Kriminell prestesønn på Fiskå

Fra Fiskå 1905

Peder Stud var prest i Strand i perioden fra ca. 1595-1616. En av hans sønner ble bonde på Fiskå og har satt spor etter seg i mange rettsprotokoller.

Peder Stud var en av de første lutherske prestene i Strand. Peder ble født ca. 1550. Hvor han ble født vites ikke, men han er nevnt i Suldal i 1579. Han ble prest i Strand en gang etter 1593.

Peder var gift og hadde fire barn da han kom til Strand. Hvem han var gift med er ukjent, men kona døde like etter at familien kom til Strand. Peder giftet seg på ny med den minst 30 år yngre og 18 år gamle Marta Thorsdatter Tjentland i 1598. Med den nye kona fikk han seks barn. Gjennom røttene til morfar Tomas Fjelde, stammer jeg fra to av disse barna til Peder. Disse barna var Samuel, som giftet seg til Fiskå, og ei datter som giftet seg til Heggheim. Etter at Peder døde, giftet Marta seg med Tord Tordsen, som var kapellan under Peder, og fikk to barn med han.

Strand kirke

Samuel Pedersen

I 1603 ble Peder Stud sitt sjuende barn født på prestegarden på Strand. De to eldste av Peders barn var allerede flyttet ut av heimen da Samuel ble født, men han han hadde likevel fire storesøsken å bryne seg på.

Vi vet ikke noe om Samuels barndom, men møter han i rettsprotokollene for første gang da han var blitt 22 år i 1625. Da ble han dømt av retten til å betale ei bot fordi han «laa med et løst quindfolk».

Senere samme år ble han stevnet på ny, denne gang av Kristoffer Grødem. Samuel hadde fridd til Kristoffer sin søster Marta, og de hadde avtalt å inngå ekteskap. Før de kom så langt, krenket Samuel Marta, og hun ble gravid. Da fikk Samuel kalde føtter, og slo opp med Marta. Far til Marta og Kristoffer var på det tidspunkt død, så da Samuel ble dømt, måtte han betale 40 riksdaler i bot og oppreisning til Kristoffer.

Saken mellom Marta og Samuel fortsatt imidlertid etter dette. I mars 1627 måtte han igjen møte i retten. Marta hadde da fått barnet, og i retten lovet Samuel å gifte seg med Marta og ta ansvaret både for henne og barnet. Men slik skulle det ikke gå.

I 1630 dukket Samuel opp i retten igjen. Han var nå blitt 27 år og var stevnet for å hatt samleie med to jenter. Den ene av jentene var den tidligere nevnte Marta. For dette forholdet fikk ikke Samuel noen streng straff. Men forholdet til den andre jenta var mer alvorlig. Denne jenta het også Marta og var datter til den første Martas søskenbarn. For å ha samleie med to så nære slektninger, var det på den tid dødsstraff som var den strengeste straffen.

Fra Fiskå 1886

Samuel forsvarte seg med at han ikke visst om at de to Marta-er var i slekt. Saken kom opp igjen på tinget i Årdal i desember 1632 og på Idse to dager etter tinget i Årdal. På begge disse ting førte Samuel mange vitner som bekreftet at slektskapet mellom Marta og Marta var ukjent. Det ser ut til at Samuel slapp med skrekken, og noe giftermål ble det ikke med noen av Marta-ene.

Gift i 1640

Samuel ble 37 år før han endelig ble gift. Bruden som han kom til å dele resten av livet sammen med, het Anna Josefsdatter Fiskå. Hun var ti år yngre enn Samuel, og hadde vokst opp på Ytre Fiskå. Anna og Samuel var leilendinger på om lag 1/3 av garden, mens Annas far brukte resten. Senere overtok Anna og Samuel hele gården, som også ble kalt Fiskåneset (br.1). De fikk tre barn sammen, Margrete som ble gift til Holta, Peder som overtok garden etter foreldrene og Marta.

Fiskå

Nye rettssaker

Samuels møte med rettsvesenet tok ikke slutt om han ble gift. I 1641 stevnet han selv en Taurabu for retten. Knut Tau hadde nemlig knivstukket den nygifte Samuel, og Samuel krevde Knut dømt. Samuel var så hardt skadd at han måtte til Stavanger for å få hjelp. Her fikk han behandling hos Frands Badscher og måtte betale sju riksdaler for hjelpa. I tillegg hadde han utgifter for kost og losji, mens han var i Stavanger. Knut ble dømt til å dekke alle Samuels utgifter. I tillegg ble han ilagt ei bot til kongen.

Så gikk det seks nye år. Samuel var blitt trebarnsfar, men temperamentet hadde han ikke klart å få kontroll på. På tinget i 1647 var Samuel stevnet av naboen Peder Grødem. Forseelsen var kanskje ikke så stor, men Samuel ble dømt for «Ørefygen han gaf Peder Grødimb». I 1658 fikk Samuel nok en gang ei bot. Denne gang ble han dømt for å ha såret Johannes Krogevold i handa med en kniv.

I 1658 ble Samuel sin sønn Peder, innkalt til soldattjeneste. Samuel nektet Peder å møte, og ble dermed stevnet for retten. Her forklarte han at han mente at Peder var alt for ung til å møte som soldat. Peder var 15 år på det tidspunktet. Han «var et lidet barn och Iche den tid haffde Veret til Sacramentet», forklarte Samuel. Videre sa han at Peder var tjener hos lensmann Holger Riskedal, og han hadde ikke fått beskjed om å møte. Samuel fikk bot for å ha holdt sønnen borte fra soldattjenesten.

Fiskå

I mars 1659 måtte Samuel møte på tinget på ny for samme sak. Da forklarte han at Peder hadde hugget seg i handa og ikke kunne møte til tjeneste. Tinget forlangte at Peder skulle møte på neste ting i juni 1659, men heller ikke da møtte Peder sammen med faren. På neste ting i november, tilbød Samuel seg å reise i militærtjenesten istedenfor sønnen. Om retten ikke godtok det, kunne han sende drengen Ole Eriksen. Fogden ville helst at Peder selv skulle gjøre soldattjenesten, men lovet å undersøke saken med lensherren. Hva som så skjedde, vet vi ikke. Rettsdokumentene er etter dette tause om saken.

Stavanger 1851 (tegning: erlingjensen.net)

Den siste gangen vi hører fra Samuel Fiskå, var han innkalt som vitne i en rettsak i Årdal. Saken gjaldt fisket i Mælsosen i Årdal. En Samuel Olsen hadde vært i tjeneste hos Siri Mæle i Årdal og var stevnet for retten for å ha skremt fisken i elva. Samuel Fiskå hadde opplysninger å bidra med om saken. Han kunne fortelle at han og Asbjørn Heggheim hadde vært på markedet i Stavanger. På vei heim gikk de innom Gunnar på Kuholmen og drakk ei kanne med øl. På samme sted satt Samuel Olsen og pratet med Ole Østerhus fra Årdal. Samuel Olsen fortalte da at han og andre på Mæle hadde kastet torv og mold i elva for å skremme fisken.

Samuel blir lagrettemann

Alle rettsakene Samuel var innblandet i, ser ikke ut til å ha svekket tilliten hans i bygda. I perioden fra 1658 og fram til sin død noe etter 1667, var han selv dommer på flere ting. I 1664 var han med å skrive under på manntallet for Årdal skipreide på kongsgarden i Stavanger. I 1666 var han også med på skatteinnkrevingen.

Samuels kone Anna ble ei gammel kone. Hun levde til 1705, og var altså 95 år gammel da hun døde. Garden har senere gått i arv i slekta helt fram til vår tid. Siste ledd i rekka som er oppgitt i Alsviks «Folk i Strand» er Sigrid og Ole Fiskå, som fikk datteren Olga Sigrid i 1958.

Kilder:

Jan Alsvik: Folk i Strand