Møte i Rogalandsforening i USA

Innvandrere ankommer Ellis Island. (forskning.no)

Det var møte i foreningen «Stillehavskystens Stavanger amt lag» på etterjulsvinteren i 1922. Stavanger Aftenblad hadde sin trofaste medarbeider på plass og rapporterte i avisa 11. mars.

Det var den utflytta 60-årige Sandnesbuen Berthel L. Bellesen som på denne tiden hadde mange glimt i Aftenbladet fra det norske miljøet på vestkysten av USA. Han var bosatt i Jewell i Iowa.

Pastor Erik Sandvig

Stevnet han referer fra den 11. mars, var en lørdag og søndag litt tidligere på året. Møte fant sted i en hall i byen Stanwood i staten Washington. I området var det en egen norsk forening. Bellesen skildrer hvordan kvinnene sørget for å ta med seg mat til stevnet. Maten skulle selges til inntekt for foreningen. På ei kake hadde ei kvinne tegnet inn amerikabåten «Stavangerfjord».

I sin artikkel forteller Bellesen om flere av møtedeltakerne, og bringer en hilsen fra disse til slekta i Rogaland. Mange av deltakerne kom med tog sørfra. Den første som steg ut av toget «var pastor E. J. Sandvig og kone. De bor nu i Everet. I mange aar var han prest ved Dell Minnesota. Pastoren er fra Tysvær. Fruen er vistnok ogsaa derifra. Jeg synes ha som en drøm om at hun er i slegt med kirkesanger Elleflaadt i Strand og hans slegt i Tysvær. Muligens tar jeg feil.

Stavanger Aftenblad 11.03.1922

I aaret 1903 flyttet de til vestkysten for der at leve sine sidste aar. Klimaet i central-statene var nok for haardt for dem. Pastoren hilser sin søster fru Thorborg Svendsen, Kopervik, enkefru Johanna Sandvig, Jørpeland.»

Pastor Erik Johnsen Sandvik var bror til mi oldemor Johanna J. Sandvik, som i 1922 bodde hos dattera Anna Lea på Jørpeland. Erik ble født i 1853 og virket som snekker. Under folketellingen i 1875 bodde han som innerste hos foreldrene sammen med kona Elisabet Marie Olsdtr. Årvik. I 1883 brøt de opp og flyttet til Amerika. Her virket han som prest. Elisabet Marie og Erik var barnløse.

Verden er ikke stor

Neste mann av toget var Søren Østraadt. Bellesen skriver: «Søren Østraadt med familie kom ogsaa paa samme toget fra Seattle. Østraadt er gift med datter til Ole Østebø, Tjosevig i Høyland.»  Familien Østraadt eide en stor gard i Syd Dakota. Denne hadde de forpaktet bort på grunn av klimaet og flyttet til Seattle på vestkysten. Søren vantrivdes imidlertid i Seattle og Bellesen fortalte at familien ville flytte heim igjen til Dakota.

«Fru Østraadts» far, Ole Østebø kom fra Østabø i gamle Forsand kommune.  I 1898 var han nygift med Gurine, og de flyttet til Kjosavik. Gurine og Ole fikk fem barn inklusiv "fru Østraadt", men Gurine døde allerede i 1908. Ole Østebø giftet seg på nytt i 1912 med den 18 år yngre Thea Olava Reinertsdatter Øglend. Thea Olava og Ole fikk en sønn i 1913, som de kalte Georg. Thea Olava døde i 1918.

Les mer om Ole Kjosavik og hans søsken

På nabogarden til Ole Østebø bodde mine oldeforeldre Karen og Ole Kjosavik. Oldefar Ole var onkel til Thea Olava Øglend. Det betyr altså at den avdøde stemor til «fru Østraadt» på Seatteltoget var søskenbarn til mi farmor Olava Sandvik. Verden var ikke stor på den tid heller. De to første som Bellesen tok i mot på toget denne vinterdagen i 1922, var altså farfars onkel og stedatter til farmors søskenbarn. Den ene født og oppvokst på Sandvik, den andre født og oppvokst på Kjosavik.

Stavanger Aftenblad 11.03.1922

Stillehavskystens Stavanger amt lag 1922

Hvordan gikk det så på møtet til foreningen «Stillehavskystens Stavanger amt lag». Møtet ble ledet av formann Peder M. Omdal fra Egersund og sekretær Caroline Østraadt. Møtet ble innledet med salmesang og andakt av pastor Erik Sandvig. Deretter var det «forretningsmøte» med ulike taler og sang. Det kom også forslag til navneendring på foreningen. En av utsendingene mente at «Rogaland fylkeslag paa Stillehavskysten» var et mer dekkende navn, men forslaget ble blankt avvist.

Etter en god matpause var det flere taler og mer sang. Blant annet var det en ung kar fra Haugesund som sang en sang som het: «Rogaland fagreste fylke i Norge, moder til daadstore etter(ætter) i nord.» Byens norske sangforening, kalt «Nordmændernes sangforening», deltok med flere sangnummer.

Søndag var i følge Bellesen selve hoveddagen når de amerikanske rogalendingene var samlet. Om denne dagen skriver han kun: «Vi ble heller ikke skuffet.»

Kilder:
Aftenbladet.no 

Ola Aurenes: Høyland gards og ættesoge

Søren Arneson: Gards- og ættesoga for Gjestal