Et lite hus i Vågen

Sørheim ca.1913

Mye har endret seg i Jørpelandsvågen de senere år. Mange hus er heldigvis bevart, men andre har forsvunnet for å gi plass til noe nytt.

Det huset jeg nå vil fortelle om er et av de som dessverre ikke har overlevd. Det ble revet for å gi plass til parkering, senere leiligheter og servicebygg. Årstallet for rivningen har jeg ikke, men jeg tror det var på 1980-tallet.

Norges Kunngjøringstidende 28.01.1911

Stavanger Aftenblad 22. juli 1910

Huset var Sørheim bruk 40. Olaus Lea kjøpte denne tomta, og tomta rett over gata i 1910 og bygde to hus. Sørheim som denne artikkelen handler om og Solheim. Lea fikk garanti på et lån på kr.2000,- fra Strand kommune. I huset på opp siden av veien flyttet han og kona Anna inn i 2. etasje, mens han åpnet butikk i 1. etasje. Huset på nedsiden av veien (br.39) ble delvis leid ut.

Flere bilder fra Vågen

Olaus ble født på Fiskå i 1885, men han vokste opp i Voster. Han ble konfirmert i Strand kirke 1. oktober 1899. Som 15 åring var han begynt i bakerlære i Stavanger. Da han var ferdig utdannet fikk han arbeid som baker, først i Skudeneshavn, senere på Tau og så i Tysvær. I Tysvær traff han Anna Jørgensdatter Sandvik. Hun var to år yngre enn Olaus, og de giftet seg 28. mars 1910. Svigerfar Jørgen L. Sandvik var Olaus sin forlover.

(Bilde: Aud Karin Bjelland Løvfall via Strand historielag)

Dagen etter bryllupet, 29.3.1910, meldte Anna og Olaus flytting. De var da enige om å slå seg ned i Vågen på Jørpeland, hvor Olaus ble handelsmann. 22. november fikk de dattera Sofie. Hun fikk et kort liv, for allerede året etter fikk hun hjernebetennelse og døde. Anna og Olaus fikk ikke flere barn.

Sofie Lea

I slutten av november 1910 var det folketelling i Vågen. I tillegg til den lille familien på tre, var det også tre andre i husstanden. Olaus si mor, Dorthea, hans bror Martin var nevnt som butikkgutt og Annas yngre søster Tøri, som var tjenestepike.

Anna og Olaus Lea i butikken sin

Olaus drev en allsidig bedrift. I tillegg til bakeri, solgte han også kolonialvarer, steintøy, kortevarer, krystall, sko og manufaktur. Han hadde også en egen båt, «Lea-båten», som han drev frakt med i Ryfylkefjordene.

Olaus Lea på Svortingsvatnet

Like etter at Anna og Olaus flyttet til Jørpeland, startet arbeidet med å bygge opp Stålverket på Jørpeland. I det første nummeret av «Stavanger Staal», bedriftsbladet for stålverket, utgitt i 1949, står det en artikkel med «Gamle minner» fra oppstarten. Her skriver de at anleggsarbeidet startet i 1911. Direktør T.H. Poulsen bodde i Stavanger. Stålekspert og ingeniør Carl Svensson var teknisk leder og anleggssjef. Han flyttet til Jørpeland og hadde med seg ingeniør Günther Brüstlein.

Annonse i Aftenbladet 21. desember 1912

Disse to ble Stålverkets første lokale administrasjon. Den første tiden var kontoret  i Olaus Leas hus, Sørheim bruk 40. Da leide folkene som bygde opp Stålverket to rom til kontorlokaler i 1. etasje i dette huset. Gotlib Schmidt ble ansatt som kontorist i 1912. I en historisk artikkel i «Stavanger Staal» nr.2 skriver han: «Kontoret var den første tid i kjøpmann Lea`s nåværende manufakturbutikk, likeså var det første forsøkslaboratorium i dette hus`s annen etasje.» Stålverket ble åpnet i 1913, men hvor lenge kontoret var i Leahuset vites ikke.

I desember 1912 kom familien Spørkel fra Hannover. Far Johan skulle arbeide som pannearbeider ved stålverket. Johan og kona Marie hadde seks barn. Familien flyttet inn i Leas hus, og bodde her ei tid. Videre er det kjent at Halvar Sæter og Paul Guldbrandsen bodde i huset en periode etter at Stålverket startet opp. Sæter ble stålverkets andre direktør, mens Guldbrandsen senere ble disponent ve Oslokontoret til stålverket. Ved folketellingen i 1920 var to nye familier på plass. I ene etasjen bodde Olaus Lea sin bror, Martin, som var baker. Martin hadde følgende familie, kona Bertine og barna Lars, Inga og Oskar. I den andre etasjen bodde Hanna og Kristian Oftedal og sønnen Kaare. Kristian var maskinist ved kraftstasjonen.

Fra Norges bebyggelse

Fra Norges Bebyggelse

I 1922 må huset ha vært tomt, for da kom Anna Leas bror, Lars Sandvik med kone og tre barn flyttende fra Stavanger. De flyttet inn i «laboratoriet» i 2. etasjen like før jul. Sommeren 1923 kom Anna og Lars si søster, Tøri, tilbake til Jørpeland. Da var hun gift med Ole Hersdal og de hadde tre barn. De flyttet inn i 1. etasje i Sørheim. I tillegg beholdt Olaus Lea selv et av kontorene i 1. etasje til lager.

Jørpelansvågen. Sørehim skimtes foran

 t.v. for det store huset med valmet tak

Ut over 1920-tallet økte familiene i Sørheim br.40. Lars og kona Olava fikk først min far Oskar i 1924, og deretter tre sønner til. Til sammen fikk de altså sju barn, mens Tøri og Ole fikk til sammen fem. I 1928 døde Lars og i 1933 ei datter av Tøri og Ole. Det må ha vært en trang og kummerlig tilværelse. Etter krigen flytte familiene fra Vågen og Lea tok i bruk 1. etasjen til manufakturforretning.

Tre søsken Sandvik. F.v. Lars Sandvik, Tøri Hersdal og 

Jørgen Sandvik. Jørgen var baker hos Olaus Lea.

Olaus døde i 1947, 62 år gammel. Kona Anna var da 60 år, og hun drev butikken videre en kort stund. Sener ble butikklokalene i heimehuset leid ut til andre forretninger, mens Sørheim br.40 ble utleid eller sto tomt. Anna Lea døde i 1974, 87 år gammel. Niesen Berit Stokka overtok da huset. Bruk 40 ble revet for å gi plass til parkering, mens Leas heimehus ble revet noen år senere for å gi vei til husa i lia bak.

Sørheim foran i midten på bildet med blodbøk i hagen. 

Anna og Olaus bodde i huset like bak til venstre.

(Lett revidert artikkel fra 2014)



Kilder:
Jan Alsvik: Folk i Strand
Nasjonalbiblioteket nb.no
Digitalarkivet
Nils Dybdal-Holte: Tysvær
Aftenbladet.no