Kvitsøy og Jørpeland i god forening

Anna og Jakob Elias Evertsen

Jakob Evertsen vokste opp på Ydstebø på Kvitsøy, mens Anna Fjelde vokst opp på Øvre Fjelde på Jørpeland. I 1894 var Jakob enkemann, og ble viet til Anna i St. Petri kirke i Stavanger.

Anna Torbjørnsdatter Fjelde var nummer fire i en søskenflokk på sju på Øvre Fjelde bruk 4, kalt «Flådå». Foreldrene hennes het Stenvor og Torbjørn Fjelde. Torbjørn var bonde og fisker. Anna sine søsken var Peder (f.1855), som var handelsmann i Stavanger. Neste var Nils (f.1858), som sammen med brødrene Thomas (f.1864) og Severin (f.1874) slo seg ned i Nord-Dakota i USA. Min oldefar Tore (f.1860) var nummer tre i rekken. Han overtok heimegarden på Fjelde, men solgte den til den siste av søsknene, Rakel (f.1870), i 1909. Han flyttet da til bylandet, hvor han ble i 11 år, før han returnerte til Jørpeland i 1920.

Anna Evertsen sine foreldre, Torbjørn og Stenvor Fjelde

Anna ble født 7. april i 1867 og døpt i Strand kirke 5. mai samme år. Faddere var Peder O. Fjelde, Knut Nielsen, Nils Nilsen, Aase Knudsdtr. Fjelde, Martha Sørensdtr. (?) Fjelde og Inger Olsdtr. Barkved. Hun ble døpt i den gamle kirken på Strand, men da hun sto konfirmant 6. november 1881, var det bygget ny kirke. Hva Anne gjorde de neste ti årene har jeg ikke oversikt over, men i 1891 var hun flyttet til Stavanger og var «tjenesteytende» hos broren Peder. Peder hadde da kone og fem barn.

30 juli 1843 ble Berte Karine Jakobsdatter Sømme gift med Evert Mathias Jørgensen. Berte Karine var fra Kvitsøy, mens Evert Mathias var fra Sprangereid ved Lindesnes. Han hadde en bror som hadde bygget hus på Ydstebø på Kvitsøy i 1842. I 1845 solgte han huset til broren Evert Mathias. Evert ble helst kalt for Edvard, og på Kvitsøy fikk han jobb som tollrorskar. Han ble etter hvert en kjent mann på Kvitsøy. Berte og Evert fikk seks barn. Den eldste fikk navnet Anna Malena (f.1844), nummer to het Jørgen Andreas (f.1846) deretter kom Engel (f.1849), Jakob Elias (f.02.11.1851), Edvard Bernhard (f.1854) og Johanna Bergitte (f.1857). Det var sønnen Jørgen Andreas som overtok huset, og han arbeidet som tolloppsynsmann. Hans sønn, los Peder Helmik Jørgensen, overtok huset etter sin far.

Jakob Elias Evertsen sine foreldre 

Berte Karine Jakobsdatter Sømme og Evert Mathias Jørgensen

Berte og Evert sin sønn, Jakob Elias, fikk arbeid på et lite båtbyggeri på Ydstebø. Her fikk han utdannet seg som skipstømmermann. Etter noen år flyttet han til Stavanger og fikk arbeid på Stavanger støperi og dok. I tillegg til arbeidet som tømmermann, drev han også mye med opplæring av nye medarbeidere. Han ble betegnet som oppfinnsom, kreativ og nevenyttig. Utenom arbeidet på Stavanger støperi og dok, var han også noen kortere turer til sjøs som styrmann. På fritiden spilte han fiolin. Da han var blitt 28 år gammel, hadde han funnet jenta han ville gifte seg med. Hun kom fra Hegre på Jæren og het Ingeborg Ellingsdatter Hegre. Ingeborg og Jakob var like gamle, og bryllupet sto 8. januar 1879.

Ingeborg Evertsen med barna Edvard Marcelius, Bertha Karine og 

Jakob Ingvald. Foto fra 1890

Ingeborg og Jakob fikk fem barn. Deres førstefødt, Edvard Marcelus ble født i oktober 1879, men døde i desember året etter. I 1881 kom barn nummer to, som fikk samme navn som sin avdøde bror. Deretter kom Berte Karine (f.1884), Elling (f.1887) og Jakob Ingvald (f.1889). I 1884 bodde familien i Pedersgaten, i 1888 i Breibakken, men de kort tid deretter flyttet til Bratteberggata 15 i Stavanger hvor de ble boende. Ingeborg ble syk og døde 13. januar 1891, og dødsårsaken ble oppgitt å være tyfus.

Da Ingeborg døde, var Jakob 39 år og satt igjen med ansvaret for fire barn i alderen 2-10 år. Det var derfor en dyd av nødvendighet for han å finne seg ny kone. Det tok litt tid, men 3. oktober 1894 var det bryllup i St. Petri kirke i Stavanger. Jakob var brudgom på 43 år og bruden var Anna Fjelde fra Jørpeland, som nå var blitt 27 år. I dette ekteskapet kom barna på rekke og rad, i alt åtte barn i perioden 1895-1907. Disse kommer vi tilbake til. Det betyr at Jakob var far til 12 barn. Da det siste barnet ble født 26. september 1907, var Jakob neste 56 år gammel. Antakelig var han da blitt syk, for allerede 15. februar 1909 døde han av magekreft. Han ble 57 år gammel. Da Jakob døde, var det bare to og en halv måned siden Anna og Jakob hadde fulgt sønnen Karl Emil på tre år til graven.

F.v. Bertha Karine, Jakob Ingvald og Edvard Marcelius Evertsen.

Barna til Jakob fra første ekteskap var da faren døde, blitt så gamle at de var flyttet ut av heimen. Anna satt igjen med seks små barn fra 1-13 år. Det ble tøffe tak i kampen for å brødfø en stor familie. Kanskje var det alt strevet som gjorde at hjertet hennes sviktet, for 25 juni 1915 døde hun «stille og fredfuldt» kun 48 år gammel. Begravelsen var fra St. Johannes kirke 1. juli. Barna som da var foreldreløse var blitt 7-19 år gamle. Hva som skjedde med barna da de ble foreldreløse, vet jeg ikke. Antakelig tok de eldste barna seg av de små.

Gravstøtta til Anna, Jakob Elias og Thomas Evertsen

Fra Aftenbladet 16.02.1909

Fra Aftenbladet 26.06.1915

Vi skal videre se på de opplysningene jeg har om Jakobs barn i de to ekteskapene.

1. Edvard Marcelius Evertsen

Ingeborg og Jakob sitt første barn ble født 15. oktober 1879, og fikk navnet Edvard Marcelius. Han ble syk og døde 4. desember 1880, kun ett år gammel.

Søsken fra familiene Evertsen, Jørgensen og Olsen, med røtter fra Kvitsøy.

Framme t.h. Bertha Karine Halvorsen. Bak f.h. Ingeborg Torkelsen, 

Jakob Ingvald Evertsen, nr.5 Selma Larsen og nr.7 Edvard Marcelius.

2. Edvard Marcelius Evertsen

9. september 1881 kom barn nummer to, som fikk samme navn som sin avdøde bror, Edvard Marcelius. Edvard Marcelius ble gift med Ingeborg Karine Knutsdatter fra Visnen på Karmøy. Familien bodde noen år på Ålgård, men flyttet senere til Haugesund. De hadde minst seks barn. Edvard Marcelius døde i 1956.

3. Bertha Karine Halvorsen

Bertha Karine ble født 5. mars 1884. Hun ble gift 9. februar 1902 med Ole Kristian Halvorsen fra Haugesund. Han var sjømann og var ett år eldre enn Bertha Karine. Familien bodde i Haugesund. De hadde fire barn. Bertha Karine døde i 1967.

4. Elling Evertsen

Elling var nummer fire i rekken, og ble født 7. desember 1887. Han ble døpt i Petrikirken 8. januar 1888. Kort tid etter fødselen fikk han bronkitt og kikhoste og døde 5. februar 1888.

5. Jakob Ingvald Evertsen

Jakob Ingvald Evertsen ble født 18. desember 1889. Han ble gift med Hildur Gurine Hansen fra Haugesund (f.13.12.1889). De bodde i Haugesund og så langt jeg kjenner til var de barnløse. Jakob Ingvald døde 2. august 1962, mens Hildur døde 9. mars 1972.

6. Torkel Evertsen

I folketellingen for 1900, er det oppført at Ingeborg og Jakob hadde en sønn som het Torkel og var født i 1889. Samtidig er ikke Jakob Ingvald nevnt. I kirkebøkene finner jeg ingen Torkel Evertsen født i 1889, men jeg finner Jakob Ingvald. Jeg antar derfor at folketelleren har ført inn feil navn, og at Torkel Evertsen ikke har eksistert.

Thomas Evertsen i ei grøft i Hillevåg.

Fra avisen 1.Mai 24.09.1949

7. Thomas Evertsen

Thomas var det første barnet til Anna og Jakob Elias. Han ble født 25. juli 1895. Han var enslig og arbeidet med grøftegraving i Stavanger kommune. Thomas døde 29. desember 1969.

8. Sofie Thornkvist

Barn nummer to i de andre kullet til Jakob Elias ble født 14. januar 1898. Det var ei jente som fikk navnet Sofie. Sofie fant seg en mann fra Sverige. Han het Lars Wilhelm Thornkvist og var født 1. mai 1896. Sofie og Lars Wilhelm ble gift 19. september 1920, og de fikk sønnen Alfred Wilhelm (1921-1991). Familien bodde i Burlöv like nord for Malmø. Sofie døde i 1965, mens Lars Wilhelm døde i 1968.

Hanna Marie Johansen

9. Hanna Marie Johansen

Barna kom tett i familien Evertsen. Halvannet år etter at Sofie ble født, kom ei nye jente. Hun fikk navnet Hanna Marie og ble født 18. oktober 1899. Hun ble gift med Johan Magnus Johansen og de fikk tre barn, Karl Johan (f.1922), John(f.1926) og John Arne (f.1930). John hadde Downs syndrom og døde i 1930 fire år gammel, og en måned før John Arne ble født. Familien bodde først i Bratteberggaten, men flyttet senere til Hillevåg. Johan Magnus arbeidet med kullimport. Hanna Marie døde i 1994. 

10. Arne Elias Evertsen

3. mai 1901 kom barn nummer fire til Anna og Jakob Elias. Han fikk navnet Arne Elias og han fikk arbeid som sjømann. 24. januar 1923 var han matros på båten «Thomas Haaland» som da var i Neuvitas på Cuba. Arne arbeidet med å male båten utvendig, da han falt i sjøen og druknet. Det ble satt i gang et stort søk etter han, og liket ble funnet noen dager sener. Han ble begravet på Cuba.

Fra Haugesund Dagblad 26.01.1923

Fra Aftenbladet 31.01.1923

"Thomas Haaland"

Fra Stavangeren 29.01.1923

11. Ingeborg Torkelsen

Ingeborg ble født 14. januar 1903. Hun ble gift med Paul Torkelsen fra Stavanger, og familien bosatte seg i Stavanger. Ingeborg og Paul fikk to barn, Aud Karin gift med Sverre Kristensen og Jan gift med Liv Wisted Enoksen. Paul døde 2. mars 1973 og Ingeborg 22. mai 1976.

12. Karl Emil Evertsen

Karl Emil kom til verden 10. august 1905. Han fikk et kort liv, for allerede 29. november 1908 døde han. Han var da tre år gammel, og døde av tuberkulose.

Fra Aftenbladet 30.11.1908

13. Selma Elise Larsen

Siste barnet i familien Evertsen kom halvannet år før far Jakob Elias døde. Hun ble født 26. september 1907 og ble døpt Selma Elise. Selma ble gift i 1931 med Monrad Marselius Larsen. De fikk to barn, Rolf Petter og Tordis. Familien bodde i Stavanger. Selma Elise ble nesten hundre år. Hun døde 18. mars 2007.

Barna 7-13 er søskenbarn til min morfar Thomas Emil Fjelde.

 

Kilder:

myheritage.no

digitalarkivet.no

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

pedersgaten.org

aftenbladet.no

Birger Lindanger: Kvitsøy gard og ætt

Jan Alsvik: Folk i Strand

Blikkenslageren i Wesselsgate 75

Ingeborg og Fred Olsen. Bryllupsbilde?

Fred. Olsen var blikkenslager i Wesselsgate i Stavanger på 1920 og 30 tallet. Han var østlending og ble gift med ei jente fra Helleland.

I min oppvekst fortalte mi mor om tante Ingeborg og onkel Fred. Det vil si, hun hadde ikke mye å fortelle bortsett fra at mor hadde vært på noen besøk i Wesselsgate og at tante Ingeborg ofte var på besøk på Jørpeland. Ikke minst etter at hun ble alene. Hvem var så denne blikkenslageren som ble gift med mi mormors søster? 

Født på Svinesund

Johan Fredrik (Fred) Olsen ble født på Svinesund i Sverige 26. august 1879. Jeg har funnet fire søsken til Fred som alle ble født i Halden, som da het Fredrikshald. Foreldrene må derfor ha bodd en kort periode på Svinesund akkurat da Fred ble født.

Halden. Foto: Fred Olsen

Far til Fred het Ole Olsen og ble født i Rakkestad i Østfold i 1840. Mor hans var fra Høland i Akershus, og var ti år yngre enn Ole. Hun het Eline Mathea Mortensen, og brukte oftest bare Mathea som fornavn. Ole var formann ved en bedrift i Halden. Mathea og Ole sin førstefødte ble født i 1875 og fikk navnet Ove Martin. Fred var nummer to i søskenflokken, mens nummer tre het Otilie Marie og ble født i 1883. I 1887 ble Helga Alvilde født, mens sistemann som jeg har funnet ble født i 1889 og fikk navnet Rudolf. 

Dødsannonse for Eline Mathea Olsen, Fred sin mor.

(frhald.no)

Familien bodde ulike steder i Halden, men i 1891 kjøpte Ole Festningsgata 5. Mathea døde 4. januar 1897. Familien tilhørte Metodistmenigheten. Ole giftet seg på nytt kort tid etter med Amalie Olsdatter (f.1860) fra Sverige. Hun tilhørte Kristi Menighet i Halden, en selvstendig menighet med bånd til blant annet pinsevennene. Ole døde i 1909 og da ble Festningsgata 5 solgt ut av familien. 

Festningsgate 5 i Halden hvor Fred Olsen bodde både i barndom 

og de siste årene av sitt første ekteskap. (foto frhald.no)

Fred ble døpt 14. september 1879 og konfirmert i Halden kirke 1. oktober 1893. Konfirmantene fikk karakterer fra 1-5, og ved Fred sitt navn er notert karakteren 3,5. Ved folketellingen 1. desember 1900 var Fred Olsen gift med ei jente fra Vestfold. Bruden het Petra Helene Hansen, og ble født i Larvik 6. oktober 1878. Fred og Petra Helene var på dette tidspunkt ikke knyttet til noe kirkesamfunn. Petra Helene ble døpt i Tjølling kirke 23. februar 1879. Far hennes het Hans Thorvald Johannessen, var født i 1859 og var sjømann. Mor hennes het Grete Susanne Sørensdatter og var tre år eldre enn sin mann. Familien tilhørte Metodistkirken. Familien Johannessen flyttet til Halden og det var her Fred og Petra Helene treftes.

Skippergaten Halden. I hus nr.3 på venstre side hadde Fred. Olsen verksted

Foto: Halden Arbeiderblad 09.07.1991. Bildet er fra 1910

Ut fra fødselsted til barna deres, ser det ut til at de nygifte slo seg ned i Sarpsborg, og bodde der fram til ca.1904. Etter det, bodde de i første etasje i forhuset i Festningsgata 5 i Halden hvor hans foreldre bodde og eide huset. De fortsatte å bo her også etter at huset ble solgt da Fred sin fra døde i 1909. Fred var da utdannet blikkenslager og hadde verksted i Skippergaten i Halden. 

Deres førstefødte ble født 26. januar 1901, og fikk navnet Sjors Leonard Olsen. Deretter kom barna på rekke og rad: Paul Fritsel (f.1903), Ragna Elenore (f.1905), Storm Sigurd (f.1907) og Kaare Fredrik (f.1910). Fire av barna levde i 1920. Paul Fritsel døde i 1962 og var da medlem av pinsemenigheten i Halden. Han etterlot seg kone, barn og barnebarn.

Løvdahlsgate 13. Foto Stavanger byarkiv

Hva skjedde?

Jeg har ikke funnet noen opplysninger om hva som skjedde med familien til Petra Helene og Fred Olsen, før Fred dukker opp i Stavanger og ble gift for andre gang i februar 1920. Han var da alene, men det er ikke opplyst i kirkeboka om han var skilt eller om Petra Helene var død. Jeg finner henne ikke i kirkebokas nedtegning av døde i Halden i denne perioden.

I folketellingen for 1920 er barna Kaare Fredrik og Ragna Eleonore registrert som bosatt hos mormor og morfar i Halden. De er registrert som barn av besteforeldrene, noe som kan tyde på at mor Petra Helene er død og at de yngste barna er adoptert av besteforeldrene. Begge barna og besteforeldrene er registrert som dissentere. Fred Olsen oppgir i denne folketellingen at han er medlem av statskirken.

Blikkenslager i Stavanger

Jeg har ikke funnet ut nøyaktig når Fred kom til Stavanger, heller ikke hvorfor han flyttet til en helt annen kant av landet.  Lørdag 21. februar ringte i alle fall kirkeklokkene i Stavanger domkirke for Fred Olsen og hans andre kone, Ingeborg Efteland. Begge hadde da bostedsadresse Løvdahlsgate 13 i Stavanger. Ingeborg var husholderske av yrke, mens Fred var blikkenslager. Løvdalsgate 13 må ha vært et hybelhus, for i følge folketellingen av 1920, bodde i tillegg til de nygifte, også brudens søster Inga (mi mormor), og ti andre i samme bolig.

Ingeborg Efteland ble født i 1887 på Efteland i Helleland. Hun var nummer tre i en søskenflokk på fem, hvorav en døde som liten. Ingeborg mistet moren da hun var 11 år, og faren da hun var 20 år. Den eneste broren i søskenflokken emigrerte til Amerika, mens de tre søstrene holdt god kontakt. Ingeborg fikk jobb på Kverneland fabrikker, før hun kom til Stavanger som husholderske.

Wesselsgate 75. Ingeborg Olsen i vinduet

Svend Westlye og Fred Olsen 23. januar 1940

Lotta og Svend Westlye

Det er sparsomt med opplysninger om Ingeborg og Fred Olsen, også fra tiden i Stavanger. 14. januar 1930 var Fred utsatt for ei arbeidsulykke. Han var på et tak sju meter over bakken for en reparasjon. Da han skulle gå ned fra taket, opplevde han at stigen knakk og han falt i bakken. Han ble så hardt skadd at han måtte transporteres til hjemmet, hvor han ble sengeliggende i en periode. Jeg har noen bilder fra deres fotoalbum som tyder på at Fred var interessert i jakt og fiske og at han og Ingeborg ofte var på turer. Turene gikk helst til Bjerkreim og Jørpeland hvor hennes søstre bodde, eller til Østlandet til hans barn og barnebarn.

Avisen 1.Mai 15.01.1930

På noen bilder er en venn av Fred med. Han var nabo på Kannik og het Svend Ferdinand Westlye. Svend ble født i 1881 og døde i 1941. Han var ferjefører fra Stavanger til Rosenberg og arbeidet også som vakt på Rosenberg. Han ble gift med Liva Voster, som døde i 1909. De fikk ikke barn. Han ble gift for andre gang med Lotte Hytland fra Bjerkreim og de fikk fem barn.

Søstrene Ingeborg Olsen og Inga Fjelde med Ingas barn Ingrid og Eli

F.v. Inga og Tomas Fjelde, Fred og Ingeborg Olsen. 

Fotografert på Tungland, Jørpeland der Inga og Tomas bodde.

Fred Olsen døde 3. juli 1946, 67 år gammel. Ingeborg levde til 29. desember 1949. Da sovnet hun stille inn, 62 år gammel.

Dødsannonse Fredrik Olsen Aftenbladet 04.07.1946

Dødsannonse Ingeborg Olsen Aftenbladet 31.12.1949

Ingeborg og Fred Olsen på gamle dager

Hvis noen har flere opplysninger om Fred Olsen, er jeg interessert. Disse kan sendes på mail ove.sandvik@gmail.com

Her er noen flere bilder fra Ingeborg og Fred Olsens album:

Fred Olsen i båten sin i Vågen, Stavanger

Fred Olsen og en venn på fugle-jakt

Fred Olsen og barnebarnet Anna Marie i 1935

Kanskje dette er Fred Olsen sine foreldre Mathea og Ole Olsen?

Fred Olsen på båttur med mange ukjente

Ingeborg og Fred (bak) med mange ukjente

Kanskje dette er barn, svigerbarn og barnebarn til Fred Olsen?

 

 

 

Rogalandstreff i Nord-Dakota

Vikedal 1906

To familier fra Jørpeland og Vikedal, ble knyttet sammen ved giftermål i Nord-Dakota. To brødre ble gift med ei tante og hennes niese.

Jeg har i flere blogginnlegg, fortalt om min oldefars brødre Nils, Thomas og Severin Fjelde, som utvandret til Amerika i henholdsvis 1881, 1883 og 1894. De tre brødrene ble alle farmere i Nelson county og naboer i nærheten av tettstedet Aneta. Den yngste av brødrene, Severin (Syver), døde allerede i 1905 og etterlot seg kone og en sønn. De flyttet fra Aneta kort tid etter. Dette innlegget skal handle mest om slekta til konene til de to eldste brødrene.

Mo og Sørheim i Vikedal

Nils Torkelsen fra Vikedalsosen og Sissela Olsdatter fra Førland i Midtbygda i Vikedal ble gift av presten i Vikedal i 1828. Nils var da husmann på Vikedalsosen, etter faren som døde i 1827. I tillegg var Nils også bøkker, det vil si at han laget tønner. Året før de ble gift, fikk de en sønn som ble døpt Ole, etter morfaren. Ole fikk ikke noe langt liv, han ble syk og døde kun et halvt år etter fødselen. Sissela og Nils ble i Vikedalsosen i to år. I 1830 fikk de kjøpe et lite bruk i Midtbygda, som het Mo. Mo ligger mellom gardene Kalheim (Kallem) og Espevoll.

Da de flyttet til Mo, hadde de fått sitt barn nummer to. Hun ble født i 1829 og fikk navnet Marta Karina. Marta ble i 1851 gift med Tjerand Ågesen Haugen, og de var husmenn under Haugen, litt lenger opp i Vikedalen. Før han ble gift, ble Tjerand far til Marta Tjerandsdatter i 1849. Hun døde imidlertid samme året, kun sju uker gammel. Mor til denne Marta het Ingeborg Pedersdtr. Ingeborg ble samboer med Tjerand sin far, samme året som hun fødte Marta. Tjerand sin far og Ingeborg fikk seks barn sammen, uten å være gift. I kirkeboken er det ført ved disse barna, at de er uekte og «avlet i blodskam». Det uttrykket viser til at Ingeborg fikk barn med både Tjerand og hans far. Marta Karina og Tjærand fikk seks barn sammen, hvorav ett døde som liten.

Det tredje barnet til Sissela og Nils Mo, ble født i 1832 og fikk navnet Ola. Han kommer vi tilbake til. De fikk også et fjerde barn, Sissela, som døde av kikhoste 13 uker gammel. Da mor Sissela Mo, døde i 1848, giftet Nils seg på nytt etter fire år som enkemann. Den nye kona het Eli Olsdtr. Hebnes. Hun var enke for andre gang og bodde på Rødne i Imsland. Nils flyttet dit da han ble gift, og sønnen Ola overtok garden på Mo.

På nabogarden i sør, Sørheim, var det Kari Hansdtr. Oppsal og Erik Olsen Sørheim som var bønder. Erik fikk skøyte på heimegarden i 1802, og drev den til sønnen Ola overtok i 1838. Erik ble gift i 1803 med Kari, som var fire år yngre. Kari og Erik fikk en stor barneflokk. Den eldste var ei datter som fikk navnet Marta. Hun ble gift med Tollak Nedre Espevoll. Odelsgutten fikk navnet Ola, og giftet seg med Lisbeth Stølsmark. De fikk ti barn.

De andre barna til Kari og Erik, var Kari gift med Bård Rindå, Hans (f.1810 d.1810), Gyrid gift med Daniel Stølsmark, Hans (f.1813 d.1813), Erik (f.1814 d.1838), Hans (f.1817 d.1817), Susanna gift med Gudmund Eikanes og bodde på Kalheim, Marta gift med Hans Nes, Kari gift med Ola Mo (se under) og Anna gift med Torkel Vikedalsosen.

Postkort fra Vikedal

Nye eiere på Mo

Ola Nilsen Mo var 20 år gammel, da far hans, Nils, giftet seg på nytt, og flyttet til Imsland. Skulle han være bonde, var det en stor fordel å finne seg ei kone nokså kjapt. Og han trengte ikke gå mange meterne for å finne henne. På Sørheim var den ni år eldre Kari ledig, og de ble gift i 1852, det året Ola overtok garden. Det gikk tre år før skøyte var tinglyst, og de årene var de formelt innerster, med far Nils som eier av garden.

Kari og Ola fikk seks barn, de to yngste døde som små. De het Erik (f.1862 d.1871 av skarlagensfeber) og Karl Olaus (f.1869 d.1869 14 dager gammel). Marta (f.1859) var nummer fire i søskenflokken. Hun reiste til Amerika første halvdel av 1880-tallet. Vi kommer tilbake til henne. Nummer tre het Nils (f.1857). Han ble gift med Dorthea Sofie Jonasdtr. Lovra. Nils var da tjener på Barkeland i Jelsa. De fikk sønnen Ole i 1884. Han døde etter fire dager. Neste barnet kom i 1886, og fikk også navnet Ola. Etter 1886 har jeg ikke funnet spor etter familien. Kanskje dro de til Amerika?

Barn nummer to på Mo, fikk navnet Kari og ble født i 1854. I 1874 fikk hun datteren Elen Karin med Knut Solheim. Elen Karin vokste opp hos besteforeldrene. 30. april 1880 ble Kari gift med enkemann Tjerand Tjerandsen Solheim, som var bonde på Sønnanå i Vikedal. Tjerand hadde tvillingene Mari og Osmund fra før han ble gift første gang. I sitt første ekteskap fikk han åtte barn, hvorav tre døde som små. Fire av barna var ikke flyttet heimefra, da Kari flyttet inn på garden. Kari og Tjerand fikk ni barn. Det betyr at Tjerand var far til 19 barn.

Postkort fra Vikedal

Kari og Tjerand sine barn var Britha (f.1880) gift med ølkjører Gabriel Aanestad. Bodde i Stavanger. Thea Kristine (1882-1979) sykepleier i Stavanger. Kari (f.1884) gift i Philadelphia i USA med Leo Fisher. Ole (f.1886). Rakel Gurine (1888-1959) gift med Ludvig Stensland fra Sokndal. Bodde i Stavanger. Tjerand (1890-1969) gift med Seline. Bodde på Ålgård. Lars (1892-1892). Petra Alette (1894-1968) gift med Thorvald Ravndal. Bodde på Ålgård. Klara (f.1897).

Den eldste i barneflokken til Kari og Ola Mo het Serine og ble født i 1852. I 1872 ble hun gift med Lars Andreas Larsen. De var husmenn på Setevoll under Hallingstad i Vikedal. Lars var også tømmermann på et skipsverft. De fikk åtte barn, som alle er døpt i Vikedal. Etter at den siste ble døpt i 1892, finner jeg ikke spor etter familien. Jeg antar at de har dradd til Amerika i 1894. Det året vet vi at de tre eldste barna dro over Atlanterhavet. De tre, Ingeborg Karine (f.1873), Lotte Amelia (f.1875) og Olianna Karoline (f.1879) kommer vi tilbake til. De øvrige seks barna til Serine og Lars var Laura Emilia (f.1881) gift med Martin Moe. Lars (f.1884) gift med Ella Vig. Ole (f.1888), Rasmus Helin (1890-1890) og Rasmus Severin (f.1892). I tillegg adopterte de Clarence (f.1901).

Aneta, Nord-Dakota 1906

Til Nord-Dakota

Nils Torbjørnsen Fjelde fra Jørpeland, dro til Amerika allerede i 1881. Den seks år ynger broren, Thomas, kom etter to år senere. Begge fikk jord og ble farmere i nærheten av Aneta i Nord-Dakota. Kari og Ola Mo sin yngste datter, Marta, må ha kommet til Amerika ikke lenge etter Thomas. Nils Fjelde ble godt voksen før han ble gift, men Thomas fant si Marta Mo ikke lenge etter han kom til Amerika. De ble gift på midten av 1880-tallet. Thomas var da 22-23 år gammel, mens Marta var fem år eldre. Marta og Thomas Fjeld, som de kalte seg i Amerika, fikk sju barn. Den eldste kom i 1888 og fikk navnet Sophia Christina. Hun ble gift med Hiram Sanderson. Nummer to het Oscar, og ble født i 1890. Han døde i ei ulykke i Fargo i 1925. Nummer tre fikk navnet Theodore (f.1892) og ble gift med Caroline Carlson. Edward (1894-1895) var nummer fire. De tre siste barna het Edward (f.1896) gift med Olga Skarpreud, Tommie (f.1898) gift med Gertina Solberg og Oscar Martin gift med Elizabeth Delane Myrtle Kopseng.

Ingeborg  Larsen Fjeld, Nils Torbjørnsen Fjelde og 

adoptivdatteren Olga. 

I 1894 kom tre av Marta sine nieser til Aneta. De var døtre til søsteren Serine. Antakelig hadde tante Marta skaffet dem arbeid. Svoger Nils var ungkar på 36 år og trengte nok ei dame til å stelle huset. Kanskje trengte Marta og Thomas også ei tjenestepike. Kort tid etter at de tre søstrene kom til Aneta, ble den yngste av dem, Olianna Karoline syk. Det viste seg å være tyfoidfeber og hun døde etter et kort sykeleie.

Hos Nils blomstret kjærligheten. Gammel-ungkaren var blitt forelsket i svigerinnens niese, og Ingeborg Karine svarte ja når han fridde. Ingeborg var 15 år yngre enn Nils. Ingeborg og Nils fikk ikke egne barn, men de adopterte ei datter som het Olga (f.1902). Den tredje av søstrene Mo, het Lotta Amelia. Hun ble gift med Gilbert Fyre.

Marta Olsdtr. Mo Fjeld og Tomas Torbjørnsen Fjelde med barna

Harriet Fjeld Johnson

Marta og Thomas Fjeld sin sønn Edward, fikk to døtre. Den yngste, Marion Dolores Johnson (f.1927) bor nå i Florida. Den andre heter Harriet Ardelle Johnson (f.1925) og bor i Saint Croix i nærheten av Minneapolis. Det er Harriet som har gitt meg opplysninger om Marta og de tre niesene hennes fra Mo i Vikedal. Harriet og Marion vokste opp i Aneta. Ingeborg og Nils hadde på det tidspunkt solgt farmen og flyttet inn i sentrum av Aneta. Her bodde de tre kvartaler unna Harriet ot Marion.

Harriet forteller at de to søstrene en julaften gikk til Nils og Ingeborg med en gave. Mens de var der, blåste det opp til snøstorm. Småjentene gikk likevel heim. Kort tid etter at de var vel heime igjen, banket det på døren. Det var gammelonkel Nils som hadde vært urolig for om jenten hadde funnet veien i snøstormen. Han måtte forsikre seg om at de var kommet vel heim.

Harriet og Marion Fjeld Johnson

Harriet sin bestefar, Thomas Fjeld, døde lenge før hun ble født. Mandag 28. februar 1916 var Thomas og Marta på plass i LaCross i Wisconsin, hvor den 52 år gamle Thomas skulle ta en enkel operasjon. Men noe gikk galt, og Thomas døde på sykehuset torsdag morgen. I minneord etter han blir det nevnt at han reiste til sykehuset i god form, og ingen hadde forventet at utfallet skulle bli som det ble. Thomas var i 1891 med på å stifte «Norway norsk evangelisk luthersk menighet», og han gav tomt til en kirkegård knyttet til menigheten. Han var også en av lederne i denne kirken.

 

 

Kilder

Kari G Hempel m.fl.: Heimar og folk i Vikedal

Tungland fram til 1920

Store deler av Tungland 1962 (foto Widerøe)

Tungland er den sørligste delen av Jørpeland. Her er jeg født og oppvokst og herfra har jeg mange gode minner.

Tungland er sammensatt av to ord, «tung» og «land». En tror at navnet kommer av «landtunge» som stikker ut i sjøen. På dialekt uttales navnet «Tonglann». Det har bodd folk på Tungland siden lenge før Svartedauden. Fram til ca. 1720 var det to jevnstore bruk på Tungland. Etter hvert er gardene, med husmannsplasser, oppdelt i mange ulike småbruk. I dag er det lite landbruksjord igjen. Tungland er blitt en bydel i småbyen Jørpeland.

I 1801 bodde det 23 personer på Tungland. Folket bodde da på bruk 1, som er bruket som grenser mot Tunglandselva, på bruk 4, Voll, opp mot Tunglandsfjellet og bruk 6, som da var Tunglandshaugen og ned mot sjøen. Det bodde også en familie på Håhammer, som var husmannsplass under bruk 6.

Det var nye folketellinger i Norge i 1865 og 1875. Folketallet på Tungland var da øket til henholdsvis 77 og 80 personer. Vi ser at folketallet er mer enn tredoblet på disse 65 årene. En hovedårsak til dette var at gardene på Tungland ble delt i flere mindre bruk. Dette var en vanlig trend over det meste av landet på denne tiden. I 1875 var blant annet bruk 3 skilt ut fra bruk 1. Det skjedde i 1849. Dette er bruket som er kalt Fløysvik, og det gikk da helt ned til sjøen. I 1855 ble Bringen delt fra bruk 6, og fikk bruks nummer 7. Bringen ligger mellom Voll og Fløysvik. Bruk 10 ble eget bruk i 1846 og var den del av bruk 6 som lå mot sjøen. Håhammer ble eget bruk i 1850, og i tillegg var det opprettet noen nye husmannsplasser.

Folketellingen i år 1900, viser en nedgang i folketallet på Tungland, fra 80 i 1875 til 68. 20 år senere var folketallet igjen på vei opp. Da var det nye folketelling, som ble offentlig 1. desember 2020. Denne folketellingen viser en befolkning på 92, og at det var en tilreisende gjest. Det var da kommet til noen nye hus, blant andre familiene G. G. Tungland og Eli og Tore T. Fjelde med to sønner (Thomas og Sigurd Teodor). Det var også noen leieboere, der flere hadde arbeid på Stålverket.

Tungland 1895 (foto Greve, utsnitt)

Hvem bodde så på Tungland den 1. desember 1920, da folketellingen ble gjennomført. Her er en oversikt:

Tungland (53/1): Gabriel Olsen Tungland (f.1858) gårdbruker, Inger Fredrikke Tungland (1866), Olav Gabrielsen Tungland (1900) gårdsarbeider, Peder Ingolf Tungland (1903), gårdsarbeider og Fredrik Georg Tungland (1905) gårdsarbeider.

I tillegg bodde to enheter til på bruk 1: Ole Torgersen Erlandsdalen (1843) fisker og Berta Bergitte Erlandsdalen (1849 Forsand)

Elen Marie Oddene (1856) formue enke, Ingebret Tobiassen Tungland (1892) stålverket og Erikka Elisabet Tungland (1900 Tysvær).

Solheim (53/28): Gabriel Gulliksen Tungland (1882) emissær, Ingeborg Tungland (1885), Karen G. Tungland (1916 Stavanger), Paul Sigfred G. Tungland (1917 Stavanger), Sigrid G. Tungland (1918 Hetland) og Golleik Tungland (1920).

Tunglandsbrækken (53/15): Tobine Jøssang (1883 Haugesund) strykeforretning skilt, Knut Ellingsen Jøssang (1905 Haugesund) elektrikerlærling, Margrete E. Jøssang (1910 Sandnes) og Alexander E. Jøssang (1912 Høyland).

Tungland (53/?), antakelig det som senere ble bruk 53/31 Nedrebø: Georg Konrad Nilsen (1890 Kvæfjord) elektriker, Sanna Olava Nilsen (1895), Bergit Kristine Nilsen (1915) og Trygve Serinius Nilsen (1917).

Edvard Bertinius Olsen Tungland (1895) fisker, Marta Tungland (1899 Håland) og pike Tungland (18.11.1920).

Martine Otelie Tastad (1888 Hetland) besøk.

Kristoffer Guttormsen Sædberg (1901) stålverksarbeider og Andreas Guttormsen Sædberg (1898) stålverksarbeider.

Tungland ca.1950. Nedre Voll foran og Fløysvik bak.

Tungland (53/2-3) (Fløysvik): Ole Olsen Tungland (1885) gårdbruker, Karen Tungland (1884), Olav Olsen Tungland (1912), Inger Serine O. Tungland (1914), Ragnvald O. Tungland (1915) og Magnus O. Tungland (1919).

Ole Olsen Tungland (1854) småbruker og Maren Tobie Tungland (1859 Høle).

Tungland (53/24) (Nærbø-huset?): Enok Reinert Rasmussen Tungland (1857) formue og Kristine Tungland (1856).

Ingebret Jonassen Kvam (1896) stålverket, Martilde Kvam (1898 Stavanger), Jonas Ingebretsen Kvam (1919) og Olga Cecilie Kvam (1920).

Tungland (53/7) (Bringen): Sikke Olava Tungland (1878) småbruker, enke, Tora Knudsdatter Tungland (1906) husarbeid, Kristine Nilsdatter Tungland (1909) og Knut Nilsen Tungland (1911).

Tungland (53/4) (Voll): Rasmus Olsen Tungland (1870) gårdbruker, Kirsti Kristine Tungland (1875), Ole Rasmussen Tungland (1898) fraktefart, Trygve Rasmussen Tungland (1900) kontorist, Martin Rasmussen Tungland (1903) gårdsarbeider og Marta Gurine Tungland (1913).

Ole Rasmussen Tungland (1847) småbruker og Anna Tungland (1875 Forsand).

Tungland (53/27): Tobias Eriksen Tungland (1861) stålverket, enkemann, Elen Sofie Tungland (1897) budeie og Thomas Serinius Tungland (1900) stålverket.

Volden (53/5) (Nedre Voll) forpaktet av Stålverket: Even Knutsen (1858 Kvitne) stålverket, Otelie Indiana Knutsen (1864 Bodin) og Engelbert Knutsen (1907 Bodin). 

Solvang (53/29): Tore Torbjørnsen Fjelde (1860) fisker, Eli Fjelde (1860), Thomas Emil T. Fjelde (1893) fisker og Sigurd Theodor Fjelde (1899) stålverket.

Tungland (53/10): Rasmus Larsen Tungland (1883) gårdbruker, Malene Tungland (1880), Lars Rasmussen Tungland (1906), Berta Rasmussen Tungland (1909), Tore Rasmussen Tungland (1912), Elly Rasmussen Tungland (1915) og Gerda Rasmussen Tungland (1918).

Lars Bjørnsen Tungland (1853) føderåd, Berta Johanne Tungland (1855) og Gurine Tungland (1893) husarbeid.

Veiene (53/11): Peder Pedersen Tungland (1858) gårdbruker og Ane Serine Tungland (1849).

Haahammeren (53/12): Ivar Gulliksen Tungland (1867), Marta Tungland (1880 Finnøy), Karen Laurentze Tungland (1910), Kamilla Elfrida Tungland (1912), Ingeborg Olefine Tungland (1914), Gulleik Tungland (1916), Sikke Kristine Tungland (1918) og Olga Tungland (1920).

Karen Laurentze Tungland (1840 Hetland) føderåd, Kristoffer Gulleiksen Tungland (1869) fisker og Ane Birgitte Tungland (1871) husarbeid.

Tungland (53/2): Bernhard Martinius Karlsen (1878 Time) smed, Anna Margrete Karlsen (1874 Høyland) og Bergliot Margrete Karlsen (1902 Stavanger).

Vi ser at den eldste på Tungland i 1920 var Karen L. Tungland på 80 år, mens den yngste var en nyfødt datter til Martha og Bertinius Tungland, som ble født 18. november 1920. Ellers kan navnes at det var 15 personer mellom 60-80 år, 14 mellom 40-60, 22 mellom 20-40 og 41 mellom 0-20.

I 1917 skjedde noe som skulle medføre store endringer på Tungland. Da kjøpte Stavanger Electro Stålverk AS, bruk 5, Nedre Voll. Denne garden lå i ei stripe på begge sider av veien fra R13 og ned til sjøen, hvor Aure og Kalsås senere bodde. I tillegg ble store deler av gamle bruk 6, Tunglandshaugen, kjøpt av Stålverket. Formålet med disse kjøp var å skaffe tomter til ansatte, og å bygge personalboliger til utleie.

Tungland ukjent årstall. Bruk 10 i bakgrunnen. (foto Alsvik)

Kilder

Jan Alsvik Folk i Strand 1995

Digitalarkivet folketelling 1920

John E. Sandvik – drama ved livets slutt

Fra Sandvik, Kårstø (foto: widerøe nb.no)

11. august 1884 ble en svært tung dag for den gamle haugianeren på Sandvik i Tysvær, John Eriksen Sandvik. Denne dagen så han hele driftsbygningen gå opp i flammer. Ti måneder senere sovnet han inn og døde.

Det er ettermiddag på bruk 1 på Sandvik. Bonden har passert 63 år og er avhengig av en lang og god middagshvil. Til tross for sin høye alder, er han småbarnsfar til fem barn. Den eldste er tolv år, mens den yngste var tre måneder. Kona Inger Johanne var 22 år yngre enn han, og hadde hendene fulle med å ta seg av barna. Det var derfor Johns yngste datter fra det første ekteskapet hans, Johanne, som sørget for det meste av husstellet. Hun vær kjærest med en ung gutt fra Søvik, og bryllup var allerede planlagt til mai året etter.

Det hadde vært en god vekstsesong, og John gledet seg over at alt høyet var på plass på låven. Kornet sto også tett og fint. Denne formiddagen hadde han arbeidet med å klarere redskapene til skjæringen av kornet. Det var mye å glede seg over for bonden, der han lå i senga og tenkte, istedenfor å sove. Det var imidlertid også noe som skapte bekymring. Han skulle absolutt hatt seg ny hest, for hans trofaste arbeidshest døde brått og uventet i fjor høst. John hadde ikke økonomi til å kjøpe nye hest, og banken hadde allerede strakt seg langt med å innvilge lån til garden. Han håpet derfor at årets avling ville bli så bra, at han kunne få sette av såpass mye penger at han kunne få kjøpe seg ny hest neste år.

Fædrelandsvennen 20.08.1884

Det var godt å ha en god far i himmelen å kaste alle sine bekymringer på, og mens han det gjorde, sovnet han. Han hadde ikke sovet lenge før han bråvåknet av roping og skriking både innenfra og ute. Inger Johanne kommer løpende inn til John, oppløst i tårer. «Løa brenner», ropte hun ut. John for på dør, og vel ute ser han løa i ferd med å bli overtent. Det var sommer og sol, så både bygninger og gress var knusk tørt. Alle på garden ble satt i gang med slukkingen. Naboene kom også til, men de innså snart at det var nytteløst.  Driftsbygningen med dyras vinterfôr og alle redskap ble slukt av flammene. Heldigvis sto vinden rette veien, så det var ikke fare for våningshuset. De ti kyrne og ungdyra og de 60 sauene var ute på beite, så ingen av buskapen gikk med i flammenes rov. Løa var ikke forsikret.

Hva var det som var hendt? Jo, mens far hvilte middag, mor gav lille Olene bryst og Johanne vasket opp etter middagen, hadde lille John på fire år funnet ei fyrstikke. Han hadde sett hvordan de voksne klarte å tenne ei stikke, og nå ville han prøve det selv. Ut fra løeveggen var det et lite skur. Her kunne han gjemme seg og prøve om han fikk fyr. Han samlet sammen litt tørt høy, tente på stikka og holdt den bort til høyet. Det gikk ikke slik lille John hadde tenkt, for snart sto flammene høyt opp langs veggen.

Hvem var John E. Sandvik?

Erik Sandvik overtok halve Sandvikgarden etter sin bestefar i 1814. Han var da ungkar, men i 1820 ble han gift med Johanna Olsdatter Heskja. Året etter ble odelsgutten født, og de gav han navnet John etter bestefar. John ble født 9. juni 1821 og døpt 17. samme måned. Johanna og Erik fikk ni barn, hvorav tre døde som små. Han som var nest eldst het Endre, og var døvstum. Han ble boende som folgemann på garden til han døde i 1892, 69 år gammel.

John ble konfirmert 6. november 1836, og sto som nummer en av konfirmantene det året. Som odelsgutt, drev han garden sammen med faren. De drev også fiske som binæring. Sandvik var ett av to senter for haugianismen i Tysvær. Johns far var en av lederne i kristenflokken, og var med å stifte Det Norske Misjonsselskap (NMS) i 1842. Noen få år senere var både far og sønn med å bygge Tysvær sitt første bedehus i Tysværvåg.

John Johnsen Sandvig og kona Alida. Det var John som tente på fjøset

da han kun var fire år gammel.

7. april 1851 var det fest på Sandvik. Da ble John gift med Tøri Sjursdatter Susort fra nabogarden i vest. Tøri og John ble boende på Sandvik etter at de var gift, og overtok garden da far Erik døde i 1862. De måtte da skrive folgekontrakt med Johns mor Johanna og hans døvstumme bror Endre. Da de overtok garden i 1862, hadde familien øket med fem barn. Først kom Erik i 1852, deretter Torborg (1855), Oline (1857), Johanne (1860 – mi oldemor) og en gutt som var død i fødselen. Han ble født i januar, og Tøri kom seg ikke etter fødselen. Hun døde 22. desember 1862.

Dermed satt John igjen med fire barn i alderen 4-10 år, en gard han nettopp hadde overtatt og med mor og en handicappet bror i folge. Det ble noen tunge år, men 29. juli 1871 giftet han seg på nytt. Bruden hadde sannsynligvis vært i tjeneste på garden, for hennes adresse ble under vielsen oppgitt til Sandvik. Hun het Inger Johanne Jakobsdatter og var opprinnelig fra Sjernarøy. Inger Johanne var 22 år yngre enn John. Det ble fem barn også i det andre ekteskapet til John: Tyri (Tøri f.1872), Jakob (f.1875), Jørgine (f.1877) John (f.1880) og Olene (f.1884).

Oldemor Johanne Sandvik som tok over garden etter sin far. John.

John dør, og Johanne overtar garden

I 1883 reiste eldste sønnen fra 1. ekteskapet til Amerika, De to eldste døtrene var gift og bosatt ved Kopervik, så det var bare Johanne som bodde heime, av barna fra første ekteskapet.

Etter brannen i fjøset, var helsa til gamle John knekt. Han fikk med seg at Johanne ble gift med sin Jørgen Søvik i mai 1885, men han døde bare ei uke etter bryllupet, 28. mai 1885. Han ble nesten 64 år gammel.

Før han døde, var han med på familieråd, der det ble bestemt at Johanne og Jørgen skulle overta garden, mot folge til Inger Johanne og barna og onkel Endre. Garden var uten fjøs og hest, og hadde ei stor gjeld. Derfor var behovet for kapital stort. Johanne hadde et søskenbarn som hadde vært i Amerika i seks år. Han het Jakob, og kom tilbake til Norge antakelig i 1887 og trengte et gardsbruk. Dermed fikk han dele av en part av Johanne og Jørgen sin gard og betalte kr.2000 for det. Med denne løsningen fikk Johanne og Jørgen kapital til å bygge opp igjen garden sin, mens Jakob og kona Anne Helen ble gode naboer.

Kilder

Nils Dybdal-Holthe: Tysvær

Nasjonalbiblioteket (nb.no)