Mormor vokste opp på Helleland, men bodde det meste av sitt voksne liv på Jørpeland. En vanskelig barndom og ungdom, ble avløst av et stabilt familieliv med mann og fem barn.
Hun ble født på garden Store Efteland på Helleland i nåværende Eigersund kommune. Fødselen skjedde 10. oktober 1892 og foreldrene var Karen Gjertine og Martin Efteland. Hun var den yngste i en søskenflokk på fire, tre jenter og en gutt. I tillegg var en bror død som liten, noen år før mormor ble født.
Mormors foreldre traff hverandre på farfarens gard i Bjerkreim. De var forholdsvis nære slektninger, Karen var søskenbarn til Martins far. Martin ble født utenfor ekteskapet og vokste opp hos mora og hennes familie i Bjerkreim sentrum. Rett over gata bodde Martins far med sin familie. Da han ble ferdig med skolegangen, fikk han jobb på farens gard. Her kom også Karen som tjenestepike. Hun var fra Vinje i Sokndal og Martins farmor var Karens tante.
Karen og Martin giftet seg i 1882 og fikk da kjøpe garden på Efteland. Efteland, også skrevet som Epteland, var ingen stor gard. Det var nok trange kår på den lille garden, for i 1891 kausjonerte Martin sin halvbror, Tønnes Bjerkrheim for et lån Martin måtte ta opp på kr.700,-.
Karen og Martin fikk først datteren Guri i1883, deretter Jakob Lorents (1885-86), Ingeborg i 1887, så Jakob Lorenz i 1889 før mormor Inga kom 10. oktober 1892. Hun ble døpt i Helleland kirke 23. oktober samme år. Faddere var Nils Gitlesen, som var Martin sin onkel (morbror). Videre Samuel Sigbjørnsen Efteland og kona Anna Aanensdatter Efteland. Anna og Samuel var naboer på Efteland. De kom begge opprinnelig fra Hytland i Bjerkreim. Kanskje var Samuel og Martin kjenninger fra barndommen? Etter at Anna døde, giftet Samuel seg på ny i 1912, 61 år gammel. Det ekteskapet gikk i oppløsning kort tid før Samuel døde i 1918. Neste fadder var Abigael Rasmusdatter Messingen. Abigael og mannen Jakob bodde på garden Messingen (Myssingen), som var utskilt fra Efteland. De var derfor naboer med Karen og Martin. Abigael var garden Dranga i Helleland. Den siste fadderen var Ane Gitlesdatter Birkrem, Martin si enslige tante (moster).
18. april 1898 ble familien rammet av en katastrofe. Mor Karen hadde vært syk noen dager, og feberen økte på. Det viste seg at hun hadde fått lungebetennelse, og livet sto ikke til å redde. Karen Efteland døde 18. april 1898, kun 48 år gammel. Mormor var da kun fem år, og ble brått morløs. Faren satt igjen med fire barn i alderen fem til 14 år.
Året etter at moren døde, begynte mormor på skole. Skolen lå i Helleland sentrum, tre kilometer unna. Veien var ganske øde og bratt, og heimveien var tung. Mormor husket godt i voksen alder hvor hun gruet for denne skoleveien. Det var også årsaken til at Martin tok en pause i gardsdriften og flyttet heim til Bjerkreim året etter (1900). Martin fikk da jobb som jernbanearbeider, og barna hadde både farfars og farmors familier like i nærheten. Det var nok helt nødvendig, i og med at Martin måtte bo borte, når han var på sitt arbeid på jernbanen. Han bodde i perioder på Hogstad i Helleland, mens barna var hos slekta i Bjerkreim.
Men garden på Efteland kunne ikke ligge brakk, så i 1901 flytte familien tilbake og fortsatte driften. Eldstesøster Guri var da blitt 18 år og fungerte som ei reservemor for lillesøster Inga og de andre søknene. Men det var trange tider for småbøndene, og i 1905 gikk det ikke lenger rundt økonomisk for familien på Efteland. Garden gikk konkurs, og Martins halvbror Tønnes Bjerkreim, sangforfatter Trygve Bjerkreims far, måtte overta garden på kausjon.
Konkursen førte til at mormor og familien hennes måtte flytte tilbake til Bjerkreim. Hvor de nå slo seg ned, har jeg ikke sikre opplysninger om. Mors søskenbarn, Guri Vinningland, mente at familien flyttet til Vinningland i Bjerkreim, men da hun opplyste dette var hun begynt å bli dement, så opplysningen er usikker. 29. september var det tid for at Inga skulle konfirmeres i Bjerkreim kirke. Uten mor og med en alvorlig kreftsyk far, ble det nok ikke noen storfeiring av dagen. Sokneprest Johan Didrik Tande noterte karakteren «godt» i kristendomskunnskap i mormors rubrikk.
Far Martin ble stadig svakere fram mot jul, og 6. januar 1908 døde han av kreft i underkjeven, kun 54 år gammel. Mormor var da 15 år. Søsknene blir etter dette spredt. Guri fikk tjeneste på sitt søskenbarn Gudrun Gjedrems gard på Gjedrem i Bjerkreim. Ingeborg flyttet til Jæren og fikk jobb på Kverneland fabrikker. Jakob emigrerte til Amerika i 1909 og vendte aldri tilbake igjen. Mormor fikk tjeneste på garden Ramsland i Helleland. Denne garden ligger like ved den gamle skolen hvor mormor var elev de fleste skoleårene.
Hvor lenge mormor tjenestegjorde på Ramsland, vet jeg ikke. Men hun flyttet etter noen år til Madla og fikk tjenestejobb hos familien Mortvet på Gimle gard. Denne garden ligger like ved der Madla golfbane nå ligger. De tre søstrene forble ugift fram til 1920. Da giftet både Guri og Ingeborg seg. Guri var 37 år da hun ble gift, og ble bondekone på Vinningland. Ingeborg ble gift i Stavanger med blikkenslager Fred. Olsen. Søstrene holdt god kontakt livet ut.
På Madla hendte det at mormor oppsøkte ungdomshuset for å være med på dansetilstelninger. Hun var glad i å danse, og her traff hun en kjekk gutt som også var glad i dans. De ble etter hvert kjærester, og 27. august 1919 ble det kunngjort i Stavanger Aftenblad at Inga var forlovet med Thomas Emil Fjelde. Han hadde vokst opp på Jørpeland, men var flyttet til bylandet sammen med foreldrene og to søsken i 1909. De bodde først på Ullandhaug, men flyttet videre til Madla og så til Stavanger. Thomas var ett år yngre enn mormor Inga.
Inga flyttet etter hvert til Løvdalsgate 13 i Stavanger og begynte som hermetikkarbeider. Løvdalsgate 13 var antakelig et hybelhus, for det var mange som hadde den adressen, også søster Ingeborg og hennes vordende mann Fred Olsen. Inga bodde i dette hybelhuset til hun hun giftet seg i Stavanger domkirke 9. april 1921. Da var det allerede bestemt at de nygifte skulle bosette seg på Jørpeland. Mormors svigerforeldre hadde fått kjøpt ei tomt på Tungland av svigersønnen Rasmus Larsen Tungland. På denne tomta bygget de et hus med to leiligheter. Thomas og Inga flyttet inn i andre etasje, mens svigerforeldrene og svogeren Sigurd Teodor flyttet inn i første etasje. Tomt og hus var eid av mormors svigerforeldre, men det ble opprettet et testamente som sa at sønnene Thomas og Sigurd skulle overta huset mot å stelle sine gamle foreldre i deres alderdom.
Inga og Thomas fikk sin førstefødte på høsten i 1921, og han ble kalt for Tore. Nummer to kom i 1923 og fikk navnet Marthon. Sønn nummer tre ble født i 1926 og ble kalt Sverre. Deretter gikk det fire år før neste barn kom. Det ble endelig ei jente, som fikk navnet Ingrid. Og i 1932 ble deres siste barn født, også det ei jente, med navnet Eli.
Samme året som Eli ble født, skjedde en radikal forandring i heimen på Tungland. Thomas sine foreldre var kristne. De hadde bedt for sine barn at de måtte blir frelst. Thomas sin far døde i 1929, men mora fikk oppleve at både Thomas og Inga ble frelst i 1932. Det skjedde under en vekkelse på skolehuset på Jøssang i januar-februar 1932. Det var emissær i Kinamisjonen, Reinert Ege, som var taler i denne vekkelsen, der mange ungdommer fra Tungland, Jøssang og Botne ble frelst.
Denne omvendelsen førte til en radikal forandring i mormor og morfars liv. Det ble slutt på dansen og det verdslige livet. De fant seg nye venner på bedehuset på Langeland og begge ble aktivt med i Misjonssambandets arbeid. Mormor ble med i Den eldre kvinneforening for NLM. Etter vekkelsen ble de omgangsvenner med Sigrid og Ole Voll, som også var aktive i NLM og bedehuset.
Thomas fikk jobb på Stålverket da familien flyttet til Jørpeland. Han begynte der i 1921, men trivdes aldri i jobben. Han var vokst opp på gard, og lengtet tilbake en tilværelse som bonde. Han hadde en onkel som stammet fra garden Selemork ovenfor Jørpeland, og fikk forpakte denne garden i 1945. Inga og Thomas flyttet til Selemork, sammen med de to døtrene. De bodde sammen med han som eide garden og to av hans nieser. De tre fra Selemork bodde i den nordlige enden av huset, mens mormor og morfar bodde i den sørlige delen. De delte på kjøkken og utedo. Det var ikke lønnsomt å drive garden i Selmork, så det prosjektet ble avsluttet allerede i 1948.
Da flyttet Inga og Thomas tilbake til heimen på Tungland. Ikke lenge etter ble Thomas syk. Han fikk både tuberkulose og silikose. Sykdommen medførte at han hadde flere lange opphold på sanatoriet på Sand. Her døde han i 1959. Mormor Inga fortsatte å bo alene i leiligheten på Tungland, mens alle fem barna på det tidspunkt var vel etablerte med egne familier. Tre av barna ble boende på Jørpeland, mens to bosatte seg på bylandet.
Tre år etter at Inga ble enke, feiret hun sin 70 års dag. Barna hennes fortalte at de på denne dagen merket at mormor begynte å glemme unormalt mye. Hun fikk etter hvert flere drypp, og ble mer og mer dement. Til slutt kunne hun ikke bo for seg selv lenger. Hun bodde da på omgang hos barna, men fikk til slutt plass på Blidensol sykeheim i Stavanger. Denne sykeheimen ligger ikke langt fra der datteren Ingrid bodde.
I slutten av mars i 1973 ble hun dårlig. Mi mor reiste til Stavanger for å være hos sin mor på dødsleiet. Jeg husker godt som 12-åring at mors bror Sverre kom heim til oss den 30 mars, med beskjeden om at mormor var død. Hun ble begravet på Jørpeland 5. april 1973. Da hun døde, var passert 80 år med fem måneder.
Først publisert i 2015.
