Bilde av dårlig kvalitet som jeg tror er Torvald Tengesdal
(foto privat)
Oldefar Ole Torkelsen
Tengesdal fikk et liv med mye motgang, sykdom og død. Han var selv psykisk syk,
og dro hele familien med i et rastløst liv.
I serien om mine
besteforeldres søsken, er jeg nå kommet til farmor Olava Sandvik sine ni
søsken. Farmor var nummer sju i søskenflokken. I denne artikkelen vil jeg
omtale seks av hennes søsken. Ingen av disse fikk egen familie og tre av dem
døde som små.
Oldefar Ole Torkelsen ble
født på bruk 4 på Kjosavik i gamle Høyland kommune. Både faren og mora var fra
Kjosavik. Bruk 4 var far til Ole sin heimegard, mens mora kom fra bruk 2. Ole var nummer to i sin søskenflokk, etter en
eldre bror. Broren giftet seg imidlertid til en gard på Skjørestad i Riska, så
det ble Ole som overtok odelen på heimegarden. Garden til Ole var forholdsvis
stor, så Ole var velholden etter den tids forhold.
Det var mye inngifte blant
folket på Kjosavik og nabobygda Tengesdal. Ole sine besteforeldre på farssiden var
søskenbarn, og flere i slekta slet med psykiske problemer. Morfar til Ole var
alkoholiker, noe som hadde sine store utfordringer.
Høsten 1882 ble Ole gift
med Martha Thoresdatter fra Kylles, litt lenger vest i Høyland. Ole var da 22
år gammel, mens Martha var 28. Martha døde om sommeren, året etter bryllupet og
to uker etter en dramatisk fødsel. Ole hadde noe han ønsket å bekjenne for
Martha før bryllupet, men han våget ikke å åpne opp. Når hun døde, var det
selvsagt for sent. Dette i tillegg til sorgen, utløste psykiske problemer hos
Ole. Disse problemene resulterte blant annet i en trang til kleptomani.
Jeg har ikke bilde av Ole Tengesdal, men dett skal være broren Nils Kristian med
familie, som bodde på Fløysvik (foto ukjent)
Året etter at Martha døde,
hadde Ole et forhold med sitt søskenbarn Karen Gurine Mathiasdatter Tengesdal. Karen
ble gravid og fødte en sønn 19. juni 1885. Halvannen måned senere ble Karen og
Ole gift, og de ble foreldre til min farmor Olava. Karen og Ole sine fedre var
søsken. Karen sin far døde i 1876, kun 45 år gammel. Mor hennes giftet seg på
nytt, og hun flyttet sammen med sin nye mann til Stavanger på begynnelsen av
1880-tallet. Karen ble ikke med til Stavanger, men arbeidet som tjenestepike på
en gard i nærheten av heimen.
Gardsnavnet Kjosavik er
brukt i flere ulike varianter. I denne slekten, ble navnet skrevet Tjosevig.
Jeg bruker i fortsettelsen navnet slik det er i bruk i dag. Jeg vil videre
presentere de seks ugifte barna til Ole (fire av disse var sammen med Karen). De
tre søsknene til farmor som ble gift, blir presentert i egne artikler.
Thomas og NN Olsen
Kjosavik
Gleden var stor da Martha
og Ole ble klar over at de ventet barn. Magen til Martha vokste nok raskere enn
ved en normal graviditet, for det var to gutter som var unnfanget. Da fødselen
kom i gang 27. juni 1883, ble det alvorlige komplikasjoner. Det viste seg at en
av guttene var død i mors mage, mens den andre var veldig svak.
Det ble raskt konstatert
at det sto om livet også for den andre gutten. Han ble derfor i all hast
nøddøpt i heimen på Kjosavik. Denne gutten fikk navnet Thomas, men før dagen
var omme døde også han. Allerede fire dager etter ble de to tvillingene
begravet fra Høyland kirke. Kun Thomas er innført i kirkeboka, men jeg antar at
hans navnløse bror ble lagt i samme kiste siden brødrene døde samme dag. Dette
er imidlertid usikkert, da vanlig praksis på denne tiden var at dødfødte ble begravet
i kista til en ukjent, uten at foreldrene fikk vite hvor. Om mor Martha fikk
være med i begravelsen, var nok tvilsomt. Hun fikk store komplikasjoner etter
fødselen og døde som nevnt 11. juli samme år. Dødsårsaken er oppgitt: «Død på
barselseng». Martha ble begravet 17. juli og ble 31 år gammel.
Jeg har heller ikke bilde av Marcelius Tengesdal, med her er mor
hans Karen, med døtrene f.v. Gurine, Karoline og Olava med
Magnus på fange. (foto privat)
Ole Marcelius Olsen
Tengesdal
Som nevnt over, ble Ole
Kjosavik far for tredje gang den 19. juni 1885. Den nyfødte ble registrert i
kirkeboka som født utenfor ekteskapet med Karen Tengesdal som mor og Ole
Kjosavik som far. Siden Karen og Ole var søskenbarn, måtte de søke myndighetene
om tillatelse til å gifte seg. Dette tok tid, og er en mulig årsak til at Karen
og Ole ventet til etter fødselen før de giftet seg.
Når alle formaliteter var
i orden, ble bryllup bestemt til søndag 4. august 1885, og samme dag ble sønnen
deres båret til dåpen. Han fikk navnet Ole Marcelius, og faddere var farfar
Torkild Kjosevik, filleonkel Reinert Øglend, onkel Nils Kristian Kjosevik,
Jørgine Vatne og Elisabet Kjosevik. Han brukte kun navnet Marcelius til daglig.
Marcelius fikk en
oppvekst preget av en far med personlige problemer. Far Ole ble ofte tatt for
nasking, og var i politiets klør minst to ganger mot slutten av 1880-tallet. I
1890 hadde han vært på et større tokt i Stavanger, og da politiet møtte opp på
Kjosavik for å arrestere han, hadde han stukket av. Spekulasjonene gikk om at han
hadde tatt sitt liv, men etter et par måneder på rømmen, dukket han opp og ble
arrestert. Rettsaken var i juni 1891, hvor Ole ble erklært psykisk syk
(kleptoman) og dermed ikke strafferettslig tilregnelig. Myndigheten anket, og i
lagmannsretten i februar 1892, ble den første dommen opphevet og han ble dømt
til et halvt års fengsel. Etter det finnes ikke spor etter forbrytelser begått
av Ole i rettssystemet.
I januar 1890 hadde Ole
annonsert garden til salgs, men dette salget ble det ikke noe av. All denne
uroen rundt faren, satte nok sitt preg på Marcelius. Han ble konfirmert i Høyland
kirke 1. oktober 1899. Det ser ikke ut til at han manglet evner til å lære, for
han fikk karakteren «meget bra» i kristendomskunnskap. På dette tidspunkt hadde
familien på Kjosavik øket betydelig, så Marcelius måtte ute i arbeid så snart
konfirmasjonen var over.
Fra Tengesdal (foto Ove Sandvik)
Løsningen for Marcelius ble
ullvarefabrikken på Ålgård. Han fikk bo i huset til enkemann Aadne Lima og hans
to små døtre. Aadne hadde også boende ei tjenestejente og tre andre arbeidere
fra ullvarefabrikken. Ole ble på Ålgård fram til 1903. Da bestemte han seg for
å emigrere til Amerika. Faren hadde da solgt garden på Kjosavik i 1901, og
kjøpt et mindre bruk på Tengesdal i Høle. Odelsgutten Marcelius så nok ikke lyst
på å overta dette bruket. Siden far Ole kun var 43 år gammel i 1903, var det
også mulig at Marcelius ville til Amerika for å tjene seg opp kapital, før han
kom tilbake for å overta garden. Dette blir bare spekulasjoner.
Livet i Amerika ble ikke
enkelt for den 18 år gamle Marcelius. I avisa Sterling Standard som utgis i
Sterling Illinois, sto det en etterlysning i avisa som kom ut 14. desember
1906. I denne notisen er det en Marshal Harper som etterlyser Marcelius
Tengesdal. Det var funnet en stor koffert i et skur. I kofferten var det mange
klær og en bunke med brev, der Marcelius sitt navn sto på mange av breva. I
tillegg var det flere kvitteringer på beløp som Marcelius hadde sent til
foreldrene i Norge, og noen bilder av en mann.
Man antar at Marcelius
var ansatt som bygningsarbeider i Keyston Warehous, og innsenderen fryktet hva
som hadde skjedd med Marcelius. En av de andre ansatte hadde nettopp vært innom
Harper og etterlyst en arbeidskollega som var forsvunnet. Denne kollegaen hadde
ligget under for alkohol, noe som gjorde dem ekstra bekymret. De anslo at
Marcelius hadde satt kofferten fra seg da han var beruset, og at han senere
ikke husket hvor han hadde satt den.
Om dette stemmer, har jeg
ikke klart å finne ut av. Jeg antar imidlertid at Marcelius hadde satt kursen
mot Norge. Kanskje var det rett at han hadde glemt kofferten på grunn av
alkoholen, det får vi nok aldri vite. Men det vi vet, er at Marcelius kom
tilbake til Norge før 1910. For da finner vi han på passasjerlisten fra
Stavanger via Southampton på vei tilbake til USA, med ankomst med amerikabåten
Adriatic til New York 4. februar 1910. Etter det stopper alle sikre spor.
I 1932 gav Ola Aurenes ut
ei slektsbok som heter «Berentsen-ætten». Aurenes var en tremenning til Marcelius
sin mor. Her er det tatt med en oversikt over Karen og Ola Tengesdal sine barn.
Marcelius står oppført som ugift og at han var emigrert til Amerika. I avisen
«The Bemidui Daily Pioneer» i Minnesota, er det nevnt en Ole Tengesdal i
1918-1922 i oversikter over skattebetalere. Om dette er Ole Marcelius er usikkert.
Andre spor etter Marcelius har jeg ikke funnet i amerikanske avisarkiv, eller
andre steder på internett.
Jeg vet heller ikke om
familien hadde kontakt med Marcelius etter 1910. Da broren Torvald døde i 1949,
sto søsknene som de nærmeste etterlatte. Etter Marcelius sitt navn, sto det
«fraværende». Om det betydde at søsknene hadde kontakt med han, eller om de tok
med navnet uten å vite om han levde eller ikke, står ubesvart.
Dette er antakelig Thorvald Tengesdal i militæruniform.
(foto privat)
Thorvald Martinius Olsen
Tengesdal
Nummer fire i rekken av
søsken og halvsøsken til farmor Olava, ble født 16. oktober 1888. Han ble døpt
i Høyland kirke 4. november samme året og bar navnet Thorvald Martinius. Han
bodde heime hos foreldrene fram til konfirmasjonen i Høle kirke 27. september
1903. Far Ole hadde da som nevnt solgt garden på Kjosavik og hadde flyttet til
Tengesdal. Året etter konfirmasjonen, reiste antakelig Thorvald til Amerika for
å slå seg sammen med bror Marcelius, selv om det er noe usikkert.
I en innreiseprotokoll
fra Boston, Suffolk, Massachusetts i 1904, er det registrert en 17 år gammel
Thorvald Tengesdal. Det passer med alderen til farmors bror, men jeg har ikke
klart å oppspore flere opplysninger. Hvis dette var «vår» Thorvald, er det
sannsynlig at han ble med bror Marcelius tilbake til Norge ved juletider
1906. Under folketellingen i desember
1910, er Torvald på plass på Tengesdal sammen med mor og de yngre søsken. Han
er da gardsarbeider, med hovedansvaret for gardsdriften.
Far Ole hadde da reist
til Amerika og det ble oppgitt Waterloo Iowa som antatt oppholdssted. Hvor
lenge Ole var i Amerika vites ikke, men han returnerte i alle fall til Norge
etter en periode. I januar 1910 annonsert Ole garden på Tengesdal til salgs.
Kanskje tenkte han å ta med hele familien til Amerika? Det blir mange spørsmål,
men garden ble ikke solgt før i 1917, og da var Ole for lengst tilbake i
gamlelandet.
Thorvald ble med på
flyttelasset da familien flyttet til Hetlandsmarka i Stavanger 17. april 1917. De
flyttet videre til Skagen 28 den 1. november samme år. 1. mai 1918 flyttet
familien til Hundvåg, og flyttet videre til Herman Wedelsgate 28. oktober 1919.
Her bodde familien under folketellingen 1. desember 1920. Da var Torvald
slaktersvenn og drev for egen regning, ble det opplyst.
16. januar 1920 skulle
Thorvald kjøre farens fiskebåt «Elin» fra Karmøy til Stavanger. På Sandøya på
Kvitsøy gikk det galt. Han gikk på grunn og båten havarerte. 26. januar tegnet
han forsikring på båten uten å nevne at den var havarert. 2-3 uker etter meldte
han til forsikringsselskapet at båten var havarert, og ba om å få utbetalt
forsikringspengene. Da hadde han klart å viske bort totallet på polisen, slik
at det så ut til at den var tegnet 6. januar og ikke 26.
Han ble anklaget for
forsikringssvindel og dømt til 30 dagers fengsel i meddomsretten. Thorvald anket
dommen til lagmannsretten. Her vitnet også far Ole. Han sa at Thorvald hadde
sagt en ukes tid etter nyttår, at båten var forsikret. Thorvalds forsvarer
bemerket at det stemte at Thorvald forklarte seg vikende og uklart, slik aktor
påsto. Dette skyldtes at både Thorvald og faren var nervøse og nedtrykte etter
det som var hendt. Det ble også nevnt som formildende omstendighet, at Thorvald
ikke tidligere var straffedømt. Dommen ble imidlertid stadfestet i
lagmannsretten.
Utsnitt fra avisen 1.Mai 4. april 1924
I 1924 kom Thorvald på
nytt i avisene. Han hadde vært på torget i Stavanger, hvor en flokk arbeider
sto og diskuterte en pågående arbeidskonflikt med streik og lockout. Thorvald så
at arbeiderne diskuterte heftig med en kristen mann han kjent, og gikk bort til
ansamlingen og blandet seg i diskusjonen. Arbeiderne hadde blant annet talt
hånende ord om kristendommen, noe Thorvald tok til motmæle mot. Videre gikk
diskusjonen omkring ølsjappene i byen. Thorvald anklaget de streikende for å
være stamgjester på disse sjappene, og forkynte at han med 100 mann skulle påta
seg å rydde disse. Sinnene kom i kok, og mange fulgte etter Thorvald da han
forlot torget.
Dagen etter var han i
Østervåg, og her traff han igjen to av arbeiderne han hadde diskutert med. De to overfalt Thorvald og slo han til blods. Andre
grep inn, og til slutt kom to politibetjenter til åstedet. En av arbeiderne
angrep også politiet, da de arrestert de to. Da saken kom opp til doms, fikk de
to som angrep Thorvald henholdsvis 45 og 21 dagers fengsel. Saken ble anket, men
fikk samme utfall i lagmannsretten.
Da denne saken ble
behandlet, var Thorvald titulert som kjøtthandler. Hva som skjedde videre i
livet til Thorvald, har jeg ikke oversikt over. Men hans nervøsitet gikk over i
psykisk lidelse. Da han døde 26. august 1949 var han innlagt på Dale psykiatriske
sykehus. Han ble 60 år gammel og var ugift.
Dødsannonse Thorvald Tengesdal
(Aftenbladet 29.08.1949)
Olaus og Maria Tengesdal
Nummer fem i
søskenflokken på Kjosavik/Tengesdal var Martin. Han kommer jeg tilbake til i en
annen artikkel. Neste mann ble født 10. mars 1894. Han ble døpt i Høyland kirke
1. påskedag 25. mars og fikk navnet Olaus. 26. januar året etter ebbet hans
korte liv ut. Han fikk meslinger, og overlevde ikke denne sykdommen.
Begravelsen skjedde fra Høyland kirke 1. februar og Olaus ble kun 10 måneder
gammel.
Den neste i søskenflokken
ble oppkalt etter sin avdøde bror. Det var farmor Olava som ble født 10. januar
1896. To år senere kom nummer åtte. Marie ble født 1. desember 1898 og ble døpt
i Høyland kirke 2. juledag (26.12) 1898. Hun ble med foreldrene på
flyttelasset, først til Tengesdal og deretter videre til Stavanger og Hundvåg.
Underveis rakk hun å bli konfirmert i Høle kirke 12. oktober 1913 med «nogenlunde»
i karakter i kristendomskunnskap.
Da familien flyttet til
Hundvåg i mai 1918, fikk Marie arbeid på en fabrikk. På høsten samme året og ble
hun syk av lungebetennelse, og døde 11. november 1918, knapt 20 år gammel. Begravelsen
skjedde fra Hetland kirke 16. november.
Dødsannonse Marie Tengesdal
(Aftenbladet 12.11.1918)
Kilder
Eivind Smith: Riska
gardar og tettstad (1993)
Gudtorm Mikkelson:
Gjesdal indre del. Gards- og ættesoge (1994)
Haakon F. Myckland:
Norges bebyggelse Sørlige seksjon (1957)
Jon Bergsåker: Høle
gjennom hundreåra (1964)
Lisabet Risa:
Bjerkreimboka I (1997)
Ola Aurenes: Høyland
gards og ættesoge (1954)
Sigleif Engen:
Forsandboka b.1 d.2 (1981)
Søren Arneson: Gards- og
ættesoga for Gjesdal (1994)
Aftenbladet.no
Digitalarkivet.no
Disnorge.no: Sigleif
Engen: Høle bygdebok
Nb.no
Norgeskart.no
Polititidende 1887-91