Formenn i NLM Jørpelands første 100 år

Rasmus Larsen Tungland er den som har vært formann lengst i

Jørpeland misjonslag NLM. Her med kona Mallin.

Den første tiden i misjonslaget historie var det sjelden skifte av leder. Etter krigen ble det vanlig at flere byttet på, selv om det er noen gjengangere.

- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 17 -

Kinamisjonen (NLM) kom til Jørpeland i 1905. Da ble det dannet en kvinneforening. Misjonslaget ble først startet etter en vekkelse ved Svend Foldøen i 1911. Det foreligger ikke noen protokoll før etter krigen, så de første årene er det usikkert hvem som var leder.

Her er en oversikt så langt jeg har funnet ut. Antall år formann totalt i parentes:

1911-1913: Tarald Fjelde (2)

1913-1938: Rasmus Larsen Tungland (25?)

1938-1940: Tomas Emil Fjelde (2)

1940-1946: Martin Tungland (8?)

1946-1948: Tore Fjelde (10)

1948-1950: Martin Tungland

1950-1954: Tore Fjelde

1954-1958: Torkel Jøssang (11)

1958-1959: Ole Voll Tungland (1)

1959-1960: Rasmus Nordbø (2)

1960-1962: Torkel Jøssang

1962-1963: Rasmus Nordbø

1963-1964: Torkel Jøssang

1964-1966: Konrad Eltervåg (2)

1966-1968: Torkel Jøssang

1968-1969: Tore Fjelde

1969-1971: Torkel Jøssang

1971-1973: Osvald Korsvik (2)

1973-1977: Leif Sandvik (4)

1977-1978: Karl Tungland (5)

Tore Fjelde var formann i tilsammen 10 år

1978-1981: Tore Fjelde

1981-1983: Karl Tungland

1983-1985: Odd Jøssang (5)

1985-1986: Vegard Skjørestad (3)

1986-1987: Reidar Bjørkvik (1)

1987-1989: Karl Tungland

1989-1991: Karsten Øvstebø (2)

1991-1993: Magnus Bjørheim (2)

1993-1995: Vegard Skjørestad

1995-1998: Odd Jøssang

1998-2000: Hans Kirkholm (2)

2000-2001: Reidun Noraberg (1)

2001-2003: Audun Jøssang (2)

2003-2004: Arild Berge (1)

Reidar Bjørkvik var formann ett år. Her er han sammen med kona

Beathe (t.v) og Torkel og Johanna Botnehagen

Medlemsprotokoll Jørpeland misjonslag 1956-1970

Misjonskvinner på tur til Preikestolhytta på 1960-tallet. f.v. Mallin Tungland,

Johanna Ravnås, Tøri Hersdal, Sanna Nilsen, Sigrid Voll, 

Inga Fjelde, Anna Lea og Hulda Grødem

Det var først i 1946 at det ble bestemt at det skulle være skriftlig medlemskap i Misjonslaget for NLM på Jørpeland. Men dette ble det ikke noe av før i 1956.

- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 16 -

Den protokollen som ble påbegynt i 1956, ble ajourført fram til om lag 1970. Om alle som var tilknyttet NLM i kortere eller lengre perioder tegnet seg som skriftlig medlem, vites ikke. Men protokollen gir et lite glimt av hvem som var med.

Her følger en oversikt, i den rekkefølge de er ført inn i protokollen:

Kirsti og Rasmus Voll Tungland, Tungland

Mallin og Rasmus Larsen Tungland, Tungland

Kristina og Hartvik Bokn, Jørpeland

Tomasine og Martin Førland, Jørpeland

Ingeborg og Gabriel G. Tungland, Jørpeland

Marie og Erik Isaksen, Jørpeland

Maria og Erik Isaksen var medlemmer i NLM. 

Maria var med i kvinneforeningen fra starten i 1905

Her er de sammen med barna Marta, Anna Karine, 

Mary, Else Marie, Olaus og Isak.

Gurina Jørpeland, Jørpeland

Laura Gjerde, Jørpeland

Petra Bliks, Jørpeland

Sanna Nilsen, Jørpeland

Ranveig og Rasmus Nordbø, Jørpeland

Inga og Tomas Fjelde, Tungland

Sigrid og Ole Voll, Tungland

Jenny og Martin Tungland, Jørpeland

Tora og Tomas Tungland

Tora og Tomas Tungland, Jørpeland

Lars Tungland, Tungland

Grete og Einar Kvalvåg, Jørpeland

Marta og Martin Kvalvåg, Jørpeland

Marta og Tore Tungland, Tungland

Karoline og Gunnar Kvalvåg, Tungland

Dagny og Arne Fløysvik, Jørpeland

Tora og Ole Jørpeland, Jørpeland

Anna Taraldsen Fjelde, Jørpeland

Gurina Barkved, Barkved

Guro Barkved, Barkved

Hulda og Tore Grødem, Jørpeland

Vally og Torkel Jøssang, Jørpeland

Ester og Tore Fjelde, Tungland

Margaret og Leif Sandvik, Jørpeland

Kirsten og Bertinius Tungland, Jørpeland

Johanna og Torkel Botnehagen, Tungland

Gulleik Dahle, Jørpeland

Lars Sandvik, Jørpeland

Aslaug og Olav Hersdal, Jørpeland

Georg Jakobsen, Jørpeland

Johannes Tungland, Tungland

Ellinor og Sverre Barkved, Barkved

Solveig og Arthur Nessa, Jørpeland

Johanna Sandvik, Jørpeland

Ingeborg Jakobsen, Jørpeland

Gudrund Skjørestad, Jørpeland

Anna Rygh, Jørpeland

Sigrid Lunde, Jørpeland

Tordis Langeland, Jørpeland

Hanna og Gabriel Berge, Jørpeland

Aslaug og Ragnar Mugås, Barka

Johan Kolstø, Tungland

Johanna Ravnås, Tungland

Tøri Hersdal, Jørpeland

Karoline og Gunnar Kvalvåg

Marta P. Tungland, Jørpeland

Oddveig Trahaug, Jørpeland

Karen A. Tungland, Jørpeland

Andreas Bjørheim, Leite

Klara Ravnås, Jørpeland

Lars Lunde, Jørpeland

Oskar Sandvik, Tungland

Hulda Gjerde, Jørpeland

Torvald Helgeland, Jørpeland

Rangvald Levik, Jørpeland

Marit og Osvald Korsvik, Jørpeland

Målfrid og Per Haualand, Jørpeland

Astrid Nordbø, Jørpeland

Jon Marthinsen, Jørpeland

Arne Mansåker, Jørpeland

Marit og Magnus Bjørheim, Jørpeland

Eli, Kristoffer og Knut Nikolai Fjelde, Jørpeland

Olaug og Kornelius Eltervåg, Jørpeland

Tordis og Arthur Rørheim, Jørpeland

Gunhild og Jostein Vatne, Jørpeland

Marthon Ravnås, Jørepland

Eli Sandvik, Tungland

Tordis Tungland, Tungland

Nora og Ragnar Tungland, Tungland

Mary Bjørheim, Jørpeland

Paula Helgøy, Jørpeland

Jorunn Gjerde, Jørpeland

Ella Fossdal, Jørpeland

Berta Alsvik, Jørpeland

Tjøstheim

Agnes Thorsen, Jørpeland

Til sammen blir det 120 medlemmer. Det er mange i ei bygd som Jørpeland.

Kilder
Jan Alsvik: Folk i Strand
Medlemsbok for Misjonssambandet

Barne- og ungdomsarbeidet vokser fram

Gry i 2018

Det skulle gå mange år etter at Kinamisjonen kom til Jørpeland, før det ble startet et eget arbeid for barn og unge. Ikke før på 1930-tallet ble den første barneforeningen stiftet.

- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 14 -

Det var ikke noe eget ungdomsarbeid på bedehuset før 2.verdenskrig. De unge og de eldre skulle være sammen, var idealet. Mange av de som kom med i vekkelsene ved Kvinlaug i 1905 og Foldøen i 1911 var ungdommer og Foldøen var de unges store ideal. I denne artikkelen vil vi se litt på det barne- og ungdomsarbeidet som ble drevet i regi av NLM fram til 1975.

Tomas Emil Fjelde var med å starte det første guttelaget for NLM på Jørpeland

Guttelag på Tungland

Det første barnearbeidet i NLM regi var et guttelag stiftet av Tomas Fjelde og Lars Tungland på Tungland. Dette guttelaget holdt til i kjelleren hos Lars Tungland og ble stiftet på midten av 1930-tallet. Ådne Berge fra NLM var med og hjalp til med oppstarten. Laget fikk navnet «Framtid». Hvor lengre dette laget ble drevet, er ikke klart.

Neste gang barne- og ungdomsarbeidet nevnes, er i styret for Misjonslaget sin protokoll for 1946. Da nevnes at yngreslaget ikke er i drift fordi lederne for laget var bortreist. Lederne var Marton Fjelde og Leif Sandvik. Det betyr at det må ha vært et yngreslag i drift ei tid. I 1947 meldes det om at yngreslaget fremdeles ligger nede.

På styremøtet 18. november 1949 er det notert at Tore Fjelde ville start guttelag. Tre måneder senere ble det meldt på styremøte (28. februar 1950) at det nå var startet guttelag på Tungland. Dette laget var litt på og av de neste tre årene. Det var problem med lokaliteter. Laget ble forsøkt flyttet til Langeland kapell, men der ble det konflikt med pedellen.

Gry ble også brukt til arrangement for voksne. (Strandbuen 3.12.1992)

Gry – eget hus for gutte- og jentelag

1. mars 1953 ble det vedtatt i styret at det skulle startes opp igjen med guttelagsarbeid. Ragnar Mugaas fikk ansvaret. Formannen i styret, Tore Fjelde, reiste spørsmål om ikke NLM burde bygge et hus som var beregnet på yngresarbeidet. Dette forslaget fikk medhold i styret og Tore Fjelde og Einar Kvalvåg ble bedt om å arbeide videre med denne saken. På dette styremøtet var også Oskar Sandvik, Johannes Tungland, Einar Kvalvåg, Lars Tungland og Ragnar Mugaas med for å drøfte denne viktige saken.

Gry (foto Dagen 25.05.1963)

Tore Fjelde og Einar Kvalvåg tenkte på Arnt Jøssang sin gard på toppen av Askvikbakken, som aktuell som tomt for det nye gutte- og jentelagshuset. De gruet nok for å spørre Arnt Jøssang, og konfererte med forkynneren Olav Hovda hvordan de skulle gå fram. Hovda var på en møteserie på Jørpeland på den tiden. Han sa at «den som tror, haster ikke. Kanskje kommer Arnt Jøssang på basaren i kveld, så kan dere spørre han da.» Og nettopp det skjedde. Arnt var den første som kom på basaren og Einar Kvalvåg snakket med han. Arnt var villig til å selge, og et møte for å avtale pris og beliggenhet ble avtalt. Tomt ble avtalt og prisen ble kr.3.577,-.

Julesalg på Gry. Strandbuen 01.12.1993

På neste styremøte 12. april 1954 ble det valgt et styre for arbeidet blant barna. Einar Kvalvåg, Leif Sandvik, Ragnar Mugaas, Olav Hersdal, Oskar Sandvik og Johannes Tungland ble valgt. Det ble også notert på dette styremøtet at de hadde fått løfte om tomt av Arnt Jøssang. Tore Fjelde, Ragnar Mugaas, Einar Kvalvåg og Arne Fløysvik ble valgt til å arbeide videre med saken.

Det gikk greit å få byggetillatelse og arbeidet ble satt i gang. Det ble lånt kr.6.000,- og dette var nedbetalt i 1974. Det meste av arbeidet med huset ble gjort på dugnad, og 24.11.1956 kunne misjonslaget innby til åpningsfest av det nye gutt- og jentelagshuset «Gry». I januar 1957 ble det så startet et lag for gutter og ett for jenter. 60 gutter og 25 jenter møtte fram første semester. Det var 15 ledere i guttelaget og tre i jentelaget.

Søndagsskolen på Fiskå 1926. Lærer Gullik Himle

Jørpeland Kristelig Ungdomsforening og søndagsskolen

Ungdomsforeningen på bedehuset sto ikke tilsluttet noen misjonsorganisasjon. Ungdommer fra alle organisasjonene på bedehuset var sammen om denne foreningen. Når den ble stiftet, vet jeg ikke. Første gang vi møter Ungdomsforeningen i NLMs styreprotokoller er i 1962. Da søkte ungdommene misjonsorganisasjonene om å få tildelt noen flere dager på bedehuset, for å øke møtevirksomheten. Det ble tillyst et samrådingsmøte, som jeg ikke har noe referat fra. To år sener er det protokollført i NLMs protokoll at de ber Ungdomsforeningen ta ansvar for den første møteuka i februar, hvor Jesper Krogedal denne gang var oppsatt som taler.

På samme måte som Ungdomsforeningen, var også søndagsskolen uavhengig av organisasjonene på bedehuset. Hvor lenge det har vært søndagsskole på Jørpeland vet jeg ikke, men bildet under er fra 1949, så det må i alle fall ha vært søndagskole siden den tid. Mange av NLMs medlemmer var lærere på søndagsskolen. I følge Jan Alsvik var det sju søndagsskoler i Strand kommune i 1926. Alt tyder på at minst en av disse må ha vært på Jørpeland.

Søndagsskolen Jørpeland 1949. 

Egen ungdomsforening for NLM?

I 1969 vedtok styret å oppnevne ei egen ungdomsnemnd for NLM. Denne besto av Samuel Norland (formann), Ellen Fjelde, Åse Jøssang, Arne Mansåker og Osvald Korsvik. Denne nemnda skulle arbeide for å få barn og unge på leir, prøve å få i gang ungdomsgrupper og rekruttere ledere.

Nye medlemmer kom til i 1972: Lillian Alsvik, Geir Sandvik, Anne Botnehagen, Tormod Nessa, Arne Mansåker og Osvald Korsvik. Det ser ikke ut til at denne nemnda ble noe langvarig prosjekt. Etter 1972 er ungdomsnemnda ikke lenger nevnt.

Osvald Korsvik var med i oppstarten av Ungdomsnemnda

(foto: Lindesnes)

30.03.1971 var det et ledermøte der styret for misjonslaget samlet ungdomsnemnda og lederne i gutte- og jentelaget. I tillegg møtte kretssekretær Tore Tungland og Pet Karlsen. Målet med kvelden var å samtale om barne- og ungdomsarbeidet og veien videre. Osvald Korsvik ble bedt om å stå som formann i Ungdomsnemnda, og den ble innmeldt i kretsen. Det ble opplyst at ca. 30 barn og unge fra Jørpeland var påmeldt til NLMs påskeleirer dette året. Det kan se ut til at gutte- og jentelaget slet tungt i denne perioden. Det ble bestemt på dette møtet å starte opp igjen for fullt til høsten og å be kretsen om støtte og hjelp.

I 1975 melder protokollen at det er dannet (usikkert når) et tenåringslag, kalt «Tenåringsjentene».

Kilder:
Protokoll misjonslaget Jørpeland NLM

Jan Alsvik: Strand bygdebok
Strand historielag
dagen.no

Mange møter – lite vekkelse

F:v. Josef Tungland, Tore Tungland og Alf Sandvik

Tiåret 1961-1970 var preget av omfattende møtevirksomhet for NLM. I årsmeldingen meldes ofte at misjonsfolket lengter etter at folk skal bli frelst.

- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 12 -

I denne artikkelen vil vi se litt på noe av hva styret for NLM sin protokoll, forteller om møtevirksomheten.

Avskjed- og velkomstfester

Det er en lang og god tradisjon at det blir arrangert fest for misjonærene når de reiser ut, og når de kommer heim. Det var mange slik fester i denne perioden. Sommeren 1961 var Lars Jøssang og familien klar for ny utreise til Japan. Misjonsfolket stilt opp og laget til avskjedsfest midt på sommeren, nærmere bestemt 8. juli.

Tre år senere kom Lars sin bror, Jon Jøssang heim fra Tanzania. Da ble det selvsagt ny fest på bedehuset. Sommeren 1965 kom Lars og familien heim igjen, og da ble det fest i midten av august. Alf Sandvik kom også heim sommeren 1965, men siden han bodde på Voss, fikk de ikke til noen velkomstfest for han og familien. 31. juli 1966 var det imidlertid avskjedsfest for Alf og familien. Da var de klar for en ny periode på Taiwan.

Å arrangere misjonsfest på selveste nyttårsaften, hører vel til sjeldenheten. Det skjedde imidlertid på Jørpeland bedehus 31. desember 1966. Da var Jon Jøssang klar for en ny tur til Afrika og familien var på besøk hos slekta på Jørpeland. Broder Lars fikk sin avskjedsfest i januar 1967.

Jorunn Nordbø ble den første kvinnelige misjonær for NLM fra Jørpeland

I 1968 var en ny misjonær fra Jørpeland klar for utreise. Det var Jorunn Nordbø, datter til Rannveig og Rasmus Nordbø. Mer om henne i en senere artikkel. 24. august var det avskjedfest for henne på bedehuset. Lars Jøssang hadde kortere perioder på dette tidspunktet, men fest ble det likevel. I august 1969 arrangerte misjonslaget velkomstfest for han. I oktober 1970 ble det også arrangert velkomstfest for Magnus Tausjø fra Tau.

Stor møtevirksomhet

Det var stor møtevirksomhet på Langeland kapell på 1960-tallet. Det var 6-7 organisasjonen som hadde sine møter, så det var ikke lange opphold mellom møtene i perioden mellom 1. september og påske. Det var derimot heller rolig på sommerhalvåret. For å få et glimt av hvilke møter som ble arrangert av NLM, skal vi se litt på virksomheten i 1965 og 1970:

Odd Dubland var ofte på Jørpeland på 1960-tallet

1965: Møteserier: 6.-24.1 ved Odd Dubland og Oskar Stakkeland. Her meldes at noen ble frelst. 20.-21.2 ved Trygve Veggeland. 3.-8.3 ved Klomstein og Årsland. September ved Alfred Lien og Keld Hoelgaard. 12.-18.10 ved Lars Halle og 20.-26.10 ved Jørgen Narvestad. Til sammen åtte møteuker.

Enkeltmøter:17.1 Noreamøte ved Åge Nevland og Randulf Saunes. Påsken: Karl Sletthei og Peder Thorsen. 13.5: Masaki fra Japan og Erik Grasmo. 17.5: Thorvald Heggdal og Sven Skretting. 15.8: Lars Jøssang. 3.10: Tore Steinsland. 6.12: Lars Jøssang. 18.12: Kaspar Vatland.

1970: Møteserier: 6.-18.1 ved August Larsen, Kjell Trodahl, Frode Steen og Torbjørg Eie

25.2-8.3 ved Olav Hovda. 2.-6.9 ved Magnus Solberg og Søren Wiik (lørdag). 6.-11.10 ved Odd Dubland og Tore Tungland (11.10). Til sammen seks uker.

Enkeltmøter: Påsken: Odd Dubland og Sverre Østebø. 17.5: Sverre Østebø. 30.5: Sverre Østebø. 14.6: Terje Thorsen. 2.8: Peder Thorsen. 23.8: Lars Jøssang og Thorleif Odden

29.8: Asfav Kelbera og Kristoffer Hetland. 13.10: Erling Ekroll. 18.10: Velkomst for Magnus Tausjø. 19.12: Årsmøtet. Vitnemøte. Peder Thorsen skulle vert med, men ble forhindret.

I tillegg til disse møtene ble det arrangert misjonsmøter, bønnemøter, nattverdmøter og foreningsmøter.

Jørpeland Kristelig Ungdomsforening

Ungdomsforeningen på bedehuset sto ikke tilsluttet noen misjonsorganisasjon. I 1962 søkte de organisasjonene om å få tildelt noen flere dager for å øke møtevirksomheten. Det ble tillyst samrådingsmøtet. To år sener er det protokollført i NLMs protokoll at de ber Ungdomsforeningen ta ansvar for den første møteuka i februar, hvor Jesper Krogedal denne gang var oppsatt som taler.

Kjersti Voll Tungland var med å stifte Jørpeland eldre kvinneforening NLM 

i 1905. Hun var formann i mange år. Her sammen med mannen Rasmus.

Smådrypp

Ellers tar vi med fra protokollen for denne perioden at noen ble frelst i en møteserie i februar 1966 og flere kom med i en forlenget møteserie ved Arne Aano og Torbjørn Lending i januar-mars 1967.

NLMs kretsstyre ønsket å opprette barnehager. De spurte styret på Jørpeland i 1969 om Gry kunne være aktuelt til et slikt formål. Styret var positive og oppnevnte et styre for barnehagen med Tore Fjelde som formann. Dette tiltaket må ha strandet, for det er ikke omtalte sener i protokollen.

I 1969 vedtok styret å oppnevne ei egen ungdomsnemnd. Denne besto av Samuel Norland (form.), Ellen Fjelde, Åse Jøssang, Arne Mansåker og Osvald Korsvik.

27. mai 1961 arrangerte den Yngre kvinneforeningen 25 års jubileumsfest. Samme året døde Kjersti Voll Tungland som hadde vært med å starte den Eldre kvinneforening i 1905 og som hadde vært formann i denne foreningen i veldig mange år.

Kilder

Protokoll Jørpeland misjonslag NLM
Jan Alsvik: Folk i Strand

Etterkrigstid med lederskifter og nye misjonærer

Jørpeland eldre kvinneforening NLM startet 1905

Det var Martin Voll Tungland som var formann i misjonslaget for Kinamisjonen på Jørpeland da krigen sluttet i 1945. Det var omfattende møtevirksomhet i etterkrigstiden og yngre krefter kom etter hvert med i ledelsen.

- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 10 -

Jeg har ikke klart å oppspore protokoll fra misjonslagets styremøter fra før 1960. Josef Tungland hadde samlet en del stoff om NLMs historie på Jørpeland. Der er det noen stikkord fra en protokoll som starter høsten 1945.  

Lederskifter 1945-1950

Rasmus Larsen Tungland var leder i misjonslaget fram mot omtrent 1938. Min morfar, Tomas Fjelde, var formann ett par år. Dette var antakelig i 1938-1940. Det er mulig det var han som overtok, da Rasmus sluttet. Hvem som var formann under krigen, vet jeg ikke. Jeg antar at det var Martin Tungland som overtok etter Tomas og var formann fram til 1946. Da overtok Tomas sin sønn, Tore Fjelde, som var formann i 1946-1948, før Martin kom tilbake for en toårs periode.

I denne femårsperioden var for øvrig følgende medlemmer av styret for en kortere eller lengre periode: Rasmus Larsen Tungland, Rasmus Nordbø, Hartvik Bokn, Martin Kvalvåg, Torkel Jøssang, Tomas Tungland, Tomas Fjelde (1948-1950) og Ole Voll Tungland.

Tomas Fjelde var formann en kort periode. Her sammen med kona Inga.

Småglimt fra perioden 1945-50

Første årsmøtet etter krigen var i forbindelse med offeruka i oktober 1945. Det møtte 50 stemmeberettigede. På årsmøtet ble det satt fram forslag om at det skulle innføres skriftlig medlemskap i foreningen. Dette ble vedtatt med 27 mot 23 stemmer. Det skulle imidlertid gå 10 år før skriftlig medlemskap ble innført.

Utenom møteuker, arrangerte misjonslaget faste søndagsmøter, Disse var det Rasmus Nordbø, Hartvik Bokn og Rasmus Larsen Tungland som hadde ansvaret for. Slev om det formelt ikke var misjonslaget som hadde ansvaret for nattverdmøtene, var det likevel NLM-folk som ledet samlingene. Rasmus L. Tungland hadde hatt ansvaret for disse fra starten i 1911. Nå fikk han med seg bl.a. nevøen Tore Fjelde. Senere startet misjonslaget også opp med faste misjonsmøter og husmøter. Det ble oppnevnt egne komiteer for disse møtene.

På første styremøte etter årsmøtet i 1945, kom det opp en sak som skulle bli vanskelig å takle. Fagforeningen «Jern og metall» eide Folketshus. Det var snakk om at fagforeningen skulle selge huset sitt og bygge nytt på nabotomta. Da dukket det opp forslag om at Folkets hus skulle kjøpes som nytt bedehus. En komite ble oppnevnt og anbefalte kjøp, subsidiert at det ble arbeidet for å få ny tomt til et helt nytt bedehus. Styret for misjonslaget ville ikke være med på et slikt kjøp, men anbefalte at medlemmer kunne være med på fritt basis og at huset ble eid av kristenfolket.

Folketshus på Jørpeland

Saken kom opp på nytt i 1947. Da vedtok et klart flertall å støtte styrevedtaket fra 1945. Rasmus Larsen Tungland var uenig i det, og foreslo at Kinamisjonsfolket ikke skulle være med på å bygge nytt bedehus. Han foreslo også at de av Kinamisjonsfolket som ville være med på nybygg, skulle bli ekskludert. Han trakk imidlertid dette forslaget før det kom til avstemming. Etter dette trakk Rasmus Larsen Tungland seg fra styret for misjonslaget. Det ble imidlertid ikke noe av salget av Folket Hus, ei heller noe nybygg av bedehus.

I 1945 var Kinamisjonen på Jørpeland 40 år. Dette ble feiret med en stor jubileumsfest 9. desember. På festen var det et historisk tilbakeblikk ved Rasmus Larsen Tungland. I 1946 var det en annen stor begivenhet. Da arrangerte misjonslaget den første avskjedsfesten for en Kina-misjonær i Strand. Det var Lars Jøssang og kona Ingrid fra Rennesøy, som misjonsfolket tok farvel med. Jøssangs reiste til Kina i 1946.

Oskar Kvalvåg ble omvendt i en vekkelse på Kvalvåg ca 1940. 

Han ble senere predikant i NLM. Her er han sammen med 

brødrene Marton og Tore Fjelde.

På 1930-tallet ble det stiftet et guttelag på Tungland. Senere kom det også i gang et yngreslag med Marton Fjelde og Leif Sandvik som ledere. Dette ble lagt på is i 1946 på grunn av at lederne reiste bort. Til styremøtet i 1949 forelå det melding fra Tore Fjelde om at han ville starte opp igjen guttelag på Tungland. Se for øvrig en senere artikkel om barne- og ungdomsarbeidet.

Gamle G. G. Tungland foreslo overfor styret for misjonslaget i 1950 at organisasjonene på bedehuset burde gå sammen om en felles møteaksjon og lønne en frittstående evangelist som taler. Dette for å «få bort noe av organisasjonspreget». Styret for misjonslaget var ikke enig med G.G. og forslaget ble derfor nedstemt.

Tore Fjelde ble en sentral leder i NLM etter krigen

Smådrypp fra perioden 1951-1960

I denne perioden var følgende formenn i misjonslaget: Tore Fjelde 1950-1954. Torkel Jøssang 1954-1958 og 1960-1962. Ole Voll 1958-1959. Rasmus Nordbø 1959-1960. Nye styremedlemmer i denne perioden var: Bert Tungland, Tore Barkved, Oskar Sandvik (1958-60), Torkel Botnehagen, Arne Fløysvik og Lars Tungland.

En oversikt i årsmelding for 1951 viser hvilken møteaktivitet det dette året var i Kinamisjonen, som nå hadde skiftet navn til Norsk Luthersk Misjonssamband: Det hadde startet med to møteuker i januar, ei møteuke i mars, noen møter i påsken, 17.mai fest, guttelagsbasar i juni, Fjellhauglaget i juli, stevne i august, fest for yngre kvinnelag i september og 3 møteuker i oktober. I tillegg kom møtene i de ulike foreninger, søndagsmøter, misjonsmøter og nattverdmøter.

Bedehusungdommer fotografert på Preikestolen (t.h.)

sammen med noen ukjente

Gry. Behovet for egne lokaler for gutte- og jentelagsarbeidet var stort. De hadde dette først i heimer, deretter på bedehuset, hvor det ble konflikt med pedellen. I 1953 ble det derfor vedtatt å bygge et eget hus til dette formålet, og Gry ble innviet 24. november 1956. Gutte- og jentelag startet i januar 1957 med 60 gutter og 25 jenter. Det var 15 ledere i guttelaget og tre i jentelaget. Mer om dette i kommende artikkel om barne- og ungdomsarbeidet.

Ellers melder protokollen om velkomstfest for Ingrid og Lars Jøssang i 1953. I februar 1954 var det avskjedsfest for Lars Jøssang sin bror, Jon. Han skulle reise ut som misjonær til Tanzania. I 1955 ble endelig skriftlig medlemskap innført. Det meldes om åndelig tørre tider. I 1960 derimot, kan det endelig meldes om vekkelsesluft over Jørpeland i NLMs virke. Da var Peder Thorsen forkynner i om lag to måneder på nyåret, og flere ble frelst. Senere var det flere som ble med både under påskemøtene og møter høsten 1960. I juni var det kombinert velkomstfest for familien Lars Jøssang, og avskjedsfest for Alf Sandvik og kona Martha som skulle reise ut som misjonærer til Taiwan for første gang.

Kilder:

Verdens Gangs`s haandbog for avislæsere

Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland

Jan Alsvik: Strand bygdebok

Jan Alsvik: Folk i Strand

Njål Tjeltveit red.: Bedehusarven. Artikkel av Josef Tungland: Møte mellom gamalt og nytt på bedehusa kring 1900.

Emil Birkeli: Liv i vekst

John Nome: Demring i Norge

Holger Barkved: Soga um Strand

Johan Veka: Glytt frå kristenlivet i Rogaland.

Josef Tungland: Upublisert materiale om kristenliv i Strand

Kristoffer Fjelde: Det fyrste bedehuset i Noreg
Strand historielag

Strand historielag: Artikkel av Odd Tungland

Aftenbladet.no
nb.no
Erling Jensen: Lokalhistorie Rogaland FB
Protokoller Jørpeland misjonslag