slekt og historie: Morfar Thomas Emil Fjelde sin historie

Thomas Fjelde i sitt rette element

Morfar Thomas Emil Fjelde ble født på Jørpeland, og levde her hele livet med unntak av 11 ungdomsår på bylandet. Han er den eneste av besteforeldrene mine som har røttene sine fra Jørpeland.

Thomas ble født på garden Øvre Fjelde bruk 4, kalt «Flåta» den 8. juni 1893. Den første kjente slektning på Fjelde var Vigleif Fjelde, som var bruker i 1563. Senere har det bodd slektninger på Fjelde i ulike slektsgreiner fram til i dag.

Morfar Thomas Fjelde

Foreldre fra Fjelde og Nag

Foreldrene til Thomas var Tore Torbjørnsen Øvre Fjelde, kalt Flåden, og Eli Thoresdatter Nag. Tore ble født på Øvre Fjelde bruk 3 i 1860. Bruk 4 ble utskilt fra bruk 3 i 1872. Før det hadde Tores foreldre drevet bruk 3 sammen med Tores besteforeldre. Da bestefaren døde i 1872 overtok Tores onkel hovedbruket, mens Tores far fikk utskilt bruk 4 som eget bruk. Tore var ikke odelsgutt, men det ble likevel han som overtok garden. I ungdommen hadde han en periode vært sjømann, mens han etter at han overtok garden også drev med fiske.

Flåden, Øvre Fjelde bruk 4

Tores eldste bror bosatte seg i Stavanger, mens nummer to emigrerte til Amerika. Tore var nummer tre i søskenflokken, og etter han kom fire søsken til. To yngre brødre emigrerte også til Amerika, mens to søstre ble i Norge. Begge bosatte seg i Stavanger, mens ei av dem overtok garden på Fjelde etter Tore da han solgte i 1909.

Tore ble konfirmert i det første kullet i den nye Strand kirke på Tau søndag 8. november 1874. I samme kullet var også Eli Thoresdatter Nag, som han ble gift med ni år senere. Eli vokste opp på husmannsplassen Runnene på Nag, midt mellom Jørpeland og Tau. Hun ble født 13. juli 1860 som nummer fem i en søskenflokk på ni. Tre av hennes søsken døde som spedbarn, mens en bror omkom på sjøen som ungdom. Av de fem søsknene som vokste opp, emigrerte to brødre til Amerika, en bror bosatte seg i Stavanger, mens søsteren bodde først noen år i Stavanger, før hun og mannen overtok husmannsplassen på Nag.

Eli og Tore ble gift i Strand kirke i 1883. Samme året overtok de Tores hjemmebruk på Fjelde. De fikk sju barn som alle vokste opp: Serine Jørpeland (1883-1913), Thormod (1886-1956), Malene Tungland (1888-1968), Talette Dalane (1890-1969), Thomas Emil (1893-1959), Marie Bredal (1896-1972) og Sigurd Teodor (1899-1989).

Thomas Fjelde som gutt

Oppvekst

Thomas Emil ble døpt i Strand kirke 16. juli 1893. Foreldrene valgte slekt og venner til faddere: Birgitte Rasmusdatter Barka (kona til Tollak Barka), Rakel Torbjørnsdatter Fjelde (Tores søster), Anna R. Fjelde (ukjent), Peder T. Fjelde (Tores bror), Tarald Taraldsen (venn og nabo fra Øvre Fjelde) og Thore Thorsen Fjelde (nabo fra bruk 6).

Flåden er en forholdsvis liten gard, vest på Øvre Fjelde på grensa mot Barkved. Under Thomas sin oppvekst bodde også besteforeldrene hans på garden. De het Stenvor og Torbjørn Fjelde. Thomas ble konfirmert den 6. oktober 1907 med karakteren «Temmelig godt». To år etter konfirmasjonen solgte Eli og Tore garden til Tores søster Rakel og hennes mann Bernt Sunde. De kjøpte garden Middalhov på Ullandhaug, en nabogard til Tores onkel Knut N. Fjelde.

Familien på Ullandhaug. Thomas Fjelde t.v.

Thomas var nummer fem i en søskenflokk på sju. Da familien flyttet fra Fjelde til Ullandhaug var de fire eldste søsknene gift og vel etablert. De tre eldste bodde på Jørpeland, mens nummer fire var en tur i Amerika, men kom tidlig tilbake og bosatte seg i Årdal. Thomas var 16 år da familien flytte. Garden på Ullandhaug ble tinglyst i navnet til Thomas sin yngste bror. Teodor som han het, var kun 10 år på det tidspunktet, så dette virke noe underlig.

I 1910 var det folketelling i Norge. På det tidspunkt var det bare Thomas og Teodor som bodde hjemme. Søsteren Maria hadde fått seg jobb som tjener hos slakter Sverdrup Meling i Opheimsgate 58 i Stavanger. Hun ble gift med Ludvig Bredal i 1916. Thomas arbeidet de første årene på garden sammen med faren, senere var han fisker.

Sammen med kompiser. Thomas Fjelde nr. 2 fra høyre

23. mai 1912 kjøpte Eli og Tore ny gard på Madlamark. Garden på Ullandhaug ble solgt i 1913 og familien flyttet til sin nye gard som lå der Bjørn Farmannsgate krysser Engveien. Den nye garden var på 80 mål, hvorav 40 var dyrket. Jeg antar at Thomas på det tidspunkt var fisker på fulltid. Garden var for liten til å gi arbeid for to voksne menn.

Flytting til Tungland og bryllup

Heller ikke oppholdet på Madlamark ble langvarig. 9. november 1918 flyttet den lille familien til St. Hans gata i Stavanger, og videre til Torbjørn Hornklovsgate året etter. På den tid var Thomas blitt kjent med ei ett år eldre jente fra Helleland. Hun tjente på en gard på Madla, og de treftes på et danselokale der. Thomas vokste opp i et kristent hjem, men har på ett eller annet tidspunkt forlatt troen.

Lysningsannonse. Thoresen er blitt til Thorfin.

Fra kirkeboka Stavanger domkirke 1921

Den 27. august 1919 ble det kunngjort i Stavanger Aftenblad at Inga Efteland og Thomas Fjelde var forlovet. Bryllupet sto i Stavanger domkirke 9. april 1921. Thomas ble da protokollført som fisker fra Tungland, mens Inga bodde i Løvdalsgate 13 i Stavanger.

Etter at Inga og Thomas var forlovet, må det ha vært et familieråd i storfamilien Fjelde. Eli og Tore var antakelig begynt å lengte hjem til Jørpeland, og spørsmålet var hvor de skulle bo. Det ble bestemt at det skulle bygges nytt hus på Tungland. Husbygger skulle være Eli og Tore. Teodor skulle bo sammen med foreldrene i første etasje, mens de nygifte Inga og Thomas skulle flytte inn i andre etasje. Tomta fikk de kjøpe av datter og svigersønn Malene og Rasmus Larsen Tungland, og eiendommen fikk navnet Solvang. Det ble flytting til nytt hus på Tungland på Jørpeland i 1920, mens Inga først kom til Jørpeland etter bryllupet året etter.

Solvang. Den nye heimen på Tungland

Både Thomas og faren Tore hadde de siste årene før flytting vært fiskere. Noe av pengene Tore fikk for salget av garden, ble brukt til kjøp av fiskebåt. Det nye huset på Tungland lå helt ved sjøen, så forholdene lå godt til rette for å fortsette med fiske også etter flyttingen. Gamlefar Tore fortsatte med dette på hobby-basis, mens Thomas allerede i 1921 fikk arbeid på Pusseriet på Stålverket. Han arbeidet på denne avdelingen fram til 1954, med noen avbrekk som fisker. De siste årene han arbeidet på Stålverket var han på sentrallageret. Thomas kjøpte fraktebåten «Svalen» sammen med den eldre broren Tormod. Det gikk imidlertid ikke mange år før Thomas solgte seg ut av båten og Tormod overtok den alene.

Inga og Thomas Fjelde. Gift 9.4.1921

Familien øker

Høsten 1921, nærmere bestemt 24. september, ble Inga og Thomas sitt første barn født. Det ble en gutt som fikk navnet Tore Ernst, oppkalt etter besteforeldrene Tore og Eli. Han ble døpt 4. desember, og faddere var Eli og Tore Fjelde og Ingeborg og Fredrik Olsen. Knappe to år senere ble sønn nummer to født, 16.5.1923. Han ble oppkalt etter mors foreldre, Karen og Martin, og fikk navnet Kurt Marton. Dåpsdagen var 29. juli, med Sonja Kjorschen, Rakel og Bernt Sunde, Sigurd Fjelde og Ingeborg Olsen som faddere. Gutt nummer tre ble født 12.5.1926 og ble kalt Sverre Luis. Han be døpt 18. juli og faddere var mor Inga, Teodor Fjelde og Irene Larsen. Gamlefar Tore døde i 1929, mens Thomas sin bror Teodor ble gift i 1930.

I 1930 fikk Inga og Thomas sin første jente. Hun ble født 19.4.1930 og fikk navnet Ingrid Tordis etter mor og far. Siste barnet ble født 22.2.1932. Også det ble ei jente, som ble døpt Eli og er mi mor.

Familiebilde fra ca 1941

Inga og Thomas blir frelst

Thomas og Inga ble kristne i 1932. Dette skjedde på Jøssang skolehus der det var en stor vekkelse på nyåret 1932. Reinert Ege var forkynner og han hadde møter på Jøssang i tre måneder. Thomas fortalte at det var en tale over teksten om vingårdsmannen som fikk utsette nedskjæringen med ett år (Luk 13,6-9), som førte til at han ble vakt. Sønnen Tore, fortalte at han som 11-åring merket stor forskjell på faren etter at han ble frelst. Før han ble frelst stod alltid krabbeteinene ut om søndagen. Det ble det slutt på når han ble omvendt. Morfar ble også mye gladere, fortalte onkel Tore.

Før mormor og morfar ble frelst var de ivrige på dansegulvet. Etterpå var det helt slutt. Morfar kunne ikke lenger høre på trekkspillmusikk. Han gav klar beskjed når barna hørte ønskekonserten på radio; kom det trekkspillmusikk skulle radioen skrues ned! Han var en tydelig pietist, som advarte mot mye såkalt adiafora.

Josef Tungland, som var nevø av morfar, fortalte at det var en sang morfar stadig sang på: «Det er kraft i Jesu blod, å rense hvit som sne» (SB nr.181). Etter at de ble frelst, var både mormor og morfar aktivt med på bedehuset og i foreninger for Norsk Luthersk Misjonssamband. Morfar var også en kort tid formann i Jørpeland Misjonslag.

Det var på den tid stor stas når det kom «stortalere» til Rogaland fra hovedkontoret i Oslo eller fra Fjellhaug misjonsskole. Morfar var ikke så begeistret. Det siteres etter han: «Hvorfor er det nødvendig å få disse talerne fra Oslo når vi har så gode forkynnere selv - for eksempel Peder Thorsen!»

Fra Selemork

Selemork

I 1942, mens krigen pågikk, fikk gamlemor Eli hjemlov. Morfar Thomas hadde nok allerede da begynt å lengte bort fra Stålverket. Da freden kom i 1945, så han en mulighet til å gjøre noe annet. Han fikk forpakte garden Selemork på Jørpeland, og prøvde seg som bonde. I Selemork bodde han og Inga, og døtrene Ingrid og Eli i den ene enden av huset, mens gardeier Bertel Seljeskog og hans to nieser Berta og Torbjørg Jøssang bodde i andre enden. De to familiene hadde felles kjøkken.

Det var nok først og fremst morfar Thomas som ønsket seg til Selemork. Resten av familien var ikke like begeistret. Økonomisk var det ikke noe lukrativt. Etter tre år som bonde i Selemork, flyttet familien hjem igjen til Tungland.

Thomas Fjelde. Eldre dager

Tung avslutning på livet

Kort tid etter at Thomas var tilbake på Tungland begynte han å merke problemer med lungene. Det viste seg at han hadde fått lungesykdommen silikose. Sykdommen utviklet seg på grunn av støv som ble trukket inn i lungene. Sykdommen blir også kalt steinstøvlunge. Etter ei tid utviklet silikosen seg til lungetuberkulose.

I sin 7.sans skrev morfar at han 1. august 1951 hadde brent høyre side. Han ble innlagt på Vatne sanatorium i Sandnes 4. september. 20. oktober fortok legene en ny brenning av høyre side og han ble utskrevet fra Vatne sanatorium 13. november. Morfar var da 58 år gammel.

Hiimsmoen hvor morfar døde

Neste stopp var sanatoriet på Hiimsmoen i Sand. Her hadde han først et opphold fra 10. november 1952 til 28. oktober 1953. Neste innleggelse på Hiimsmoen skulle bli den siste. Han ble innlagt 20. september 1957 og ble der til han døde 9. august 1959. Mens han var på dette siste oppholdet på Hiimsmoen, ble han i 1958 hedret med Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste.

Fra morfars 7.sans 1958. Her har han ført opp viktige datoer i

sykdomsforløpet. Mormor, Inga, har ført inn dødsdatoen.

En arbeidskollega på Stålverket fortalte om en opplevelse med morfar. Morfar var en stille og pliktoppfyllende mann. En gang på midten av 1950-tallet kom en kar med sterke anklager mot kristendommen og de kristne, og deres mange feil. Morfar lyttet på anklagene, og da den andre var ferdig med sitt angrep, svarte morfar stille, mens han holdt den ene handa mot brystet sitt: «Du skulle bare visst hvor mye gale det er inni her....». Dermed ble det stille. Men den setningen ble en bibeltime for ungdommen som fortalte meg dette. Han var da bare tenåring, og levde et tøft liv. Senere ble han frelst, men glemte aldri senere morfars lille «bibeltime».

Tore Tungland var nevø av Thomas. Han var på besøk hos morfar ikke lenge før han døde. Under dette besøket siterte morfar fra Salme 103 for Tore: «Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn!» -Hva betyr dette, spurte han Tore Tungland, og svarte selv. -Det er når alt i meg er fornøyd med Jesus. I den troen døde han, knapt 67 år gammel.