torsdag 19. august 2021

Mormor Inga Fjeldes historie

Mormor som ung

Mormor vokste opp på Helleland, men bodde det meste av sitt voksne liv på Jørpeland. En vanskelig barndom og ungdom, ble avløst av et stabilt familieliv med mann og fem barn.

Hun ble født på garden Store Efteland på Helleland i nåværende Eigersund kommune. Fødselen skjedde 10. oktober 1892 og foreldrene var Karen Gjertine og Martin Efteland. Hun var den yngste i en søskenflokk på fire, tre jenter og en gutt. I tillegg var en bror død som liten, noen år før mormor ble født.

F.v. Mormor med søstrene Guri og Ingeborg

Mormors foreldre traff hverandre på farfarens gard i Bjerkreim. De var forholdsvis nære slektninger, Karen var søskenbarn til Martins far. Martin ble født utenfor ekteskapet og vokste opp hos mora og hennes familie i Bjerkreim sentrum. Rett over gata bodde Martins far med sin familie. Da han ble ferdig med skolegangen, fikk han jobb på farens gard. Her kom også Karen som tjenestepike. Hun var fra Vinje i Sokndal og Martins farmor var Karens tante.

Mormor med datteren Eli på armen

Karen og Martin giftet seg i 1882 og fikk da kjøpe garden på Efteland. Efteland, også skrevet som Epteland, var ingen stor gard. Det var nok trange kår på den lille garden, for i 1891 kausjonerte Martin sin halvbror, Tønnes Bjerkrheim for et lån Martin måtte ta opp på kr.700,-.

Karen og Martin fikk først datteren Guri i1883, deretter Jakob Lorents (1885-86), Ingeborg i 1887, så Jakob Lorenz i 1889 før mormor Inga kom 10. oktober 1892. Hun ble døpt i Helleland kirke 23. oktober samme år. Faddere var Nils Gitlesen, som var Martin sin onkel (morbror). Videre Samuel Sigbjørnsen Efteland og kona Anna Aanensdatter Efteland. Anna og Samuel var naboer på Efteland. De kom begge opprinnelig fra Hytland i Bjerkreim. Kanskje var Samuel og Martin kjenninger fra barndommen? Etter at Anna døde, giftet Samuel seg på ny i 1912, 61 år gammel. Det ekteskapet gikk i oppløsning kort tid før Samuel døde i 1918. Neste fadder var Abigael Rasmusdatter Messingen. Abigael og mannen Jakob bodde på garden Messingen (Myssingen), som var utskilt fra Efteland. De var derfor naboer med Karen og Martin. Abigael var garden Dranga i Helleland. Den siste fadderen var Ane Gitlesdatter Birkrem, Martin si enslige tante (moster).

Huset på Efteland hvor mormor vokste opp
Søstrene fra Efteland. F.v. Inga, Ingeborg og Guri

18. april 1898 ble familien rammet av en katastrofe. Mor Karen hadde vært syk noen dager, og feberen økte på. Det viste seg at hun hadde fått lungebetennelse, og livet sto ikke til å redde. Karen Efteland døde 18. april 1898, kun 48 år gammel. Mormor var da kun fem år, og ble brått morløs. Faren satt igjen med fire barn i alderen fem til 14 år.

Året etter at moren døde, begynte mormor på skole. Skolen lå i Helleland sentrum, tre kilometer unna. Veien var ganske øde og bratt, og heimveien var tung. Mormor husket godt i voksen alder hvor hun gruet for denne skoleveien. Det var også årsaken til at Martin tok en pause i gardsdriften og flyttet heim til Bjerkreim året etter (1900). Martin fikk da jobb som jernbanearbeider, og barna hadde både farfars og farmors familier like i nærheten. Det var nok helt nødvendig, i og med at Martin måtte bo borte, når han var på sitt arbeid på jernbanen. Han bodde i perioder på Hogstad i Helleland, mens barna var hos slekta i Bjerkreim.

Norsk Kundgjøringstidende 11.05.1905

Men garden på Efteland kunne ikke ligge brakk, så i 1901 flytte familien tilbake og fortsatte driften. Eldstesøster Guri var da blitt 18 år og fungerte som ei reservemor for lillesøster Inga og de andre søknene. Men det var trange tider for småbøndene, og i 1905 gikk det ikke lenger rundt økonomisk for familien på Efteland. Garden gikk konkurs, og Martins halvbror Tønnes Bjerkreim, sangforfatter Trygve Bjerkreims far, måtte overta garden på kausjon.  

Inga Efteland t.v. sammen med tre venninner.

Brudebilde av mormor og morfar

Konkursen førte til at mormor og familien hennes måtte flytte tilbake til Bjerkreim. Hvor de nå slo seg ned, har jeg ikke sikre opplysninger om. Mors søskenbarn, Guri Vinningland, mente at familien flyttet til Vinningland i Bjerkreim, men da hun opplyste dette var hun begynt å bli dement, så opplysningen er usikker. 29. september var det tid for at Inga skulle konfirmeres i Bjerkreim kirke. Uten mor og med en alvorlig kreftsyk far, ble det nok ikke noen storfeiring av dagen. Sokneprest Johan Didrik Tande noterte karakteren «godt» i kristendomskunnskap i mormors rubrikk.

Far Martin ble stadig svakere fram mot jul, og 6. januar 1908 døde han av kreft i underkjeven, kun 54 år gammel. Mormor var da 15 år. Søsknene blir etter dette spredt. Guri fikk tjeneste på sitt søskenbarn Gudrun Gjedrems gard på Gjedrem i Bjerkreim. Ingeborg flyttet til Jæren og fikk jobb på Kverneland fabrikker. Jakob emigrerte til Amerika i 1909 og vendte aldri tilbake igjen. Mormor fikk tjeneste på garden Ramsland i Helleland. Denne garden ligger like ved den gamle skolen hvor mormor var elev de fleste skoleårene.

Vinningland 1929. F.v. Ingeborg Olsen (f.Efteland), ukjent, ukjent, 
Guri Vinningland (f.Efteland), Ukjent, Tomas Fjelde.
Foran: Ukjent, Jorunn Vinningland, Inga Fjelde (f.Efteland), 
Tore, Marton og Sverre Fjelde

Hvor lenge mormor tjenestegjorde på Ramsland, vet jeg ikke. Men hun flyttet etter noen år til Madla og fikk tjenestejobb hos familien Mortvet på Gimle gard. Denne garden ligger like ved der Madla golfbane nå ligger. De tre søstrene forble ugift fram til 1920. Da giftet både Guri og Ingeborg seg. Guri var 37 år da hun ble gift, og ble bondekone på Vinningland. Ingeborg ble gift i Stavanger med blikkenslager Fred. Olsen. Søstrene holdt god kontakt livet ut.

Her er mormor og morfar (t.v.) sammen med mormors 
søster Ingeborg og hennes mann Fred Olsen

På Madla hendte det at mormor oppsøkte ungdomshuset for å være med på dansetilstelninger. Hun var glad i å danse, og her traff hun en kjekk gutt som også var glad i dans. De ble etter hvert kjærester, og 27. august 1919 ble det kunngjort i Stavanger Aftenblad at Inga var forlovet med Thomas Emil Fjelde. Han hadde vokst opp på Jørpeland, men var flyttet til bylandet sammen med foreldrene og to søsken i 1909. De bodde først på Ullandhaug, men flyttet videre til Madla og så til Stavanger. Thomas var ett år yngre enn mormor Inga.

Norsk Kundgjøringstidende 23.03.1921

Inga flyttet etter hvert til Løvdalsgate 13 i Stavanger og begynte som hermetikkarbeider. Løvdalsgate 13 var antakelig et hybelhus, for det var mange som hadde den adressen, også søster Ingeborg og hennes vordende mann Fred Olsen. Inga bodde i dette hybelhuset til hun hun giftet seg i Stavanger domkirke 9. april 1921. Da var det allerede bestemt at de nygifte skulle bosette seg på Jørpeland. Mormors svigerforeldre hadde fått kjøpt ei tomt på Tungland av svigersønnen Rasmus Larsen Tungland. På denne tomta bygget de et hus med to leiligheter. Thomas og Inga flyttet inn i andre etasje, mens svigerforeldrene og svogeren Sigurd Teodor flyttet inn i første etasje. Tomt og hus var eid av mormors svigerforeldre, men det ble opprettet et testamente som sa at sønnene Thomas og Sigurd skulle overta huset mot å stelle sine gamle foreldre i deres alderdom.

Inga og Thomas fikk sin førstefødte på høsten i 1921, og han ble kalt for Tore. Nummer to kom i 1923 og fikk navnet Marthon. Sønn nummer tre ble født i 1926 og ble kalt Sverre. Deretter gikk det fire år før neste barn kom. Det ble endelig ei jente, som fikk navnet Ingrid. Og i 1932 ble deres siste barn født, også det ei jente, med navnet Eli.

Hele familien fotografert under krigen

Samme året som Eli ble født, skjedde en radikal forandring i heimen på Tungland. Thomas sine foreldre var kristne. De hadde bedt for sine barn at de måtte blir frelst. Thomas sin far døde i 1929, men mora fikk oppleve at både Thomas og Inga ble frelst i 1932. Det skjedde under en vekkelse på skolehuset på Jøssang i januar-februar 1932. Det var emissær i Kinamisjonen, Reinert Ege, som var taler i denne vekkelsen, der mange ungdommer fra Tungland, Jøssang og Botne ble frelst.

Inga Fjelde og Jørpeland eldre kvinneforening NLM på tur til Botnevatnet.
Inga bak til venstre.

Denne omvendelsen førte til en radikal forandring i mormor og morfars liv. Det ble slutt på dansen og det verdslige livet. De fant seg nye venner på bedehuset på Langeland og begge ble aktivt med i Misjonssambandets arbeid. Mormor ble med i Den eldre kvinneforening for NLM. Etter vekkelsen ble de omgangsvenner med Sigrid og Ole Voll, som også var aktive i NLM og bedehuset.

Huset på Tungland hvor mormor bodde med sin familie

Thomas fikk jobb på Stålverket da familien flyttet til Jørpeland. Han begynte der i 1921, men trivdes aldri i jobben. Han var vokst opp på gard, og lengtet tilbake en tilværelse som bonde. Han hadde en onkel som stammet fra garden Selemork ovenfor Jørpeland, og fikk forpakte denne garden i 1945. Inga og Thomas flyttet til Selemork, sammen med de to døtrene. De bodde sammen med han som eide garden og to av hans nieser. De tre fra Selemork bodde i den nordlige enden av huset, mens mormor og morfar bodde i den sørlige delen. De delte på kjøkken og utedo. Det var ikke lønnsomt å drive garden i Selmork, så det prosjektet ble avsluttet allerede i 1948.

Selemork

Da flyttet Inga og Thomas tilbake til heimen på Tungland. Ikke lenge etter ble Thomas syk. Han fikk både tuberkulose og silikose. Sykdommen medførte at han hadde flere lange opphold på sanatoriet på Sand. Her døde han i 1959. Mormor Inga fortsatte å bo alene i leiligheten på Tungland, mens alle fem barna på det tidspunkt var vel etablerte med egne familier. Tre av barna ble boende på Jørpeland, mens to bosatte seg på bylandet.

Mormor på 80 års dagen 10. oktober 1972

Tre år etter at Inga ble enke, feiret hun sin 70 års dag. Barna hennes fortalte at de på denne dagen merket at mormor begynte å glemme unormalt mye. Hun fikk etter hvert flere drypp, og ble mer og mer dement. Til slutt kunne hun ikke bo for seg selv lenger. Hun bodde da på omgang hos barna, men fikk til slutt plass på Blidensol sykeheim i Stavanger. Denne sykeheimen ligger ikke langt fra der datteren Ingrid bodde.

Mormors gamle bibel med et løst ark. Her har hun streket under verset: 
"For for mig er livet Kristus og døde en vinning". Johannes evangelium 
er mye lest. Det er stort sett løse ark med mange merker etter flittig bruk. 

I slutten av mars i 1973 ble hun dårlig. Mi mor reiste til Stavanger for å være hos sin mor på dødsleiet. Jeg husker godt som 12-åring at mors bror Sverre kom heim til oss den 30 mars, med beskjeden om at mormor var død. Hun ble begravet på Jørpeland 5. april 1973. Da hun døde, var passert 80 år med fem måneder.

Aftenbladet 2. april 1973



Først publisert i 2015.










mandag 17. mai 2021

Kvitsøy og Jørpeland i god forening

Anna og Jakob Elias Evertsen

Jakob Evertsen vokste opp på Ydstebø på Kvitsøy, mens Anna Fjelde vokst opp på Øvre Fjelde på Jørpeland. I 1894 var Jakob enkemann, og ble viet til Anna i St. Petri kirke i Stavanger.

Anna Torbjørnsdatter Fjelde var nummer fire i en søskenflokk på sju på Øvre Fjelde bruk 4, kalt «Flådå». Foreldrene hennes het Stenvor og Torbjørn Fjelde. Torbjørn var bonde og fisker. Anna sine søsken var Peder (f.1855), som var handelsmann i Stavanger. Neste var Nils (f.1858), som sammen med brødrene Thomas (f.1864) og Severin (f.1874) slo seg ned i Nord-Dakota i USA. Min oldefar Tore (f.1860) var nummer tre i rekken. Han overtok heimegarden på Fjelde, men solgte den til den siste av søsknene, Rakel (f.1870), i 1909. Han flyttet da til bylandet, hvor han ble i 11 år, før han returnerte til Jørpeland i 1920.

Anna Evertsen sine foreldre, Torbjørn og Stenvor Fjelde

Anna ble født 7. april i 1867 og døpt i Strand kirke 5. mai samme år. Faddere var Peder O. Fjelde, Knut Nielsen, Nils Nilsen, Aase Knudsdtr. Fjelde, Martha Sørensdtr. (?) Fjelde og Inger Olsdtr. Barkved. Hun ble døpt i den gamle kirken på Strand, men da hun sto konfirmant 6. november 1881, var det bygget ny kirke. Hva Anne gjorde de neste ti årene har jeg ikke oversikt over, men i 1891 var hun flyttet til Stavanger og var «tjenesteytende» hos broren Peder. Peder hadde da kone og fem barn.

30 juli 1843 ble Berte Karine Jakobsdatter Sømme gift med Evert Mathias Jørgensen. Berte Karine var fra Kvitsøy, mens Evert Mathias var fra Sprangereid ved Lindesnes. Han hadde en bror som hadde bygget hus på Ydstebø på Kvitsøy i 1842. I 1845 solgte han huset til broren Evert Mathias. Evert ble helst kalt for Edvard, og på Kvitsøy fikk han jobb som tollrorskar. Han ble etter hvert en kjent mann på Kvitsøy. Berte og Evert fikk seks barn. Den eldste fikk navnet Anna Malena (f.1844), nummer to het Jørgen Andreas (f.1846) deretter kom Engel (f.1849), Jakob Elias (f.02.11.1851), Edvard Bernhard (f.1854) og Johanna Bergitte (f.1857). Det var sønnen Jørgen Andreas som overtok huset, og han arbeidet som tolloppsynsmann. Hans sønn, los Peder Helmik Jørgensen, overtok huset etter sin far.

Jakob Elias Evertsen sine foreldre 
Berte Karine Jakobsdatter Sømme og Evert Mathias Jørgensen

Berte og Evert sin sønn, Jakob Elias, fikk arbeid på et lite båtbyggeri på Ydstebø. Her fikk han utdannet seg som skipstømmermann. Etter noen år flyttet han til Stavanger og fikk arbeid på Stavanger støperi og dok. I tillegg til arbeidet som tømmermann, drev han også mye med opplæring av nye medarbeidere. Han ble betegnet som oppfinnsom, kreativ og nevenyttig. Utenom arbeidet på Stavanger støperi og dok, var han også noen kortere turer til sjøs som styrmann. På fritiden spilte han fiolin. Da han var blitt 28 år gammel, hadde han funnet jenta han ville gifte seg med. Hun kom fra Hegre på Jæren og het Ingeborg Ellingsdatter Hegre. Ingeborg og Jakob var like gamle, og bryllupet sto 8. januar 1879.

Ingeborg Evertsen med barna Edvard Marcelius, Bertha Karine og 
Jakob Ingvald. Foto fra 1890

Ingeborg og Jakob fikk fem barn. Deres førstefødt, Edvard Marcelus ble født i oktober 1879, men døde i desember året etter. I 1881 kom barn nummer to, som fikk samme navn som sin avdøde bror. Deretter kom Berte Karine (f.1884), Elling (f.1887) og Jakob Ingvald (f.1889). I 1884 bodde familien i Pedersgaten, i 1888 i Breibakken, men de kort tid deretter flyttet til Bratteberggata 15 i Stavanger hvor de ble boende. Ingeborg ble syk og døde 13. januar 1891, og dødsårsaken ble oppgitt å være tyfus.

Da Ingeborg døde, var Jakob 39 år og satt igjen med ansvaret for fire barn i alderen 2-10 år. Det var derfor en dyd av nødvendighet for han å finne seg ny kone. Det tok litt tid, men 3. oktober 1894 var det bryllup i St. Petri kirke i Stavanger. Jakob var brudgom på 43 år og bruden var Anna Fjelde fra Jørpeland, som nå var blitt 27 år. I dette ekteskapet kom barna på rekke og rad, i alt åtte barn i perioden 1895-1907. Disse kommer vi tilbake til. Det betyr at Jakob var far til 12 barn. Da det siste barnet ble født 26. september 1907, var Jakob neste 56 år gammel. Antakelig var han da blitt syk, for allerede 15. februar 1909 døde han av magekreft. Han ble 57 år gammel. Da Jakob døde, var det bare to og en halv måned siden Anna og Jakob hadde fulgt sønnen Karl Emil på tre år til graven.

F.v. Bertha Karine, Jakob Ingvald og Edvard Marcelius Evertsen.

Barna til Jakob fra første ekteskap var da faren døde, blitt så gamle at de var flyttet ut av heimen. Anna satt igjen med seks små barn fra 1-13 år. Det ble tøffe tak i kampen for å brødfø en stor familie. Kanskje var det alt strevet som gjorde at hjertet hennes sviktet, for 25 juni 1915 døde hun «stille og fredfuldt» kun 48 år gammel. Begravelsen var fra St. Johannes kirke 1. juli. Barna som da var foreldreløse var blitt 7-19 år gamle. Hva som skjedde med barna da de ble foreldreløse, vet jeg ikke. Antakelig tok de eldste barna seg av de små.

Gravstøtta til Anna, Jakob Elias og Thomas Evertsen
Fra Aftenbladet 16.02.1909
Fra Aftenbladet 26.06.1915

Vi skal videre se på de opplysningene jeg har om Jakobs barn i de to ekteskapene.

1. Edvard Marcelius Evertsen

Ingeborg og Jakob sitt første barn ble født 15. oktober 1879, og fikk navnet Edvard Marcelius. Han ble syk og døde 4. desember 1880, kun ett år gammel.

Søsken fra familiene Evertsen, Jørgensen og Olsen, med røtter fra Kvitsøy.
Framme t.h. Bertha Karine Halvorsen. Bak f.h. Ingeborg Torkelsen, 
Jakob Ingvald Evertsen, nr.5 Selma Larsen og nr.7 Edvard Marcelius.

2. Edvard Marcelius Evertsen

9. september 1881 kom barn nummer to, som fikk samme navn som sin avdøde bror, Edvard Marcelius. Edvard Marcelius ble gift med Ingeborg Karine Knutsdatter fra Visnen på Karmøy. Familien bodde noen år på Ålgård, men flyttet senere til Haugesund. De hadde minst seks barn. Edvard Marcelius døde i 1956.

3. Bertha Karine Halvorsen

Bertha Karine ble født 5. mars 1884. Hun ble gift 9. februar 1902 med Ole Kristian Halvorsen fra Haugesund. Han var sjømann og var ett år eldre enn Bertha Karine. Familien bodde i Haugesund. De hadde fire barn. Bertha Karine døde i 1967.

4. Elling Evertsen

Elling var nummer fire i rekken, og ble født 7. desember 1887. Han ble døpt i Petrikirken 8. januar 1888. Kort tid etter fødselen fikk han bronkitt og kikhoste og døde 5. februar 1888.

5. Jakob Ingvald Evertsen

Jakob Ingvald Evertsen ble født 18. desember 1889. Han ble gift med Hildur Gurine Hansen fra Haugesund (f.13.12.1889). De bodde i Haugesund og så langt jeg kjenner til var de barnløse. Jakob Ingvald døde 2. august 1962, mens Hildur døde 9. mars 1972.

6. Torkel Evertsen

I folketellingen for 1900, er det oppført at Ingeborg og Jakob hadde en sønn som het Torkel og var født i 1889. Samtidig er ikke Jakob Ingvald nevnt. I kirkebøkene finner jeg ingen Torkel Evertsen født i 1889, men jeg finner Jakob Ingvald. Jeg antar derfor at folketelleren har ført inn feil navn, og at Torkel Evertsen ikke har eksistert.

Thomas Evertsen i ei grøft i Hillevåg.
Fra avisen 1.Mai 24.09.1949

7. Thomas Evertsen

Thomas var det første barnet til Anna og Jakob Elias. Han ble født 25. juli 1895. Han var enslig og arbeidet med grøftegraving i Stavanger kommune. Thomas døde 29. desember 1969.

8. Sofie Thornkvist

Barn nummer to i de andre kullet til Jakob Elias ble født 14. januar 1898. Det var ei jente som fikk navnet Sofie. Sofie fant seg en mann fra Sverige. Han het Lars Wilhelm Thornkvist og var født 1. mai 1896. Sofie og Lars Wilhelm ble gift 19. september 1920, og de fikk sønnen Alfred Wilhelm (1921-1991). Familien bodde i Burlöv like nord for Malmø. Sofie døde i 1965, mens Lars Wilhelm døde i 1968.

Hanna Marie Johansen

9. Hanna Marie Johansen

Barna kom tett i familien Evertsen. Halvannet år etter at Sofie ble født, kom ei nye jente. Hun fikk navnet Hanna Marie og ble født 18. oktober 1899. Hun ble gift med Johan Magnus Johansen og de fikk tre barn, Karl Johan (f.1922), John(f.1926) og John Arne (f.1930). John hadde Downs syndrom og døde i 1930 fire år gammel, og en måned før John Arne ble født. Familien bodde først i Bratteberggaten, men flyttet senere til Hillevåg. Johan Magnus arbeidet med kullimport. Hanna Marie døde i 1994. 

10. Arne Elias Evertsen

3. mai 1901 kom barn nummer fire til Anna og Jakob Elias. Han fikk navnet Arne Elias og han fikk arbeid som sjømann. 24. januar 1923 var han matros på båten «Thomas Haaland» som da var i Neuvitas på Cuba. Arne arbeidet med å male båten utvendig, da han falt i sjøen og druknet. Det ble satt i gang et stort søk etter han, og liket ble funnet noen dager sener. Han ble begravet på Cuba.

Fra Haugesund Dagblad 26.01.1923
Fra Aftenbladet 31.01.1923
"Thomas Haaland"
Fra Stavangeren 29.01.1923

11. Ingeborg Torkelsen

Ingeborg ble født 14. januar 1903. Hun ble gift med Paul Torkelsen fra Stavanger, og familien bosatte seg i Stavanger. Ingeborg og Paul fikk to barn, Aud Karin gift med Sverre Kristensen og Jan gift med Liv Wisted Enoksen. Paul døde 2. mars 1973 og Ingeborg 22. mai 1976.

12. Karl Emil Evertsen

Karl Emil kom til verden 10. august 1905. Han fikk et kort liv, for allerede 29. november 1908 døde han. Han var da tre år gammel, og døde av tuberkulose.

Fra Aftenbladet 30.11.1908

13. Selma Elise Larsen

Siste barnet i familien Evertsen kom halvannet år før far Jakob Elias døde. Hun ble født 26. september 1907 og ble døpt Selma Elise. Selma ble gift i 1931 med Monrad Marselius Larsen. De fikk to barn, Rolf Petter og Tordis. Familien bodde i Stavanger. Selma Elise ble nesten hundre år. Hun døde 18. mars 2007.

Barna 7-13 er søskenbarn til min morfar Thomas Emil Fjelde.

 

Kilder:

myheritage.no

digitalarkivet.no

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

pedersgaten.org

aftenbladet.no

Birger Lindanger: Kvitsøy gard og ætt

Jan Alsvik: Folk i Strand







torsdag 11. mars 2021

Blikkenslageren i Wesselsgate 75

Ingeborg og Fred Olsen. Bryllupsbilde?

Fred. Olsen var blikkenslager i Wesselsgate i Stavanger på 1920 og 30 tallet. Han var østlending og ble gift med ei jente fra Helleland.

I min oppvekst fortalte mi mor om tante Ingeborg og onkel Fred. Det vil si, hun hadde ikke mye å fortelle bortsett fra at mor hadde vært på noen besøk i Wesselsgate og at tante Ingeborg ofte var på besøk på Jørpeland. Ikke minst etter at hun ble alene. Hvem var så denne blikkenslageren som ble gift med mi mormors søster? 

Født på Svinesund

Johan Fredrik (Fred) Olsen ble født på Svinesund i Sverige 26. august 1879. Jeg har funnet fire søsken til Fred som alle ble født i Halden, som da het Fredrikshald. Foreldrene må derfor ha bodd en kort periode på Svinesund akkurat da Fred ble født.

Halden. Foto: Fred Olsen

Far til Fred het Ole Olsen og ble født i Rakkestad i Østfold i 1840. Mor hans var fra Høland i Akershus, og var ti år yngre enn Ole. Hun het Eline Mathea Mortensen, og brukte oftest bare Mathea som fornavn. Ole var formann ved en bedrift i Halden. Mathea og Ole sin førstefødte ble født i 1875 og fikk navnet Ove Martin. Fred var nummer to i søskenflokken, mens nummer tre het Otilie Marie og ble født i 1883. I 1887 ble Helga Alvilde født, mens sistemann som jeg har funnet ble født i 1889 og fikk navnet Rudolf. 

Dødsannonse for Eline Mathea Olsen, Fred sin mor.
(frhald.no)

Familien bodde ulike steder i Halden, men i 1891 kjøpte Ole Festningsgata 5. Mathea døde 4. januar 1897. Familien tilhørte Metodistmenigheten. Ole giftet seg på nytt kort tid etter med Amalie Olsdatter (f.1860) fra Sverige. Hun tilhørte Kristi Menighet i Halden, en selvstendig menighet med bånd til blant annet pinsevennene. Ole døde i 1909 og da ble Festningsgata 5 solgt ut av familien. 

Festningsgate 5 i Halden hvor Fred Olsen bodde både i barndom 
og de siste årene av sitt første ekteskap. (foto frhald.no)

Fred ble døpt 14. september 1879 og konfirmert i Halden kirke 1. oktober 1893. Konfirmantene fikk karakterer fra 1-5, og ved Fred sitt navn er notert karakteren 3,5. Ved folketellingen 1. desember 1900 var Fred Olsen gift med ei jente fra Vestfold. Bruden het Petra Helene Hansen, og ble født i Larvik 6. oktober 1878. Fred og Petra Helene var på dette tidspunkt ikke knyttet til noe kirkesamfunn. Petra Helene ble døpt i Tjølling kirke 23. februar 1879. Far hennes het Hans Thorvald Johannessen, var født i 1859 og var sjømann. Mor hennes het Grete Susanne Sørensdatter og var tre år eldre enn sin mann. Familien tilhørte Metodistkirken. Familien Johannessen flyttet til Halden og det var her Fred og Petra Helene treftes.

Skippergaten Halden. I hus nr.3 på venstre side hadde Fred. Olsen verksted
Foto: Halden Arbeiderblad 09.07.1991. Bildet er fra 1910

Ut fra fødselsted til barna deres, ser det ut til at de nygifte slo seg ned i Sarpsborg, og bodde der fram til ca.1904. Etter det, bodde de i første etasje i forhuset i Festningsgata 5 i Halden hvor hans foreldre bodde og eide huset. De fortsatte å bo her også etter at huset ble solgt da Fred sin fra døde i 1909. Fred var da utdannet blikkenslager og hadde verksted i Skippergaten i Halden. 

Deres førstefødte ble født 26. januar 1901, og fikk navnet Sjors Leonard Olsen. Deretter kom barna på rekke og rad: Paul Fritsel (f.1903), Ragna Elenore (f.1905), Storm Sigurd (f.1907) og Kaare Fredrik (f.1910). Fire av barna levde i 1920. Paul Fritsel døde i 1962 og var da medlem av pinsemenigheten i Halden. Han etterlot seg kone, barn og barnebarn.

Løvdahlsgate 13. Foto Stavanger byarkiv

Hva skjedde?

Jeg har ikke funnet noen opplysninger om hva som skjedde med familien til Petra Helene og Fred Olsen, før Fred dukker opp i Stavanger og ble gift for andre gang i februar 1920. Han var da alene, men det er ikke opplyst i kirkeboka om han var skilt eller om Petra Helene var død. Jeg finner henne ikke i kirkebokas nedtegning av døde i Halden i denne perioden.

I folketellingen for 1920 er barna Kaare Fredrik og Ragna Eleonore registrert som bosatt hos mormor og morfar i Halden. De er registrert som barn av besteforeldrene, noe som kan tyde på at mor Petra Helene er død og at de yngste barna er adoptert av besteforeldrene. Begge barna og besteforeldrene er registrert som dissentere. Fred Olsen oppgir i denne folketellingen at han er medlem av statskirken.

Blikkenslager i Stavanger

Jeg har ikke funnet ut nøyaktig når Fred kom til Stavanger, heller ikke hvorfor han flyttet til en helt annen kant av landet.  Lørdag 21. februar ringte i alle fall kirkeklokkene i Stavanger domkirke for Fred Olsen og hans andre kone, Ingeborg Efteland. Begge hadde da bostedsadresse Løvdahlsgate 13 i Stavanger. Ingeborg var husholderske av yrke, mens Fred var blikkenslager. Løvdalsgate 13 må ha vært et hybelhus, for i følge folketellingen av 1920, bodde i tillegg til de nygifte, også brudens søster Inga (mi mormor), og ti andre i samme bolig.

Ingeborg Efteland ble født i 1887 på Efteland i Helleland. Hun var nummer tre i en søskenflokk på fem, hvorav en døde som liten. Ingeborg mistet moren da hun var 11 år, og faren da hun var 20 år. Den eneste broren i søskenflokken emigrerte til Amerika, mens de tre søstrene holdt god kontakt. Ingeborg fikk jobb på Kverneland fabrikker, før hun kom til Stavanger som husholderske.

Wesselsgate 75. Ingeborg Olsen i vinduet
Svend Westlye og Fred Olsen 23. januar 1940
Lotta og Svend Westlye

Det er sparsomt med opplysninger om Ingeborg og Fred Olsen, også fra tiden i Stavanger. 14. januar 1930 var Fred utsatt for ei arbeidsulykke. Han var på et tak sju meter over bakken for en reparasjon. Da han skulle gå ned fra taket, opplevde han at stigen knakk og han falt i bakken. Han ble så hardt skadd at han måtte transporteres til hjemmet, hvor han ble sengeliggende i en periode. Jeg har noen bilder fra deres fotoalbum som tyder på at Fred var interessert i jakt og fiske og at han og Ingeborg ofte var på turer. Turene gikk helst til Bjerkreim og Jørpeland hvor hennes søstre bodde, eller til Østlandet til hans barn og barnebarn.

Avisen 1.Mai 15.01.1930

På noen bilder er en venn av Fred med. Han var nabo på Kannik og het Svend Ferdinand Westlye. Svend ble født i 1881 og døde i 1941. Han var ferjefører fra Stavanger til Rosenberg og arbeidet også som vakt på Rosenberg. Han ble gift med Liva Voster, som døde i 1909. De fikk ikke barn. Han ble gift for andre gang med Lotte Hytland fra Bjerkreim og de fikk fem barn.

Søstrene Ingeborg Olsen og Inga Fjelde med Ingas barn Ingrid og Eli

F.v. Inga og Tomas Fjelde, Fred og Ingeborg Olsen. 
Fotografert på Tungland, Jørpeland der Inga og Tomas bodde.

Fred Olsen døde 3. juli 1946, 67 år gammel. Ingeborg levde til 29. desember 1949. Da sovnet hun stille inn, 62 år gammel.

Dødsannonse Fredrik Olsen Aftenbladet 04.07.1946
Dødsannonse Ingeborg Olsen Aftenbladet 31.12.1949

Ingeborg og Fred Olsen på gamle dager

Hvis noen har flere opplysninger om Fred Olsen, er jeg interessert. Disse kan sendes på mail ove.sandvik@gmail.com

Her er noen flere bilder fra Ingeborg og Fred Olsens album:

Fred Olsen i båten sin i Vågen, Stavanger
Fred Olsen og en venn på fugle-jakt
Fred Olsen og barnebarnet Anna Marie i 1935
Kanskje dette er Fred Olsen sine foreldre Mathea og Ole Olsen?
Fred Olsen på båttur med mange ukjente
Ingeborg og Fred (bak) med mange ukjente
Kanskje dette er barn, svigerbarn og barnebarn til Fred Olsen?