Jonas Birkrem
I 1801 var Hans Nielsen Hauge innom Bjerkreim. Dette
besøket skulle sette dype spor. Jonas Pedersen Birkrem var en av dem som ble
frelst gjennom Hauges forkynnelse.
Jonas Birkrem fikk en lang arbeidsdag i Guds rike. Det
var imidlertid ikke heimbygda hans som skulle bli hans virkeområde, men en by
lenger sør i landet.
Bjerkreim-kongens
barnebarn
En av de mest kjente Bjerkreimbuer fra gammel tid var
Trond Eriksen Lauperak. Trond var bonde i den lille bygda Lauperak på sørsiden
av Ørsdalsvatnet. Om Trond er det skrevet flere bøker og artikler. Du kan lese
mer om Trond i en artikkel på bloggen min.
Trond Lauperak - Kongen av Bjerkreim
Trond og kona Berte fikk ni barn. Hvorav åtte vokste
opp. Barna ble gift til ulike garder i Bjerkreim og nabobygda Helleland. Flere
av barna ble etter hvert kjente driftehandlere. De driftet store flokker kyr
fra Bjerkreim og Helleland til Kristiansand og andre sørlandsbyer, i hovedsak
for slakt.
Kiste laget av Trond Eriksen Lauperak
Oppvokst i
Bjerkreim
Berte og Tronds eneste datter, Ingeborg, var nummer to
i søskenflokken. Hun ble født i 1751 og gift med Peder Nilssen Bjerkreim i 1768.
Peder var søskenbarn til Ingeborgs mor, og han ble født i 1748. Ingeborg og
Peder var leilendinger på Bjerkreim bruk 1. De overtok bygslingen av garden
etter hans mor i 1771 og de fikk sju barn i perioden 1769-1782. Ingeborg og Peder
ble skilt en gang før 1801.
Av Peder og Ingeborgs sju barn, vokste seks opp. Tre
av sønnene flyttet til Kristiansand, en til Bergen, mens de to døtrene ble gift
til Helleland. Hvor Peder ble av etter skilsmissen, har jeg ikke funnet ut. Han
døde ikke i Bjerkreim, og var død før 1804. Ingeborg fikk bo hos en bror på
Helleland etter at hun ble skilt. Her bodde hun sammen med ei datter og
arbeidet som skredder. Hun levde til 1824, og døde i Kristiansand. Her hadde
hun bodd sine siste år hos de tre sønnene sin der.
Driftekaren ble
frelst
Det yngste barnet til Ingeborg og Peder het Jonas. Han
ble døpt i Helleland kirke 8. juli 1782. Jonas og en bror var i tidlig ungdom
gjetere på garden til morbror Erik og bestefar på Lauperak. De var også med morbrødrene
Tollef og Gitle som medhjelpere på flere av deres drifteturer til Kristiansand
med kyr.
Hans Nielsen Hauge
I 1801 var vekkelsen ved Hans Nielsen Hauge allerede
blitt en landsvekkelse. På sine mange vandringer, var Hauge også innom
Bjerkreim i 1801. Det var allerede noen vakte kristne i bygda da Hauge kom, men
ved hans besøk ble mange frelst. En av dem som ble frelst ved Hauges
forkynnelse, var ungdommen Jonas Birkrem. Han var da blitt 19 år gammel.
Han ble boende i Bjerkreim ei kort tid etter
omvendelsen, men flyttet nokså snart til Stavanger. Her gikk han i hattemakerlære.
I Stavanger hadde han nær og god kontakt med det haugianske miljøet i byen.
Etter ferdig utdannelse, flyttet han og to av hans brødre til Kristiansand.
Fem søskenbarn fra
Bjerkreim
Vekkelsen ved Hauge nådde mange av Trond Lauperak sine
etterkommere. Minst fem av hans barnebarn ble ledende haugianere eller såkalte «sterkt
troende». Det var Tronds eldste sønn Erik som overtok garden på Lauperak. Erik
hadde sju barn fra to ekteskap. Erik og familien ble frelst gjennom
haugevekkelsen og to av hans sønner, Claus og Lars ble ledende haugianer i
Bjerkreim.
De fem søskenbarna var:
-Lars Lauperak f.1779.
Han ble frelst før Hauges besøk i 1801. Han var med den kjente haugianeren i Stavanger
John Haugvaldstad på preiketurer. Disse to var redskap da en kjent haugianerpredikant
fra Heskestad, Svend Dybing, ble frelst i 1800. Lars og Claus hadde samlinger
om Guds ord i heimehuset til Jonas Birkrem etter gudstjenestene. Jonas sin mor,
Ingeborg, hadde da solgt huset til Guri Olsdatter Bjerkreim og hennes mann.
Lars ble gift med i kone fra Voss. Det er ikke usannsynlig at Hauge hadde en
finger med i denne koblingen.
-Claus Lauperak
f.1779. Han ble gift som 41 og
hadde ikke egne barn. Han overtok garden på Lauperak etter faren.
-Nils Birkrem f.1774.
Han var sønn til Erik Trondsen Lauperaks
søster Ingeborg Trondsdatter.
-Jonas Birkrem 1782.
Han var bror til Nils, og begge var
ledende haugianere i Kristiansand. Brødrene Nils og Jonas var nære venner av
Hans Nielsen Hauge.
Wilas Tollefsen Birkrem
-Willas Tollefsen
f.1794. Han var sønn til Tollef Trondsen Lauperak, og altså søskenbarn til
Claus, Lars, Jonas og Nils. Willas ble tidlig med i haugianerflokken, men kom
senere i kontakt med en særpreget predikant fra Bjerkreim, Knud Spødervold.
Willas og Knud ble nære medarbeidere og også motstandere av haugianerne. Denne
gruppe ble kalt for «de sterktroende». Spødervold hadde mange spesielle
læresynspunkt. Disse fulgte ikke Willas. Han var evangelisk i sin forkynnelse.
Willas var flere ganger utenom Bjerkreim for å forkynne Guds ord, bl.a. var han
noen turer i Eiken i Vest Agder.
Min tipp tippoldefar Tønnes Tollefsen Bjerkreim var
bror til Willas. Det betyr at alle disse haugianerne er i mi slekt.
Kristenleder i
Kristiansand
Jonas Birkrem kom til Kristiansand i 1804 etter råd
fra Hans Nielsen Hauge. Han hadde vært mange ganger i denne byen som driftekar,
og hadde antakelig flere gode kontakter der før han flyttet. I Kristiansand
startet han som hattemakermester, men gikk senere over til bondehandel og manufakturforretning.
I 1806 ble han gift med Inger Olsen fra Gjerpen ved
Skien. Hun var like gammel som Jonas og var haugianer som ham. Inger og Jonas
fikk 12 barn. Barna fikk en streng oppdragelse. De fikk bl.a. ikke gå ut om
søndagene, annet enn til kirken. Søndagene brukte familien til å samle
haugevennen til oppbyggelse i heimen. Som oftest leste Jonas fra en
huspostille, og fortsatte med å «formane og oppmuntre til å søke Jesus og følge
ham på den trange vei som fører til livet.»
Kristiansand i gammel tid
Jonas Birkrem hadde nær kontakt med Hans Nielsen Hauge
helt fram til Hauges død i 1824. Ingolf Kvamen har samlet flere brev fra Hauge
til hans venner rundt om i landet. I hele 15 av disse brevene er Jonas nevnt.
Fra et brev fra H. N. Hauge til venner i Kristiansand
Jonas var mye brukt som forkynner. Søndager og
onsdager talte han i Norems sal i Kristiansand. Han reiste også mye til bygdene
rundt byen og hadde flere turer til Setesdal, til Vestlandet og Østlandet. I
tillegg gikk han mye på sykebesøk og hjalp mange fattige i byen. Denne omsorgen
for andre tok imidlertid knekken på hans økonomi. Forretningene hans gikk over
styr. Han hadde gitt kreditt til for mange. Til slutt hadde han utestående krav
på flere tusen spesidaler. Etter konkursen flyttet Jonas og kona til ei datter
og hennes familie, og de bodde der fra 1841 til de døde. Han døde i 1871, og
hun i 1861.
Kirkehistoriker Heggtveit gir Jonas og kona følgende
karakteristikker. Inger var begavet og dyktig. Hun beholdt nesten usvekket sine
åndsevner fram til hun døde to uker før påske i 1861. Hun var høy av vekst,
velbygget og vakker. Det sorte glitrende håret hennes tapte aldri sin naturlige
farge. Øynene var blå og ansiktet fint furet. Hun utstrålte vennlighet og
tiltalenhet, samtidig som hun var alvorlig. Hun var streng, men også kjærlig.
Inger var en som man lett fikk stor tillit til.
Tegning av Kristiansand i gamle dager
Jonas var middels høy og litt sped av bygning. Han
hadde mørkebrunt hår som ungdom, men ble senere helt snøhvit i håret. Han var
livlig og kvikk, med vakre uttrykksfulle blå øyne. Over hans furede ansikt
hvilte en fred og glede og han hadde et vennlig og elskelig uttrykk. På slutten
av livet ble han sterkt svekket, og måtte de to siste årene av han levde,
pleies som et barn. Han døde like før jul i 1871.
Kilder
H.B. Heggtveit: Den norske kirke i den nittende
aarhundre
Johan Veka: Glytt frå kristenlivet i Rogaland
Lisabet Risa: Bjerkreimboka I
Sem Austrumdal: Bjerkreim
Ingolf Kvamen: Brev frå H. N. Hauge I-IV
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar